• Et instrument til å stemme andre instrumenter etter. Berlin publiserte artikkelen ”Anledning til Tonometrien” om sitt monokord i 1765. Tonometri (måling av toner) tar opp temperering i forbindelse med stemming og viser hvordan man ved hjelp av logaritmer kan beregne strengelengde for en temperert skala. Ved hjelp av instrumentet kunne de matematiske og akustiske teoriene illustreres eksperimentelt, noe som var typisk for opplysningstiden. Dette er også tiden da det likesvevende idealet begynte å få fotfeste i Europa.

Front og sider utvendig blåmalt, med forgylte kineserier. Innvendig er døren og karmen rødmalt. Forgylte lister. 4 strenger, hver med sin flyttbare stol. På klangbunnen, langs strengene, tallrekker, for å måle tonenes svingetall. I instrumentets nederste del en pedal, som via et maskineri fører til 4 springere på klangbunnens øverste del. (Disse knipser strengene ved bruk av pedalen). Øvre del av klangbunnen dekorert med landskapsmotiv og blomster klippet ut i papir og limt på treet.
    Photo: Ringve Musikkmuseum
  • Et instrument til å stemme andre instrumenter etter. Berlin publiserte artikkelen ”Anledning til Tonometrien” om sitt monokord i 1765. Tonometri (måling av toner) tar opp temperering i forbindelse med stemming og viser hvordan man ved hjelp av logaritmer kan beregne strengelengde for en temperert skala. Ved hjelp av instrumentet kunne de matematiske og akustiske teoriene illustreres eksperimentelt, noe som var typisk for opplysningstiden. Dette er også tiden da det likesvevende idealet begynte å få fotfeste i Europa.

Front og sider utvendig blåmalt, med forgylte kineserier. Innvendig er døren og karmen rødmalt. Forgylte lister. 4 strenger, hver med sin flyttbare stol. På klangbunnen, langs strengene, tallrekker, for å måle tonenes svingetall. I instrumentets nederste del en pedal, som via et maskineri fører til 4 springere på klangbunnens øverste del. (Disse knipser strengene ved bruk av pedalen). Øvre del av klangbunnen dekorert med landskapsmotiv og blomster klippet ut i papir og limt på treet.
    Photo: Ringve Musikkmuseum
  • Et instrument til å stemme andre instrumenter etter. Berlin publiserte artikkelen ”Anledning til Tonometrien” om sitt monokord i 1765. Tonometri (måling av toner) tar opp temperering i forbindelse med stemming og viser hvordan man ved hjelp av logaritmer kan beregne strengelengde for en temperert skala. Ved hjelp av instrumentet kunne de matematiske og akustiske teoriene illustreres eksperimentelt, noe som var typisk for opplysningstiden. Dette er også tiden da det likesvevende idealet begynte å få fotfeste i Europa.

Front og sider utvendig blåmalt, med forgylte kineserier. Innvendig er døren og karmen rødmalt. Forgylte lister. 4 strenger, hver med sin flyttbare stol. På klangbunnen, langs strengene, tallrekker, for å måle tonenes svingetall. I instrumentets nederste del en pedal, som via et maskineri fører til 4 springere på klangbunnens øverste del. (Disse knipser strengene ved bruk av pedalen). Øvre del av klangbunnen dekorert med landskapsmotiv og blomster klippet ut i papir og limt på treet.
    Photo: Ringve Musikkmuseum
  • Et instrument til å stemme andre instrumenter etter. Berlin publiserte artikkelen ”Anledning til Tonometrien” om sitt monokord i 1765. Tonometri (måling av toner) tar opp temperering i forbindelse med stemming og viser hvordan man ved hjelp av logaritmer kan beregne strengelengde for en temperert skala. Ved hjelp av instrumentet kunne de matematiske og akustiske teoriene illustreres eksperimentelt, noe som var typisk for opplysningstiden. Dette er også tiden da det likesvevende idealet begynte å få fotfeste i Europa.

