1 14
Tollekniv med slire. Denne kniven er fabrikkprodsert, og bladet minner om de populære svenske Mora-knivene, men er stemplet «B. KNUDSEN TRONDHJEM NORGE». Denne produsenten skal ha holdt det gående fra tidlig i 1890-åra til tidlig på 1960-tallet, med to generasjoner ledere - se fanene «Historikk» og «Opplysninger». Kniven er 20,9 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør 10 centimeter av denne lengden. Det er 2,2 centimeter bredt og 2,4 millimeter tjukt. Bladryggen er en aning konvekst buet og har avfasete sidekanter. Tangen på bladet er tappet gjennom den sentrale delen av et 10,7 centimeter langt treskaft. Skaftet har ovalt tverrsnitt og er i hovedsak konvekst i lengderetningen, men den bakre enden har en krok mot skaftbuken, en detalj som antakelig skulle fungere som anlegg for knivbrukerens lillefinger og dermed forebygge at redskapet glapp. Den bakre enden av den nevnte tangen er stuket mot ei oval stålskive på den noe skrå endeflata. Slira er lagd av to stykker svart plast som er sammenføyd ved hjelp av en kantsøm. Forbindelsen mellom disse to komponentene er dessuten forsterket med et «skeivt U-formet» stålbeslag i den nedre enden og et 1 centimeter bredt stålbånd på forsida av sliremunningen. Under dette bandet finner vi modellbetegnelsen «NORGE», og under dette navnet er det relieffdekor med et stilisert hjortedyr og akantusornamenter. Baksida av slira er glatt, men har informasjon om mønsterbeskyttelse i opphøyet relieff. På baksida av sliremunningen er det pånaglet et oppheng, en lysebrun lærlapp med to spalter, som enten kunne tres på et smalt belte eller eventuelt forankres i knapper i bukselinninga til brukeren. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv med slire. Denne kniven er fabrikkprodsert, og bladet minner om de populære svenske Mora-knivene, men er stemplet «B. KNUDSEN TRONDHJEM NORGE». Denne produsenten skal ha holdt det gående fra tidlig i 1890-åra til tidlig på 1960-tallet, med to generasjoner ledere - se fanene «Historikk» og «Opplysninger». Kniven er 20,9 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør 10 centimeter av denne lengden. Det er 2,2 centimeter bredt og 2,4 millimeter tjukt. Bladryggen er en aning konvekst buet og har avfasete sidekanter. Tangen på bladet er tappet gjennom den sentrale delen av et 10,7 centimeter langt treskaft. Skaftet har ovalt tverrsnitt og er i hovedsak konvekst i lengderetningen, men den bakre enden har en krok mot skaftbuken, en detalj som antakelig skulle fungere som anlegg for knivbrukerens lillefinger og dermed forebygge at redskapet glapp. Den bakre enden av den nevnte tangen er stuket mot ei oval stålskive på den noe skrå endeflata. Slira er lagd av to stykker svart plast som er sammenføyd ved hjelp av en kantsøm. Forbindelsen mellom disse to komponentene er dessuten forsterket med et «skeivt U-formet» stålbeslag i den nedre enden og et 1 centimeter bredt stålbånd på forsida av sliremunningen. Under dette bandet finner vi modellbetegnelsen «NORGE», og under dette navnet er det relieffdekor med et stilisert hjortedyr og akantusornamenter. Baksida av slira er glatt, men har informasjon om mønsterbeskyttelse i opphøyet relieff. På baksida av sliremunningen er det pånaglet et oppheng, en lysebrun lærlapp med to spalter, som enten kunne tres på et smalt belte eller eventuelt forankres i knapper i bukselinninga til brukeren. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv med slire. Denne kniven er fabrikkprodsert, og bladet minner om de populære svenske Mora-knivene, men er stemplet «B. KNUDSEN TRONDHJEM NORGE». Denne produsenten skal ha holdt det gående fra tidlig i 1890-åra til tidlig på 1960-tallet, med to generasjoner ledere - se fanene «Historikk» og «Opplysninger». Kniven er 20,9 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør 10 centimeter av denne lengden. Det er 2,2 centimeter bredt og 2,4 millimeter tjukt. Bladryggen er en aning konvekst buet og har avfasete sidekanter. Tangen på bladet er tappet gjennom den