Tollekniv som har tilhørt offiseren og polfareren Hjalmar Johansen (1867-1913), som var kjent fra Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon (1893–1896) og Roald Amundsens Sørpolekspedisjon (1910–1912). Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira skal være utført i hvaltann, for sliras del suplert med en skaftholk av sølv. Skaftet og slira er åpenbart håndlagde, men vi kjenner foreløpig ikke knivmakerens indentitet.
Kniven er 18,9 centimeter lang. Bladet utgjør 9,2 centimeter av dette lengdemålet. Det er 1,5 centimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er tjukkelsen 3,2 millimeter, men bladet tynnes gradvis mot spissen, hvor det er 2,1 millimeter tjukt. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men de fire fremste centimeterne skrår svakt ned mot bladspissen. Kantene på bladryggen er noe avfasete. Slipefasene på eggsida er opptil 8 millimeter brede. Bladet har ingen stempler eller andre signaturer som tydeliggjør produsentens identitet, men mye tyder vel på at dette er et «fabrikkblad» - altså en masseprodusert komponent.
Tangen i den bakre enden av skaftet er tappet inn i et 9,7 centimeter langt skaft, lagd av gråkvit hvaltann. Den fremre skaftenden er forsterket med en 7,3 millimeter bred skaftholk med glatt overflate. Skaftet er konvekst i formen, og det har, som på knivskaft flest, et ovalt tverrsnitt. Den bakre skaftenden er en aning krum - mot buksida. Denne delen av skaftet er formet som hodet på en hvalross (Odobenus rosmarus), en selart med store, buete hjørnetenner. Denne arten er utbredt i grunne kystområder i det arktiske nord, altså i miljøer eieren av denne kniven besøkte på ekspedisjoner han var med på.
Slira er et 14,8 centimeter langt hylster, tilsynelatende lagd i ett stykke av hvaltann. Den er noe asymmetrisk i lengderetningen. Her er det med andre ord lett å se i hvilke reninger bladryggen og egglinja skal ligge når kniven stikkes i slira. Baksida av slira har glatt overflate. På forsida er det skåret et riflemønster som ender i et buet endeparti nederst på slira. Her er det ingen metallbeslag, men sliremunningen i overenden er forsterket ved hjelp av en sølvholk med profilert (flikete) nederkant. På baksida av denne komponenten, som er laget av sølv, er det påloddet ei hengsle for en opphengsstropp, som ikke er intakt.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv som har tilhørt offiseren og polfareren Hjalmar Johansen (1867-1913), som var kjent fra Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon (1893–1896) og Roald Amundsens Sørpolekspedisjon (1910–1912). Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira skal være utført i hvaltann, for sliras del suplert med en skaftholk av sølv. Skaftet og slira er åpenbart håndlagde, men vi kjenner foreløpig ikke knivmakerens indentitet.
Kniven er 18,9 centimeter lang. Bladet utgjør 9,2 centimeter av dette lengdemålet. Det er 1,5 centimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er tjukkelsen 3,2 millimeter, men bladet tynnes gradvis mot spissen, hvor det er 2,1 millimeter tjukt. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men de fire fremste centimeterne skrår svakt ned mot bladspissen. Kantene på bladryggen er noe avfasete. Slipefasene på eggsida er opptil 8 millimeter brede. Bladet har ingen stempler eller andre signaturer som tydeliggjør produsentens identitet, men mye tyder vel på at dette er et «fabrikkblad» - altså en masseprodusert komponent.
Tangen i den bakre enden av skaftet er tappet inn i et 9,7 centimeter langt skaft, lagd av gråkvit hvaltann. Den fremre skaftenden er forsterket med en 7,3 millimeter bred skaftholk med glatt overflate. Skaftet er konvekst i formen, og det har, som på knivskaft flest, et ovalt tverrsnitt. Den bakre skaftenden er en aning krum - mot buksida. Denne delen av skaftet er formet som hodet på en hvalross (Odobenus rosmarus), en selart med store, buete hjørnetenner. Denne arten er utbredt i grunne kystområder i det arktiske nord, altså i miljøer eieren av denne kniven besøkte på ekspedisjoner han var med på.
