Fra midt på 1700-tallet var kobber-forekomster kjent her. Kåfjord kobberverk ble satt i drift i 1826, og den fortsatte en tid for engelsk kapital. Driften ledet til at en stor befolkning kom til stedet, og en tid bodde det like mange mennesker som i Hammerfest, Vardø og Vadsø til sammen i Kåfjord. Gruvene var innstilt i 1878–96 på grunn av ulønnsom drift. A/S Sulitjelma drev så gruvene til de ble nedlagt 1909. Rester etter anlegget er fredet som kulturminne. Det gjelder gruver og stoller med gråbergstipper, slagghauger, smeltehytter og oppredningsverk.
(Hentet fra Store norske leksikon, 14.03.2018)
Professor Kristian Birkeland var på en reise i Altaområdet i februar 1897, og allerede to år senere fikk han Stortinget til å vedta bygging av nordlysobservatorier på Haldde og på Talviktoppen. Observatoriet på Talviktoppen ble oppgitt allerede etter den første sesongen.
I 1902-03 etablerte Birkeland et nettverk av nordlysobservatorier i nordområdene med Kåfjord og Bossekop som sentrum. På grunnlag av denne nordlysforskningen, publiserte han to store bind på engelsk som i dag er et klassisk mesterverk for forskere over hele verden.
Observatoriet på Haldde etableres
I 1910 fikk Birkeland Stortinget til å bevilge midler til fast drift av observatoriet. Han argumenterte med at «et fast observatorium på Haldde ville bli en «gullgrube for vitenskapelige oppdagelser som særlig kan komme meteorologien til nytte og således ved veirforutsigelser få praktisk betydning for fiskerfolk nordpå».
Stortinget vedtok 31. august 1926 å nedlegge virksomheten på Haldde. Et nytt observatorium ble oppført i 1928 i Tromsø, som en forskningsinstitusjon under Fakultet for naturvitenskap og teknologi ved Universitetet i Tromsø.
(Hentet fra Riksantikvaren, 14.03.2018)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».