Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,3 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,5 centimeter langt og 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 1,8 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «JL», som er stempelet til smeden. Bladryggen er planslipt og en aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av et svart, ibenholtliknende materiale. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger ytterligere ei lærforing, ei sølvplate og nok ei lærforing. Så følger ei lys, cirka 6 millimeter bred hornskive. Så følger en bit i brunt tre, muligens briarrot, nok en bit av det svarte materialet og nok en bit av det brune treet. Ytterenden er også av det samme svarte materialet som vi finner i den fremre skaftenden. I denne komponenten er det inntappet to små sølvstaver, antakelig som en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,4 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,3 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers. Mellom parallelle linjer der det innstemplet små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 8,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det et trefliket dekorelement. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,3 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,5 centimeter langt og 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 1,8 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «JL», som er stempelet til smeden. Bladryggen er planslipt og en aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av et svart, ibenholtliknende materiale. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger ytterligere ei lærforing, ei sølvplate og nok ei lærforing. Så følger ei lys, cirka 6 millimeter bred hornskive. Så følger en bit i brunt tre, muligens briarrot, nok en bit av det svarte materialet og nok en bit av det brune treet. Ytterenden er også av det samme svarte materialet som vi finner i den fremre skaftenden. I denne komponenten er det inntappet to små sølvstaver, antakelig som en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,4 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,3 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers. Mellom parallelle linjer der det innstemplet små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 8,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det et trefliket dekorelement. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,3 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,5 centimeter langt og 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 1,8 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «JL», som er stempelet til smeden. Bladryggen er planslipt og en aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av et svart, ibenholtliknende materiale. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger ytterligere ei lærforing, ei sølvplate og nok ei lærforing. Så følger ei lys, cirka 6 millimeter bred hornskive. Så følger en bit i brunt tre, muligens briarrot, nok en bit av det svarte materialet og nok en bit av det brune treet. Ytterenden er også av det samme svarte materialet som vi finner i den fremre skaftenden. I denne komponenten er det inntappet to små sølvstaver, antakelig som en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,4 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,3 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers. Mellom parallelle linjer der det innstemplet små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 8,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det et trefliket dekorelement. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,3 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,5 centimeter langt og 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 1,8 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «JL», som er stempelet til smeden. Bladryggen er planslipt og en aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av et svart, ibenholtliknende materiale. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger ytterligere ei lærforing, ei sølvplate og nok ei lærforing. Så følger ei lys, cirka 6 millimeter bred hornskive. Så følger en bit i brunt tre, muligens briarrot, nok en bit av det svarte materialet og nok en bit av det brune treet. Ytterenden er også av det samme svarte materialet som vi finner i den fremre skaftenden. I denne komponenten er det inntappet to små sølvstaver, antakelig som en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,4 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,3 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers. Mellom parallelle linjer der det innstemplet små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 8,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det et trefliket dekorelement. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,3 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,5 centimeter langt og 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 1,8 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «JL», som er stempelet til smeden. Bladryggen er planslipt og en aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av et svart, ibenholtliknende materiale. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger ytterligere ei lærforing, ei sølvplate og nok ei lærforing. Så følger ei lys, cirka 6 millimeter bred hornskive. Så følger en bit i brunt tre, muligens briarrot, nok en bit av det svarte materialet og nok en bit av det brune treet. Ytterenden er også av det samme svarte materialet som vi finner i den fremre skaftenden. I denne komponenten er det inntappet to små sølvstaver, antakelig som en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,4 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,3 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers. Mellom parallelle linjer der det innstemplet små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 8,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det et trefliket dekorelement. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,3 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,5 centimeter langt og 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 1,8 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «JL», som er stempelet til smeden. Bladryggen er planslipt og en aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av et svart, ibenholtliknende materiale. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger ytterligere ei lærforing, ei sølvplate og nok ei lærforing. Så følger ei lys, cirka 6 millimeter bred hornskive. Så følger en bit i brunt tre, muligens briarrot, nok en bit av det svarte materialet og nok en bit av det brune treet. Ytterenden er også av det samme svarte materialet som vi finner i den fremre skaftenden. I denne komponenten er det inntappet to små sølvstaver, antakelig som en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,4 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,3 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers. Mellom parallelle linjer der det innstemplet små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 8,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det et trefliket dekorelement. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,3 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,5 centimeter langt og 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 1,8 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «JL», som er stempelet til smeden. Bladryggen er planslipt og en aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av et svart, ibenholtliknende materiale. