Avisartikkel fra Trønderavisa fredag 18.03.2018:
En godt bevart hemmelighet
Seks fot under torva på Egge kirkegård fant graveren en vanlig tyskerhjelm med en uvanlig historie.
Den siste helga i april i 1940 slapp tyske krigsfly brannbomber over Steinkjer, som ble lagt i grus. Tyskerne valgte å gjøre dette for å forhindre at engelskmennene fikk kontroll over byen og rykket selv inn med store styrker etter bombingen.
Allerede tidlig i mai 1940 var det over 3000 tyske soldater i Steinkjer, og mange av disse ble satt til å sikre og rive ruinene i byen slik at de ikke var en trussel for hverken soldater eller sivilister. I tillegg kom tyskerne raskt i gang med å få orden på infrastrukturen på veg og jernbanen som gikk gjennom byen. Jernbanebrua berget stort sett for de tyske brannbombene, mens brua mellom Sørsia og Nordsia brant helt ned til brukarene. Dermed var det en prioritert handling for de tyske soldatene og få på plass en ny, provisorisk bru som kunne tjene som passasje mellom de to bydelene og ikke minst hovedvegen nord- og sørover.
De tyske soldatene i Steinkjer var stort sett Gebirgsjäger – bergjegere som var satt inn for å sikre den tyske okkupasjon av Norge. Styrkene var av type lett infanteri og hadde status som elitestyrker, men kunne «ikke reise alene» og hadde selvsagt med seg både befal og andre soldater som kunne bistå med blant annet riving og nybygg.
Blant disse soldatene var ingeniørsoldaten Isidor Nachreiner. Han var 35 år da han kom til Steinkjer sent i april 1940. Han var ingeniørsoldat og var nettopp blitt forfremmet til Gefreiter – en tysk grad som i forhold til norsk gradering i hæren tilsvarer en korporals grad. Isidor Nachreiner var med å ledet oppryddingen etter bombingen i Steinkjer og var en av arkitektene bak den nye brua som ble bygget og skulle åpnes 1. juni i 1940.
Tilfeldigheter gjorde at korporal Nachreiner aldri skulle få se brua helt ferdig. To dager før åpningen – 30 mai – døde den unge korporalen under et sprengningsforsøk som var ment rive ned en av de store veggene som sto igjen på Sørsia. For å hedre soldatens minne navngir det tyske befalet i Steinkjer nybrua etter Nachreiner – og gir den navnet Gefreiter Nachreiner Brücke som direkte oversatt betyr Korporal Nachreiners bru.
Gefreiter Nachreiner ble begravd på Egge kirkegård, men senere flyttet til Havstein kirke i Trondheim i 1945. Sannsynligheten for at det er nettopp hans hjelm som nå er blitt funnet er relativt stor.
– I kirkeboka står det at han ble gravlagt like ved stedet hvor hjelmen ble funnet. Dermed tror jeg at hjelmen ble igjen i jorda på Egge når Gefreiter Nachreiner ble flyttet til Trondheim, sier Per Ivar Nicolaisen.
Hjelmen er en såkalt «Stahlhelm» som er den vanligste av alle tyske krigshjelmer, og var formet med karakteristisk «knekte» bremmer som har blitt et ikon fra første og andre verdenskrig. Slike stålhjelmer skulle for øvrig utelukkende beskytte mot granatsplinter – og beskyttet hverken mot skudd eller tunge gjenstander. Nå legger Egge museum den i magasin sammen med en god porsjon historie. Selv om broen «Gefreiter Nachreiner Brücke» ikke ble stående i tjeneste i Steinkjer mer en i 18 måneder, ble det i Verdal funnet god bruk for den helt fram til 1952. Brua ble nemlig i sin helhet fraktet til Sul hvor den tjenestegjorde som «St. Olavs Bru» fram til den ny bru sto klar.
– Hjelmen er på alle måter et spesielt og viktig funn. Det er slett ikke alle gangene vi klarer å sette en historie i sammenheng med gjenstandene vi har på museet. Nå har vi både hjelmen og historien bak, sier Maiken Lien Jørgensen.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».