Part of exhibition
History
-
-
Portvinsglasset har tilhørt Henrik Ibsens far, Knud Ibsen, som levde fra 1797 til 1877. Han vokste opp på lystgården Rising i Gjerpen, fikk fartstid til sjøs som tømmermann før han etablerte seg med forretninger i Stockmanngården i 1825. Han giftet seg samme år med Marichen (født Altenburg), og overtok i 1830 hustruens barndomshjem og hele handelshuset etter svigerfaren, blant mye annet et brennevinsbrenneri.
På grunn av mye gjeld og tung beskatning av brenneriet, gikk forretningene over styr i 1834. I 1835 flyttet familien til lystgården Venstøp for å bo der året rundt. Knud Ibsen arbeidet som advokatfullmektig frem til 1843, da Venstøp havnet på tvangsauksjon. I desember flyttet familien inn i Snipetorpgata 27, som Knud Ibsens yngste halvbror stilte til disposisjon for familien. Omtrent samtidig startet Knud Ibsen opp igjen som forretningsmann. Han meglet korn og tømmer, og solgte skipsplasser til emigrerende bønder fra et kontor på Mudringen i Skien. I flere år på 1840-tallet var forretningene igjen meget innbringende, men krisen i korn og tømmerhandelen etter revolusjonsåret 1849 ble et hardt slag for Knud Ibsen.
I 1857 ble Knud Ibsen registrert som fattig i ligningsprotokollen. Hans rike halvbrødre fra Paus-slekten støttet ham med bosted, livsopphold og tjenerskap. Rundt 1866 hadde hans kone, Marichen (født Altenburg), flere ganger blitt rammet av slag, og hun flyttet inn til datteren, Hedvig Stousland (født Ibsen).
Da flyttet også Knud Ibsen fra huset på Snipetorp og tilbragte sine siste år på ulike hybler forskjellige steder i Skien. Selv om han var langt fra både makt og velstand, identifiserte han seg med patrisierkulturen helt til det siste, og var opptatt av å bevare et distingvert ytre. Folk som kjente Knud Ibsen fortalte at han lignet på sønnen, Henrik, men hadde betydelig mindre skinnskjegg.
De siste tolv årene av sitt liv, bodde Knud Ibsen på fem ulike hybler. Da han døde et par uker etter åtti-årsdagen sin i 1877, hadde han levd på almisser fra halvbrødrene i drøye 20 år. Disse glassene er blant de få ting Knud Ibsen etterlot til arvingene. De kan også ha vært en del av interiøret i Henrik Ibsens barndomshjem.
Du kan lese mer om Knud Ibsen i boken Familien Ibsen av Jørgen Haave ved Telemark Museum. Boken kom ut på Museumsforlaget i 2017. Knud Ibsen er blant annet omtalt på sidene: 40-42, 50-53, 70-77, 96-99, 113-114, 137-140, 154-155, 189-192, 205-207, 210-217.
Anna Stousland, som overdro gjenstanden til museets samlinger, fikk et nært forhold til onkelen Henrik Ibsen etter at de møttes på Grand høsten 1891. I Telemark Museums håndskriftsamling ligger Annas dagbok, som Henrik Ibsen skrev en hilsen i under dette besøket. Dagboken har nummer TGM-BM.1949-50:026/TGM-HD.1949. Museet har også et brev fra Henrik Ibsen til Anna datert 11.8.1900, og signert «Din ´Solgud´» (TGM-HD.260).
Du kan også lese mer om Henrik Ibsen og niesen i boken Familien Ibsen av Jørgen Haave. Møtet mellom Anna Stousland og onkelen Henrik Ibsen er omtalt på side 253, Solgud-brevet er gjengitt i faksimile på side 270.
-
Aksesjon - October 10, 1928 (Prot.)
-
Classification
References
-
- Litteraturreferanse Haave, Jørgen. Familien Ibsen. Museumsforlaget, Trondheim 2017
License information
- License Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Metadata
- Identifier TGM-BM.1928-29:007.B
- Part of collection Telemark Museum
- Owner of collection Telemark Museum
- Institution Telemark Museum
- Date published October 11, 2018
- Date updated June 22, 2022
- DIMU-CODE 021027936004
- UUID 48f588e6-c9b5-4a48-bd84-78dfc9885104
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».