sentrale delen av et 10,7 centimeter langt treskaft. Skaftet har ovalt tverrsnitt og er i hovedsak konvekst i lengderetningen, men den bakre enden har en krok mot skaftbuken, en detalj som antakelig skulle fungere som anlegg for knivbrukerens lillefinger og dermed forebygge at redskapet glapp. Den bakre enden av den nevnte tangen er stuket mot ei oval stålskive på den noe skrå endeflata. Slira er lagd av to stykker svart plast som er sammenføyd ved hjelp av en kantsøm. Forbindelsen mellom disse to komponentene er dessuten forsterket med et «skeivt U-formet» stålbeslag i den nedre enden og et 1 centimeter bredt stålbånd på forsida av sliremunningen. Under dette bandet finner vi modellbetegnelsen «NORGE», og under dette navnet er det relieffdekor med et stilisert hjortedyr og akantusornamenter. Baksida av slira er glatt, men har informasjon om mønsterbeskyttelse i opphøyet relieff. På baksida av sliremunningen er det pånaglet et oppheng, en lysebrun lærlapp med to spalter, som enten kunne tres på et smalt belte eller eventuelt forankres i knapper i bukselinninga til brukeren. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv med slire. Denne kniven er fabrikkprodsert, og bladet minner om de populære svenske Mora-knivene, men er stemplet «B. KNUDSEN TRONDHJEM NORGE». Denne produsenten skal ha holdt det gående fra tidlig i 1890-åra til tidlig på 1960-tallet, med to generasjoner ledere - se fanene «Historikk» og «Opplysninger». Kniven er 20,9 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør 10 centimeter av denne lengden. Det er 2,2 centimeter bredt og 2,4 millimeter tjukt. Bladryggen er en aning konvekst buet og har avfasete sidekanter. Tangen på bladet er tappet gjennom den sentrale delen av et 10,7 centimeter langt treskaft. Skaftet har ovalt tverrsnitt og er i hovedsak konvekst i lengderetningen, men den bakre enden har en krok mot skaftbuken, en detalj som antakelig skulle fungere som anlegg for knivbrukerens lillefinger og dermed forebygge at redskapet glapp. Den bakre enden av den nevnte tangen er stuket mot ei oval stålskive på den noe skrå endeflata. Slira er lagd av to stykker svart plast som er sammenføyd ved hjelp av en kantsøm. Forbindelsen mellom disse to komponentene er dessuten forsterket med et «skeivt U-formet» stålbeslag i den nedre enden og et 1 centimeter bredt stålbånd på forsida av sliremunningen. Under dette bandet finner vi modellbetegnelsen «NORGE», og under dette navnet er det relieffdekor med et stilisert hjortedyr og akantusornamenter. Baksida av slira er glatt, men har informasjon om mønsterbeskyttelse i opphøyet relieff. På baksida av sliremunningen er det pånaglet et oppheng, en lysebrun lærlapp med to spalter, som enten kunne tres på et smalt belte eller eventuelt forankres i knapper i bukselinninga til brukeren. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv med slire. Denne kniven er fabrikkprodsert, og bladet minner om de populære svenske Mora-knivene, men er stemplet «B. KNUDSEN TRONDHJEM NORGE». Denne produsenten skal ha holdt det gående fra tidlig i 1890-åra til tidlig på 1960-tallet, med to generasjoner ledere - se fanene «Historikk» og «Opplysninger». Kniven er 20,9 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør 10 centimeter av denne lengden. Det er 2,2 centimeter bredt og 2,4 millimeter tjukt. Bladryggen er en aning konvekst buet og har avfasete sidekanter. Tangen på bladet er tappet gjennom den sentrale delen av et 10,7 centimeter langt treskaft. Skaftet har ovalt tverrsnitt og er i hovedsak konvekst i lengderetningen, men den bakre enden har en krok mot skaftbuken, en detalj som antakelig skulle fungere som anlegg for knivbrukerens lillefinger og dermed forebygge at redskapet glapp. Den bakre enden av den nevnte tangen er stuket mot ei oval stålskive på den noe skrå endeflata. Slira er lagd av to stykker svart plast som er sammenføyd ved hjelp av en kantsøm. Forbindelsen mellom disse to komponentene er dessuten forsterket med et «skeivt U-formet» stålbeslag i den nedre enden og et 1 centimeter bredt stålbånd på forsida av sliremunningen. Under dette bandet finner vi modellbetegnelsen «NORGE», og under dette navnet er det relieffdekor med et stilisert hjortedyr og akantusornamenter. Baksida av slira er glatt, men har informasjon om mønsterbeskyttelse i opphøyet relieff. På baksida av sliremunningen er det pånaglet et oppheng, en lysebrun lærlapp med to spalter, som enten kunne tres på et smalt belte eller eventuelt forankres i knapper i bukselinninga til brukeren. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv med slire. Denne kniven er fabrikkprodsert, og bladet minner om de populære svenske Mora-knivene, men er stemplet «B. KNUDSEN TRONDHJEM NORGE». Denne produsenten skal ha holdt det gående fra tidlig i 1890-åra til tidlig på 1960-tallet, med to generasjoner ledere - se fanene «Historikk» og «Opplysninger». Kniven er 20,9 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør 10 centimeter av denne lengden. Det er 2,2 centimeter bredt og 2,4 millimeter tjukt. Bladryggen er en aning konvekst buet og har avfasete sidekanter. Tangen på bladet er tappet gjennom den sentrale delen av et 10,7 centimeter langt treskaft. Skaftet har ovalt tverrsnitt og er i hovedsak konvekst i lengderetningen, men den bakre enden har en krok mot skaftbuken, en detalj som antakelig skulle fungere som anlegg for knivbrukerens lillefinger og dermed forebygge at redskapet glapp. Den bakre enden av den nevnte tangen er stuket mot ei oval stålskive på den noe skrå endeflata. Slira er lagd av to stykker svart plast som er sammenføyd ved hjelp av en kantsøm. Forbindelsen mellom disse to komponentene er dessuten forsterket med et «skeivt U-formet» stålbeslag i den nedre enden og et 1 centimeter bredt stålbånd på forsida av sliremunningen. Under dette bandet finner vi modellbetegnelsen «NORGE», og under dette navnet er det relieffdekor med et stilisert hjortedyr og akantusornamenter. Baksida av slira er glatt, men har informasjon om mønsterbeskyttelse i opphøyet relieff. På baksida av sliremunningen er det pånaglet et oppheng, en lysebrun lærlapp med to spalter, som enten kunne tres på et smalt belte eller eventuelt forankres i knapper i bukselinninga til brukeren. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv med slire. Denne kniven er fabrikkprodsert, og bladet minner om de populære svenske Mora-knivene, men er stemplet «B. KNUDSEN TRONDHJEM NORGE». Denne produsenten skal ha holdt det gående fra tidlig i 1890-åra til tidlig på 1960-tallet, med to generasjoner ledere - se fanene «Historikk» og «Opplysninger». Kniven er 20,9 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør 10 centimeter av denne lengden. Det er 2,2 centimeter bredt og 2,4 millimeter tjukt. Bladryggen er en aning konvekst buet og har avfasete sidekanter. Tangen på bladet er tappet gjennom den sentrale delen av et 10,7 centimeter langt treskaft. Skaftet har ovalt tverrsnitt og er i hovedsak konvekst i lengderetningen, men den bakre enden har en krok mot skaftbuken, en detalj som antakelig skulle fungere som anlegg for knivbrukerens lillefinger og dermed forebygge at redskapet glapp. Den bakre enden av den nevnte tangen er stuket mot ei oval stålskive på den noe skrå endeflata. Slira er lagd av to stykker svart plast som er sammenføyd ved hjelp av en kantsøm. Forbindelsen mellom disse to komponentene er dessuten forsterket med et «skeivt U-formet» stålbeslag i den nedre enden og et 1 centimeter bredt stålbånd på forsida av sliremunningen. Under dette bandet finner vi modellbetegnelsen «NORGE», og under dette navnet er det relieffdekor med et stilisert hjortedyr og akantusornamenter. Baksida av slira er glatt, men har informasjon om mønsterbeskyttelse i opphøyet relieff. På baksida av sliremunningen er det pånaglet et oppheng, en lysebrun lærlapp med to spalter, som enten kunne tres på et smalt belte eller eventuelt forankres i knapper i bukselinninga til brukeren. