Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,1 centimeter langt og snaut 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen snaut 2,6 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «Steen N.», som er stempelet til den danskfødte smeden Steen Nielsen, som lenge har bodd i Kristiansand. Bladryggen er planslipt, men er samtidig noe avrundet i den fremre enden. Slipefasene er opptil 6,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den midtre delen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete treet. Ytterenden er skråskåret. På den skrå endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reisdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum, en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 16,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,4 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med to parallelle linjer i lengderetningen med innstemplete små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dette dekorelementet er, åpenart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 9 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,1 centimeter langt og snaut 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen snaut 2,6 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «Steen N.», som er stempelet til den danskfødte smeden Steen Nielsen, som lenge har bodd i Kristiansand. Bladryggen er planslipt, men er samtidig noe avrundet i den fremre enden. Slipefasene er opptil 6,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den midtre delen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete treet. Ytterenden er skråskåret. På den skrå endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reisdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum, en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 16,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,4 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med to parallelle linjer i lengderetningen med innstemplete små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dette dekorelementet er, åpenart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 9 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,1 centimeter langt og snaut 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen snaut 2,6 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «Steen N.», som er stempelet til den danskfødte smeden Steen Nielsen, som lenge har bodd i Kristiansand. Bladryggen er planslipt, men er samtidig noe avrundet i den fremre enden. Slipefasene er opptil 6,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den midtre delen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete treet. Ytterenden er skråskåret. På den skrå endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reisdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum, en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 16,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,4 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med to parallelle linjer i lengderetningen med innstemplete små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dette dekorelementet er, åpenart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 9 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,1 centimeter langt og snaut 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen snaut 2,6 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «Steen N.», som er stempelet til den danskfødte smeden Steen Nielsen, som lenge har bodd i Kristiansand. Bladryggen er planslipt, men er samtidig noe avrundet i den fremre enden. Slipefasene er opptil 6,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den midtre delen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete treet. Ytterenden er skråskåret. På den skrå endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reisdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum, en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 16,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,4 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med to parallelle linjer i lengderetningen med innstemplete små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dette dekorelementet er, åpenart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 9 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,1 centimeter langt og snaut 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen snaut 2,6 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «Steen N.», som er stempelet til den danskfødte smeden Steen Nielsen, som lenge har bodd i Kristiansand. Bladryggen er planslipt, men er samtidig noe avrundet i den fremre enden. Slipefasene er opptil 6,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den midtre delen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete treet. Ytterenden er skråskåret. På den skrå endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reisdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum, en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 16,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,4 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med to parallelle linjer i lengderetningen med innstemplete små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dette dekorelementet er, åpenart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 9 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,1 centimeter langt og snaut 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen snaut 2,6 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «Steen N.», som er stempelet til den danskfødte smeden Steen Nielsen, som lenge har bodd i Kristiansand. Bladryggen er planslipt, men er samtidig noe avrundet i den fremre enden. Slipefasene er opptil 6,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den midtre delen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete treet. Ytterenden er skråskåret. På den skrå endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reisdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum, en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 16,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,4 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med to parallelle linjer i lengderetningen med innstemplete små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dette dekorelementet er, åpenart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 9 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,1 centimeter langt og snaut 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen snaut 2,6 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «Steen N.», som er stempelet til den danskfødte smeden Steen Nielsen, som lenge har bodd i Kristiansand. Bladryggen er planslipt, men er samtidig noe avrundet i den fremre enden. Slipefasene er opptil 6,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den midtre delen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete treet. Ytterenden er skråskåret. På den skrå endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reisdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum, en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 16,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,4 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med to parallelle linjer i lengderetningen med innstemplete små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dette dekorelementet er, åpenart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 9 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,1 centimeter langt og snaut 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen snaut 2,6 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «Steen N.», som er stempelet til den danskfødte smeden Steen Nielsen, som lenge har bodd i Kristiansand. Bladryggen er planslipt, men er samtidig noe avrundet i den fremre enden. Slipefasene er opptil 6,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den midtre delen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete treet. Ytterenden er skråskåret. På den skrå endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reisdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum, en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 16,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,4 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med to parallelle linjer i lengderetningen med innstemplete små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dette dekorelementet er, åpenart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 9 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,1 centimeter langt og snaut 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen snaut 2,6 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «Steen N.», som er stempelet til den danskfødte smeden Steen Nielsen, som lenge har bodd i Kristiansand. Bladryggen er planslipt, men er samtidig noe avrundet i den fremre enden. Slipefasene er opptil 6,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den midtre delen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete treet. Ytterenden er skråskåret. På den skrå endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reisdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum, en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 16,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,4 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med to parallelle linjer i lengderetningen med innstemplete små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dette dekorelementet er, åpenart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 9 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,1 centimeter langt og snaut 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen snaut 2,6 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «Steen N.», som er stempelet til den danskfødte smeden Steen Nielsen, som lenge har bodd i Kristiansand. Bladryggen er planslipt, men er samtidig noe avrundet i den fremre enden. Slipefasene er opptil 6,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den midtre delen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete treet. Ytterenden er skråskåret. På den skrå endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reisdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum, en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 16,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,4 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med to parallelle linjer i lengderetningen med innstemplete små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dette dekorelementet er, åpenart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 9 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,1 centimeter langt og snaut 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen snaut 2,6 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «Steen N.», som er stempelet til den danskfødte smeden Steen Nielsen, som lenge har bodd i Kristiansand. Bladryggen er planslipt, men er samtidig noe avrundet i den fremre enden. Slipefasene er opptil 6,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den midtre delen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete treet. Ytterenden er skråskåret. På den skrå endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reisdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum, en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 16,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,4 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med to parallelle linjer i lengderetningen med innstemplete små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dette dekorelementet er, åpenart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 9 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,0 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,1 centimeter langt og snaut 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen snaut 2,6 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «Steen N.», som er stempelet til den danskfødte smeden Steen Nielsen, som lenge har bodd i Kristiansand. Bladryggen er planslipt, men er samtidig noe avrundet i den fremre enden. Slipefasene er opptil 6,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den midtre delen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av horn, antakelig reinsdyrgevir. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger et stykke brunt, mønstret tre, en svart ring av et ibenholtliknende materiale. og nok et stykke av det brune, mønstrete treet. Ytterenden er skråskåret. På den skrå endeflata er det lagt nok ei lærforing, denne gangen uten noe metallinnlegg, mot endetappen, som er av reisdyrhorn. På denne komponenten er det to små ringer med et punkt i sentrum, en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 16,9 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,4 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med to parallelle linjer i lengderetningen med innstemplete små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dette dekorelementet er, åpenart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 9 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
