1
2
100
Gitt av Trude Helland (f. 1952) Dukken er ca 100 år gammel fra Birhenhead i England. Trude fikk den da hun var ca 11 år gammel. Giveren var en voksen dame over 70, hun hadde fått den av sin mor som jentunge. Trude lekte aldri med dukken. Mammaen til Trude - fikk flere dukker av damen - samlet på dukker med nasjonaldrakter. Akkurat denne dukken har ikke nasjonaldrakt på seg. Dukken er av tre og tøy. Den er drapert i flere lags blondeskjørt og så et langt blått skjørt med gul, grønn og røde kant. Dukken har en blonde kyse og et svart og grønt snørt liv. Dukken er ca 10-12 cm lang. Juline kom til Njust fordi venninnen hadde "stedt seg til tjeneste" som husdame i prestegarden på den andre Njust. I mens hadde kjæresten hennes reist til Amerika/sjøs, men ble sjuk og måtte gå i land i Amerika. Han kallet henne til seg, og hun spurte Juline om kunne tenke seg å ta hennes plass. "Er du venninna mi, så hjelper du meg nå" siterte Goro henne. På prestegarden møtte Juline Erik på nabogarden. Han var odelsgutt, men også boklig interessert. Han fant ut at gardsarbeidet ble for tungt for ham. Han gikk derfor på Hamar seminarium, og ville bli lærer. På den tida var han forlovet med Hanna Trøften, som dermed hevet forlovelsen og ga ringen tilbake med følgende uttalese; " Ingen skal få se meg som kjæring på en skole". Goro (Barnebarnet til Juline og Erik) hadde forlovelsesringen som det sto "din Erik" i, og hun la den sammen med noen andre gamle gifterringer og fikk gullsmed Fornebu til å smelte dem om til en armring hun kunne bruke. Erik ble lærer, først i Kragerø, hvor første datter ble født, så Larvik for datter nr 2 ble født og til sist på Lillehammer hvor Inga, den yngste dattera ble født. De ble boende på Lillehammer, og tillegg til jobben, reista han også som vandrelærer i fjørfestell og smådyravl i Gulbrandsdalen,
Photo: Onsvåg, Joachim / Anno Kvinnemuseet
Gitt av Trude Helland (f. 1952) Dukken er ca 100 år gammel fra Birhenhead i England. Trude fikk den da hun var ca 11 år gammel. Giveren var en voksen dame over 70, hun hadde fått den av sin mor som jentunge. Trude lekte aldri med dukken. Mammaen til Trude - fikk flere dukker av damen - samlet på dukker med nasjonaldrakter. Akkurat denne dukken har ikke nasjonaldrakt på seg. Dukken er av tre og tøy. Den er drapert i flere lags blondeskjørt og så et langt blått skjørt med gul, grønn og røde kant. Dukken har en blonde kyse og et svart og grønt snørt liv. Dukken er ca 10-12 cm lang. Juline kom til Njust fordi venninnen hadde "stedt seg til tjeneste" som husdame i prestegarden på den andre Njust. I mens hadde kjæresten hennes reist til Amerika/sjøs, men ble sjuk og måtte gå i land i Amerika. Han kallet henne til seg, og hun spurte Juline om kunne tenke seg å ta hennes plass. "Er du venninna mi, så hjelper du meg nå" siterte Goro henne. På prestegarden møtte Juline Erik på nabogarden. Han var odelsgutt, men også boklig interessert. Han fant ut at gardsarbeidet ble for tungt for ham. Han gikk derfor på Hamar seminarium, og ville bli lærer. På den tida var han forlovet med Hanna Trøften, som dermed hevet forlovelsen og ga ringen tilbake med følgende uttalese; " Ingen skal få se meg som kjæring på en skole". Goro (Barnebarnet til Juline og Erik) hadde forlovelsesringen som det sto "din Erik" i, og hun la den sammen med noen andre gamle gifterringer og fikk gullsmed Fornebu til å smelte dem om til en armring hun kunne bruke. Erik ble lærer, først i Kragerø, hvor første datter ble født, så Larvik for datter nr 2 ble født og til sist på Lillehammer hvor Inga, den yngste dattera ble født. De ble boende på Lillehammer, og tillegg til jobben, reista han også som vandrelærer i fjørfestell og smådyravl i Gulbrandsdalen,
Photo: Onsvåg, Joachim / Anno Kvinnemuseet
Accept license and download photo