Gudbrandsdalsmusea

  • "Brudeslede i rococco; pent maala og utskoren, ovalt sete. (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A.") Sleden er ikke rein rokokkostil som beskrevet i Aukrustkatalogen over, men en blanding av rokokko og empire. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Og som empiresleden har sleden bred front, avsluttet med en skvettskjerm av ståltrådnetting. Malt dekor med blå bunnfarge på side- og setekarmer, innrammet av brunmalt skurd med blomstermotiv. Sleden er malt rødbrun innvendig. Sleden har skoning på meier; beslag på undersiden av bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Brudeslede i rococco; pent maala og utskoren, ovalt sete. (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A.") Sleden er ikke rein rokokkostil som beskrevet i Aukrustkatalogen over, men en blanding av rokokko og empire. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Og som empiresleden har sleden bred front, avsluttet med en skvettskjerm av ståltrådnetting. Malt dekor med blå bunnfarge på side- og setekarmer, innrammet av brunmalt skurd med blomstermotiv. Sleden er malt rødbrun innvendig. Sleden har skoning på meier; beslag på undersiden av bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Brudeslede i rococco; pent maala og utskoren, ovalt sete. (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A.") Sleden er ikke rein rokokkostil som beskrevet i Aukrustkatalogen over, men en blanding av rokokko og empire. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Og som empiresleden har sleden bred front, avsluttet med en skvettskjerm av ståltrådnetting. Malt dekor med blå bunnfarge på side- og setekarmer, innrammet av brunmalt skurd med blomstermotiv. Sleden er malt rødbrun innvendig. Sleden har skoning på meier; beslag på undersiden av bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Brudeslede i rococco; pent maala og utskoren, ovalt sete. (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A.") Sleden er ikke rein rokokkostil som beskrevet i Aukrustkatalogen over, men en blanding av rokokko og empire. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Og som empiresleden har sleden bred front, avsluttet med en skvettskjerm av ståltrådnetting. Malt dekor med blå bunnfarge på side- og setekarmer, innrammet av brunmalt skurd med blomstermotiv. Sleden er malt rødbrun innvendig. Sleden har skoning på meier; beslag på undersiden av bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Brudeslede i rococco; pent maala og utskoren, ovalt sete. (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A.") Sleden er ikke rein rokokkostil som beskrevet i Aukrustkatalogen over, men en blanding av rokokko og empire. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Og som empiresleden har sleden bred front, avsluttet med en skvettskjerm av ståltrådnetting. Malt dekor med blå bunnfarge på side- og setekarmer, innrammet av brunmalt skurd med blomstermotiv. Sleden er malt rødbrun innvendig. Sleden har skoning på meier; beslag på undersiden av bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Brudeslede i rococco; pent maala og utskoren, ovalt sete. (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A.") Sleden er ikke rein rokokkostil som beskrevet i Aukrustkatalogen over, men en blanding av rokokko og empire. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Og som empiresleden har sleden bred front, avsluttet med en skvettskjerm av ståltrådnetting. Malt dekor med blå bunnfarge på side- og setekarmer, innrammet av brunmalt skurd med blomstermotiv. Sleden er malt rødbrun innvendig. Sleden har skoning på meier; beslag på undersiden av bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Brudeslede i rococco; pent maala og utskoren, ovalt sete. (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A.") Sleden er ikke rein rokokkostil som beskrevet i Aukrustkatalogen over, men en blanding av rokokko og empire. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Og som empiresleden har sleden bred front, avsluttet med en skvettskjerm av ståltrådnetting. Malt dekor med blå bunnfarge på side- og setekarmer, innrammet av brunmalt skurd med blomstermotiv. Sleden er malt rødbrun innvendig. Sleden har skoning på meier; beslag på undersiden av bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Brudeslede i rococco; pent maala og utskoren, ovalt sete. (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A.") Sleden er ikke rein rokokkostil som beskrevet i Aukrustkatalogen over, men en blanding av rokokko og empire. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Og som empiresleden har sleden bred front, avsluttet med en skvettskjerm av ståltrådnetting. Malt dekor med blå bunnfarge på side- og setekarmer, innrammet av brunmalt skurd med blomstermotiv. Sleden er malt rødbrun innvendig. Sleden har skoning på meier; beslag på undersiden av bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Brudeslede i rococco; pent maala og utskoren, ovalt sete. (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A.") Sleden er ikke rein rokokkostil som beskrevet i Aukrustkatalogen over, men en blanding av rokokko og empire. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Og som empiresleden har sleden bred front, avsluttet med en skvettskjerm av ståltrådnetting. Malt dekor med blå bunnfarge på side- og setekarmer, innrammet av brunmalt skurd med blomstermotiv. Sleden er malt rødbrun innvendig. Sleden har skoning på meier; beslag på undersiden av bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Brudeslede i rococco; pent maala og utskoren, ovalt sete. (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A.") Sleden er ikke rein rokokkostil som beskrevet i Aukrustkatalogen over, men en blanding av rokokko og empire. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Og som empiresleden har sleden bred front, avsluttet med en skvettskjerm av ståltrådnetting. Malt dekor med blå bunnfarge på side- og setekarmer, innrammet av brunmalt skurd med blomstermotiv. Sleden er malt rødbrun innvendig. Sleden har skoning på meier; beslag på undersiden av bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Brudeslede i rococco; pent maala og utskoren, ovalt sete. (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A.") Sleden er ikke rein rokokkostil som beskrevet i Aukrustkatalogen over, men en blanding av rokokko og empire. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Og som empiresleden har sleden bred front, avsluttet med en skvettskjerm av ståltrådnetting. Malt dekor med blå bunnfarge på side- og setekarmer, innrammet av brunmalt skurd med blomstermotiv. Sleden er malt rødbrun innvendig. Sleden har skoning på meier; beslag på undersiden av bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Brudeslede i rococco; pent maala og utskoren, ovalt sete. (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A.") Sleden er ikke rein rokokkostil som beskrevet i Aukrustkatalogen over, men en blanding av rokokko og empire. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Og som empiresleden har sleden bred front, avsluttet med en skvettskjerm av ståltrådnetting. Malt dekor med blå bunnfarge på side- og setekarmer, innrammet av brunmalt skurd med blomstermotiv. Sleden er malt rødbrun innvendig. Sleden har skoning på meier; beslag på undersiden av bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Brudeslede i rococco; pent maala og utskoren, ovalt sete. (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A.") Sleden er ikke rein rokokkostil som beskrevet i Aukrustkatalogen over, men en blanding av rokokko og empire. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Og som empiresleden har sleden bred front, avsluttet med en skvettskjerm av ståltrådnetting. Malt dekor med blå bunnfarge på side- og setekarmer, innrammet av brunmalt skurd med blomstermotiv. Sleden er malt rødbrun innvendig. Sleden har skoning på meier; beslag på undersiden av bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Brudeslede i rococco; pent maala og utskoren, ovalt sete. (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A.") Sleden er ikke rein rokokkostil som beskrevet i Aukrustkatalogen over, men en blanding av rokokko og empire. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Og som empiresleden har sleden bred front, avsluttet med en skvettskjerm av ståltrådnetting. Malt dekor med blå bunnfarge på side- og setekarmer, innrammet av brunmalt skurd med blomstermotiv. Sleden er malt rødbrun innvendig. Sleden har skoning på meier; beslag på undersiden av bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Brudeslede i rococco; pent maala og utskoren, ovalt sete. (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A.") Sleden er ikke rein rokokkostil som beskrevet i Aukrustkatalogen over, men en blanding av rokokko og empire. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Og som empiresleden har sleden bred front, avsluttet med en skvettskjerm av ståltrådnetting. Malt dekor med blå bunnfarge på side- og setekarmer, innrammet av brunmalt skurd med blomstermotiv. Sleden er malt rødbrun innvendig. Sleden har skoning på meier; beslag på undersiden av bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • "Brudeslede i rococco; pent maala og utskoren, ovalt sete. (Jf. "Katalog for Lom Bygdesamling, 1925. Utarbeidd for Lom Heimbygdlag ved O.A.") Sleden er ikke rein rokokkostil som beskrevet i Aukrustkatalogen over, men en blanding av rokokko og empire. Som på rokokkosledene er side- og setekarmer utstyrt med speil i en ornamental innramming. Skrinet er låsbart med nøkkelhullslås. Og som empiresleden har sleden bred front, avsluttet med en skvettskjerm av ståltrådnetting. Malt dekor med blå bunnfarge på side- og setekarmer, innrammet av brunmalt skurd med blomstermotiv. Sleden er malt rødbrun innvendig. Sleden har skoning på meier; beslag på undersiden av bærestolper; to "s"-forma forsterkninger i jern bak; jernringer (dial. meille) på meier fremme for feste av skåk el.l. GENERELT. Spissleden ble sannsynligvis introdusert på slutten av 1600-tallet. Benevnelsene varierte ofte fra distrikt til distrikt – akeslede, styrslede, karmslede, brudeslede, smalslede etc. Man regner med 4 hovedtyper: spissleder med barokkfatning, rokokkofatning, empirefatning og med travfatning. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer. Spissleder med barokkfatning dominerte frem til slutten på 1700-tallet. Spissleder med rokokkofatning var mest vanlig mellom ca. 1775 og begynnelsen på 1800-tallet. Sleder med empirefatning var mest i bruk i 1800-tallets første halvdel. BRUK. Spissleden var ènspent og ble brukt til transport av 1 sittende person og ev. 1 stående bak på meiene. Den rike, malte og skårne dekoren var ikke bare til for øyet, men fungerte også som statussymbol. Ikke hvem som helst hadde råd til noe slikt.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Slede