Slira er et 14,8 centimeter langt hylster, tilsynelatende lagd i ett stykke av hvaltann. Den er noe asymmetrisk i lengderetningen. Her er det med andre ord lett å se i hvilke reninger bladryggen og egglinja skal ligge når kniven stikkes i slira. Baksida av slira har glatt overflate. På forsida er det skåret et riflemønster som ender i et buet endeparti nederst på slira. Her er det ingen metallbeslag, men sliremunningen i overenden er forsterket ved hjelp av en sølvholk med profilert (flikete) nederkant. På baksida av denne komponenten, som er laget av sølv, er det påloddet ei hengsle for en opphengsstropp, som ikke er intakt.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv som har tilhørt offiseren og polfareren Hjalmar Johansen (1867-1913), som var kjent fra Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon (1893–1896) og Roald Amundsens Sørpolekspedisjon (1910–1912). Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira skal være utført i hvaltann, for sliras del suplert med en skaftholk av sølv. Skaftet og slira er åpenbart håndlagde, men vi kjenner foreløpig ikke knivmakerens indentitet.
Kniven er 18,9 centimeter lang. Bladet utgjør 9,2 centimeter av dette lengdemålet. Det er 1,5 centimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er tjukkelsen 3,2 millimeter, men bladet tynnes gradvis mot spissen, hvor det er 2,1 millimeter tjukt. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men de fire fremste centimeterne skrår svakt ned mot bladspissen. Kantene på bladryggen er noe avfasete. Slipefasene på eggsida er opptil 8 millimeter brede. Bladet har ingen stempler eller andre signaturer som tydeliggjør produsentens identitet, men mye tyder vel på at dette er et «fabrikkblad» - altså en masseprodusert komponent.
Tangen i den bakre enden av skaftet er tappet inn i et 9,7 centimeter langt skaft, lagd av gråkvit hvaltann. Den fremre skaftenden er forsterket med en 7,3 millimeter bred skaftholk med glatt overflate. Skaftet er konvekst i formen, og det har, som på knivskaft flest, et ovalt tverrsnitt. Den bakre skaftenden er en aning krum - mot buksida. Denne delen av skaftet er formet som hodet på en hvalross (Odobenus rosmarus), en selart med store, buete hjørnetenner. Denne arten er utbredt i grunne kystområder i det arktiske nord, altså i miljøer eieren av denne kniven besøkte på ekspedisjoner han var med på.
Slira er et 14,8 centimeter langt hylster, tilsynelatende lagd i ett stykke av hvaltann. Den er noe asymmetrisk i lengderetningen. Her er det med andre ord lett å se i hvilke reninger bladryggen og egglinja skal ligge når kniven stikkes i slira. Baksida av slira har glatt overflate. På forsida er det skåret et riflemønster som ender i et buet endeparti nederst på slira. Her er det ingen metallbeslag, men sliremunningen i overenden er forsterket ved hjelp av en sølvholk med profilert (flikete) nederkant. På baksida av denne komponenten, som er laget av sølv, er det påloddet ei hengsle for en opphengsstropp, som ikke er intakt.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv som har tilhørt offiseren og polfareren Hjalmar Johansen (1867-1913), som var kjent fra Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon (1893–1896) og Roald Amundsens Sørpolekspedisjon (1910–1912). Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira skal være utført i hvaltann, for sliras del suplert med en skaftholk av sølv. Skaftet og slira er åpenbart håndlagde, men vi kjenner foreløpig ikke knivmakerens indentitet.
