Kjøttmeis, Parus major, er både den største og den mest utbredte arten i meisefamilien. Kjøttmeisa er lett gjenkjennelig på sitt gule bryst og svarte midtstripe. Hodet er svart med hvite kinn. Ryggen er grønnaktig med et smalt hvitt vingebånd over de blågrå vingene. Arten hekker gjerne i fuglekasser, og legger 6–13 hvite egg med røde prikker. Den har ofte to kull. Hunnen ruger alene, men ungene mates av begge foreldrene til de forlater reiret i fullvoksen størrelse etter 16–21 døgn. I Norge finnes den i all slags skog over hele landet, men er mest tallrik i lavlandets løvskoger og blandingsskoger. De fleste kjøttmeiser er stort sett stedbundne.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Kjøttmeis, Parus major, er både den største og den mest utbredte arten i meisefamilien. Kjøttmeisa er lett gjenkjennelig på sitt gule bryst og svarte midtstripe. Hodet er svart med hvite kinn. Ryggen er grønnaktig med et smalt hvitt vingebånd over de blågrå vingene. Arten hekker gjerne i fuglekasser, og legger 6–13 hvite egg med røde prikker. Den har ofte to kull. Hunnen ruger alene, men ungene mates av begge foreldrene til de forlater reiret i fullvoksen størrelse etter 16–21 døgn. I Norge finnes den i all slags skog over hele landet, men er mest tallrik i lavlandets løvskoger og blandingsskoger. De fleste kjøttmeiser er stort sett stedbundne.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea
Kjøttmeis, Parus major, er både den største og den mest utbredte arten i meisefamilien. Kjøttmeisa er lett gjenkjennelig på sitt gule bryst og svarte midtstripe. Hodet er svart med hvite kinn. Ryggen er grønnaktig med et smalt hvitt vingebånd over de blågrå vingene. Arten hekker gjerne i fuglekasser, og legger 6–13 hvite egg med røde prikker. Den har ofte to kull. Hunnen ruger alene, men ungene mates av begge foreldrene til de forlater reiret i fullvoksen størrelse etter 16–21 døgn. I Norge finnes den i all slags skog over hele landet, men er mest tallrik i lavlandets løvskoger og blandingsskoger. De fleste kjøttmeiser er stort sett stedbundne.
Photo:
Gudbrandsdalsmusea