History
-
Denne gjenstanden er fra samlingene til nedlagte Risør Museum.
Informasjon fra: Sølvkranser, en sjelden gjenstandstype, av Birgitta Odén
Regionkonservator i Malvik, Selbu og Tydal (1999)
Utbredelse og datering
Selv om sølvkranser er sjeldne innslag i museale samlinger var skikken forholdsvis godt kjent i de nordiske land i tiden omkring århundreskiftet, særlig på begynnelsen av 1900-tallet. Både i Norge, Sverige, Danmark og Finland var sølvkranser kjent i begravelsessammenheng og særlig i Danmark var slike minnekranser vanlig. Fire av sølvkransene som er oppbevart i Finlands Nationalmuseum kommer fra st. Petersburg. Dette tyder på at skikken også var utbredt østover.
De to eldste beleggene for bruk av edle metallkranser i nordisk begravelsessammenheng er kjent fra Danmark. Ved ballettkunstneren August Bournvilles bortgang i 1879 skjenket hans kunstnervenner en ”metallhæderskrans”. Ved Domkirkemuseet i Roskilde er det også oppbevart en gullkrans som ble gitt av danske kvinner til Frederik 7.s båre i 1863. Den eldste sølvkransen i Roskilde Domkirkemuseum er fra 1881 og den yngste daterer seg til 1947.
Det er usikkert når skikken kom til Norge og hvor lenge den ble holdt i hevd her hjemme. Den eldste sølvkransen vi kjenner til daterer seg til 1894. Den yngste kransen befinner seg i privat eie i Tydal. Den er datert til 1945. I følge Ågotnes’ undersøkelser i 1980 var den yngste kransen han kom på sporet av gitt i 1935 til en lensmann i Nordhordaland. Disse tre norske sølvkransene må sies å betegne yttergrensene av tidsperioden for slike gravminner her til lands. Den norske skikken med å sende sølvkranser til begravelser var mest utbredt i en 20-års periode fra ca.1890 til rundt 1920.
Sølvkranser i glasskasser ble gjerne plassert ut på gravene. Ulike kilder tyder på at kransene kan ha blitt flyttet ut og inn på gravene alt etter årstidene eller til spesielle anledninger. De kunne også bli opphengt i kirkene eller i hjemmene. I Norge har vi flere håndfaste bevis for at noen sølvkranser også ble montert inn i gravstøttene.
Hvem ble beæret med sølvkranser?
Sølvkranser var kostbare minnekranser og av den grunn ble skikken hverken alminnelig eller utbredt. En av sølvkransene til Bjørnsons begravelse kostet kr. 62 i 1910. Samme år kunne årslønna til en lærer ligge på ca. kr. 150. Det sier seg derfor selv at sølvkransene ble betegnet som sjeldne kostbarheter. Sølvkransene var til og med så spesielle at giverne gjerne ble nevnt i avisene. De ble som regel gitt til bortgangen av kjente og prominente personer. Som beskrevet ovenfor, var det som oftest rikskjendiser, kunstnere eller høyt ansette embetsmenn. Det hører med til sjeldenhetene at privatpersoner ble beæret med sølvkranser. Vi har imidlertid eksempler på at i spesielle situasjoner der den avdøde var meget ung eller døde under tragiske omstendigheter, kunne familien beære avdøde med en minnekrans av sølv. Kransene som er i privat eie (beskrevet ovenfor) kommer inn under denne kategorien
Symbolikken
I vår vestlige kultur har kransen fungert som et hederssymbol for levende og døde. Det latinske navnet corona betyr både krans og krone. Som hederstegn har kransen som uforgjengelighetssymbol tradisjon helt tilbake til oldtiden hvor seierherren ble tildelt en laurbærkrans. I Bibelen har vi også flere belegg for kransen som rettferdighetssymbol. I 2. Timoteus 4, 8 står det: ”Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, . . . . .gi meg på den store dagen”. Her er det snakk om seierskrans i overført betydning. Skikken med å sende sølvkranser til begravelser er et ledd i en lang tradisjonsrekke. Metallkransene var et mer uforgjengelig bevis på den dødes heder enn blomsterkransene. Som corona funebris er kransen et symbol for sorg og død og plasseres i nær tilknytning til et offer.
Det at kransene er montert på en pute kan tyde på at de har fungert som ledd i en prosesjon. Puten kan være et symbol på ”Den siste hvile”. Laurbær symboliserer triumf og seier. De eviggrønne bladene står for evigheten og udødeligheten. Rene laurbærkranser er meget sjeldne i begravelsessammenheng. I det foreliggende materialet er laurbær i hovedsak brukt sammen med eikegrener. Rene eikeløvkranser er forholdsvis vanlige. Eika symboliserer bl.a. styrke, sannhet og mot. I kristen sammenheng er eiketreet et symbol for Kristus som personifikasjon av styrke i motgang, standhaftighet i tro og dyd. Tradisjonen hevder dessuten at Kristi kors var gjort av eik (jerneik eller osp).
Les hele artikkelen på: https://www.selbu.kommune.no/enheter/bygdemuseum/bygdemuseet/Sider/Solvkranser.aspx
Produksjon - Produsert: 1924
Classification
-
- SølvsmedOU 326.85
- GaverOU 431
- Menneskelige relasjonerOU 570
- BegravelseOU 764
- RitualeOU 788
License information
- License Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Metadata
- IdentifierAAM.34059
- Part of collectionKuben
- Owner of collectionAust-Agder museum og arkiv
- InstitutionAust-Agder museum og arkiv – KUBEN
- Date publishedOctober 6, 2018
- Date updatedOctober 6, 2018
- DIMU-CODE021027933687
- UUID5df2d1e1-f5d4-416b-b086-bcbc28f24ff5
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».