Kniven er 18,9 centimeter lang. Bladet utgjør 9,2 centimeter av dette lengdemålet. Det er 1,5 centimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er tjukkelsen 3,2 millimeter, men bladet tynnes gradvis mot spissen, hvor det er 2,1 millimeter tjukt. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men de fire fremste centimeterne skrår svakt ned mot bladspissen. Kantene på bladryggen er noe avfasete. Slipefasene på eggsida er opptil 8 millimeter brede. Bladet har ingen stempler eller andre signaturer som tydeliggjør produsentens identitet, men mye tyder vel på at dette er et «fabrikkblad» - altså en masseprodusert komponent.
Tangen i den bakre enden av skaftet er tappet inn i et 9,7 centimeter langt skaft, lagd av gråkvit hvaltann. Den fremre skaftenden er forsterket med en 7,3 millimeter bred skaftholk med glatt overflate. Skaftet er konvekst i formen, og det har, som på knivskaft flest, et ovalt tverrsnitt. Den bakre skaftenden er en aning krum - mot buksida. Denne delen av skaftet er formet som hodet på en hvalross (Odobenus rosmarus), en selart med store, buete hjørnetenner. Denne arten er utbredt i grunne kystområder i det arktiske nord, altså i miljøer eieren av denne kniven besøkte på ekspedisjoner han var med på.
Slira er et 14,8 centimeter langt hylster, tilsynelatende lagd i ett stykke av hvaltann. Den er noe asymmetrisk i lengderetningen. Her er det med andre ord lett å se i hvilke reninger bladryggen og egglinja skal ligge når kniven stikkes i slira. Baksida av slira har glatt overflate. På forsida er det skåret et riflemønster som ender i et buet endeparti nederst på slira. Her er det ingen metallbeslag, men sliremunningen i overenden er forsterket ved hjelp av en sølvholk med profilert (flikete) nederkant. På baksida av denne komponenten, som er laget av sølv, er det påloddet ei hengsle for en opphengsstropp, som ikke er intakt.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv som har tilhørt offiseren og polfareren Hjalmar Johansen (1867-1913), som var kjent fra Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon (1893–1896) og Roald Amundsens Sørpolekspedisjon (1910–1912). Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira skal være utført i hvaltann, for sliras del suplert med en skaftholk av sølv. Skaftet og slira er åpenbart håndlagde, men vi kjenner foreløpig ikke knivmakerens indentitet.
Kniven er 18,9 centimeter lang. Bladet utgjør 9,2 centimeter av dette lengdemålet. Det er 1,5 centimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er tjukkelsen 3,2 millimeter, men bladet tynnes gradvis mot spissen, hvor det er 2,1 millimeter tjukt. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men de fire fremste centimeterne skrår svakt ned mot bladspissen. Kantene på bladryggen er noe avfasete. Slipefasene på eggsida er opptil 8 millimeter brede. Bladet har ingen stempler eller andre signaturer som tydeliggjør produsentens identitet, men mye tyder vel på at dette er et «fabrikkblad» - altså en masseprodusert komponent.
Tangen i den bakre enden av skaftet er tappet inn i et 9,7 centimeter langt skaft, lagd av gråkvit hvaltann. Den fremre skaftenden er forsterket med en 7,3 millimeter bred skaftholk med glatt overflate. Skaftet er konvekst i formen, og det har, som på knivskaft flest, et ovalt tverrsnitt. Den bakre skaftenden er en aning krum - mot buksida. Denne delen av skaftet er formet som hodet på en hvalross (Odobenus rosmarus), en selart med store, buete hjørnetenner. Denne arten er utbredt i grunne kystområder i det arktiske nord, altså i miljøer eieren av denne kniven besøkte på ekspedisjoner han var med på.
