En balatarembinding med bøyelig såle og jernører på hver side av tåfestet og ved gelenken. Det er en lærrem med metallspenne gjennom hvert par jernører. Balataremsålen er festet til skien med to skruer forrest på sålen, og med metallfester ved tåjernene. Det er hull etter skruer bakerst på sålen. Fotstegplate i metall festet til... En balatarembinding med bøyelig såle og jernører på hver side av tåfestet og ved gelenken. Det er en lærrem med metallspenne gjennom hvert par jernører. Balataremsålen er festet til skien med to skruer forrest på sålen, og med metallfester ved tåjernene. Det er hull etter skruer bakerst på sålen. Fotstegplate i metall festet til skien med små metallspiker.
På våre eldste ski ble det bare brukt tåstropp av vidje eller lær. Det er også kjent at samer og militære har brukt lærrem rundt hælen i århundrer. Telemarkingene brukte vidje rundt hælen i 1860-årene. Bindinger av spanskrør kom rundt 1890. I 1894 tok Fritz Huitfeldt patent på boltebindingen og jernørebindingen tre år senere, som i 1904 ble påsatt Sigurd Høyer-Ellefsen strammer. I 1920 tok Marius Eriksen patent på regulerbare bindinger. I begynnelsen av 1900-tallet brukte man samme binding til hopp og langrenn. Etter hvert ble både ski og bindinger mer spesialisert. Spesialbindinger for langrenn kom i 1913. Kandahar-bindingen for hopp og alpin kom rundt 1930.
Balata som sålemateriale var billigere og tålte fuktighet bedre enn lærremmer. De første balatarembindingene kom på 1890-tallet, og hadde hælkappe. Disse kunne ikke reguleres uten at hele sålen måtte flyttes, så i 1904 tok Høyer-Ellefsen patent på en balatarembinding med jernører og en regulerbar rem rundt hælen.
Produksjon - Produsert: 1904
(Registrert i en utstillingsliste fra 1952-1984.
)
Høyer-Ellefsen tok patent på denne type binding i 1904. Patenter i 32000-sekvensen er fra 1919-1920.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».