Bil

Walker-fabrikken i Chicago produserte elektriske lastebiler i årene 1907 - 1937 og var amerikas ledene fabrikant på dette området. Det var bare chassiser som kom til Norge, importert av firmaet A/S Elektrobil. Lokale trevarefabrikker bygde karosseriene.

Denne bilen ble i sin tid brukt av firmaet Framnes Mek. Verksted i Sandefjord. Da Norsk Teknisk Museum (NTM) overtok bilen i 1974, var den en gave fra Einar Lund i Sandefjord. Vi vet ikke hvor lenge Einar hadde eid bilen. Da NTM hentet bilen den 31.05.1974 var den et rullende chassis uten hytte.

NKM overtok bilen fra NTM i 1985, og den ble bygd opp igjen som en kopi av en av Walker bilene som A/S Gausdal Bilselskap (GB) hadde hatt i sin tid. Førerhytten på GB sin bil ble opprinnelig påbygget av Mæhlums Trevarefabrikk, Lillehammer. Nåværende førerhytte er bygget ved NKM av Hardy Pedersen.

Det nystartede selskapet A/S Gausdal Bilselskap bestilte i 1917 to Walker, men på grunn av forsyningssituasjonen kom bilene først i drift etter første verdenskrig. Da det første chassiset ankom i september 1918 viste det seg at hjulene var uten gummi, og kompaktgummi var heller ikke å oppdrive i Norge på den tiden. Da bilene kom i drift i 1919 viste det seg at det var problemer med å få bilene til å gå mellom de aktuelle ladestasjonene ute på landsbygda. GB hadde ladestasjoner på Fåberg jernbanestasjon og på Masovn i Svatsum, men på bløte veier var ikke dette nok. En tredje mindre ladestasjon ble besluttet anskaffet til N. Kalstad. Det ble sagt at bilene som regel gikk til Holevollen i Svatsum og derfra måtte hesten "Brumo-blakken" dra dem videre nordover til ladestasjonen på Masovn. Bilene ble levert tilbake til firmaet A/S Elektrobil etter mislykket forsøk på salg i 1919.

Produksjon: 1917 (Ifølge Norsk Teknisk Museum.)