1
4
100
Gitt av Synnøve Amundrud (f. 1941. Bosted Kongsvinger). Giver forteller at hun alltid ønsket seg en sovedukke gjennom hele barndommen, det var ikke mulig å få tak i. Bestefaren var på en tilstelning på samfunnshuset i Øvre Rendalen i 1955/1956. (Bestfaren var Knut Vardenær Brøten og var AP ordfører i Øvre Rendalen i 39 år. Ordfører både før og etter krigen. Stilingen var ikke besatt under krigen. Han meldte seg ut av Ap når Øvre og Ytre Rendalen ble slått sammen til Rendalen. Han var fullstendig i mot den sammenslåingen). Giver var eneste barnebarn på den tiden, moren eldst av 7 søsken, så bestefaren og bestemoren skjemte henne bort. På denne tilstelningen på samfunshuset som Bondekvinnelaget arrangerte kjøpte bestefaren mange lodd i givers navn (hun var selv ikke tilstede der). Hun vant hovedgevinsten som var en dukke med dukkeseng. Det var Bondekvinnelaget som hadde laget dukkeklærne og sengetøyet og en lokal som hadde snekret sengen (uvisst hvem). Da bestefaren overrakte og overrasket giver med gaven uttropte hun "å nei, denne kom for sent". Det er ikke mange barn som har lekt med dukken eller sengen (giver har selv 1 sønn), så stått mest til pynt. Giver forteller, at hun rett etter jul pakket ned de lekene hun hadde, og da hun ble spurt hvorfor så sa hun at hun gjorde seg klar for å være med bestemoren på Setra. Fra Synnøve var 4-16 år var hun hver sommer med bestemor (Dori Vardenær Brøten fra Rendalen) på deres seter på Møyevolden. Det var på den tiden 13 setre som lå ved siden av hverandre. Det var en fantastisk tid forteller giver. Videre kan hun fortelle at bestmoren og de andre damene gikk og strikket samtidig med at de lukket på kuene. Barna gikk bakerst. Giver forteller at hun spurte bestemoren om seterlivet, og fikk da tilbake at seterlivet var hennes ferie og føltes som ferie selv om de alle var oppe før 06 for å få unna gjøremål.
Photo: Onsvåg, Joachim / Anno Kvinnemuseet
Gitt av Synnøve Amundrud (f. 1941. Bosted Kongsvinger). Giver forteller at hun alltid ønsket seg en sovedukke gjennom hele barndommen, det var ikke mulig å få tak i. Bestefaren var på en tilstelning på samfunnshuset i Øvre Rendalen i 1955/1956. (Bestfaren var Knut Vardenær Brøten og var AP ordfører i Øvre Rendalen i 39 år. Ordfører både før og etter krigen. Stilingen var ikke besatt under krigen. Han meldte seg ut av Ap når Øvre og Ytre Rendalen ble slått sammen til Rendalen. Han var fullstendig i mot den sammenslåingen). Giver var eneste barnebarn på den tiden, moren eldst av 7 søsken, så bestefaren og bestemoren skjemte henne bort. På denne tilstelningen på samfunshuset som Bondekvinnelaget arrangerte kjøpte bestefaren mange lodd i givers navn (hun var selv ikke tilstede der). Hun vant hovedgevinsten som var en dukke med dukkeseng. Det var Bondekvinnelaget som hadde laget dukkeklærne og sengetøyet og en lokal som hadde snekret sengen (uvisst hvem). Da bestefaren overrakte og overrasket giver med gaven uttropte hun "å nei, denne kom for sent". Det er ikke mange barn som har lekt med dukken eller sengen (giver har selv 1 sønn), så stått mest til pynt. Giver forteller, at hun rett etter jul pakket ned de lekene hun hadde, og da hun ble spurt hvorfor så sa hun at hun gjorde seg klar for å være med bestemoren på Setra. Fra Synnøve var 4-16 år var hun hver sommer med bestemor (Dori Vardenær Brøten fra Rendalen) på deres seter på Møyevolden. Det var på den tiden 13 setre som lå ved siden av hverandre. Det var en fantastisk tid forteller giver. Videre kan hun fortelle at bestmoren og de andre damene gikk og strikket samtidig med at de lukket på kuene. Barna gikk bakerst. Giver forteller at hun spurte bestemoren om seterlivet, og fikk da tilbake at seterlivet var hennes ferie og føltes som ferie selv om de alle var oppe før 06 for å få unna gjøremål.