Slira er et 14,8 centimeter langt hylster, tilsynelatende lagd i ett stykke av hvaltann. Den er noe asymmetrisk i lengderetningen. Her er det med andre ord lett å se i hvilke reninger bladryggen og egglinja skal ligge når kniven stikkes i slira. Baksida av slira har glatt overflate. På forsida er det skåret et riflemønster som ender i et buet endeparti nederst på slira. Her er det ingen metallbeslag, men sliremunningen i overenden er forsterket ved hjelp av en sølvholk med profilert (flikete) nederkant. På baksida av denne komponenten, som er laget av sølv, er det påloddet ei hengsle for en opphengsstropp, som ikke er intakt.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv som har tilhørt offiseren og polfareren Hjalmar Johansen (1867-1913), som var kjent fra Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon (1893–1896) og Roald Amundsens Sørpolekspedisjon (1910–1912). Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira skal være utført i hvaltann, for sliras del suplert med en skaftholk av sølv. Skaftet og slira er åpenbart håndlagde, men vi kjenner foreløpig ikke knivmakerens indentitet.
Kniven er 18,9 centimeter lang. Bladet utgjør 9,2 centimeter av dette lengdemålet. Det er 1,5 centimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er tjukkelsen 3,2 millimeter, men bladet tynnes gradvis mot spissen, hvor det er 2,1 millimeter tjukt. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men de fire fremste centimeterne skrår svakt ned mot bladspissen. Kantene på bladryggen er noe avfasete. Slipefasene på eggsida er opptil 8 millimeter brede. Bladet har ingen stempler eller andre signaturer som tydeliggjør produsentens identitet, men mye tyder vel på at dette er et «fabrikkblad» - altså en masseprodusert komponent.
Tangen i den bakre enden av skaftet er tappet inn i et 9,7 centimeter langt skaft, lagd av gråkvit hvaltann. Den fremre skaftenden er forsterket med en 7,3 millimeter bred skaftholk med glatt overflate. Skaftet er konvekst i formen, og det har, som på knivskaft flest, et ovalt tverrsnitt. Den bakre skaftenden er en aning krum - mot buksida. Denne delen av skaftet er formet som hodet på en hvalross (Odobenus rosmarus), en selart med store, buete hjørnetenner. Denne arten er utbredt i grunne kystområder i det arktiske nord, altså i miljøer eieren av denne kniven besøkte på ekspedisjoner han var med på.
Slira er et 14,8 centimeter langt hylster, tilsynelatende lagd i ett stykke av hvaltann. Den er noe asymmetrisk i lengderetningen. Her er det med andre ord lett å se i hvilke reninger bladryggen og egglinja skal ligge når kniven stikkes i slira. Baksida av slira har glatt overflate. På forsida er det skåret et riflemønster som ender i et buet endeparti nederst på slira. Her er det ingen metallbeslag, men sliremunningen i overenden er forsterket ved hjelp av en sølvholk med profilert (flikete) nederkant. På baksida av denne komponenten, som er laget av sølv, er det påloddet ei hengsle for en opphengsstropp, som ikke er intakt.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv som har tilhørt offiseren og polfareren Hjalmar Johansen (1867-1913), som var kjent fra Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon (1893–1896) og Roald Amundsens Sørpolekspedisjon (1910–1912). Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira skal være utført i hvaltann, for sliras del suplert med en skaftholk av sølv. Skaftet og slira er åpenbart håndlagde, men vi kjenner foreløpig ikke knivmakerens indentitet.
Kniven er 18,9 centimeter lang. Bladet utgjør 9,2 centimeter av dette lengdemålet. Det er 1,5 centimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er tjukkelsen 3,2 millimeter, men bladet tynnes gradvis mot spissen, hvor det er 2,1 millimeter tjukt. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men de fire fremste centimeterne skrår svakt ned mot bladspissen. Kantene på bladryggen er noe avfasete. Slipefasene på eggsida er opptil 8 millimeter brede. Bladet har ingen stempler eller andre signaturer som tydeliggjør produsentens identitet, men mye tyder vel på at dette er et «fabrikkblad» - altså en masseprodusert komponent.
