Butikkvekt

Butikkvekta kommer fra Fischerbutikken i Størjebygda, Nord-Odal. Den ble anskaffet brukt til butikken ca 1910.
Opplysninger om Fisherbutikken fra Eva Haukerud, f. Stenslett, ektefelle Kjell Haukerud, Størjebygda. Eva Haukerud forteller om opplevelser av butikken til Bjarne Fischer fra hun var 8 år gammel (1958) til butikken ble lagt ned. Gift med Kjell Haukerud i Størjebygda, og bosatt med familie samme sted.
Tillegg fra Øyvind Krogsrud, nå bosatt i Løten og broren Ragnar Krogsrud, Sagstua i Nord.Odal, begge født på Krogsrud i Størjebygda. Deres tante Thea, fars søster, var gift til Fisher.
(Størjebygda: Bygda f.o.m. elva Størjen (skilleelva mellom Sør-Odal og Nord-Odal) og t.o.m. Hanor)
Jørgen Fisher var bonde og drev butikk fra 1924 i det huset han bygde som gift og familiefar til guttene Halvdan, Bjarne og Kolbjørn. Jørgen døde i 1950. Sønnen Bjarne Fisher overtok butikken fra 1949 og drev den til 1973 i barndomshjemmet, se nedenfor.
Butikken til Bjarne Fischer lå i 1. etasje i det treetasjes huset som er avbildet i bygdeboka: Hvitmalt 1. etg. og rødmalt 2. og 3.etg. Der var kjeller under hele huset. I og med at både Meieribygningen i bygda og gården Krogsrud hadde Storsjøis fra Saglandet, nedlagt og oppbevart i sagflis, til hjelp til oppbevaring av ferskvarer og melk, antar man at de hadde det på Fisher også, selv om det ikke kan bevitnes.
Etter Jørgen Fishers død: I 2. etg. bodde Halvdan Fisher, Bjarne Fischers bror. Halvdan eide og drev gården hvor huset står. I 3. etasje bodde en yngre bror, Kolbjørn. Han hjalp til i butikken når det var som travlest.
Butikkeieren selv, Bjarne Fischer, bodde i 2. etg. i det store hvite huset bortenfor, Rovold, det som rommet Størjen poståpneri i 1. etasje.
Butikken hadde ikke noe navn, derfor var det ikke reklameskilt med noe navn heller. Men et skilt med reklame for Tiedemanns tobakk fantes på veggen. Trappen opp til butikken var bratt, inne var det liten plass, og utenfor huset var det heller ingen sittepass for kunder med trang til sosialt samvær. De kundene sombodde lengst unna, hadde ca 3 km å gå. Derfor var det sjelden bruk for hest til butikken, og det fantes heller ikke noe sted hvor man kunne tjore hesten.
I en periode hadde Bjarne en «konkurrent», da Arne Haukerud opprettet butikk litt lenger sør i Størjebygda, langsmed veien, men den var mer beskjeden i utvalg og størrelse.
I begynnelsen var butikkrommet delt i to langsetter av en disk med et glasskap på høyre side. Butikken hadde «alt» som kunne trenges i en bygd som til dels fremdeles drev med naturalhusholdning. Varene var oppbevart, eller heller utstilt, tett i tett oppunder taket og på vegger: Alt fra enkle jordbruksredakaper som ljåer eller grev, melkesiler, kjeler og annet husgeråd- - Kopper og annet porselen. Busseruller, manufakturvarer av ymse slag, gummistøvler, karder, hygieneartikler som såpe og små flasker med leggevann. Dropsspann. Brevpapir, voksduk i metervare. Spiker. I kjøpmannsdisken med en mengde skuffer på ekspeditørsiden, oppbevartes tørrvarer. Til høyre på den lange disken sto det et glasskap hvor det var utstilt dyrere varer som smykker. Eva husker spesielt en sølvring med blå sten. Langs glasskapet var det utstilt forskjellige tomme Kavli-esker som viste vareutvalget. Midt på disken sto en vekt. På veggen hang en kaffekvern hvor kaffebønnene ble malt direkte til kunden, og det var et stativ hvor det hang papirruller til innpakning av varer: Gråpapir, smørpapir (matpapir) – og til jul: Glanset julepapir. På disken var en lem som kunne slåes opp, slik at ekspeditøren kunne gå gjennom med varer fra butikken eller fra lagerrommet bakenfor. På lagerrommet sto sildetønna og sirupsdunken med melasse i.
Ragnar Krogsrud forteller: Broren Øyvind hadde ønsket seg en «tæljkniv», og en dag fikk han ønsket sitt oppfylt. (1942-43) Han fikk en hel krone av faren til å kjøpe kniven for hos onkel Jørgen. Ragnar fikk en femøre, slik at han kunne kjøpe noe, han også. Femøren var større enn kronestykket, så Ragnar trodde nok han skulle få like mye for sin penge som det Øyvind fikk. Det slo ikke til, men Ragnar fikk kjøpt en stor matpapirstrut full med sukkertøy. Han fikk nok godt mål, har han tenkt siden - -
Det skjedde fra tid til annen at Ragnar gikk til Fisher med et 5-6-liters melkespann med nysilt melk til tante Thea. Hun ystet ost nede i kjelleren. Om osten ble solgt, vites ikke.
Ost og smør ble solgt i løs vekt. Den store runde osten ble skåret opp med en stålstreng med «håndtak « i hver ende. Ferskvarene ble oppbevart i kjelleren der det var kaldest. Senere ble det etablert felles fryserom for kundene hos Fisher, der de kunne oppbevare frossenmat i egne avlukker mot betaling.
Butikken ble ommøblert flere ganger, med disken langs venstre endevegg, med en halvvegg hvor noen varer kunne hentes av kundene som selvbetjening, tilslutt med større grad av selvbetjening og med handlevogn på hjul.
Betalingen var noe for seg selv. Man betalte kontant, eller regningen ble «skrevet på bok», og ble betalt når kunden hadde fått oppgjør fra gårdsdriften. I en periode ble det skaffet varevogn, slik at varene ble fraktet i bil til de kundene som ønsket det.

Eierskap

Bruk

Aksesjon - 1992 (protokloll)