Gravemaskin

Vaiergravemaskin av typen Brøyt 4K, produsert av Brødrene Søyland A/S på Bryne. I følge giver Stein-Erik Svensli fra Eidsvåg i Romsdal så er dette en 1954 modell. Kjøpt ny av firmaet Br. Svensli i 1954. Kjøpt hos Wiigs Maskinforretning i Molde. Maskinen har vaierdreven bom og gravearm men var avhengig av traktor til drift og transport. Denne har vært brukt bak en Nuffield 10/50 traktor. Disse vaiermaskinene var primært tiltenkt grøftearbeid og mindre jobber, denne maskinen har ifølge giver blitt brukt til både tomtegraving og vegbygging, og da mest som lastemaskin i grustak for vegvesenet, på riksveg 62 som går mellom Molde og Sunndal.

Firmaet Br. Svensli bestod in 1954 av John-Edvin (givers bestefar), Martin og Arne. De to sistnevnte gikk ut av firmaet på slutten av 1960 tallet. Etter hvert ble firmaet dannet som et aksjeselskap, da med John-Edvins sønner (Inge, Kåre og Jan-Ove) som eiere. Sistnevnte er givers far. Firmaet ble solgt i 2015.

Det ble produsert 75 eksemplarer til sammen av maskinene 4K og 5K i perioden 1949-1958. 4K har rett bom mens 5K har knekt bom. I 1956 kostet en standard maskin modell 5K uten skuffe kr. 28.750. Vår maskin har tvillinghjul, vi er ikke sikre på om dette er originalt, men vi vet at disse maskinene kunne leveres med tvillinghjul som ekstrautstyr.

I 1957 ble første hydrauliske maskin produsert, Brøyt X, og produksjonen av 5K fortsatte en tid og ga grunnlag for inntekter til å drifte videreutvikling av de kommende hydrauliske maskinene. (Ifølge informasjon fra Reid Skjærpe).

NVM fikk denne i gave fra Stein-Erik Svensli den 16.08.2015. Giver kunne fortelle at maskinen fikk kallenavnet "stormaskina", i Eidsvåg.

Maskinens historikk kommer fra giver Stein-Erik Svensli.

Restaurert i Dirdal, ferdig våren 2021.

Informasjon om Wiigs Maskinforretning: (fra Reid Skjærpe)

Øystein Wiig fra Orre på Jæren flyttet til Moldetraktene og startet Wiig's Maskinforretning. Han var kjent med Brødrene Søyland og så muligheten for å promotere salg av wiremaskinene i området der oppe.

Der var flere jærbuer som hadde kjøpt gårdsbruk i området rundt Hustadvika, og de ble, sammen med "innfødte" gode kunder hos Wiig. Virksomheten hans ble også involvert i andre ting, bla. solgte de biler (Opel).

Informasjon om Brøyt og Brødrene Søyland:

BRØYT var et varemerke for firmaet Brødrene Søyland A/S, senere Brøyt A/S, som ble grunnlagt som «Bryne Jern og Treindustri» i 1949 av brødrene Kristian Søyland og Ingebret Søyland.

Lite ante nok brødrene Søyland i Kolheia på Bryne at dette skulle bli starten på noe virkelig stort i norsk industrisammenheng. Brødrene utviklet den første Brøyt graveren på slutten av 1940-tallet som fikk betegnelsen 4K senere med små endringer fikk den betegnelsen 5K.

Brødrene valgte navnet Brøyt for at det skulle være enkelt og kort men også si noe om kompaniskapet mellom brødrene og bruksområdet til graveren. Men det kom klager fra patenthold på Brøyt navnet som først ble godtatt da betegnelsen 4K ble hektet på.

Bruksanvisning for gravemaskinen "BRØYT":

Når De får en <Brøyt,> gravemaskin betyr det at De får en robust maskin som tåler de utroligste anstrengelser. Men for at De skal oppnå de best mulige resultater, må De lære å bruke og å passe maskinen riktig. Les instrukser og smørekart, og sett Dem grundig inn i maskinens virkemåte, før De tar til å bruke den. Maskinen er smurt, og påfylt olje ved fabrikken. Smør likevel alle pressnipler og oljehuller som er merket med rød maling, samt wiretrinser. Kontroller også oljestand i drevkasser, før maskinen tas i bruk. Se forøvrig smørekart, og følg det!

Feste på traktoren må være solid, og avstand fra trekkpunktet til universalledd må ha nøyaktig mål. Se medsendt skriv fra Statens arbeidstilsyn.