About the object

  • about
  • Designation Slede
  • Alternative name Brurslea (Dialekt)
  • Precise designation
  • Identifier LBY0192
  • Indexing term Befordringsmidler Meiegående transport Persontransport Reising Transport med hest Treskjæring Trearbeid Folkekunst
  • Type Thing
  • Dimensions value
    • Lengde 195.0 cm
    • Bredde 56.0 cm
    • Høyde Front 98.5 cm
    • Høyde 88.5 cm
  • Materials Tre Jern - Beslag og skvettskjerm front
  • Style/ Period/ Group/ Movement Rokokko Empire 1800-1850. Stilelementer fra rokokko og empire i både konstruksjon og dekor. Tilhører den klassiske folkekunstperioden ca. 1750 - 1850.
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

A part of

Includes 3 objects

History

    • Første eier Olav Aukrust. Andre eier Lom Heimbygdlag fra 1925. Siste eier Lom kommune fra 2008 jf. samarbeidsavtale mellom Lom kommune og Gudbrandsdalsmusea

    • Aksesjon - 1925 (KJØP)

    • Annet

    • Samlingsskaper Aukrust, Olav antatt sikker

    • Eierskap - 1909 — 1925 (Artikel i Årbok for Gudbrandsdalen 1959)

    • Eierskap - 1925 — 2008

    • Eierskap - 2008

      Gjeld også etter 2008

    • Produksjon - Produsert - 1800 — 1850 (Stilhistorie)

      Sammensatt av rokokko og empire stilelementer. Rokokkosledens periode er fra ca 1775 til inn på begynnelsen av 1800-tallet. Fra begynnelsen på 1800-tallet introduseres empiresleden, der man får stilblandinger av rokokko og empire. Empiren fortsetter til midt på 1800-tallet. I tillegg kommer overgangs-/ blandingsformer.
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Relation

Related objects

Classification

References

    • Litteraturreferanse Else Marie Magerøy: Norsk Treskurd
    • Litteraturreferanse Arnfinn Engen. Treskurd og treskerarar i Gudbrandsdalen
    • Litteraturreferanse Svein Magne Olsen: Hestekjøretøy. (Landbruksforlaget 2001).

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • Identifier LBY0192
  • Part of collection Lom bygdamuseum
  • Owner of collection Lom bygdamuseum
  • Institution Gudbrandsdalsmusea
  • Date published September 1, 2016
  • Date updated September 17, 2022
  • DIMU-CODE 021026539132
  • UUID d77b8e83-a6ad-497f-b133-c6aef38bd5dd
  • Tags

There are 27 results for «Befordringsmidler» in Gudbrandsdalsmusea:

Redningskjelke

L. H. Hagen & co

Redningskjelke brukt på Glitte...

7 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Skåk

Skåk. Draganordning for arbeidsslede. Tverrtre (humul) mellom skj...

3 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Pulk

Esmark, Lars Mathias Hille

Pulk. Hjemmesnekret liten pulk...

5 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Slede

Kjørrn, Estin Guttormsen

Slede. Spisslede med løst sete...

22 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Slede

Sleden har skoning på meier; to "s"-forma forsterkninger i jern b...

34 pictures

Gudbrandsdalsmusea

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

Share to