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv med slire. Denne kniven er fabrikkprodsert, og bladet minner om de populære svenske Mora-knivene, men er stemplet «B. KNUDSEN TRONDHJEM NORGE». Denne produsenten skal ha holdt det gående fra tidlig i 1890-åra til tidlig på 1960-tallet, med to generasjoner ledere - se fanene «Historikk» og «Opplysninger». Kniven er 20,9 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør 10 centimeter av denne lengden. Det er 2,2 centimeter bredt og 2,4 millimeter tjukt. Bladryggen er en aning konvekst buet og har avfasete sidekanter. Tangen på bladet er tappet gjennom den sentrale delen av et 10,7 centimeter langt treskaft. Skaftet har ovalt tverrsnitt og er i hovedsak konvekst i lengderetningen, men den bakre enden har en krok mot skaftbuken, en detalj som antakelig skulle fungere som anlegg for knivbrukerens lillefinger og dermed forebygge at redskapet glapp. Den bakre enden av den nevnte tangen er stuket mot ei oval stålskive på den noe skrå endeflata. Slira er lagd av to stykker svart plast som er sammenføyd ved hjelp av en kantsøm. Forbindelsen mellom disse to komponentene er dessuten forsterket med et «skeivt U-formet» stålbeslag i den nedre enden og et 1 centimeter bredt stålbånd på forsida av sliremunningen. Under dette bandet finner vi modellbetegnelsen «NORGE», og under dette navnet er det relieffdekor med et stilisert hjortedyr og akantusornamenter. Baksida av slira er glatt, men har informasjon om mønsterbeskyttelse i opphøyet relieff. På baksida av sliremunningen er det pånaglet et oppheng, en lysebrun lærlapp med to spalter, som enten kunne tres på et smalt belte eller eventuelt forankres i knapper i bukselinninga til brukeren. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv med slire. Denne kniven er fabrikkprodsert, og bladet minner om de populære svenske Mora-knivene, men er stemplet «B. KNUDSEN TRONDHJEM NORGE». Denne produsenten skal ha holdt det gående fra tidlig i 1890-åra til tidlig på 1960-tallet, med to generasjoner ledere - se fanene «Historikk» og «Opplysninger». Kniven er 20,9 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør 10 centimeter av denne lengden. Det er 2,2 centimeter bredt og 2,4 millimeter tjukt. Bladryggen er en aning konvekst buet og har avfasete sidekanter. Tangen på bladet er tappet gjennom den sentrale delen av et 10,7 centimeter langt treskaft. Skaftet har ovalt tverrsnitt og er i hovedsak konvekst i lengderetningen, men den bakre enden har en krok mot skaftbuken, en detalj som antakelig skulle fungere som anlegg for knivbrukerens lillefinger og dermed forebygge at redskapet glapp. Den bakre enden av den nevnte tangen er stuket mot ei oval stålskive på den noe skrå endeflata. Slira er lagd av to stykker svart plast som er sammenføyd ved hjelp av en kantsøm. Forbindelsen mellom disse to komponentene er dessuten forsterket med et «skeivt U-formet» stålbeslag i den nedre enden og et 1 centimeter bredt stålbånd på forsida av sliremunningen. Under dette bandet finner vi modellbetegnelsen «NORGE», og under dette navnet er det relieffdekor med et stilisert hjortedyr og akantusornamenter. Baksida av slira er glatt, men har informasjon om mønsterbeskyttelse i opphøyet relieff. På baksida av sliremunningen er det pånaglet et oppheng, en lysebrun lærlapp med to spalter, som enten kunne tres på et smalt belte eller eventuelt forankres i knapper i bukselinninga til brukeren. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv med slire. Denne kniven er fabrikkprodsert, og bladet minner om de populære svenske Mora-knivene, men er stemplet «B. KNUDSEN TRONDHJEM NORGE». Denne produsenten skal ha holdt det gående fra tidlig i 1890-åra til tidlig på 1960-tallet, med to generasjoner ledere - se fanene «Historikk» og «Opplysninger». Kniven er 20,9 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør 10 centimeter av denne lengden. Det er 2,2 centimeter bredt og 2,4 millimeter tjukt. Bladryggen er en aning konvekst buet og har avfasete sidekanter. Tangen på bladet er tappet gjennom den sentrale delen av et 10,7 centimeter langt