Gudbrandsdalsmusea

  • Et par bogtre i bjørk. "Åpen" jernfeste for brystreim (LBY9978a), lukket for LBY0978b. Hull gjennom tre for nakkereim. Nakkereim av lær med metallspenne i ene enden. Hull gjennom tre for drått. To dråttreimer av 2 x 2 lag lær med kantsøm. DEKOR. Bogtrevariant uten dekor. Manglende dekor kan tyde tyde på at bogtrærne var til hverdagsbruk og ikke til stasbruk som de skurddekorerte. Manglende dekor kan også bety at bogtrærne er produsert etter bruken av treskurd på hesteredskap hørte opp i løpet av siste halvdel av 1800-tallet. Ellers samme konstruksjon som 1800-tallets dekorerte bogtrær med åpninger (skåret for hand) i treet for nakkereim, dråt og ev. for brystreim. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtre i bjørk. "Åpen" jernfeste for brystreim (LBY9978a), lukket for LBY0978b. Hull gjennom tre for nakkereim. Nakkereim av lær med metallspenne i ene enden. Hull gjennom tre for drått. To dråttreimer av 2 x 2 lag lær med kantsøm. DEKOR. Bogtrevariant uten dekor. Manglende dekor kan tyde tyde på at bogtrærne var til hverdagsbruk og ikke til stasbruk som de skurddekorerte. Manglende dekor kan også bety at bogtrærne er produsert etter bruken av treskurd på hesteredskap hørte opp i løpet av siste halvdel av 1800-tallet. Ellers samme konstruksjon som 1800-tallets dekorerte bogtrær med åpninger (skåret for hand) i treet for nakkereim, dråt og ev. for brystreim. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtre i bjørk. "Åpen" jernfeste for brystreim (LBY9978a), lukket for LBY0978b. Hull gjennom tre for nakkereim. Nakkereim av lær med metallspenne i ene enden. Hull gjennom tre for drått. To dråttreimer av 2 x 2 lag lær med kantsøm. DEKOR. Bogtrevariant uten dekor. Manglende dekor kan tyde tyde på at bogtrærne var til hverdagsbruk og ikke til stasbruk som de skurddekorerte. Manglende dekor kan også bety at bogtrærne er produsert etter bruken av treskurd på hesteredskap hørte opp i løpet av siste halvdel av 1800-tallet. Ellers samme konstruksjon som 1800-tallets dekorerte bogtrær med åpninger (skåret for hand) i treet for nakkereim, dråt og ev. for brystreim. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtre i bjørk. "Åpen" jernfeste for brystreim (LBY9978a), lukket for LBY0978b. Hull gjennom tre for nakkereim. Nakkereim av lær med metallspenne i ene enden. Hull gjennom tre for drått. To dråttreimer av 2 x 2 lag lær med kantsøm. DEKOR. Bogtrevariant uten dekor. Manglende dekor kan tyde tyde på at bogtrærne var til hverdagsbruk og ikke til stasbruk som de skurddekorerte. Manglende dekor kan også bety at bogtrærne er produsert etter bruken av treskurd på hesteredskap hørte opp i løpet av siste halvdel av 1800-tallet. Ellers samme konstruksjon som 1800-tallets dekorerte bogtrær med åpninger (skåret for hand) i treet for nakkereim, dråt og ev. for brystreim. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtre i bjørk. "Åpen" jernfeste for brystreim (LBY9978a), lukket for LBY0978b. Hull gjennom tre for nakkereim. Nakkereim av lær med metallspenne i ene enden. Hull gjennom tre for drått. To dråttreimer av 2 x 2 lag lær med kantsøm. DEKOR. Bogtrevariant uten dekor. Manglende dekor kan tyde tyde på at bogtrærne var til hverdagsbruk og ikke til stasbruk som de skurddekorerte. Manglende dekor kan også bety at bogtrærne er produsert etter bruken av treskurd på hesteredskap hørte opp i løpet av siste halvdel av 1800-tallet. Ellers samme konstruksjon som 1800-tallets dekorerte bogtrær med åpninger (skåret for hand) i treet for nakkereim, dråt og ev. for brystreim. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtre i bjørk. "Åpen" jernfeste for brystreim (LBY9978a), lukket for LBY0978b. Hull gjennom tre for nakkereim. Nakkereim av lær med metallspenne i ene enden. Hull gjennom tre for drått. To dråttreimer av 2 x 2 lag lær med kantsøm. DEKOR. Bogtrevariant uten dekor. Manglende dekor kan tyde tyde på at bogtrærne var til hverdagsbruk og ikke til stasbruk som de skurddekorerte. Manglende dekor kan også bety at bogtrærne er produsert etter bruken av treskurd på hesteredskap hørte opp i løpet av siste halvdel av 1800-tallet. Ellers samme konstruksjon som 1800-tallets dekorerte bogtrær med åpninger (skåret for hand) i treet for nakkereim, dråt og ev. for brystreim. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtre i bjørk. "Åpen" jernfeste for brystreim (LBY9978a), lukket for LBY0978b. Hull gjennom tre for nakkereim. Nakkereim av lær med metallspenne i ene enden. Hull gjennom tre for drått. To dråttreimer av 2 x 2 lag lær med kantsøm. DEKOR. Bogtrevariant uten dekor. Manglende dekor kan tyde tyde på at bogtrærne var til hverdagsbruk og ikke til stasbruk som de skurddekorerte. Manglende dekor kan også bety at bogtrærne er produsert etter bruken av treskurd på hesteredskap hørte opp i løpet av siste halvdel av 1800-tallet. Ellers samme konstruksjon som 1800-tallets dekorerte bogtrær med åpninger (skåret for hand) i treet for nakkereim, dråt og ev. for brystreim. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea
  • Et par bogtre i bjørk. "Åpen" jernfeste for brystreim (LBY9978a), lukket for LBY0978b. Hull gjennom tre for nakkereim. Nakkereim av lær med metallspenne i ene enden. Hull gjennom tre for drått. To dråttreimer av 2 x 2 lag lær med kantsøm. DEKOR. Bogtrevariant uten dekor. Manglende dekor kan tyde tyde på at bogtrærne var til hverdagsbruk og ikke til stasbruk som de skurddekorerte. Manglende dekor kan også bety at bogtrærne er produsert etter bruken av treskurd på hesteredskap hørte opp i løpet av siste halvdel av 1800-tallet. Ellers samme konstruksjon som 1800-tallets dekorerte bogtrær med åpninger (skåret for hand) i treet for nakkereim, dråt og ev. for brystreim. BRUK. Høvre og bogtre hører sammen. De utgjør de primære festeanordningene for seletøyet og medvirker til å fordele trekkbelastningen på en hensiktsmessig måte. Høvren er plassert fremme over ryggen på hesten. Den har huller eller ringer som tømmene blir ført igjennom og er i tillegg festepunkt for rygg- og bære-/oppholdsreimer. Bærereimene går videre nedover og er koplet til draget/skåken. Bogtrærne er festet til hverandre over nakken med en nakkereim og rundt brystet med en brystreim. Midt på treet er det hull for feste av dråtten. Dråtten, en 6-7 cm. bred, stiv lærreim, blir i motsatt ende festet til draget/skåken.
    Photo: Gudbrandsdalsmusea

