Tollekniv med slire. Knivbladet har stempelet til Alf Bjølseth (1896-1990) fra Malungen i Romedal allmenning, skaftet og slira kan muligens være lagd av Knut Knutsen (1911-1994) fra Ådalsbruk i Løten. Kniven er drøyt 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til ytterenden av den bakre skaftholken. Bladet utgjør 9,4 centimeter av dette breddemålet. Det har opprinnelig vært 2,2 centimeter bredt ved brystningen, men er nedslipt, slik at gjenstående bredde (bakerst) er cirka 1,7 centimeter. Bladtjukkelsen er 3,7 millimeter bakerst, 2,9 millimeter fremst (umiddelbart bak slipefasene). Bladryggen er en aning konveks i lengderetningen, og den er avfaset mot sidene. Smeden har plassert navnestempelet sitt oppunder bladryggen, bakerst på venstre side.
Skaftet er lagd av brunbeiset, noe flammet virke, men forsterket med holker, antakelig av nysølv, i begge ender. Treskaftet har ovalt tverrsnitt og er noe konvekst i lengderetningen. På midten er tverrsnittet 2,6 X 1,8 centimeter. Den bakre skaftholken er om lag 2,8 centimeter lang og dekorert med to striper med skravurgraverte sirkelsegmenter. I den ytre enden av holken er det innsatt to kiler av et annet metall, antakelig messing. Den bakre enden av tangen, forlengelsen av knivbladet som er tappet gjennom den sentrale delen av knivskaftet, er stuket mot holken. Den fremre holken på skaftet er om lag 1,7 centimeter lang og har enkelt skravert gravyr.
Slira er lagd av mørkebrunt lær, innsluttet i ei ramme av nysølv. Lengden fra ytterenden av doppskoen til overenden av munningsholken er 17,1 centimeter. Tverrmålet ved sliremunningen - der vidden er størst - er 3,1 X 3,3 centimeter. Lærhylsteret er sammenføyd med en søm i lengdretningen, plassert på baksida av slira. Det nevnte rammeverket består av doppsko og munningsholk, som er forbundet ved hjelp av to sideskinner. Utenpå sideskinnene er det tredd et snaut 6 millimeter bredt slireband, omtrent der hvor skaftet ender når kniven stikkes ned i slira. Nysølvkomponentene i slireramma ser ut til å være tappet sammen. Doppskoen er asymmetrisk, formet slik at det er tydelig hvilken veg bladet skal vendes i slira. Denne komponenten har inngraverte kantlinjer. Munningsholken har rett overkant, men et oppovervendt innsnitt på den delen av undersida som vender fram når kniven bæres i beltet. Også her er det kantlinjer, og linja langs overkanten er supplert med små buer/sirkelsegmenter på undersida. Læret i «vinduet» mellom doppskoen, sideskinnene og slirebandet er dekorert med ei nedoverpekende pil. På baksida av munningsholken er det montert ei hengsle med en oval ring for opphengsstroppen. I denne er det festet ei tofliket lærhempe med spalteåpninger som gjorde at slira kunne forankres i knapper i bukselinninga til knivbrukeren.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv med slire. Knivbladet har stempelet til Alf Bjølseth (1896-1990) fra Malungen i Romedal allmenning, skaftet og slira kan muligens være lagd av Knut Knutsen (1911-1994) fra Ådalsbruk i Løten. Kniven er drøyt 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til ytterenden av den bakre skaftholken. Bladet utgjør 9,4 centimeter av dette breddemålet. Det har opprinnelig vært 2,2 centimeter bredt ved brystningen, men er nedslipt, slik at gjenstående bredde (bakerst) er cirka 1,7 centimeter. Bladtjukkelsen er 3,7 millimeter bakerst, 2,9 millimeter fremst (umiddelbart bak slipefasene). Bladryggen er en aning konveks i lengderetningen, og den er avfaset mot sidene. Smeden har plassert navnestempelet sitt oppunder bladryggen, bakerst på venstre side.