treskaft. Skaftet har ovalt tverrsnitt og er i hovedsak konvekst i lengderetningen, men den bakre enden har en krok mot skaftbuken, en detalj som antakelig skulle fungere som anlegg for knivbrukerens lillefinger og dermed forebygge at redskapet glapp. Den bakre enden av den nevnte tangen er stuket mot ei oval stålskive på den noe skrå endeflata. Slira er lagd av to stykker svart plast som er sammenføyd ved hjelp av en kantsøm. Forbindelsen mellom disse to komponentene er dessuten forsterket med et «skeivt U-formet» stålbeslag i den nedre enden og et 1 centimeter bredt stålbånd på forsida av sliremunningen. Under dette bandet finner vi modellbetegnelsen «NORGE», og under dette navnet er det relieffdekor med et stilisert hjortedyr og akantusornamenter. Baksida av slira er glatt, men har informasjon om mønsterbeskyttelse i opphøyet relieff. På baksida av sliremunningen er det pånaglet et oppheng, en lysebrun lærlapp med to spalter, som enten kunne tres på et smalt belte eller eventuelt forankres i knapper i bukselinninga til brukeren. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv med slire. Denne kniven er fabrikkprodsert, og bladet minner om de populære svenske Mora-knivene, men er stemplet «B. KNUDSEN TRONDHJEM NORGE». Denne produsenten skal ha holdt det gående fra tidlig i 1890-åra til tidlig på 1960-tallet, med to generasjoner ledere - se fanene «Historikk» og «Opplysninger». Kniven er 20,9 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør 10 centimeter av denne lengden. Det er 2,2 centimeter bredt og 2,4 millimeter tjukt. Bladryggen er en aning konvekst buet og har avfasete sidekanter. Tangen på bladet er tappet gjennom den sentrale delen av et 10,7 centimeter langt treskaft. Skaftet har ovalt tverrsnitt og er i hovedsak konvekst i lengderetningen, men den bakre enden har en krok mot skaftbuken, en detalj som antakelig skulle fungere som anlegg for knivbrukerens lillefinger og dermed forebygge at redskapet glapp. Den bakre enden av den nevnte tangen er stuket mot ei oval stålskive på den noe skrå endeflata. Slira er lagd av to stykker svart plast som er sammenføyd ved hjelp av en kantsøm. Forbindelsen mellom disse to komponentene er dessuten forsterket med et «skeivt U-formet» stålbeslag i den nedre enden og et 1 centimeter bredt stålbånd på forsida av sliremunningen. Under dette bandet finner vi modellbetegnelsen «NORGE», og under dette navnet er det relieffdekor med et stilisert hjortedyr og akantusornamenter. Baksida av slira er glatt, men har informasjon om mønsterbeskyttelse i opphøyet relieff. På baksida av sliremunningen er det pånaglet et oppheng, en lysebrun lærlapp med to spalter, som enten kunne tres på et smalt belte eller eventuelt forankres i knapper i bukselinninga til brukeren. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv med slire. Denne kniven er fabrikkprodsert, og bladet minner om de populære svenske Mora-knivene, men er stemplet «B. KNUDSEN TRONDHJEM NORGE». Denne produsenten skal ha holdt det gående fra tidlig i 1890-åra til tidlig på 1960-tallet, med to generasjoner ledere - se fanene «Historikk» og «Opplysninger». Kniven er 20,9 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør 10 centimeter av denne lengden. Det er 2,2 centimeter bredt og 2,4 millimeter tjukt. Bladryggen er en aning konvekst buet og har avfasete sidekanter. Tangen på bladet er tappet gjennom den sentrale delen av et 10,7 centimeter langt treskaft. Skaftet har ovalt tverrsnitt og er i hovedsak konvekst i lengderetningen, men den bakre enden har en krok mot skaftbuken, en detalj som antakelig skulle fungere som anlegg for knivbrukerens lillefinger og dermed forebygge at redskapet glapp. Den bakre enden av den nevnte tangen er stuket mot ei oval stålskive på den noe skrå endeflata. Slira er lagd av to stykker svart plast som er sammenføyd ved hjelp av en kantsøm. Forbindelsen mellom disse to komponentene er dessuten forsterket med et «skeivt U-formet» stålbeslag i den nedre enden og et 1 centimeter bredt stålbånd på forsida av sliremunningen. Under dette bandet finner vi modellbetegnelsen «NORGE», og under dette navnet er det relieffdekor med et stilisert hjortedyr og akantusornamenter. Baksida av slira er glatt, men har informasjon om mønsterbeskyttelse i opphøyet relieff. På baksida av sliremunningen er det pånaglet et oppheng, en lysebrun lærlapp med to spalter, som enten kunne tres på et smalt belte eller eventuelt forankres i knapper i bukselinninga til brukeren. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv med slire. Denne kniven er fabrikkprodsert, og bladet minner om de populære svenske Mora-knivene, men er stemplet «B. KNUDSEN TRONDHJEM NORGE». Denne produsenten skal ha holdt det gående fra tidlig i 1890-åra til tidlig på 1960-tallet, med to generasjoner ledere - se fanene «Historikk» og «Opplysninger». Kniven er 20,9 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør 10 centimeter av denne lengden. Det er 2,2 centimeter bredt og 2,4 millimeter tjukt. Bladryggen er en aning konvekst buet og har avfasete sidekanter. Tangen på bladet er tappet gjennom den sentrale delen av et 10,7 centimeter langt treskaft. Skaftet har ovalt tverrsnitt og er i hovedsak konvekst i lengderetningen, men den bakre enden har en krok mot skaftbuken, en detalj som antakelig skulle fungere som anlegg for knivbrukerens lillefinger og dermed forebygge at redskapet glapp. Den bakre enden av den nevnte tangen er stuket mot ei oval stålskive på den noe skrå endeflata. Slira er lagd av to stykker svart plast som er sammenføyd ved hjelp av en kantsøm. Forbindelsen mellom disse to komponentene er dessuten forsterket med et «skeivt U-formet» stålbeslag i den nedre enden og et 1 centimeter bredt stålbånd på forsida av sliremunningen. Under dette bandet finner vi modellbetegnelsen «NORGE», og under dette navnet er det relieffdekor med et stilisert hjortedyr og akantusornamenter. Baksida av slira er glatt, men har informasjon om mønsterbeskyttelse i opphøyet relieff. På baksida av sliremunningen er det pånaglet et oppheng, en lysebrun lærlapp med to spalter, som enten kunne tres på et smalt belte eller eventuelt forankres i knapper i bukselinninga til brukeren. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Tollekniv med slire. Denne kniven er fabrikkprodsert, og bladet minner om de populære svenske Mora-knivene, men er stemplet «B. KNUDSEN TRONDHJEM NORGE». Denne produsenten skal ha holdt det gående fra tidlig i 1890-åra til tidlig på 1960-tallet, med to generasjoner ledere - se fanene «Historikk» og «Opplysninger». Kniven er 20,9 centimeter lang, målt fra bladspissen til den bakre enden av skaftet. Bladet utgjør 10 centimeter av denne lengden. Det er 2,2 centimeter bredt og 2,4 millimeter tjukt. Bladryggen er en aning konvekst buet og har avfasete sidekanter. Tangen på bladet er tappet gjennom den sentrale delen av et 10,7 centimeter langt treskaft. Skaftet har ovalt tverrsnitt og er i hovedsak konvekst i lengderetningen, men den bakre enden har en krok mot skaftbuken, en detalj som antakelig skulle fungere som anlegg for knivbrukerens lillefinger og dermed forebygge at redskapet glapp. Den bakre enden av den nevnte tangen er stuket mot ei oval stålskive på den noe skrå endeflata. Slira er lagd av to stykker svart plast som er sammenføyd ved hjelp av en kantsøm. Forbindelsen mellom disse to komponentene er dessuten forsterket med et «skeivt U-formet» stålbeslag i den nedre enden og et 1 centimeter bredt stålbånd på forsida av sliremunningen. Under dette bandet finner vi modellbetegnelsen «NORGE», og under dette navnet er det relieffdekor med et stilisert hjortedyr og akantusornamenter. Baksida av slira er glatt, men har informasjon om mønsterbeskyttelse i opphøyet relieff. På baksida av sliremunningen er det pånaglet et oppheng, en lysebrun lærlapp med to spalter, som enten kunne tres på et smalt belte eller eventuelt forankres i knapper i bukselinninga til brukeren. Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
  • Accept license and download photo