Front og sider utvendig blåmalt, med forgylte kineserier. Innvendig er døren og karmen rødmalt. Forgylte lister. 4 strenger, hver med sin flyttbare stol. På klangbunnen, langs strengene, tallrekker, for å måle tonenes svingetall. I instrumentets nederste del en pedal, som via et maskineri fører til 4 springere på klangbunnens øverste del. (Disse knipser strengene ved bruk av pedalen). Øvre del av klangbunnen dekorert med landskapsmotiv og blomster klippet ut i papir og limt på treet.
    Photo: Ringve Musikkmuseum
  • Et instrument til å stemme andre instrumenter etter. Berlin publiserte artikkelen ”Anledning til Tonometrien” om sitt monokord i 1765. Tonometri (måling av toner) tar opp temperering i forbindelse med stemming og viser hvordan man ved hjelp av logaritmer kan beregne strengelengde for en temperert skala. Ved hjelp av instrumentet kunne de matematiske og akustiske teoriene illustreres eksperimentelt, noe som var typisk for opplysningstiden. Dette er også tiden da det likesvevende idealet begynte å få fotfeste i Europa.

Front og sider utvendig blåmalt, med forgylte kineserier. Innvendig er døren og karmen rødmalt. Forgylte lister. 4 strenger, hver med sin flyttbare stol. På klangbunnen, langs strengene, tallrekker, for å måle tonenes svingetall. I instrumentets nederste del en pedal, som via et maskineri fører til 4 springere på klangbunnens øverste del. (Disse knipser strengene ved bruk av pedalen). Øvre del av klangbunnen dekorert med landskapsmotiv og blomster klippet ut i papir og limt på treet.
    Photo: Ringve Musikkmuseum
  • Et instrument til å stemme andre instrumenter etter. Berlin publiserte artikkelen ”Anledning til Tonometrien” om sitt monokord i 1765. Tonometri (måling av toner) tar opp temperering i forbindelse med stemming og viser hvordan man ved hjelp av logaritmer kan beregne strengelengde for en temperert skala. Ved hjelp av instrumentet kunne de matematiske og akustiske teoriene illustreres eksperimentelt, noe som var typisk for opplysningstiden. Dette er også tiden da det likesvevende idealet begynte å få fotfeste i Europa.

Front og sider utvendig blåmalt, med forgylte kineserier. Innvendig er døren og karmen rødmalt. Forgylte lister. 4 strenger, hver med sin flyttbare stol. På klangbunnen, langs strengene, tallrekker, for å måle tonenes svingetall. I instrumentets nederste del en pedal, som via et maskineri fører til 4 springere på klangbunnens øverste del. (Disse knipser strengene ved bruk av pedalen). Øvre del av klangbunnen dekorert med landskapsmotiv og blomster klippet ut i papir og limt på treet.
    Photo: Ringve Musikkmuseum
  • Et instrument til å stemme andre instrumenter etter. Berlin publiserte artikkelen ”Anledning til Tonometrien” om sitt monokord i 1765. Tonometri (måling av toner) tar opp temperering i forbindelse med stemming og viser hvordan man ved hjelp av logaritmer kan beregne strengelengde for en temperert skala. Ved hjelp av instrumentet kunne de matematiske og akustiske teoriene illustreres eksperimentelt, noe som var typisk for opplysningstiden. Dette er også tiden da det likesvevende idealet begynte å få fotfeste i Europa.