Skaftet er lagd av brunbeiset, noe flammet virke, men forsterket med holker, antakelig av nysølv, i begge ender. Treskaftet har ovalt tverrsnitt og er noe konvekst i lengderetningen. På midten er tverrsnittet 2,6 X 1,8 centimeter. Den bakre skaftholken er om lag 2,8 centimeter lang og dekorert med to striper med skravurgraverte sirkelsegmenter. I den ytre enden av holken er det innsatt to kiler av et annet metall, antakelig messing. Den bakre enden av tangen, forlengelsen av knivbladet som er tappet gjennom den sentrale delen av knivskaftet, er stuket mot holken. Den fremre holken på skaftet er om lag 1,7 centimeter lang og har enkelt skravert gravyr.
Slira er lagd av mørkebrunt lær, innsluttet i ei ramme av nysølv. Lengden fra ytterenden av doppskoen til overenden av munningsholken er 17,1 centimeter. Tverrmålet ved sliremunningen - der vidden er størst - er 3,1 X 3,3 centimeter. Lærhylsteret er sammenføyd med en søm i lengdretningen, plassert på baksida av slira. Det nevnte rammeverket består av doppsko og munningsholk, som er forbundet ved hjelp av to sideskinner. Utenpå sideskinnene er det tredd et snaut 6 millimeter bredt slireband, omtrent der hvor skaftet ender når kniven stikkes ned i slira. Nysølvkomponentene i slireramma ser ut til å være tappet sammen. Doppskoen er asymmetrisk, formet slik at det er tydelig hvilken veg bladet skal vendes i slira. Denne komponenten har inngraverte kantlinjer. Munningsholken har rett overkant, men et oppovervendt innsnitt på den delen av undersida som vender fram når kniven bæres i beltet. Også her er det kantlinjer, og linja langs overkanten er supplert med små buer/sirkelsegmenter på undersida. Læret i «vinduet» mellom doppskoen, sideskinnene og slirebandet er dekorert med ei nedoverpekende pil. På baksida av munningsholken er det montert ei hengsle med en oval ring for opphengsstroppen. I denne er det festet ei tofliket lærhempe med spalteåpninger som gjorde at slira kunne forankres i knapper i bukselinninga til knivbrukeren.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv med slire. Knivbladet har stempelet til Alf Bjølseth (1896-1990) fra Malungen i Romedal allmenning, skaftet og slira kan muligens være lagd av Knut Knutsen (1911-1994) fra Ådalsbruk i Løten. Kniven er drøyt 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til ytterenden av den bakre skaftholken. Bladet utgjør 9,4 centimeter av dette breddemålet. Det har opprinnelig vært 2,2 centimeter bredt ved brystningen, men er nedslipt, slik at gjenstående bredde (bakerst) er cirka 1,7 centimeter. Bladtjukkelsen er 3,7 millimeter bakerst, 2,9 millimeter fremst (umiddelbart bak slipefasene). Bladryggen er en aning konveks i lengderetningen, og den er avfaset mot sidene. Smeden har plassert navnestempelet sitt oppunder bladryggen, bakerst på venstre side.
Skaftet er lagd av brunbeiset, noe flammet virke, men forsterket med holker, antakelig av nysølv, i begge ender. Treskaftet har ovalt tverrsnitt og er noe konvekst i lengderetningen. På midten er tverrsnittet 2,6 X 1,8 centimeter. Den bakre skaftholken er om lag 2,8 centimeter lang og dekorert med to striper med skravurgraverte sirkelsegmenter. I den ytre enden av holken er det innsatt to kiler av et annet metall, antakelig messing. Den bakre enden av tangen, forlengelsen av knivbladet som er tappet gjennom den sentrale delen av knivskaftet, er stuket mot holken. Den fremre holken på skaftet er om lag 1,7 centimeter lang og har enkelt skravert gravyr.
