Dette treskeverket er eit døme på tidleg mekanisering av jordbruket. Denne typen vart utvikla på 1800-talet og var kjend i Mjøsområdet tidleg på 1800-talet, medan han spreidde seg til Vestlandet frå 1840-åra. Tresking var tidlegare ein tung og tidkrevjande prosess, og dette treskeverket representerer truleg ei av dei første brukbare mekaniske løysingane.
Treskeverktypen vert òg kalla slaglistmaskin. Hovudkomponenten, slageren, minner om eit skovlhjul og roterte i høgt tempo for å slå kornet laus frå akset. Slagerbrua under slageren hadde tynne spiler av tre og jern, og her vart kornet separert. Resten av prosessen – fjerning av halm, solling og klargjering for maling – måtte framleis gjerast manuelt.
Dette treskeverket var truleg drifta av hest via hestevandring, men også vass- eller vindkraft kan ha vore nytta. Sjølv om berre den manuelle tustingen vart overflødig, var treskeverket likevel ei stor letting i arbeidet. Prinsippet bak denne maskina blir framleis brukt i moderne skurtreskarar.
Photo:
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
Dette treskeverket er eit døme på tidleg mekanisering av jordbruket. Denne typen vart utvikla på 1800-talet og var kjend i Mjøsområdet tidleg på 1800-talet, medan han spreidde seg til Vestlandet frå 1840-åra. Tresking var tidlegare ein tung og tidkrevjande prosess, og dette treskeverket representerer truleg ei av dei første brukbare mekaniske løysingane.
Treskeverktypen vert òg kalla slaglistmaskin. Hovudkomponenten, slageren, minner om eit skovlhjul og roterte i høgt tempo for å slå kornet laus frå akset. Slagerbrua under slageren hadde tynne spiler av tre og jern, og her vart kornet separert. Resten av prosessen – fjerning av halm, solling og klargjering for maling – måtte framleis gjerast manuelt.
Dette treskeverket var truleg drifta av hest via hestevandring, men også vass- eller vindkraft kan ha vore nytta. Sjølv om berre den manuelle tustingen vart overflødig, var treskeverket likevel ei stor letting i arbeidet. Prinsippet bak denne maskina blir framleis brukt i moderne skurtreskarar.
Photo:
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
Dette treskeverket er eit døme på tidleg mekanisering av jordbruket. Denne typen vart utvikla på 1800-talet og var kjend i Mjøsområdet tidleg på 1800-talet, medan han spreidde seg til Vestlandet frå 1840-åra. Tresking var tidlegare ein tung og tidkrevjande prosess, og dette treskeverket representerer truleg ei av dei første brukbare mekaniske løysingane.
Treskeverktypen vert òg kalla slaglistmaskin. Hovudkomponenten, slageren, minner om eit skovlhjul og roterte i høgt tempo for å slå kornet laus frå akset. Slagerbrua under slageren hadde tynne spiler av tre og jern, og her vart kornet separert. Resten av prosessen – fjerning av halm, solling og klargjering for maling – måtte framleis gjerast manuelt.
Dette treskeverket var truleg drifta av hest via hestevandring, men også vass- eller vindkraft kan ha vore nytta. Sjølv om berre den manuelle tustingen vart overflødig, var treskeverket likevel ei stor letting i arbeidet. Prinsippet bak denne maskina blir framleis brukt i moderne skurtreskarar.
Photo:
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
Dette treskeverket er eit døme på tidleg mekanisering av jordbruket. Denne typen vart utvikla på 1800-talet og var kjend i Mjøsområdet tidleg på 1800-talet, medan han spreidde seg til Vestlandet frå 1840-åra. Tresking var tidlegare ein tung og tidkrevjande prosess, og dette treskeverket representerer truleg ei av dei første brukbare mekaniske løysingane.
Treskeverktypen vert òg kalla slaglistmaskin. Hovudkomponenten, slageren, minner om eit skovlhjul og roterte i høgt tempo for å slå kornet laus frå akset. Slagerbrua under slageren hadde tynne spiler av tre og jern, og her vart kornet separert. Resten av prosessen – fjerning av halm, solling og klargjering for maling – måtte framleis gjerast manuelt.
Dette treskeverket var truleg drifta av hest via hestevandring, men også vass- eller vindkraft kan ha vore nytta. Sjølv om berre den manuelle tustingen vart overflødig, var treskeverket likevel ei stor letting i arbeidet. Prinsippet bak denne maskina blir framleis brukt i moderne skurtreskarar.
Photo:
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
Dette treskeverket er eit døme på tidleg mekanisering av jordbruket. Denne typen vart utvikla på 1800-talet og var kjend i Mjøsområdet tidleg på 1800-talet, medan han spreidde seg til Vestlandet frå 1840-åra. Tresking var tidlegare ein tung og tidkrevjande prosess, og dette treskeverket representerer truleg ei av dei første brukbare mekaniske løysingane.