Front og sider utvendig blåmalt, med forgylte kineserier. Innvendig er døren og karmen rødmalt. Forgylte lister. 4 strenger, hver med sin flyttbare stol. På klangbunnen, langs strengene, tallrekker, for å måle tonenes svingetall. I instrumentets nederste del en pedal, som via et maskineri fører til 4 springere på klangbunnens øverste del. (Disse knipser strengene ved bruk av pedalen). Øvre del av klangbunnen dekorert med landskapsmotiv og blomster klippet ut i papir og limt på treet.
    Photo: Ringve Musikkmuseum
  • Et instrument til å stemme andre instrumenter etter. Berlin publiserte artikkelen ”Anledning til Tonometrien” om sitt monokord i 1765. Tonometri (måling av toner) tar opp temperering i forbindelse med stemming og viser hvordan man ved hjelp av logaritmer kan beregne strengelengde for en temperert skala. Ved hjelp av instrumentet kunne de matematiske og akustiske teoriene illustreres eksperimentelt, noe som var typisk for opplysningstiden. Dette er også tiden da det likesvevende idealet begynte å få fotfeste i Europa.

Front og sider utvendig blåmalt, med forgylte kineserier. Innvendig er døren og karmen rødmalt. Forgylte lister. 4 strenger, hver med sin flyttbare stol. På klangbunnen, langs strengene, tallrekker, for å måle tonenes svingetall. I instrumentets nederste del en pedal, som via et maskineri fører til 4 springere på klangbunnens øverste del. (Disse knipser strengene ved bruk av pedalen). Øvre del av klangbunnen dekorert med landskapsmotiv og blomster klippet ut i papir og limt på treet.
    Photo: Ringve Musikkmuseum
  • Et instrument til å stemme andre instrumenter etter. Berlin publiserte artikkelen ”Anledning til Tonometrien” om sitt monokord i 1765. Tonometri (måling av toner) tar opp temperering i forbindelse med stemming og viser hvordan man ved hjelp av logaritmer kan beregne strengelengde for en temperert skala. Ved hjelp av instrumentet kunne de matematiske og akustiske teoriene illustreres eksperimentelt, noe som var typisk for opplysningstiden. Dette er også tiden da det likesvevende idealet begynte å få fotfeste i Europa.

Front og sider utvendig blåmalt, med forgylte kineserier. Innvendig er døren og karmen rødmalt. Forgylte lister. 4 strenger, hver med sin flyttbare stol. På klangbunnen, langs strengene, tallrekker, for å måle tonenes svingetall. I instrumentets nederste del en pedal, som via et maskineri fører til 4 springere på klangbunnens øverste del. (Disse knipser strengene ved bruk av pedalen). Øvre del av klangbunnen dekorert med landskapsmotiv og blomster klippet ut i papir og limt på treet.
    Photo: Ringve Musikkmuseum
  • Et instrument til å stemme andre instrumenter etter. Berlin publiserte artikkelen ”Anledning til Tonometrien” om sitt monokord i 1765. Tonometri (måling av toner) tar opp temperering i forbindelse med stemming og viser hvordan man ved hjelp av logaritmer kan beregne strengelengde for en temperert skala. Ved hjelp av instrumentet kunne de matematiske og akustiske teoriene illustreres eksperimentelt, noe som var typisk for opplysningstiden. Dette er også tiden da det likesvevende idealet begynte å få fotfeste i Europa.

Front og sider utvendig blåmalt, med forgylte kineserier. Innvendig er døren og karmen rødmalt. Forgylte lister. 4 strenger, hver med sin flyttbare stol. På klangbunnen, langs strengene, tallrekker, for å måle tonenes svingetall. I instrumentets nederste del en pedal, som via et maskineri fører til 4 springere på klangbunnens øverste del. (Disse knipser strengene ved bruk av pedalen). Øvre del av klangbunnen dekorert med landskapsmotiv og blomster klippet ut i papir og limt på treet.
    Photo: Ringve Musikkmuseum
  • Et instrument til å stemme andre instrumenter etter. Berlin publiserte artikkelen ”Anledning til Tonometrien” om sitt monokord i 1765. Tonometri (måling av toner) tar opp temperering i forbindelse med stemming og viser hvordan man ved hjelp av logaritmer kan beregne strengelengde for en temperert skala. Ved hjelp av instrumentet kunne de matematiske og akustiske teoriene illustreres eksperimentelt, noe som var typisk for opplysningstiden. Dette er også tiden da det likesvevende idealet begynte å få fotfeste i Europa.