Slira er lagd av mørkebrunt lær, innsluttet i ei ramme av nysølv. Lengden fra ytterenden av doppskoen til overenden av munningsholken er 17,1 centimeter. Tverrmålet ved sliremunningen - der vidden er størst - er 3,1 X 3,3 centimeter. Lærhylsteret er sammenføyd med en søm i lengdretningen, plassert på baksida av slira. Det nevnte rammeverket består av doppsko og munningsholk, som er forbundet ved hjelp av to sideskinner. Utenpå sideskinnene er det tredd et snaut 6 millimeter bredt slireband, omtrent der hvor skaftet ender når kniven stikkes ned i slira. Nysølvkomponentene i slireramma ser ut til å være tappet sammen. Doppskoen er asymmetrisk, formet slik at det er tydelig hvilken veg bladet skal vendes i slira. Denne komponenten har inngraverte kantlinjer. Munningsholken har rett overkant, men et oppovervendt innsnitt på den delen av undersida som vender fram når kniven bæres i beltet. Også her er det kantlinjer, og linja langs overkanten er supplert med små buer/sirkelsegmenter på undersida. Læret i «vinduet» mellom doppskoen, sideskinnene og slirebandet er dekorert med ei nedoverpekende pil. På baksida av munningsholken er det montert ei hengsle med en oval ring for opphengsstroppen. I denne er det festet ei tofliket lærhempe med spalteåpninger som gjorde at slira kunne forankres i knapper i bukselinninga til knivbrukeren.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv med slire. Knivbladet har stempelet til Alf Bjølseth (1896-1990) fra Malungen i Romedal allmenning, skaftet og slira kan muligens være lagd av Knut Knutsen (1911-1994) fra Ådalsbruk i Løten. Kniven er drøyt 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til ytterenden av den bakre skaftholken. Bladet utgjør 9,4 centimeter av dette breddemålet. Det har opprinnelig vært 2,2 centimeter bredt ved brystningen, men er nedslipt, slik at gjenstående bredde (bakerst) er cirka 1,7 centimeter. Bladtjukkelsen er 3,7 millimeter bakerst, 2,9 millimeter fremst (umiddelbart bak slipefasene). Bladryggen er en aning konveks i lengderetningen, og den er avfaset mot sidene. Smeden har plassert navnestempelet sitt oppunder bladryggen, bakerst på venstre side.
Skaftet er lagd av brunbeiset, noe flammet virke, men forsterket med holker, antakelig av nysølv, i begge ender. Treskaftet har ovalt tverrsnitt og er noe konvekst i lengderetningen. På midten er tverrsnittet 2,6 X 1,8 centimeter. Den bakre skaftholken er om lag 2,8 centimeter lang og dekorert med to striper med skravurgraverte sirkelsegmenter. I den ytre enden av holken er det innsatt to kiler av et annet metall, antakelig messing. Den bakre enden av tangen, forlengelsen av knivbladet som er tappet gjennom den sentrale delen av knivskaftet, er stuket mot holken. Den fremre holken på skaftet er om lag 1,7 centimeter lang og har enkelt skravert gravyr.
Slira er lagd av mørkebrunt lær, innsluttet i ei ramme av nysølv. Lengden fra ytterenden av doppskoen til overenden av munningsholken er 17,1 centimeter. Tverrmålet ved sliremunningen - der vidden er størst - er 3,1 X 3,3 centimeter. Lærhylsteret er sammenføyd med en søm i lengdretningen, plassert på baksida av slira. Det nevnte rammeverket består av doppsko og munningsholk, som er forbundet ved hjelp av to sideskinner. Utenpå sideskinnene er det tredd et snaut 6 millimeter bredt slireband, omtrent der hvor skaftet ender når kniven stikkes ned i slira. Nysølvkomponentene i slireramma ser ut til å være tappet sammen. Doppskoen er asymmetrisk, formet slik at det er tydelig hvilken veg bladet skal vendes i slira. Denne komponenten har inngraverte kantlinjer. Munningsholken har rett overkant, men et oppovervendt innsnitt på den delen av undersida som vender fram når kniven bæres i beltet. Også her er det kantlinjer, og linja langs overkanten er supplert med små buer/sirkelsegmenter på undersida. Læret i «vinduet» mellom doppskoen, sideskinnene og slirebandet er dekorert med ei nedoverpekende pil. På baksida av munningsholken er det montert ei hengsle med en oval ring for opphengsstroppen. I denne er det festet ei tofliket lærhempe med spalteåpninger som gjorde at slira kunne forankres i knapper i bukselinninga til knivbrukeren.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv med slire. Knivbladet har stempelet til Alf Bjølseth (1896-1990) fra Malungen i Romedal allmenning, skaftet og slira kan muligens være lagd av Knut Knutsen (1911-1994) fra Ådalsbruk i Løten. Kniven er drøyt 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til ytterenden av den bakre skaftholken. Bladet utgjør 9,4 centimeter av dette breddemålet. Det har opprinnelig vært 2,2 centimeter bredt ved brystningen, men er nedslipt, slik at gjenstående bredde (bakerst) er cirka 1,7 centimeter. Bladtjukkelsen er 3,7 millimeter bakerst, 2,9 millimeter fremst (umiddelbart bak slipefasene). Bladryggen er en aning konveks i lengderetningen, og den er avfaset mot sidene. Smeden har plassert navnestempelet sitt oppunder bladryggen, bakerst på venstre side.
