Kjenningsmelodier - i bransjen stor sett kalt ved sitt amerikanske navn jingle (i noen radiomiljøer også fornorsket til "dingel") - brukes til å profilere radiokanaler og program. Noen jingler brukes bare i kort tid for spesielle programmer, mens andre jingler brukes i flere tiår, som Nitimens kjenningsmelodi.
Jingler er i USA og etter reklameradio kom i Norge mest assosiert med reklameinnslag. Å produsere jingler ble en sentral oppgave for reklamebyråer, og også komponister som ellers likte å være best kjent for seriøs musikk og popslagere.
En jingle har oftest et slagord og/eller en kort melodi, og kan være helt ned i sekunds varighet, eller opptil 10-20 sekunder. De fleste jingler, særlig kjenninger for radioprogrammer, har også en "hale" som kan fades ned og ut under programintroen.
I starten ble jingler spilt fra grammofon eller live (reklame lest eller sunget fra studio), men med lydbåndet kom mulighet for å spille inn hele reklameinnslaget og repetere det i sendingen. For å forenkle repetert avspilling ble det produsert kassettspillere som kunne spille det ganske korte lydbåndet som krevdes for en jingle i loop, slik at teknikeren slapp å spole og cue.
Britiske Sonifex produserte denne typen loop-kasset jinglemaskiner fra ca. 1975 til ca. 1995. Dette var deres første store produkt. Dette ble standard utstyr både i BBC og NRK. Det var normelt minst to slike jinglemaskiner i alle teknikerrom.
Med digitale spillere gikk loop-kassett-jinglemaskinene ut av bruk. Jingler er mer brukt enn noen gang, men da spilt av fra en datamaskin, gjerne betjent på en berøringsskjerm der hundrevis av jingler kan legges på "knapper". Det finnes også mange jinglemaskiner som apper for smarttelefoner, der man lett kan lage jingler selv av alle slags musikkfiler.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».