Photo: Justismuseet

Tau og dregg

About the object

aboutTau med krok. Kroken er laget av deler fra en krakk som er surret sammen med en tråd slik at den har fått en dregglignende form med fire mothaker rundt en stamme. Til dreggens stamme er det bundet et ca. 260 cm langt tau som er flettet sammen av strimler fra et istykkerrevet ullteppe.
DesignationTau og dregg
Precise designationRømningstau
IdentifierNRM.00685
Indexing termTau Rømningsforsøk Dregg Rømning Rømming Fengsel Fange Celle Frihetsberøvelse Kriminalomsorg
Type Thing

MaterialsStoff Tre

Add a comment or suggest edits

History

- Den kjente stor-tyven Elias Tønnesen rømte fra Kristiania distriktsfengsel i 1913.
  
  For å kunne arbeide uten å bli sett fra inspeksjonsluken i celledøren, klaget han på trekk fra døren. Han fikk utlevert et ullteppe til å legge foran døren for å motvirke trekken. I stedet hengte han teppet opp foran døren slik at det ikke var mulig å se inn. Ved hjelp av en spiker han hadde tatt fra krakken i cellen arbeidet han seg gjennom gulvplankene ved å file seg igjenom treverket. Da han kom seg igjennom gulvet og ned i etasjeskillet kunne han krype bort til murveggen mot gårdsrommet (luftegården) Om nettene jobbet han med å få hull på muren. Han laget seg et tau av sengeklær og ullteppet, med en dregg laget av deler fra krakken. Han firte seg ut gjennom hullet og kom seg over muren mot Hospitalsgata.
  
  Etter denne rømningen var Tønnesen lenge på frifot. Han begikk en rekke nye lovbrudd, og ble til slutt arresetert på nytt. Han sonte ny straff i Akershus landsfengsel. Ble senere erklært sinnssyk og overført til Kriminalasylet i Trondheim. Senere overført til Dale asyl.
- Bruk: 1913
- BrukerTønnesen, Elias
  - History
    Stortyv. Foreldre: bøkkermester Tønnes Tønnesen (f. 1854) og Andrea Tønnessen (f. 1855). Ugift.
    
    Elias Tønnesen ble kjent i hele Norge som stortyv, skapsprenger og rømningsekspert. Han ble syk i fengselet og tilbrakte sine siste vel 30 år som pleiepasient.
    
    Tønnesen tilbrakte sine første barneår i Nes ved Flekkefjord. Faren, som var bøkker, var født i Gyland og moren i Kvinesdal. Familien flyttet en god del og bodde bl.a. i Kvinesdal, Haugesund, Hetland og Egersund. Elias Tænnesen gikk i bækkerlære, men gav opp yrket og drog til Stavanger som 13-åring.
    
    I Stavanger ernærte han seg ved naskeri og tyveri. Han fikk sin første dom i Karmsund sorenskriveri 1904 da han var vel 16 år. Han ble idømt 120 dagers fengsel for 28 tyverier samt for innbrudd og innbruddsforsøk. Deretter forla han sin virksomhet til Sørlandet, hvor han i Sand herredsrett ble dømt til 9 måneders fengsel for innbrudd hos urmaker Knudsen i Grimstad og innbruddstyveri hos Salve Abrahamsen i Lillesand natten etter, hvor han stjal 89 lommeur, deriblant 7 gullur. Han var usedvanlig mobil, gikk til fots til Kristiansand og tok derfra kystbåten til Bergen, hvor han pantsatte eller solgte noen ur, så tilbake til Kristiansand med kystbåten for å hente noen ur han hadde gjemt der, og derfra til Kristiania hvor han kvittet seg med flere ur. På grunn av sitt uskyldige utseende - han så ut som "en stillferdig Landsgut" - hadde Tønnesen ingen problemer med å omsette tyvegodset.
    