Skaftet er lagd av brunbeiset, noe flammet virke, men forsterket med holker, antakelig av nysølv, i begge ender. Treskaftet har ovalt tverrsnitt og er noe konvekst i lengderetningen. På midten er tverrsnittet 2,6 X 1,8 centimeter. Den bakre skaftholken er om lag 2,8 centimeter lang og dekorert med to striper med skravurgraverte sirkelsegmenter. I den ytre enden av holken er det innsatt to kiler av et annet metall, antakelig messing. Den bakre enden av tangen, forlengelsen av knivbladet som er tappet gjennom den sentrale delen av knivskaftet, er stuket mot holken. Den fremre holken på skaftet er om lag 1,7 centimeter lang og har enkelt skravert gravyr.
Slira er lagd av mørkebrunt lær, innsluttet i ei ramme av nysølv. Lengden fra ytterenden av doppskoen til overenden av munningsholken er 17,1 centimeter. Tverrmålet ved sliremunningen - der vidden er størst - er 3,1 X 3,3 centimeter. Lærhylsteret er sammenføyd med en søm i lengdretningen, plassert på baksida av slira. Det nevnte rammeverket består av doppsko og munningsholk, som er forbundet ved hjelp av to sideskinner. Utenpå sideskinnene er det tredd et snaut 6 millimeter bredt slireband, omtrent der hvor skaftet ender når kniven stikkes ned i slira. Nysølvkomponentene i slireramma ser ut til å være tappet sammen. Doppskoen er asymmetrisk, formet slik at det er tydelig hvilken veg bladet skal vendes i slira. Denne komponenten har inngraverte kantlinjer. Munningsholken har rett overkant, men et oppovervendt innsnitt på den delen av undersida som vender fram når kniven bæres i beltet. Også her er det kantlinjer, og linja langs overkanten er supplert med små buer/sirkelsegmenter på undersida. Læret i «vinduet» mellom doppskoen, sideskinnene og slirebandet er dekorert med ei nedoverpekende pil. På baksida av munningsholken er det montert ei hengsle med en oval ring for opphengsstroppen. I denne er det festet ei tofliket lærhempe med spalteåpninger som gjorde at slira kunne forankres i knapper i bukselinninga til knivbrukeren.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv med slire. Knivbladet har stempelet til Alf Bjølseth (1896-1990) fra Malungen i Romedal allmenning, skaftet og slira kan muligens være lagd av Knut Knutsen (1911-1994) fra Ådalsbruk i Løten. Kniven er drøyt 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til ytterenden av den bakre skaftholken. Bladet utgjør 9,4 centimeter av dette breddemålet. Det har opprinnelig vært 2,2 centimeter bredt ved brystningen, men er nedslipt, slik at gjenstående bredde (bakerst) er cirka 1,7 centimeter. Bladtjukkelsen er 3,7 millimeter bakerst, 2,9 millimeter fremst (umiddelbart bak slipefasene). Bladryggen er en aning konveks i lengderetningen, og den er avfaset mot sidene. Smeden har plassert navnestempelet sitt oppunder bladryggen, bakerst på venstre side.
Skaftet er lagd av brunbeiset, noe flammet virke, men forsterket med holker, antakelig av nysølv, i begge ender. Treskaftet har ovalt tverrsnitt og er noe konvekst i lengderetningen. På midten er tverrsnittet 2,6 X 1,8 centimeter. Den bakre skaftholken er om lag 2,8 centimeter lang og dekorert med to striper med skravurgraverte sirkelsegmenter. I den ytre enden av holken er det innsatt to kiler av et annet metall, antakelig messing. Den bakre enden av tangen, forlengelsen av knivbladet som er tappet gjennom den sentrale delen av knivskaftet, er stuket mot holken. Den fremre holken på skaftet er om lag 1,7 centimeter lang og har enkelt skravert gravyr.
Slira er lagd av mørkebrunt lær, innsluttet i ei ramme av nysølv. Lengden fra ytterenden av doppskoen til overenden av munningsholken er 17,1 centimeter. Tverrmålet ved sliremunningen - der vidden er størst - er 3,1 X 3,3 centimeter. Lærhylsteret er sammenføyd med en søm i lengdretningen, plassert på baksida av slira. Det nevnte rammeverket består av doppsko og munningsholk, som er forbundet ved hjelp av to sideskinner. Utenpå sideskinnene er det tredd et snaut 6 millimeter bredt slireband, omtrent der hvor skaftet ender når kniven stikkes ned i slira. Nysølvkomponentene i slireramma ser ut til å være tappet sammen. Doppskoen er asymmetrisk, formet slik at det er tydelig hvilken veg bladet skal vendes i slira. Denne komponenten har inngraverte kantlinjer. Munningsholken har rett overkant, men et oppovervendt innsnitt på den delen av undersida som vender fram når kniven bæres i beltet. Også her er det kantlinjer, og linja langs overkanten er supplert med små buer/sirkelsegmenter på undersida. Læret i «vinduet» mellom doppskoen, sideskinnene og slirebandet er dekorert med ei nedoverpekende pil. På baksida av munningsholken er det montert ei hengsle med en oval ring for opphengsstroppen. I denne er det festet ei tofliket lærhempe med spalteåpninger som gjorde at slira kunne forankres i knapper i bukselinninga til knivbrukeren.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv med slire. Knivbladet har stempelet til Alf Bjølseth (1896-1990) fra Malungen i Romedal allmenning, skaftet og slira kan muligens være lagd av Knut Knutsen (1911-1994) fra Ådalsbruk i Løten. Kniven er drøyt 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til ytterenden av den bakre skaftholken. Bladet utgjør 9,4 centimeter av dette breddemålet. Det har opprinnelig vært 2,2 centimeter bredt ved brystningen, men er nedslipt, slik at gjenstående bredde (bakerst) er cirka 1,7 centimeter. Bladtjukkelsen er 3,7 millimeter bakerst, 2,9 millimeter fremst (umiddelbart bak slipefasene). Bladryggen er en aning konveks i lengderetningen, og den er avfaset mot sidene. Smeden har plassert navnestempelet sitt oppunder bladryggen, bakerst på venstre side.
Skaftet er lagd av brunbeiset, noe flammet virke, men forsterket med holker, antakelig av nysølv, i begge ender. Treskaftet har ovalt tverrsnitt og er noe konvekst i lengderetningen. På midten er tverrsnittet 2,6 X 1,8 centimeter. Den bakre skaftholken er om lag 2,8 centimeter lang og dekorert med to striper med skravurgraverte sirkelsegmenter. I den ytre enden av holken er det innsatt to kiler av et annet metall, antakelig messing. Den bakre enden av tangen, forlengelsen av knivbladet som er tappet gjennom den sentrale delen av knivskaftet, er stuket mot holken. Den fremre holken på skaftet er om lag 1,7 centimeter lang og har enkelt skravert gravyr.