Front og sider utvendig blåmalt, med forgylte kineserier. Innvendig er døren og karmen rødmalt. Forgylte lister. 4 strenger, hver med sin flyttbare stol. På klangbunnen, langs strengene, tallrekker, for å måle tonenes svingetall. I instrumentets nederste del en pedal, som via et maskineri fører til 4 springere på klangbunnens øverste del. (Disse knipser strengene ved bruk av pedalen). Øvre del av klangbunnen dekorert med landskapsmotiv og blomster klippet ut i papir og limt på treet.
    Photo: Ringve Musikkmuseum
  • Et instrument til å stemme andre instrumenter etter. Berlin publiserte artikkelen ”Anledning til Tonometrien” om sitt monokord i 1765. Tonometri (måling av toner) tar opp temperering i forbindelse med stemming og viser hvordan man ved hjelp av logaritmer kan beregne strengelengde for en temperert skala. Ved hjelp av instrumentet kunne de matematiske og akustiske teoriene illustreres eksperimentelt, noe som var typisk for opplysningstiden. Dette er også tiden da det likesvevende idealet begynte å få fotfeste i Europa.

Front og sider utvendig blåmalt, med forgylte kineserier. Innvendig er døren og karmen rødmalt. Forgylte lister. 4 strenger, hver med sin flyttbare stol. På klangbunnen, langs strengene, tallrekker, for å måle tonenes svingetall. I instrumentets nederste del en pedal, som via et maskineri fører til 4 springere på klangbunnens øverste del. (Disse knipser strengene ved bruk av pedalen). Øvre del av klangbunnen dekorert med landskapsmotiv og blomster klippet ut i papir og limt på treet.
    Photo: Ringve Musikkmuseum
  • Et instrument til å stemme andre instrumenter etter. Berlin publiserte artikkelen ”Anledning til Tonometrien” om sitt monokord i 1765. Tonometri (måling av toner) tar opp temperering i forbindelse med stemming og viser hvordan man ved hjelp av logaritmer kan beregne strengelengde for en temperert skala. Ved hjelp av instrumentet kunne de matematiske og akustiske teoriene illustreres eksperimentelt, noe som var typisk for opplysningstiden. Dette er også tiden da det likesvevende idealet begynte å få fotfeste i Europa.

Front og sider utvendig blåmalt, med forgylte kineserier. Innvendig er døren og karmen rødmalt. Forgylte lister. 4 strenger, hver med sin flyttbare stol. På klangbunnen, langs strengene, tallrekker, for å måle tonenes svingetall. I instrumentets nederste del en pedal, som via et maskineri fører til 4 springere på klangbunnens øverste del. (Disse knipser strengene ved bruk av pedalen). Øvre del av klangbunnen dekorert med landskapsmotiv og blomster klippet ut i papir og limt på treet.
    Photo: Ringve Musikkmuseum
  • Et instrument til å stemme andre instrumenter etter. Berlin publiserte artikkelen ”Anledning til Tonometrien” om sitt monokord i 1765. Tonometri (måling av toner) tar opp temperering i forbindelse med stemming og viser hvordan man ved hjelp av logaritmer kan beregne strengelengde for en temperert skala. Ved hjelp av instrumentet kunne de matematiske og akustiske teoriene illustreres eksperimentelt, noe som var typisk for opplysningstiden. Dette er også tiden da det likesvevende idealet begynte å få fotfeste i Europa.