Treskeverktypen vert òg kalla slaglistmaskin. Hovudkomponenten, slageren, minner om eit skovlhjul og roterte i høgt tempo for å slå kornet laus frå akset. Slagerbrua under slageren hadde tynne spiler av tre og jern, og her vart kornet separert. Resten av prosessen – fjerning av halm, solling og klargjering for maling – måtte framleis gjerast manuelt.
Dette treskeverket var truleg drifta av hest via hestevandring, men også vass- eller vindkraft kan ha vore nytta. Sjølv om berre den manuelle tustingen vart overflødig, var treskeverket likevel ei stor letting i arbeidet. Prinsippet bak denne maskina blir framleis brukt i moderne skurtreskarar.
Photo:
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
Dette treskeverket er eit døme på tidleg mekanisering av jordbruket. Denne typen vart utvikla på 1800-talet og var kjend i Mjøsområdet tidleg på 1800-talet, medan han spreidde seg til Vestlandet frå 1840-åra. Tresking var tidlegare ein tung og tidkrevjande prosess, og dette treskeverket representerer truleg ei av dei første brukbare mekaniske løysingane.
Treskeverktypen vert òg kalla slaglistmaskin. Hovudkomponenten, slageren, minner om eit skovlhjul og roterte i høgt tempo for å slå kornet laus frå akset. Slagerbrua under slageren hadde tynne spiler av tre og jern, og her vart kornet separert. Resten av prosessen – fjerning av halm, solling og klargjering for maling – måtte framleis gjerast manuelt.
Dette treskeverket var truleg drifta av hest via hestevandring, men også vass- eller vindkraft kan ha vore nytta. Sjølv om berre den manuelle tustingen vart overflødig, var treskeverket likevel ei stor letting i arbeidet. Prinsippet bak denne maskina blir framleis brukt i moderne skurtreskarar.
Photo:
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
Dette treskeverket er eit døme på tidleg mekanisering av jordbruket. Denne typen vart utvikla på 1800-talet og var kjend i Mjøsområdet tidleg på 1800-talet, medan han spreidde seg til Vestlandet frå 1840-åra. Tresking var tidlegare ein tung og tidkrevjande prosess, og dette treskeverket representerer truleg ei av dei første brukbare mekaniske løysingane.
Treskeverktypen vert òg kalla slaglistmaskin. Hovudkomponenten, slageren, minner om eit skovlhjul og roterte i høgt tempo for å slå kornet laus frå akset. Slagerbrua under slageren hadde tynne spiler av tre og jern, og her vart kornet separert. Resten av prosessen – fjerning av halm, solling og klargjering for maling – måtte framleis gjerast manuelt.
Dette treskeverket var truleg drifta av hest via hestevandring, men også vass- eller vindkraft kan ha vore nytta. Sjølv om berre den manuelle tustingen vart overflødig, var treskeverket likevel ei stor letting i arbeidet. Prinsippet bak denne maskina blir framleis brukt i moderne skurtreskarar.
Photo:
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
Dette treskeverket er eit døme på tidleg mekanisering av jordbruket. Denne typen vart utvikla på 1800-talet og var kjend i Mjøsområdet tidleg på 1800-talet, medan han spreidde seg til Vestlandet frå 1840-åra. Tresking var tidlegare ein tung og tidkrevjande prosess, og dette treskeverket representerer truleg ei av dei første brukbare mekaniske løysingane.
Treskeverktypen vert òg kalla slaglistmaskin. Hovudkomponenten, slageren, minner om eit skovlhjul og roterte i høgt tempo for å slå kornet laus frå akset. Slagerbrua under slageren hadde tynne spiler av tre og jern, og her vart kornet separert. Resten av prosessen – fjerning av halm, solling og klargjering for maling – måtte framleis gjerast manuelt.
Dette treskeverket var truleg drifta av hest via hestevandring, men også vass- eller vindkraft kan ha vore nytta. Sjølv om berre den manuelle tustingen vart overflødig, var treskeverket likevel ei stor letting i arbeidet. Prinsippet bak denne maskina blir framleis brukt i moderne skurtreskarar.
Photo:
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum
Dette treskeverket er eit døme på tidleg mekanisering av jordbruket. Denne typen vart utvikla på 1800-talet og var kjend i Mjøsområdet tidleg på 1800-talet, medan han spreidde seg til Vestlandet frå 1840-åra. Tresking var tidlegare ein tung og tidkrevjande prosess, og dette treskeverket representerer truleg ei av dei første brukbare mekaniske løysingane.
Treskeverktypen vert òg kalla slaglistmaskin. Hovudkomponenten, slageren, minner om eit skovlhjul og roterte i høgt tempo for å slå kornet laus frå akset. Slagerbrua under slageren hadde tynne spiler av tre og jern, og her vart kornet separert. Resten av prosessen – fjerning av halm, solling og klargjering for maling – måtte framleis gjerast manuelt.
Dette treskeverket var truleg drifta av hest via hestevandring, men også vass- eller vindkraft kan ha vore nytta. Sjølv om berre den manuelle tustingen vart overflødig, var treskeverket likevel ei stor letting i arbeidet. Prinsippet bak denne maskina blir framleis brukt i moderne skurtreskarar.
Photo:
De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum