Lykt

Denne lykten er en del av Karmsund folkemuseums lyktesamling. Karmsund folkemuseum har en samling 43 håndholdte lykter. Disse kan deles inn i fjøslykt, grindalykt, stettelykt, tårnlykt og parafinlykt. De fleste av lyktene er fra tiden før parafinlampen, men enkelte har blitt «modernisert» med en parafinbrenner. Våren 2017 ble lyktene revidert og vurdert av Samlingsteamet i Rogaland. Revisjonen omfattet ny fotografering og en grundig tilstandsvurdering av hver gjenstand. Lyktene ble vurdert i henhold til prioritering til konservering, samt å få økt kunnskap om samlingen.

De innsamlede lyktene kommer alle fra Nord-Rogaland, foruten tre stykker som er fra Hordaland (Sveio og Etne) og en fra Ryfylke (Jelsa). Lyktesamlingen samsvarer med museets formål om å samle inn gjenstander som representere alle sider ved Nord-Rogalands kultur- og landbrukshistorie. De håndholdte lyktene var viktige hjelpemidler for gårdsdriften og menneskenes levesett. Samlingen gjenspeiler også til en viss grad lyktenes historiske utvikling og hvordan lysstyrken stadig ble bedre.

Åtte av lyktene har informasjon om hvem som produserte dem og/eller når de ble fremstilt. Produksjonsårene for disse strekker seg fra 1700-tallet til 1990-årene, der de fleste dateres til 1800-tallet, før introduksjonen av parafinlampen. Enkelte av lyktene har imidlertid blitt «modernisert» ved at de har blitt utstyrt med en liten parafinbrenner i senere tid. Dette samsvarer med tidligere oppfattelse om gjenbruk og nøysomhet. Man hverken laget eller kjøpte en ny lykt, men tilpasset den allerede eksisterende lykten til ønsket bruk. I dette tilfellet en parafinbrenner.

Den håndholdte lyktesamlingen består av bruksgjenstander med tydelige spor og merker etter anvendelse, reparasjoner og tilpassing til nye formål. Til tross for at det ble det tatt hensyn til disse momentene under tilstandsvurderingen, ble tilstanden på lyktesamlingen betraktet som generelt dårlig (56 %). Tilstanden til 23 % av gjenstandene ble vurdert som kritisk og kun 9 % ble ansett for å være i god stand. Ingen av lyktene ble vurdert å være i svært god stand.

Museets samling av håndholdte lykter skiller seg ikke nevneverdig fra øvrige folkemuseer i landet og anses heller ikke for å være av sjelden karakter. Imidlertid representerer samlingen en historisk og typologisk bredde som er typisk for bruken av håndholdte lykter i Norge generelt og Haugalandet spesielt. Lyktesamlingen er med på å fortelle om en periode før elektrisiteten, hovedsakelig tilknyttet landbruket og levesettet i Nord-Rogaland. Selv om de eldste lyktene var beskjedne lyskilder, ble de anvendt og ivaretatt over en lengre periode. Det finnes flere eksempler i samlingen hvor bunnen av stetteglass eller glassruteavkapp ble satt inn i lyktenes lysåpning. Dette vitner om en tid og en kultur hvor menneskene tok i bruk restmaterialer til produksjonen av slike gjenstander.

Skjul tekstDenne lykten er en del av Karmsund folkemuseums lyktesamling. Karmsund folkemuseum har en samling 43 håndholdte lykter. Disse kan deles inn i fjøslykt, grindalykt, stettelykt, tårnlykt og parafinlykt. De fleste av lyktene er fra tiden før parafinlampen, men enkelte har blitt «modernisert» med en parafinbrenner. Våren 2017 ble lyktene revidert og vurdert av Samlingsteamet i Rogaland. Revisjonen omfattet ny fotografering og en grundig tilstandsvurdering av hver gjenstand. Lyktene ble vurdert i henhold til prioritering til konservering, samt å få økt kunnskap om samlingen.

De innsamlede lyktene kommer alle fra Nord-Rogaland, foruten tre stykker som er fra Hordaland (Sveio og Etne) og en fra Ryfylke (Jelsa). Lyktesamlingen samsvarer med museets formål om å samle inn gjenstander som representere alle sider ved Nord-Rogalands kultur- og landbrukshistorie. De håndholdte lyktene var viktige hjelpemidler for gårdsdriften og menneskenes levesett. Samlingen gjenspeiler også til en viss grad lyktenes historiske utvikling og hvordan lysstyrken stadig ble bedre.

Åtte av lyktene har informasjon om hvem som produserte dem og/eller når de ble fremstilt. Produksjonsårene for disse strekker seg fra 1700-tallet til 1990-årene, der de fleste dateres til 1800-tallet, før introduksjonen av parafinlampen. Enkelte av lyktene har imidlertid blitt «modernisert» ved at de har blitt utstyrt med en liten parafinbrenner i senere tid. Dette samsvarer med tidligere oppfattelse om gjenbruk og nøysomhet. Man hverken laget eller kjøpte en ny lykt, men tilpasset den allerede eksisterende lykten til ønsket bruk. I dette tilfellet en parafinbrenner.

Den håndholdte lyktesamlingen består av bruksgjenstander med tydelige spor og merker etter anvendelse, reparasjoner og tilpassing til nye formål. Til tross for at det ble det tatt hensyn til disse momentene under tilstandsvurderingen, ble tilstanden på lyktesamlingen betraktet som generelt dårlig (56 %). Tilstanden til 23 % av gjenstandene ble vurdert som kritisk og kun 9 % ble ansett for å være i god stand. Ingen av lyktene ble vurdert å være i svært god stand.

Museets samling av håndholdte lykter skiller seg ikke nevneverdig fra øvrige folkemuseer i landet og anses heller ikke for å være av sjelden karakter. Imidlertid representerer samlingen en historisk og typologisk bredde som er typisk for bruken av håndholdte lykter i Norge generelt og Haugalandet spesielt. Lyktesamlingen er med på å fortelle om en periode før elektrisiteten, hovedsakelig tilknyttet landbruket og levesettet i Nord-Rogaland. Selv om de eldste lyktene var beskjedne lyskilder, ble de anvendt og ivaretatt over en lengre periode. Det finnes flere eksempler i samlingen hvor bunnen av stetteglass eller glassruteavkapp ble satt inn i lyktenes lysåpning. Dette vitner om en tid og en kultur hvor menneskene tok i bruk restmaterialer til produksjonen av slike gjenstander.

Produksjon: 1900 (ANT)

Bruk

Aksesjon: 2001 (1101)