Slira er lagd av mørkebrunt lær, innsluttet i ei ramme av nysølv. Lengden fra ytterenden av doppskoen til overenden av munningsholken er 17,1 centimeter. Tverrmålet ved sliremunningen - der vidden er størst - er 3,1 X 3,3 centimeter. Lærhylsteret er sammenføyd med en søm i lengdretningen, plassert på baksida av slira. Det nevnte rammeverket består av doppsko og munningsholk, som er forbundet ved hjelp av to sideskinner. Utenpå sideskinnene er det tredd et snaut 6 millimeter bredt slireband, omtrent der hvor skaftet ender når kniven stikkes ned i slira. Nysølvkomponentene i slireramma ser ut til å være tappet sammen. Doppskoen er asymmetrisk, formet slik at det er tydelig hvilken veg bladet skal vendes i slira. Denne komponenten har inngraverte kantlinjer. Munningsholken har rett overkant, men et oppovervendt innsnitt på den delen av undersida som vender fram når kniven bæres i beltet. Også her er det kantlinjer, og linja langs overkanten er supplert med små buer/sirkelsegmenter på undersida. Læret i «vinduet» mellom doppskoen, sideskinnene og slirebandet er dekorert med ei nedoverpekende pil. På baksida av munningsholken er det montert ei hengsle med en oval ring for opphengsstroppen. I denne er det festet ei tofliket lærhempe med spalteåpninger som gjorde at slira kunne forankres i knapper i bukselinninga til knivbrukeren.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv med slire. Knivbladet har stempelet til Alf Bjølseth (1896-1990) fra Malungen i Romedal allmenning, skaftet og slira kan muligens være lagd av Knut Knutsen (1911-1994) fra Ådalsbruk i Løten. Kniven er drøyt 20,4 centimeter lang, målt fra bladspissen til ytterenden av den bakre skaftholken. Bladet utgjør 9,4 centimeter av dette breddemålet. Det har opprinnelig vært 2,2 centimeter bredt ved brystningen, men er nedslipt, slik at gjenstående bredde (bakerst) er cirka 1,7 centimeter. Bladtjukkelsen er 3,7 millimeter bakerst, 2,9 millimeter fremst (umiddelbart bak slipefasene). Bladryggen er en aning konveks i lengderetningen, og den er avfaset mot sidene. Smeden har plassert navnestempelet sitt oppunder bladryggen, bakerst på venstre side.
Skaftet er lagd av brunbeiset, noe flammet virke, men forsterket med holker, antakelig av nysølv, i begge ender. Treskaftet har ovalt tverrsnitt og er noe konvekst i lengderetningen. På midten er tverrsnittet 2,6 X 1,8 centimeter. Den bakre skaftholken er om lag 2,8 centimeter lang og dekorert med to striper med skravurgraverte sirkelsegmenter. I den ytre enden av holken er det innsatt to kiler av et annet metall, antakelig messing. Den bakre enden av tangen, forlengelsen av knivbladet som er tappet gjennom den sentrale delen av knivskaftet, er stuket mot holken. Den fremre holken på skaftet er om lag 1,7 centimeter lang og har enkelt skravert gravyr.
Slira er lagd av mørkebrunt lær, innsluttet i ei ramme av nysølv. Lengden fra ytterenden av doppskoen til overenden av munningsholken er 17,1 centimeter. Tverrmålet ved sliremunningen - der vidden er størst - er 3,1 X 3,3 centimeter. Lærhylsteret er sammenføyd med en søm i lengdretningen, plassert på baksida av slira. Det nevnte rammeverket består av doppsko og munningsholk, som er forbundet ved hjelp av to sideskinner. Utenpå sideskinnene er det tredd et snaut 6 millimeter bredt slireband, omtrent der hvor skaftet ender når kniven stikkes ned i slira. Nysølvkomponentene i slireramma ser ut til å være tappet sammen. Doppskoen er asymmetrisk, formet slik at det er tydelig hvilken veg bladet skal vendes i slira. Denne komponenten har inngraverte kantlinjer. Munningsholken har rett overkant, men et oppovervendt innsnitt på den delen av undersida som vender fram når kniven bæres i beltet. Også her er det kantlinjer, og linja langs overkanten er supplert med små buer/sirkelsegmenter på undersida. Læret i «vinduet» mellom doppskoen, sideskinnene og slirebandet er dekorert med ei nedoverpekende pil. På baksida av munningsholken er det montert ei hengsle med en oval ring for opphengsstroppen. I denne er det festet ei tofliket lærhempe med spalteåpninger som gjorde at slira kunne forankres i knapper i bukselinninga til knivbrukeren.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