    Etter fengselsoppholdet begikk Tønnesen tyverier i Flekkefjord og Stavanger. Høsten 1906 ble han arrestert og satt inn i Stavanger kretsfengsel. Herfra foretok han sin første rømming, men ble arrestert igjen etter vel en uke. Han ble innsatt på Botsfengselet og ble løslatt 1908. Han hadde nå lært seg skapsprenging og foretok skapsprengninger i både Trondheim og Bergen. Sammen med sin tre år eldre bror Ole drog han til Skiensområdet, hvor de begikk flere innbrudd. Brødrene ble arrestert i Drammen, men klarte å rømme fra politistasjonen.
    
    Høten 1908 ble Elias Tønnesen arrestert i Bergen og overført til Skien kretsfengsel. Natt til 9. mai 1909 gjennomførte han og medfangen Otto Fjeld en meget spektakulær rømming. Tønnesen fikk revet løs en rist i ventilen i cellen, brukte den som brekkjern og fikk brutt opp sin og Fjelds celledør. Om morgenen overfalt de slutteren, sikret seg klær og fengselsnøklene, låste seg ut og satte til skogs. Alt disponibelt politi i søndre Vestfold og nedre Telemark jaktet på rømlingene, som kom seg unna til fots, i robåt og i seilbåt. Tønnesen ble arrestert i Sverige i juni. Han var nå kjent i hele Norge. Alle landets aviser skrev om ham.
    
    Sin mest oppsiktsvekkende rømming foretok Tønnesen 1913 fra Kristiania kretsfengsel i Møllergaten 19. Han skar seg da gjennom to tykke gulvplanker og brøt seg gjennom en halv meter tykk steinmur. Denne gang ble han også arrestert i Sverige. 1914 ble han dømt til fem års fengsel og sikkerhetsforvaring etter paragraf 65 i straffeloven, som gav adgang til å holde farlige, tilregnelige forbrytere i forvaring ut over den ilagte straffetid. Tønnesen ble overført til Akershus landsfengsel. Her mottok han en mengde brev, med både formaninger og frierier, og gaver, bl.a. 56 bibler.
    
    I fengselet ble Tønnesen sinnssyk. 1919 ble han overørt til Kriminalasylet i Trondheim med diagnosen dementia praecox "ungdomssløvsinn", dvs. schizofreni. Tønnesen slapp ut av Kriminalasylet 1925 og ble som uhelbredet overført til Dale asyl ved Stavanger, hvor han døde 1950.
    
    Elias Tønnesen skal ha hatt ønske om å bli like berømt som Gjest Baardsen og Ole Høiland. Det ble han ikke. Men 1909 figurerte han under eget navn i hefteserien Lys og skygge, hvor Knut Gribb jakter på ham. Det ble også diktet flere reportasjeviser om Tønnesen, utgitt som 10-øres skillingstrykk 1913. Selv om han var forbryter, ble han i visene tillagt en rekke gode egenskaper. "Elias Tønnesen og Otto Fjeld gjæster den fattige husman. Det finnes ædle sjæle blandt tyve dann og vand."
    
    (Kilde: Norsk biografisk leksikon)
  - Fødested,Norge Vest-Agder Flekkefjord
  - Tilholdssted,Kriminalasylet Kongens gate 95
  - ProfessionTyv
  - GenderMann
  - DigitaltMuseumSearch in «Tønnesen, Elias»
- BruksstedNorge Oslo Oslo Møllergata 19sikker
- Aksesjon: 2000
  Oslo politidistrikt ved politimester Anstein Gjengedal deponerte i november 2000 Oslo politimuseums samling til Norsk rettsmuseum, nå Justismuseet.
- Deponert fraOslo politidistrikt
  - DigitaltMuseumSearch in «Oslo politidistrikt»
- Deponert tilJustismuseet
  - HistoryNorsk rettsmuseum ble stiftet i 2000 som nasjonalt etatsmuseum for justisetatene. Museet skiftet navn til Justismuseet i 2016.
  - ProfessionMuseum
  - Alternative namesNorsk rettsmuseum
  - DigitaltMuseumSearch in «Justismuseet»
- SamlingsskaperOslo politimuseum
  - DigitaltMuseumSearch in «Oslo politimuseum»