Bogtre

About the object

  • about
  • DesignationBogtre
  • IdentifierLBY0978a,b
  • Indexing termTransport Seletøy Festeanordning Transportutstyr Treskjæring Trearbeid Folkekunst
  • Type Thing
  • Dimensions value
  • Style/ Period/ Group/ MovementAntakelig 1850 - 1900
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

A part of

History

    • GÅRDBRUKERE PÅ VESLSÆTRI. Eirik Olsson 1884-1928. Ole Eriksson 1928-1959. Erling Olav J. Brenna 1959-1989.

    • Aksesjon: 1989 (Gjenstandsprotokoll Lom Bygdemuseum, bd. 1-2)

    • Giver/siste eierBrenna, Erling Olav J.sikker

    • Eierskap

    • Giver/siste eierBrenna, Erling Olav J.sikker

    • Bruk: 1900 - 1950 (antatt)

    • BrukerOlsson, Eiriksannsynlig
    • BrukerEriksson, Olesannsynlig
    • BruksstedNorge Oppland Lom Nørdre Veslsætri gnr/bnr 22/1sikker

    • Produksjon - Produsert: 1850 - 1900 (Antatt ut fra konstruksjon)

      Bogtrevariant uten dekor. Manglende dekor kan tyde både tyde på at bogtreet var til hverdagsbruk og ikke til stasbruk som de skurddekorerte. Manglende dekor kan også bety at bogtrærne er produsert etter bruken av treskurd på hesteredskap hørte opp i løpet av siste halvdel av 1800-tallet. Ellers samme konstruksjon som 1800-tallets dekorerte bogtrær med åpninger (skåret for hand) i treet for nakkereim, dråt og ev. for brystreim.
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

References

    • LitteraturreferanseJon Kolden: Bygdabok for Lom Utg. Lom kommune
    • LitteraturreferanseSvein Magne Olsen: Hestekjøretøy Landbruksforlaget
    • LitteraturreferanseArnfinn Engen. Treskurd og treskerarar i Gudbrandsdalen
    • LitteraturreferanseElse Marie Magerøy: Norsk Treskurd

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • IdentifierLBY0978a,b
  • Part of collectionLom bygdamuseum
  • Owner of collectionLom bygdamuseum
  • InstitutionGudbrandsdalsmusea
  • Date publishedDecember 23, 2016
  • Date updatedApril 8, 2022
  • DIMU-CODE021026837702
  • UUID9576a4ef-469e-419c-b6c0-8c526d8eb8ca
  • Tags

There are 341 results for «Transport» in Gudbrandsdalsmusea:

Flaske

Flaske brukt til transport av flytende melkeprodukter eller annen...

6 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Lokk

Lokk til ambar eller trebøtte /butt. Lokket er ovalt og mangler ...

2 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Redningskjelke

L. H. Hagen & co

Redningskjelke brukt på Glitte...

7 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Flaske

Flaske. Mysuflaske. Flaske brukt til transport av flytende melkep...

4 pictures

Gudbrandsdalsmusea
Bogtre

Bogtre. "A 100-161. 62 selatre og høvrel. Arbeid av Klukkstad, Sk...

4 pictures

Gudbrandsdalsmusea

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

Share to