Front og sider utvendig blåmalt, med forgylte kineserier. Innvendig er døren og karmen rødmalt. Forgylte lister. 4 strenger, hver med sin flyttbare stol. På klangbunnen, langs strengene, tallrekker, for å måle tonenes svingetall. I instrumentets nederste del en pedal, som via et maskineri fører til 4 springere på klangbunnens øverste del. (Disse knipser strengene ved bruk av pedalen). Øvre del av klangbunnen dekorert med landskapsmotiv og blomster klippet ut i papir og limt på treet.
    Photo: Ringve Musikkmuseum
  • Et instrument til å stemme andre instrumenter etter. Berlin publiserte artikkelen ”Anledning til Tonometrien” om sitt monokord i 1765. Tonometri (måling av toner) tar opp temperering i forbindelse med stemming og viser hvordan man ved hjelp av logaritmer kan beregne strengelengde for en temperert skala. Ved hjelp av instrumentet kunne de matematiske og akustiske teoriene illustreres eksperimentelt, noe som var typisk for opplysningstiden. Dette er også tiden da det likesvevende idealet begynte å få fotfeste i Europa.

Front og sider utvendig blåmalt, med forgylte kineserier. Innvendig er døren og karmen rødmalt. Forgylte lister. 4 strenger, hver med sin flyttbare stol. På klangbunnen, langs strengene, tallrekker, for å måle tonenes svingetall. I instrumentets nederste del en pedal, som via et maskineri fører til 4 springere på klangbunnens øverste del. (Disse knipser strengene ved bruk av pedalen). Øvre del av klangbunnen dekorert med landskapsmotiv og blomster klippet ut i papir og limt på treet.
    Photo: Ringve Musikkmuseum
  • Et instrument til å stemme andre instrumenter etter. Berlin publiserte artikkelen ”Anledning til Tonometrien” om sitt monokord i 1765. Tonometri (måling av toner) tar opp temperering i forbindelse med stemming og viser hvordan man ved hjelp av logaritmer kan beregne strengelengde for en temperert skala. Ved hjelp av instrumentet kunne de matematiske og akustiske teoriene illustreres eksperimentelt, noe som var typisk for opplysningstiden. Dette er også tiden da det likesvevende idealet begynte å få fotfeste i Europa.

Front og sider utvendig blåmalt, med forgylte kineserier. Innvendig er døren og karmen rødmalt. Forgylte lister. 4 strenger, hver med sin flyttbare stol. På klangbunnen, langs strengene, tallrekker, for å måle tonenes svingetall. I instrumentets nederste del en pedal, som via et maskineri fører til 4 springere på klangbunnens øverste del. (Disse knipser strengene ved bruk av pedalen). Øvre del av klangbunnen dekorert med landskapsmotiv og blomster klippet ut i papir og limt på treet.
    Photo: Ringve Musikkmuseum
  • Et instrument til å stemme andre instrumenter etter. Berlin publiserte artikkelen ”Anledning til Tonometrien” om sitt monokord i 1765. Tonometri (måling av toner) tar opp temperering i forbindelse med stemming og viser hvordan man ved hjelp av logaritmer kan beregne strengelengde for en temperert skala. Ved hjelp av instrumentet kunne de matematiske og akustiske teoriene illustreres eksperimentelt, noe som var typisk for opplysningstiden. Dette er også tiden da det likesvevende idealet begynte å få fotfeste i Europa.

Front og sider utvendig blåmalt, med forgylte kineserier. Innvendig er døren og karmen rødmalt. Forgylte lister. 4 strenger, hver med sin flyttbare stol. På klangbunnen, langs strengene, tallrekker, for å måle tonenes svingetall. I instrumentets nederste del en pedal, som via et maskineri fører til 4 springere på klangbunnens øverste del. (Disse knipser strengene ved bruk av pedalen). Øvre del av klangbunnen dekorert med landskapsmotiv og blomster klippet ut i papir og limt på treet.
    Photo: Ringve Musikkmuseum

Monokord

1 comment

  • Jeg antar forfatteren er John Mosand (1935-2013)

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to