Part of exhibition
History
-
Bokhyllen har tilhørt Henrik Ibsen og var en del av interiøret i Arbins gate i Oslo, hvor dikteren bodde fra 1895 til han døde i 1906.
Da Henrik Ibsens hustru, Suzannah, døde i april 1914 ønsket sønnen, Sigurd Ibsen, at leiligheten deres i Arbins gate skulle brukes som Ibsen-museum. Dessverre vekket ikke initiativet den interessen Sigurd Ibsen hadde håpet på, så møbler og andre gjenstander fra dikterens dødsbo ble i stedet fordelt mellom Norsk Folkemuseum, Grimstad Bys museer og Fylkesmuseet for Telemarken og Grenland (Telemark Museum).
Da museet mottok disse gjenstandene i 1914, bestod Ibsen-samlingen i dikterens fødeby kun av et par malerier (TGM-SM.3404 og TGM-SM.3405) og noen førsteutgaver (TGM-BM.1912:361.A, (TGM-BM.1912:361.B og (TGM-BM.1912:585). Med denne gaven ble samlingen beriket med møbler fra Henrik Ibsens leseværelse, 698 bøker som hadde tilhørt dikteren, et notatetui, en lampe, blekkhus, briller, dokumenter og bilder (numrene fra TGM-BM.1914:215.A-01 til TGM-BM.1914:215.A-14 og fra TGM-BM.1914:215.B-01 til TGM-BM.1914:215.B-05 og TGM-BM.1914:215.C). I tillegg mottok museet fra Sigurd Ibsen og hans hustru Bergljot (født Bjørnson) to sølvkranser fra Henrik Ibsens båre og en samling på 57 kransebånd med en siste hilsen til dikteren (numrene fra TGM-BM.1914:215.D-01 til TGM-BM.1914:215.D-57).
I museets protokoller er Sigurd Ibsen (1859-1930) oppført som giver av alle disse gjenstandene. Sigurd Ibsen var eneste barn av Suzannah (født Thoresen) (1836-1914) og Henrik Ibsen. Han beskrives som et vidunderbarn som drøyt halvannet år gammel presenterte seg slik for familien gjester: «Jeg heter Sigurd Ibsen og er ikkun nitten måneder gammel». (Langslet, Lars Roar. Sønnen. Cappelen, Oslo 2004. Side 27).
Sigurd Ibsen var 23 år da han tok juridisk doktorgrad ved Universitetet i Roma i 1882. Han ble ansatt i den norsk-svenske utenrikstjenesten i 1885 og arbeidet i Stockholm, Washington og Wien frem til 1889. I 1890 flyttet Sigurd Ibsen til Kristiania, hvor han etablerte seg som faglitterær forfatter og Venstre-politiker. Han giftet seg med Bergljot (født Bjørnson) (1869-1953) i 1892. Sigurd Ibsen var statsminister i Stockholm fra 1903 til 1905. Han fortsatte deretter sitt virke som skribent, og utgav hovedverket Menneskelig kvintessens i 1911. I 1920 fikk han bygget «Villa Ibsen», sør i Tirol, i nærheten av Gossensass, hvor han hadde tilbragt deler av barndommen. Der ble han boende til han døde i 1930.
De aller fleste gjenstandene fra Ibsen-familien som museet mottok i 1914 er i dag utlånt til Norsk Folkemuseum som har dem utstilt på Ibsenmuseet i Arbins gate.
Aksesjon
Classification
License information
- License Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Metadata
- IdentifierTGM-BM.1914:215.A-13
- Part of collectionTelemark Museum
- Owner of collectionTelemark Museum
- InstitutionTelemark Museum
- Date publishedOctober 25, 2018
- Date updatedFebruary 8, 2024
- DIMU-CODE021027948088
- UUIDca83287f-2047-4536-9e25-1544c107505f
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».