History
-
Sophie Johannesdatter var den siste kvinne i Norge som ble henrettet. Hun ble halshugget av skarpretter Teodor Larsen i 1876, dømt for giftmord, drapsforsøk, mordbrann og tyverier.
Sophie Johannesdotter kom fra fattige kår i Sverige. I 1867 emigrerte hun til Norge. Etter en tid på bomullsspinneriet i Halden fikk hun i 1868 arbeide som hushjelp hos grosserer Niels Anker Stang i Halden.
Hun kom raskt på kant med sine medtjenere i grossererens hus, og en rekke av dem skal ha sluttet i tjenesten på grunn av Sofies oppførsel. Gjennom mesteparten av sin tjenestetid stjal hun fra sin arbeidsgiver.
Den 16. oktober 1869 myrdet hun en annen av tjenerne i huset, Maren Johannesdatter, med arsenikk utblandet i en kopp te. Giften hadde Sophie fått sendt fra sin søster i Sverige. Motivet skal ha vært krangel.
Den 12. oktober 1872 ga Sophie sin arbeidsgiver Cathinka Elisabeth Foyn Wiel (fru Stang) arsenikk, men først den 16. oktober døde husfruen av forgiftningen. Motivet ser ut til å ha vært hat. Fru Stang hadde gjentatte ganger forsøkt å gi Sophie sparken, men grossereren hadde hver gang intervenert til Sophies fordel. Sophie hadde flere ganger sagt til andre ansatte i huset at noen burde drepe fru Stang.
Den 10. oktober 1874 ga hun sin arbeidsgiver Niels Anker Stang arsenikk, han døde samme kveld. Grossereren hadde endelig oppdaget at Sophie stjal fra ham, og hadde besluttet å la henne gå. Dette ble nå forhindret.
Den 18. januar 1875 ga hun den 16-årige Mathilde Wiel arsenikk, men piken døde ikke av giften. Hun hadde imidlertid men av forgiftningen resten av livet. Mathilde var fra Eidsberg, men bodde i Halden hos sin slektning, fru Stang, i forbindelse med skolegang. Motivet for dette drapsforsøket ser ut til å ha vært at Sophie var blitt satt til å pleie Mathilde under en influensa, og at hun ville kvitte seg med denne arbeidsoppgaven.
Den 10. februar 1875 tente Sophie på huset etter først å ha flyttet sine egne eiendeler ut. Hele huset brant ned, men ingen personer kom til skade.
Sophie Johannesdatters arrestasjon fulgte vesentlig på grunnlag av rykter. Den 23. mars 1875 ble gravene til grossereren og hans hustru åpnet, og likene fraktet til Ebenezer Sykehus i Halden for obduksjon. Sofie ble dagen etter ført til sykehuset og konfrontert med likene. Hun tilsto da mordene på sine to arbeidsgivere.
Obduksjonen viste rikelige mengder med arsenikk i de to likene. Den 31. mars 1875 tilsto hun også mordet på Maren Johannesdatter og mordforsøket på Mathilde Wiel. Likeledes tilsto hun brannstiftelsen og tallrike små tyverier hun hadde begått hos grossereren.
Den 12. mai 1875 ble Maren Johannesdatters lik gravet opp og analysert for arsenikk.
Den 19. juli 1875 ble Sophie Johannesdatter dømt til døden.
Den 6. november 1875 ble dødsdommen opprettholdt i Høyesterett.
Den 27. november 1875 resolverte kong Oskar II at dødsdommen skulle utføres.
Den 18. februar 1876 ble Sophie Johannesdatter halshugget på Borgermesterløkken i Halden. Skarpretteren var Theodor Larsen, og dette var hans tredje forretning.
(Kilde: Wikipedia)
Produksjon: 1875 - 1876
- Avbildet person Johannesdatter, Sophie
- Historisk hendelse, person, sted, med tilknytningLarsen, Theodor
- History
Theodor Larsen var laborant ved Rikshospitalet,.
Han hadde jobben som riksskarpretter på si. Han tok over stillingen etter Samson Isberg i 1864. Larsen utførte de fire siste henrettelsen etter den sivile straffelov i Norge, alle med øks:
Olaves Andersson (17. juli 1868)
Jakob Alexander Jakobsen Wallin (25. januar 1876)
Sofie Johannesdotter (18. februar 1876)
Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen (25. februar 1876)
(Wikipedia)
- Adresse,Oslo (fylke) Oslo
- ProfessionLaborant Skarpretter
- Alternative namesTeodor Larsen
- GenderMann
- NationalityNorge
- DigitaltMuseumSearch in «Larsen, Theodor»
- History
Eierskap
- EierOslo politimuseum
- DigitaltMuseumSearch in «Oslo politimuseum»
Aksesjon: 2000
Oslo politidistrikt ved politimester Anstein Gjengedal deponerte i november 2000 Oslo politimuseums samling til Norsk rettsmuseum, nå Justismuseet.- Deponert tilJustismuseet
- HistoryNorsk rettsmuseum ble stiftet i 2000 som nasjonalt etatsmuseum for justisetatene. Museet skiftet navn til Justismuseet i 2016.
- ProfessionMuseum
- Alternative namesNorsk rettsmuseum
- DigitaltMuseumSearch in «Justismuseet»
- Deponert fraOslo politidistrikt
- DigitaltMuseumSearch in «Oslo politidistrikt»
- Deponert tilJustismuseet
- HistoryNorsk rettsmuseum ble stiftet i 2000 som nasjonalt etatsmuseum for justisetatene. Museet skiftet navn til Justismuseet i 2016.
- ProfessionMuseum
- Alternative namesNorsk rettsmuseum
- DigitaltMuseumSearch in «Justismuseet»
- SamlingsskaperOslo politimuseum
- DigitaltMuseumSearch in «Oslo politimuseum»
Fotografering: February 15, 2017
- FotografJustismuseet
- HistoryNorsk rettsmuseum ble stiftet i 2000 som nasjonalt etatsmuseum for justisetatene. Museet skiftet navn til Justismuseet i 2016.
- ProfessionMuseum
- Alternative namesNorsk rettsmuseum
- DigitaltMuseumSearch in «Justismuseet»
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierNRM.06234
- Part of collectionOslo politimuseum
- Owner of collectionJustismuseet
- InstitutionJustismuseet
- Date publishedMarch 31, 2017
- Date updatedJanuary 3, 2022
- DIMU-CODE021026958432
- UUID345d64e5-1511-4842-a3ca-56edb85a8a49
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».