Personbil

1922 mod. Opel type 8/25 PS produsert av Adam Opel AG (Motorwagenfabrik) i Rüsselsheim am Main i Tyskland. Denne typen omtales gjerne som Opel Spitzkühler grunnet den særegne spisse radiatoren. Etter det museet kjenner til så finnes det ikke flere slike 1922 modeller i Norge.

Historikk i hovedsak fortalt av giver Aage Træffen:

Denne bilen har alltid hatt, og lystret navnet "Adam", og den har kun hatt to eiere. Det hele startet med at i 1922 dro kjøpmann Andor Skullerud på Matrand til Oslo for å kjøpe Opel hos forhandler Gustav Thrane Steen. Bilen skal ha kostet 10000 kroner og det var langt over det en T-Ford kostet. Sjåføropplæringen bestod i at en kar fra Thrane Steen fulgte kjøperen hjem og kom med gode råd underveis. Første kjennemerke fra 18.07.1922 var D-1829, senere (fra 18.06.1935 til bilen ble avskiltet 29.12 1972) var kjennemerket D-10894.

Bilen har all sin dag hatt base på Eidskog. Kjøpmann Skullerud var også representant for flere firmaer, så bilen ble brukt til mange lange turer oppover dalførene på Østlandet, også på vinteren. Derfor ble girspak og håndbrems flyttet inn i bilen, men de er senere flyttet ut igjen. Bilen ble også brukt til lengre turer som til Bergen og Trondheim, noe som la grunnlag for historier som den om tåka i Tokagjelet som var så tett at sønnen måtte gå foran og bokstavelig talt vise vei.

Å få start på bilen om vinteren var litt av et prosjekt i seg selv. Vann til radiatoren ble varmet opp på svartovnen på kjøkkenet og båret ut i garasjen. Resten av familien fulgte med fra kjøkkenvinduet og ventet på røykskya som fortalte at "Adam" hadde startet igjen

Men særlig ble bilen brukt i Eidskog, hvor den fortsatt går under betegnelsen "Skullerudbilen". Ettersom Skullerud selv ble eldre utover 1960-årene ble hans aksjonsradius redusert, og etter å ha eid og kjørt bilen i nærmere 50 år, ga han bilen til barnebarnet Aage Træffen. Bilen har vært lite på veien siden Træffen overtok, men den startes hver sommer. Bilen har hatt to mekanikere, den første var Kristian Repseth på Skotterud, og senere Jon Reiersen på Matrand. Jon var med som liten gutt da Repseth hentet batteriene om høsten og kom tilbake med dem igjen på våren. Skullerud gikk bort den 3.10.1968.

Norsk vegmuseum mottok bilen i gave fra Aage Træffen den 7.11.2018.

Det første kjennemerket D-1829 finner vi igjen i Bilboken fra 1925 og 1935, med Andor Skullerud som eier. Motorvognpapirere viser at bilen kostet 8000 kr som ny. Etter det vi har funnet ut så ble det aldri skrevet salgsmelding mellom Andor Skullerud og barnebarnet Aage Træffen, så i motorvognregisteret har bilen kun hatt en eier. Vi har i mars 2019 mottatt kopi av et gavebrev datert 30.09.1967 fra Skullerud til Træffen. I brevet står det at når Skullerud ikke lenger bruker bilen så skal Træffen ha bilen i gave fra sin morfar.

Etter en omfattende prosess med eierskifte ble bilen lagt inn i vegvesenets elektroniske motorvognregister (Autosys) i desember 2019, med kjennemerke D-1829 og med Statens vegvesen Norsk vegmusem som eier.

Produksjon: 1922 (Giver.)