Anno Norsk skogmuseum

  • Blinkeøks med rett skaft. Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget. Det er 19, 2 centimeter langt, fra egg til egg. Den ene sida er plan med en bueslipt egg. Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 7, 0 centimeter. På den andre sida er det smidd en «sko» eller ei «hylse» som er sentrert i forhold til bladets sentralakse (symmetrisk). Denne skoen er cirka 4, 1 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3, 7 X 4, 8 centimeter (målt utvendig, øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet). Over den nevnte «skoen» er det en flisåpning, omgitt av to «bein» som forbinder denne komponenten med resten av øksehodet. Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som omrisset av et hjerte, eller muligens som en noe avrundet variant av bokstaven «V». Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at den som sto for blinkinga ville at dette treet skulle hogges. Redskapet har tilhørt Knud Maartmann, som var allmenningsbestyrer for Veldre almenning og Pihlske sameie. Dersom merkeprofilen skal oppfattes som bokstaven «V», kan øksa ha vært brukt i Veldre almennings skoger. Øksebladet har ingen synlige stempler, men ettersom Karl Henrik Knudsen patenterte denne sentrerte måten å plassere merkedelen på, er det rimelig å anta at øksa er produsert i Knudsen-smia i Mjøndalen, kanskje av neste generasjon i denne smedfamilien, Oddmund Knudsen. Denne blinkeøksa har et rett skaft, som er 54 centimeter langt. Tverrsnittet er ovalt, og den bakre delen avsluttes i en liten «skaftknopp» (fortykning). Skjeftinga er låst ved hjelp av en trekile som er slått inn i et spor i den fremre enden av skaftet, som dermed har utvidet seg, slik at bladet ikke så lett vil løsne når redskapet brukes. Til denne øksa hører det en todelt «beskytter av lysebrunt lær. Til den plane eggen har beskytteren et ovalt hylster, som i ytterkant holdes i hop av splittnagler. Til «merkedelen» er det sydd en slags kapsel i samme type lær. Den har utvendige «smøyestoler» for en reimforbindelse som er festet i den delen av beskytteren som skal omslutte den plane delen av bladet. Her er det ogå ei nålespenne for stramming av beskytteren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft. Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget. Det er 19, 2 centimeter langt, fra egg til egg. Den ene sida er plan med en bueslipt egg. Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 7, 0 centimeter. På den andre sida er det smidd en «sko» eller ei «hylse» som er sentrert i forhold til bladets sentralakse (symmetrisk). Denne skoen er cirka 4, 1 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3, 7 X 4, 8 centimeter (målt utvendig, øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet). Over den nevnte «skoen» er det en flisåpning, omgitt av to «bein» som forbinder denne komponenten med resten av øksehodet. Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som omrisset av et hjerte, eller muligens som en noe avrundet variant av bokstaven «V». Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at den som sto for blinkinga ville at dette treet skulle hogges. Redskapet har tilhørt Knud Maartmann, som var allmenningsbestyrer for Veldre almenning og Pihlske sameie. Dersom merkeprofilen skal oppfattes som bokstaven «V», kan øksa ha vært brukt i Veldre almennings skoger. Øksebladet har ingen synlige stempler, men ettersom Karl Henrik Knudsen patenterte denne sentrerte måten å plassere merkedelen på, er det rimelig å anta at øksa er produsert i Knudsen-smia i Mjøndalen, kanskje av neste generasjon i denne smedfamilien, Oddmund Knudsen. Denne blinkeøksa har et rett skaft, som er 54 centimeter langt. Tverrsnittet er ovalt, og den bakre delen avsluttes i en liten «skaftknopp» (fortykning). Skjeftinga er låst ved hjelp av en trekile som er slått inn i et spor i den fremre enden av skaftet, som dermed har utvidet seg, slik at bladet ikke så lett vil løsne når redskapet brukes. Til denne øksa hører det en todelt «beskytter av lysebrunt lær. Til den plane eggen har beskytteren et ovalt hylster, som i ytterkant holdes i hop av splittnagler. Til «merkedelen» er det sydd en slags kapsel i samme type lær. Den har utvendige «smøyestoler» for en reimforbindelse som er festet i den delen av beskytteren som skal omslutte den plane delen av bladet. Her er det ogå ei nålespenne for stramming av beskytteren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft. Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget. Det er 19, 2 centimeter langt, fra egg til egg. Den ene sida er plan med en bueslipt egg. Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 7, 0 centimeter. På den andre sida er det smidd en «sko» eller ei «hylse» som er sentrert i forhold til bladets sentralakse (symmetrisk). Denne skoen er cirka 4, 1 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3, 7 X 4, 8 centimeter (målt utvendig, øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet). Over den nevnte «skoen» er det en flisåpning, omgitt av to «bein» som forbinder denne komponenten med resten av øksehodet. Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som omrisset av et hjerte, eller muligens som en noe avrundet variant av bokstaven «V». Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at den som sto for blinkinga ville at dette treet skulle hogges. Redskapet har tilhørt Knud Maartmann, som var allmenningsbestyrer for Veldre almenning og Pihlske sameie. Dersom merkeprofilen skal oppfattes som bokstaven «V», kan øksa ha vært brukt i Veldre almennings skoger. Øksebladet har ingen synlige stempler, men ettersom Karl Henrik Knudsen patenterte denne sentrerte måten å plassere merkedelen på, er det rimelig å anta at øksa er produsert i Knudsen-smia i Mjøndalen, kanskje av neste generasjon i denne smedfamilien, Oddmund Knudsen. Denne blinkeøksa har et rett skaft, som er 54 centimeter langt. Tverrsnittet er ovalt, og den bakre delen avsluttes i en liten «skaftknopp» (fortykning). Skjeftinga er låst ved hjelp av en trekile som er slått inn i et spor i den fremre enden av skaftet, som dermed har utvidet seg, slik at bladet ikke så lett vil løsne når redskapet brukes. Til denne øksa hører det en todelt «beskytter av lysebrunt lær. Til den plane eggen har beskytteren et ovalt hylster, som i ytterkant holdes i hop av splittnagler. Til «merkedelen» er det sydd en slags kapsel i samme type lær. Den har utvendige «smøyestoler» for en reimforbindelse som er festet i den delen av beskytteren som skal omslutte den plane delen av bladet. Her er det ogå ei nålespenne for stramming av beskytteren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft. Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget. Det er 19, 2 centimeter langt, fra egg til egg. Den ene sida er plan med en bueslipt egg. Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 7, 0 centimeter. På den andre sida er det smidd en «sko» eller ei «hylse» som er sentrert i forhold til bladets sentralakse (symmetrisk). Denne skoen er cirka 4, 1 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3, 7 X 4, 8 centimeter (målt utvendig, øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet). Over den nevnte «skoen» er det en flisåpning, omgitt av to «bein» som forbinder denne komponenten med resten av øksehodet. Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som omrisset av et hjerte, eller muligens som en noe avrundet variant av bokstaven «V». Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at den som sto for blinkinga ville at dette treet skulle hogges. Redskapet har tilhørt Knud Maartmann, som var allmenningsbestyrer for Veldre almenning og Pihlske sameie. Dersom merkeprofilen skal oppfattes som bokstaven «V», kan øksa ha vært brukt i Veldre almennings skoger. Øksebladet har ingen synlige stempler, men ettersom Karl Henrik Knudsen patenterte denne sentrerte måten å plassere merkedelen på, er det rimelig å anta at øksa er produsert i Knudsen-smia i Mjøndalen, kanskje av neste generasjon i denne smedfamilien, Oddmund Knudsen. Denne blinkeøksa har et rett skaft, som er 54 centimeter langt. Tverrsnittet er ovalt, og den bakre delen avsluttes i en liten «skaftknopp» (fortykning). Skjeftinga er låst ved hjelp av en trekile som er slått inn i et spor i den fremre enden av skaftet, som dermed har utvidet seg, slik at bladet ikke så lett vil løsne når redskapet brukes. Til denne øksa hører det en todelt «beskytter av lysebrunt lær. Til den plane eggen har beskytteren et ovalt hylster, som i ytterkant holdes i hop av splittnagler. Til «merkedelen» er det sydd en slags kapsel i samme type lær. Den har utvendige «smøyestoler» for en reimforbindelse som er festet i den delen av beskytteren som skal omslutte den plane delen av bladet. Her er det ogå ei nålespenne for stramming av beskytteren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft. Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget. Det er 19, 2 centimeter langt, fra egg til egg. Den ene sida er plan med en bueslipt egg. Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 7, 0 centimeter. På den andre sida er det smidd en «sko» eller ei «hylse» som er sentrert i forhold til bladets sentralakse (symmetrisk). Denne skoen er cirka 4, 1 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3, 7 X 4, 8 centimeter (målt utvendig, øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet). Over den nevnte «skoen» er det en flisåpning, omgitt av to «bein» som forbinder denne komponenten med resten av øksehodet. Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som omrisset av et hjerte, eller muligens som en noe avrundet variant av bokstaven «V». Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at den som sto for blinkinga ville at dette treet skulle hogges. Redskapet har tilhørt Knud Maartmann, som var allmenningsbestyrer for Veldre almenning og Pihlske sameie. Dersom merkeprofilen skal oppfattes som bokstaven «V», kan øksa ha vært brukt i Veldre almennings skoger. Øksebladet har ingen synlige stempler, men ettersom Karl Henrik Knudsen patenterte denne sentrerte måten å plassere merkedelen på, er det rimelig å anta at øksa er produsert i Knudsen-smia i Mjøndalen, kanskje av neste generasjon i denne smedfamilien, Oddmund Knudsen. Denne blinkeøksa har et rett skaft, som er 54 centimeter langt. Tverrsnittet er ovalt, og den bakre delen avsluttes i en liten «skaftknopp» (fortykning). Skjeftinga er låst ved hjelp av en trekile som er slått inn i et spor i den fremre enden av skaftet, som dermed har utvidet seg, slik at bladet ikke så lett vil løsne når redskapet brukes. Til denne øksa hører det en todelt «beskytter av lysebrunt lær. Til den plane eggen har beskytteren et ovalt hylster, som i ytterkant holdes i hop av splittnagler. Til «merkedelen» er det sydd en slags kapsel i samme type lær. Den har utvendige «smøyestoler» for en reimforbindelse som er festet i den delen av beskytteren som skal omslutte den plane delen av bladet. Her er det ogå ei nålespenne for stramming av beskytteren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft. Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget. Det er 19, 2 centimeter langt, fra egg til egg. Den ene sida er plan med en bueslipt egg. Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 7, 0 centimeter. På den andre sida er det smidd en «sko» eller ei «hylse» som er sentrert i forhold til bladets sentralakse (symmetrisk). Denne skoen er cirka 4, 1 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3, 7 X 4, 8 centimeter (målt utvendig, øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet). Over den nevnte «skoen» er det en flisåpning, omgitt av to «bein» som forbinder denne komponenten med resten av øksehodet. Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som omrisset av et hjerte, eller muligens som en noe avrundet variant av bokstaven «V». Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at den som sto for blinkinga ville at dette treet skulle hogges. Redskapet har tilhørt Knud Maartmann, som var allmenningsbestyrer for Veldre almenning og Pihlske sameie. Dersom merkeprofilen skal oppfattes som bokstaven «V», kan øksa ha vært brukt i Veldre almennings skoger. Øksebladet har ingen synlige stempler, men ettersom Karl Henrik Knudsen patenterte denne sentrerte måten å plassere merkedelen på, er det rimelig å anta at øksa er produsert i Knudsen-smia i Mjøndalen, kanskje av neste generasjon i denne smedfamilien, Oddmund Knudsen. Denne blinkeøksa har et rett skaft, som er 54 centimeter langt. Tverrsnittet er ovalt, og den bakre delen avsluttes i en liten «skaftknopp» (fortykning). Skjeftinga er låst ved hjelp av en trekile som er slått inn i et spor i den fremre enden av skaftet, som dermed har utvidet seg, slik at bladet ikke så lett vil løsne når redskapet brukes. Til denne øksa hører det en todelt «beskytter av lysebrunt lær. Til den plane eggen har beskytteren et ovalt hylster, som i ytterkant holdes i hop av splittnagler. Til «merkedelen» er det sydd en slags kapsel i samme type lær. Den har utvendige «smøyestoler» for en reimforbindelse som er festet i den delen av beskytteren som skal omslutte den plane delen av bladet. Her er det ogå ei nålespenne for stramming av beskytteren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft. Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget. Det er 19, 2 centimeter langt, fra egg til egg. Den ene sida er plan med en bueslipt egg. Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 7, 0 centimeter. På den andre sida er det smidd en «sko» eller ei «hylse» som er sentrert i forhold til bladets sentralakse (symmetrisk). Denne skoen er cirka 4, 1 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3, 7 X 4, 8 centimeter (målt utvendig, øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet). Over den nevnte «skoen» er det en flisåpning, omgitt av to «bein» som forbinder denne komponenten med resten av øksehodet. Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som omrisset av et hjerte, eller muligens som en noe avrundet variant av bokstaven «V». Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at den som sto for blinkinga ville at dette treet skulle hogges. Redskapet har tilhørt Knud Maartmann, som var allmenningsbestyrer for Veldre almenning og Pihlske sameie. Dersom merkeprofilen skal oppfattes som bokstaven «V», kan øksa ha vært brukt i Veldre almennings skoger. Øksebladet har ingen synlige stempler, men ettersom Karl Henrik Knudsen patenterte denne sentrerte måten å plassere merkedelen på, er det rimelig å anta at øksa er produsert i Knudsen-smia i Mjøndalen, kanskje av neste generasjon i denne smedfamilien, Oddmund Knudsen. Denne blinkeøksa har et rett skaft, som er 54 centimeter langt. Tverrsnittet er ovalt, og den bakre delen avsluttes i en liten «skaftknopp» (fortykning). Skjeftinga er låst ved hjelp av en trekile som er slått inn i et spor i den fremre enden av skaftet, som dermed har utvidet seg, slik at bladet ikke så lett vil løsne når redskapet brukes. Til denne øksa hører det en todelt «beskytter av lysebrunt lær. Til den plane eggen har beskytteren et ovalt hylster, som i ytterkant holdes i hop av splittnagler. Til «merkedelen» er det sydd en slags kapsel i samme type lær. Den har utvendige «smøyestoler» for en reimforbindelse som er festet i den delen av beskytteren som skal omslutte den plane delen av bladet. Her er det ogå ei nålespenne for stramming av beskytteren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft. Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget. Det er 19, 2 centimeter langt, fra egg til egg. Den ene sida er plan med en bueslipt egg. Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 7, 0 centimeter. På den andre sida er det smidd en «sko» eller ei «hylse» som er sentrert i forhold til bladets sentralakse (symmetrisk). Denne skoen er cirka 4, 1 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3, 7 X 4, 8 centimeter (målt utvendig, øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet). Over den nevnte «skoen» er det en flisåpning, omgitt av to «bein» som forbinder denne komponenten med resten av øksehodet. Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som omrisset av et hjerte, eller muligens som en noe avrundet variant av bokstaven «V». Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at den som sto for blinkinga ville at dette treet skulle hogges. Redskapet har tilhørt Knud Maartmann, som var allmenningsbestyrer for Veldre almenning og Pihlske sameie. Dersom merkeprofilen skal oppfattes som bokstaven «V», kan øksa ha vært brukt i Veldre almennings skoger. Øksebladet har ingen synlige stempler, men ettersom Karl Henrik Knudsen patenterte denne sentrerte måten å plassere merkedelen på, er det rimelig å anta at øksa er produsert i Knudsen-smia i Mjøndalen, kanskje av neste generasjon i denne smedfamilien, Oddmund Knudsen. Denne blinkeøksa har et rett skaft, som er 54 centimeter langt. Tverrsnittet er ovalt, og den bakre delen avsluttes i en liten «skaftknopp» (fortykning). Skjeftinga er låst ved hjelp av en trekile som er slått inn i et spor i den fremre enden av skaftet, som dermed har utvidet seg, slik at bladet ikke så lett vil løsne når redskapet brukes. Til denne øksa hører det en todelt «beskytter av lysebrunt lær. Til den plane eggen har beskytteren et ovalt hylster, som i ytterkant holdes i hop av splittnagler. Til «merkedelen» er det sydd en slags kapsel i samme type lær. Den har utvendige «smøyestoler» for en reimforbindelse som er festet i den delen av beskytteren som skal omslutte den plane delen av bladet. Her er det ogå ei nålespenne for stramming av beskytteren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft. Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget. Det er 19, 2 centimeter langt, fra egg til egg. Den ene sida er plan med en bueslipt egg. Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 7, 0 centimeter. På den andre sida er det smidd en «sko» eller ei «hylse» som er sentrert i forhold til bladets sentralakse (symmetrisk). Denne skoen er cirka 4, 1 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3, 7 X 4, 8 centimeter (målt utvendig, øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet). Over den nevnte «skoen» er det en flisåpning, omgitt av to «bein» som forbinder denne komponenten med resten av øksehodet. Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som omrisset av et hjerte, eller muligens som en noe avrundet variant av bokstaven «V». Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at den som sto for blinkinga ville at dette treet skulle hogges. Redskapet har tilhørt Knud Maartmann, som var allmenningsbestyrer for Veldre almenning og Pihlske sameie. Dersom merkeprofilen skal oppfattes som bokstaven «V», kan øksa ha vært brukt i Veldre almennings skoger. Øksebladet har ingen synlige stempler, men ettersom Karl Henrik Knudsen patenterte denne sentrerte måten å plassere merkedelen på, er det rimelig å anta at øksa er produsert i Knudsen-smia i Mjøndalen, kanskje av neste generasjon i denne smedfamilien, Oddmund Knudsen. Denne blinkeøksa har et rett skaft, som er 54 centimeter langt. Tverrsnittet er ovalt, og den bakre delen avsluttes i en liten «skaftknopp» (fortykning). Skjeftinga er låst ved hjelp av en trekile som er slått inn i et spor i den fremre enden av skaftet, som dermed har utvidet seg, slik at bladet ikke så lett vil løsne når redskapet brukes. Til denne øksa hører det en todelt «beskytter av lysebrunt lær. Til den plane eggen har beskytteren et ovalt hylster, som i ytterkant holdes i hop av splittnagler. Til «merkedelen» er det sydd en slags kapsel i samme type lær. Den har utvendige «smøyestoler» for en reimforbindelse som er festet i den delen av beskytteren som skal omslutte den plane delen av bladet. Her er det ogå ei nålespenne for stramming av beskytteren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Blinkeøks med rett skaft. Bladet er – som på blinkeøkser flest – tveegget. Det er 19, 2 centimeter langt, fra egg til egg. Den ene sida er plan med en bueslipt egg. Lengden på dette eggpartiet – som var til å skave av bless i barken på trær som skulle felles – er 7, 0 centimeter. På den andre sida er det smidd en «sko» eller ei «hylse» som er sentrert i forhold til bladets sentralakse (symmetrisk). Denne skoen er cirka 4, 1 centimeter høy (målt ved ytterkant) og har tverrmålene 3, 7 X 4, 8 centimeter (målt utvendig, øverst, denne delen er smidd og slipt smalere mot eggpartiet). Over den nevnte «skoen» er det en flisåpning, omgitt av to «bein» som forbinder denne komponenten med resten av øksehodet. Merkedelen av øksa har en eggprofil som kan leses som omrisset av et hjerte, eller muligens som en noe avrundet variant av bokstaven «V». Dette symbolet ble hogd inn i blinkeblesset, slik at skogsarbeiderne ikke skulle være i tvil om at den som sto for blinkinga ville at dette treet skulle hogges. Redskapet har tilhørt Knud Maartmann, som var allmenningsbestyrer for Veldre almenning og Pihlske sameie. Dersom merkeprofilen skal oppfattes som bokstaven «V», kan øksa ha vært brukt i Veldre almennings skoger. Øksebladet har ingen synlige stempler, men ettersom Karl Henrik Knudsen patenterte denne sentrerte måten å plassere merkedelen på, er det rimelig å anta at øksa er produsert i Knudsen-smia i Mjøndalen, kanskje av neste generasjon i denne smedfamilien, Oddmund Knudsen. Denne blinkeøksa har et rett skaft, som er 54 centimeter langt. Tverrsnittet er ovalt, og den bakre delen avsluttes i en liten «skaftknopp» (fortykning). Skjeftinga er låst ved hjelp av en trekile som er slått inn i et spor i den fremre enden av skaftet, som dermed har utvidet seg, slik at bladet ikke så lett vil løsne når redskapet brukes. Til denne øksa hører det en todelt «beskytter av lysebrunt lær. Til den plane eggen har beskytteren et ovalt hylster, som i ytterkant holdes i hop av splittnagler. Til «merkedelen» er det sydd en slags kapsel i samme type lær. Den har utvendige «smøyestoler» for en reimforbindelse som er festet i den delen av beskytteren som skal omslutte den plane delen av bladet. Her er det ogå ei nålespenne for stramming av beskytteren.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Øks

About the object

  • about
  • DesignationØks
  • Precise designationBlinkeøks
  • IdentifierSJF.13301
  • Indexing termBlinking Hogst Skogbehandling Skogbruk
  • Type Thing
  • Dimensions value
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

History

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

References

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • IdentifierSJF.13301
  • Part of collectionAnno Norsk skogmuseum
  • Owner of collectionStiftelsen Norsk Skogmuseum
  • InstitutionAnno Norsk skogmuseum
  • Date publishedNovember 25, 2017
  • Date updatedApril 13, 2023
  • DIMU-CODE021027367519
  • UUID450c9dad-de4b-4938-ae2c-a2123befeac5
  • Tags

There are 42 results for «Blinking» in Anno Norsk skogmuseum:

Øks

Øks. Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges foreståe...

8 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Øks

Øks. Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges foreståe...

7 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Øks

Øks. Blinkeøks – brukt under merking av trær som skulle avvirkes ...

8 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Øks

Øks – antakelig blinkeøks, brukt under merking av trær som skulle...

10 pictures

Anno Norsk skogmuseum
Øks

Knudsen, Oddmund

Øks. Blinkeøks med rett skaft....

10 pictures

Anno Norsk skogmuseum

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

Share to