Tangen i den bakre enden av skaftet er tappet inn i et 9,7 centimeter langt skaft, lagd av gråkvit hvaltann. Den fremre skaftenden er forsterket med en 7,3 millimeter bred skaftholk med glatt overflate. Skaftet er konvekst i formen, og det har, som på knivskaft flest, et ovalt tverrsnitt. Den bakre skaftenden er en aning krum - mot buksida. Denne delen av skaftet er formet som hodet på en hvalross (Odobenus rosmarus), en selart med store, buete hjørnetenner. Denne arten er utbredt i grunne kystområder i det arktiske nord, altså i miljøer eieren av denne kniven besøkte på ekspedisjoner han var med på.
Slira er et 14,8 centimeter langt hylster, tilsynelatende lagd i ett stykke av hvaltann. Den er noe asymmetrisk i lengderetningen. Her er det med andre ord lett å se i hvilke reninger bladryggen og egglinja skal ligge når kniven stikkes i slira. Baksida av slira har glatt overflate. På forsida er det skåret et riflemønster som ender i et buet endeparti nederst på slira. Her er det ingen metallbeslag, men sliremunningen i overenden er forsterket ved hjelp av en sølvholk med profilert (flikete) nederkant. På baksida av denne komponenten, som er laget av sølv, er det påloddet ei hengsle for en opphengsstropp, som ikke er intakt.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
Tollekniv som har tilhørt offiseren og polfareren Hjalmar Johansen (1867-1913), som var kjent fra Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon (1893–1896) og Roald Amundsens Sørpolekspedisjon (1910–1912). Kniven har blad som antas å være av jern og stål, mens skaftet og slira skal være utført i hvaltann, for sliras del suplert med en skaftholk av sølv. Skaftet og slira er åpenbart håndlagde, men vi kjenner foreløpig ikke knivmakerens indentitet.
Kniven er 18,9 centimeter lang. Bladet utgjør 9,2 centimeter av dette lengdemålet. Det er 1,5 centimeter bredt bakerst ved brystningen. Her er tjukkelsen 3,2 millimeter, men bladet tynnes gradvis mot spissen, hvor det er 2,1 millimeter tjukt. Den bakre delen av bladryggen er rettlinjet, men de fire fremste centimeterne skrår svakt ned mot bladspissen. Kantene på bladryggen er noe avfasete. Slipefasene på eggsida er opptil 8 millimeter brede. Bladet har ingen stempler eller andre signaturer som tydeliggjør produsentens identitet, men mye tyder vel på at dette er et «fabrikkblad» - altså en masseprodusert komponent.
Tangen i den bakre enden av skaftet er tappet inn i et 9,7 centimeter langt skaft, lagd av gråkvit hvaltann. Den fremre skaftenden er forsterket med en 7,3 millimeter bred skaftholk med glatt overflate. Skaftet er konvekst i formen, og det har, som på knivskaft flest, et ovalt tverrsnitt. Den bakre skaftenden er en aning krum - mot buksida. Denne delen av skaftet er formet som hodet på en hvalross (Odobenus rosmarus), en selart med store, buete hjørnetenner. Denne arten er utbredt i grunne kystområder i det arktiske nord, altså i miljøer eieren av denne kniven besøkte på ekspedisjoner han var med på.
Slira er et 14,8 centimeter langt hylster, tilsynelatende lagd i ett stykke av hvaltann. Den er noe asymmetrisk i lengderetningen. Her er det med andre ord lett å se i hvilke reninger bladryggen og egglinja skal ligge når kniven stikkes i slira. Baksida av slira har glatt overflate. På forsida er det skåret et riflemønster som ender i et buet endeparti nederst på slira. Her er det ingen metallbeslag, men sliremunningen i overenden er forsterket ved hjelp av en sølvholk med profilert (flikete) nederkant. På baksida av denne komponenten, som er laget av sølv, er det påloddet ei hengsle for en opphengsstropp, som ikke er intakt.
Photo:
Løken, Bård
/
Anno Norsk skogmuseum