Photo: Onsvåg, Joachim / Anno Kvinnemuseet
Gitt av Synnøve Amundrud (f. 1941. Bosted Kongsvinger). Giver forteller at hun alltid ønsket seg en sovedukke gjennom hele barndommen, det var ikke mulig å få tak i. Bestefaren var på en tilstelning på samfunnshuset i Øvre Rendalen i 1955/1956. (Bestfaren var Knut Vardenær Brøten og var AP ordfører i Øvre Rendalen i 39 år. Ordfører både før og etter krigen. Stilingen var ikke besatt under krigen. Han meldte seg ut av Ap når Øvre og Ytre Rendalen ble slått sammen til Rendalen. Han var fullstendig i mot den sammenslåingen). Giver var eneste barnebarn på den tiden, moren eldst av 7 søsken, så bestefaren og bestemoren skjemte henne bort. På denne tilstelningen på samfunshuset som Bondekvinnelaget arrangerte kjøpte bestefaren mange lodd i givers navn (hun var selv ikke tilstede der). Hun vant hovedgevinsten som var en dukke med dukkeseng. Det var Bondekvinnelaget som hadde laget dukkeklærne og sengetøyet og en lokal som hadde snekret sengen (uvisst hvem). Da bestefaren overrakte og overrasket giver med gaven uttropte hun "å nei, denne kom for sent". Det er ikke mange barn som har lekt med dukken eller sengen (giver har selv 1 sønn), så stått mest til pynt. Giver forteller, at hun rett etter jul pakket ned de lekene hun hadde, og da hun ble spurt hvorfor så sa hun at hun gjorde seg klar for å være med bestemoren på Setra. Fra Synnøve var 4-16 år var hun hver sommer med bestemor (Dori Vardenær Brøten fra Rendalen) på deres seter på Møyevolden. Det var på den tiden 13 setre som lå ved siden av hverandre. Det var en fantastisk tid forteller giver. Videre kan hun fortelle at bestmoren og de andre damene gikk og strikket samtidig med at de lukket på kuene. Barna gikk bakerst. Giver forteller at hun spurte bestemoren om seterlivet, og fikk da tilbake at seterlivet var hennes ferie og føltes som ferie selv om de alle var oppe før 06 for å få unna gjøremål.
Photo: Onsvåg, Joachim / Anno Kvinnemuseet
Gitt av Synnøve Amundrud (f. 1941. Bosted Kongsvinger). Giver forteller at hun alltid ønsket seg en sovedukke gjennom hele barndommen, det var ikke mulig å få tak i. Bestefaren var på en tilstelning på samfunnshuset i Øvre Rendalen i 1955/1956. (Bestfaren var Knut Vardenær Brøten og var AP ordfører i Øvre Rendalen i 39 år. Ordfører både før og etter krigen. Stilingen var ikke besatt under krigen. Han meldte seg ut av Ap når Øvre og Ytre Rendalen ble slått sammen til Rendalen. Han var fullstendig i mot den sammenslåingen). Giver var eneste barnebarn på den tiden, moren eldst av 7 søsken, så bestefaren og bestemoren skjemte henne bort. På denne tilstelningen på samfunshuset som Bondekvinnelaget arrangerte kjøpte bestefaren mange lodd i givers navn (hun var selv ikke tilstede der). Hun vant hovedgevinsten som var en dukke med dukkeseng. Det var Bondekvinnelaget som hadde laget dukkeklærne og sengetøyet og en lokal som hadde snekret sengen (uvisst hvem). Da bestefaren overrakte og overrasket giver med gaven uttropte hun "å nei, denne kom for sent". Det er ikke mange barn som har lekt med dukken eller sengen (giver har selv 1 sønn), så stått mest til pynt. Giver forteller, at hun rett etter jul pakket ned de lekene hun hadde, og da hun ble spurt hvorfor så sa hun at hun gjorde seg klar for å være med bestemoren på Setra. Fra Synnøve var 4-16 år var hun hver sommer med bestemor (Dori Vardenær Brøten fra Rendalen) på deres seter på Møyevolden. Det var på den tiden 13 setre som lå ved siden av hverandre. Det var en fantastisk tid forteller giver. Videre kan hun fortelle at bestmoren og de andre damene gikk og strikket samtidig med at de lukket på kuene. Barna gikk bakerst. Giver forteller at hun spurte bestemoren om seterlivet, og fikk da tilbake at seterlivet var hennes ferie og føltes som ferie selv om de alle var oppe før 06 for å få unna gjøremål.
Photo: Onsvåg, Joachim / Anno Kvinnemuseet
Accept license and download photo