Smørkjerne

Nanna Elvedal kjøpte kjerna av Lena Hansen i 1920 for 10 kroner. Kjerna var i bruk til 1960 da Nanna og hennes mann Johannes sluttet med kyr. Vinteren 1944-45 ble kjernen berget under brenningen av tyskerne ved at den var senket ned i en brønn som om høsten 1944 var tom for vann. Brønnen stod tett ved våningshuset, men var urørt.

"Fremgangsmåten som ble brukt ved smørkjerning i denne kjernen:

Kyrne ble melket for hånd. Melken ble silt og satt til avkjøling. Om sommeren i en kald bekk - om vinteren i kaldt rom. Fløten fløt opp til overflaten og ble skummet for hånd fram til i slutten av 30-årene. Da ble seperatoren tatt i bruk. Fløten ble oppbevart i leirkrukker eller i "tredaller". Før kjerning ble fløten satt i temperert rom for surning. Rømmen ble tømt i kjernen til ca. halvfull. Så var det å sette i gang å veive. Først ble rømmen tynn, og deretter "skilte" den seg med små smørkuler og "saup". Kjerningen fortsatte til smøret var samlet i en stor klump. Deretter ble smøret tatt opp, vasket godt i kaldt vann. Denne prosessen ble gjentatt til vannet var klart. Så ble smøret saltet og lagt til lagring i "smørdaller" (En "dall" er en trebutt med lokk).

Av saupen ble det kokt grøt. Om sommeren ble den også spedd med kaldt kildevann og var en utmerket leskedrikk i onnearbeid som f.eks. slåtta.

Som barn kan jeg huske at vi sloss nesten om å få kjerne, for vi nyttet anledningen til slikke i oss rømme. Med fingrene under lokket kunne vi lettvint få "stjele" rømme uten å bli oppdaget. Etter hvert ble vi ganske utspekulerte med hensyn til plassering av kjernen. Om sommeren satt vi gjerne bak døren i bislaget og der var vi usjenerte".

(Skrevet av Helga Elvedal om smørkjernen)

Produksjon

Bruk