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger ytterligere ei lærforing, ei sølvplate og nok ei lærforing. Så følger ei lys, cirka 6 millimeter bred hornskive. Så følger en bit i brunt tre, muligens briarrot, nok en bit av det svarte materialet og nok en bit av det brune treet. Ytterenden er også av det samme svarte materialet som vi finner i den fremre skaftenden. I denne komponenten er det inntappet to små sølvstaver, antakelig som en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,4 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,3 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers. Mellom parallelle linjer der det innstemplet små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 8,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det et trefliket dekorelement. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,3 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,5 centimeter langt og 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 1,8 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «JL», som er stempelet til smeden. Bladryggen er planslipt og en aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av et svart, ibenholtliknende materiale. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger ytterligere ei lærforing, ei sølvplate og nok ei lærforing. Så følger ei lys, cirka 6 millimeter bred hornskive. Så følger en bit i brunt tre, muligens briarrot, nok en bit av det svarte materialet og nok en bit av det brune treet. Ytterenden er også av det samme svarte materialet som vi finner i den fremre skaftenden. I denne komponenten er det inntappet to små sølvstaver, antakelig som en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,4 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,3 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers. Mellom parallelle linjer der det innstemplet små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 8,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det et trefliket dekorelement. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,3 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,5 centimeter langt og 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 1,8 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «JL», som er stempelet til smeden. Bladryggen er planslipt og en aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av et svart, ibenholtliknende materiale. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger ytterligere ei lærforing, ei sølvplate og nok ei lærforing. Så følger ei lys, cirka 6 millimeter bred hornskive. Så følger en bit i brunt tre, muligens briarrot, nok en bit av det svarte materialet og nok en bit av det brune treet. Ytterenden er også av det samme svarte materialet som vi finner i den fremre skaftenden. I denne komponenten er det inntappet to små sølvstaver, antakelig som en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,4 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,3 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers. Mellom parallelle linjer der det innstemplet små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 8,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det et trefliket dekorelement. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,3 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,5 centimeter langt og 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 1,8 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «JL», som er stempelet til smeden. Bladryggen er planslipt og en aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av et svart, ibenholtliknende materiale. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger ytterligere ei lærforing, ei sølvplate og nok ei lærforing. Så følger ei lys, cirka 6 millimeter bred hornskive. Så følger en bit i brunt tre, muligens briarrot, nok en bit av det svarte materialet og nok en bit av det brune treet. Ytterenden er også av det samme svarte materialet som vi finner i den fremre skaftenden. I denne komponenten er det inntappet to små sølvstaver, antakelig som en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,4 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,3 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers. Mellom parallelle linjer der det innstemplet små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 8,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det et trefliket dekorelement. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv i slire, der knivskaftet og slira er lagd av den danske etnologen, museumslederen og knivmakeren Henrik Vensild, som i mange år besøkte Norsk skogmuseum og det såkalte «knivtorget» under De nordiske jakt- og fiskedager.
Kniven er 20,3 centimeter lang, målt fra bladspissen til og med knappen i ytterenden av skaftet. Bladet er 9,5 centimeter langt og 2,3 centimeter bredt ved brystningen (overgangen til skaftet). Her er bladtjukkelsen om lag 3,7 millimeter, men den avtar noe framover mot knivspissen. Umiddelbart bak slipefasen der er tjukkelsen 1,8 millimeter. Overflata på bladet har den noe rue overflata den fikk av hammeren på ambolten intakt, men disse flatene er polerte. Bakerst på høyre side finner vi et stempel, «JL», som er stempelet til smeden. Bladryggen er planslipt og en aning konveks i lengderetningen. Slipefasene er opptil 7,5 millimeter brede.
Skaftet er nesten 10,5 centimeter langt. Det buer noe nedover (mot skaftbuken) i den bakre enden og har, som knivblader flest, et ovalt tverrsnitt. Sett i lengderetningen er den fremre halvdelen av denne knivdelen noe konveks. Skaftet er sammensatt av flere komponenter. Fremst, mot bladet, er det en del av et svart, ibenholtliknende materiale. Den enden som vender mot bladet er rett (butt), den andre enden er skrått avskåret. Mot denne flata er det lagt ei lærforing, deretter ei sølvplate og så nok ei lærforing. Deretter følger ytterligere ei lærforing, ei sølvplate og nok ei lærforing. Så følger ei lys, cirka 6 millimeter bred hornskive. Så følger en bit i brunt tre, muligens briarrot, nok en bit av det svarte materialet og nok en bit av det brune treet. Ytterenden er også av det samme svarte materialet som vi finner i den fremre skaftenden. I denne komponenten er det inntappet to små sølvstaver, antakelig som en slags signatur for Henrik Vensild. Tangen fra knivbladet er ført gjennom hele skaftet. Den bakre enden av denne jernteinen er klinket mot noe som later til å være en messingring.
Slira er sydd av mørkebrunt lær. Den er cirka 18,4 centimeter lang (uten beltestropp) og 3,3 centimeter bred (målt på midten). Slireformen er symmetrisk, når man ser bort fra at overkanten er skrått avskåret. Den nedre delen, som skal omslutte bladet, er nokså flattrykt, mens den øvre delen, som skal omslutte nedre del av skaftet, er mer rundoval. Sliras forside er dekorert med linjer i lengderetningen og noe skrått på tvers. Mellom parallelle linjer der det innstemplet små treflikete blader med noenlunde regelmessig innbyrdes avstand. Dekorelementene er, åpenbart med hensikt, plassert på en måte som bryter litt med den nevnte symmetrien i sliras ytre form. Like under sliremunningen er det skåret små spalter i slirelæret. Her er det inntredd ei cirka 8,5 millimeter bredt lærreim, som også er tredd gjennom ei spalte i et «øre» på den øvre delen av sliresømmen. Endene på den nevnte lærreima er knyttet sammen slik at den danner ei løkke som kan tres inn på et belte. I den nedre enden av slira er det et trefliket dekorelement. Henrik Vensild har stemplet inn initialene sine og produksjonsåret - 2005 - på baksida av sliras overdel.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