Når De har fått koplet maskinen til traktoren og sikringsskjermen er satt på. (Husk alltid å la gravemaskinen og traktoren stå mest mulig på linje når gravemaskinen er i drift). Få en mann til å sitte på traktoren mens han som skal grave gjør de første bevegelser med graveskuffen. La traktoren gå på tomgang, inntil gravemaskinføreren har lært og har kontroll over maskinens bevegelser. La aldri traktoren gå på full rus under gravingen. 1000-1200omdr. pr. min. som er det mest økonomiske omdreiningstall for de fleste traktorer, er den hastighet som gir den rette fart på gravemaskinen under gravingen. Når De starter og gravemaskinen er kald, la den svive noen minutter uten belastning. Maskinen har to pedaler, og de har hver sin skrue, som kan skrues ned og låses fast i nederste stilling under transport og når en kopler fra traktoren. Videre har maskinen tre spaker, et i midten (svingspaket) og et på hver side av det (trommelkoplingsspakene). Til å begynne med, før De har lært å grave ordentlig, hold begge beina på pedalene med et passe trykk, mens De trekker i trommelspakene, slipp trommelspakene i god tid før skuffen når bommen (utligger) eller bommen går for høyt opp. Trø samtidig hardt ned pedalene. Ved låring slakkes trykket på pedalene, slipp ikke bommen ned med stor fart, samtidig som De trekker i koplingsspakene. Slipp ikke bommen med stor fart i det hele tatt. Som De forstår er det et samspill av slakking og stramming av begge wirene som hele gravingen består av. En viktig ting er ikke å la wiren få rase ut, men alltid holde den stram så den ikke legger seg galt på trommelen, eller hopper av trinsen. Svinging foretas ved at De fører det midtre spak til eller fra Dem. Ved svinging helt ut til siden, uten noe motvekt i motvektplanet, vær oppmerksom på at maskinen da kan tippe, dersom De har meget i skuffen eller skuffen er langt ute. I motvektplanet kan De laste opptil 500 - 600 kg. Ved vanlige grøftegravinger er det ikke nødvendig å ha noe i motvektplanet. Svingen har en bremse som virker automatisk slik at maskinen ikke svinger av seg selv om maskinen står skjevt, samtidig som den hindrer maskinen å svinge under transport.

Justering:

Bremsepedalene justeres ved at en strammer bremsebåndet som er festet med 5/8" skruebolter gjennom rammen framme. Husk å trekke til kontramutterne. Bremsebandet skal ligge inntil bremsetrommelen, men ikke strammere enn at en med en hand skal kunne trekke wiren ut, når pedalene står i øverste stilling. Trommelkoplingsspakene står i forbindelse med et lite bremseband som bremser av koplingshjulet. Dette bandet strammes ved en skrue som dette bandet avslutter i. Dette band må aldri være strammere enn at koblingshjulet returnerer ved trykket av returfjæren på koplingsarmen. Koplingsbåndet har en stillskrue i ene enden. Koplingsbåndet skal holdes så stramt som mulig, dog ikke strammere enn at wiretrommelen står stille når maskinen sviver og en ikke trekker i spakene. Svingspaket har to stag som stilles. Det forreste stag stiller man slik at staget kommer i god arbeidsstilling. Det bakerste stag stilles inn slik at svingspaket har en fri bevegelse på ca. 15 cm oppe i enden. Dette er nødvendig for at svingbremsen skal kunne virke. Svingbremsen må alltid være justert slik at når svingspaket står i midtstiling, blir kraften av svingbremsefjæren overført til svingbremsebandet. Svingspaket skal kunne beveges ca. 3 cm ut av midtstilling hver veg, før det begynner å trykke ned svingbremsefjæren. Svingbremsefjæren kan strammes og slakkes slik at bremsen holder mer eller mindre, det blir samtidig tyngre eller lettere å svinge.

Maskinen leveres med 3 wirer mellom gravearm og mast, den ene enden er da festet med wireklemmer på gravearmen. Ved lettere graving kan benyttes bare to wire mellom gravearm og masten. Wiren blir da innkortet og den ene enden festes med wireklemmer ved trinsen nærmest førerhuset. En oppnår med dette 1/3 større hastighet ved heving. Når wiren er ny, må en passe godt på at den legger seg riktig på trommelen, og ikke får knekk noen steder. Når wiren er riktig innkjørt, vil den seinere følge den samme bane som under innkjøringen. Ved inntreing av nye wire, rulles den først ut i heie sin lengde, slik at den ikke er i tvinn. Grøfteskuffen har en utkaster som gjør der mulig å bli kvitt den seigeste masse uten noen ekstra bevegelser. Kjettingen som er festet med den ene enden i skuffen og den andre i bommen, er stillbar på bommen. Når massen er slik at utkaster ikke er nødvendig, stilles kjettingen slik at den ikke strammes når en tømmer skuffen Men når massen er seig stilles kjettingen slik at den strammes i den høyden en vil bli kvitt massen. Skuffen kan stilles i 3 forskjellige stillinger, slik at skuffen søker seg mer eller mindre ned i massen. I løs masse søker skuffen seg lett ned, i hard masse har den vanskeligere for å gå ned, og skuffen må da stilles aktiv.

Tennene sitter kilt fast i skuffen. Dersom de løsner er det bare å legge inn blikk og drive dem inn igjen. Splinten i tanna er for å sikre mot at en mister tennene dersom de løsner. Nye tenner har vi alltid på lager.

Produksjon: 1954 (I følge giver.)