Loggrull av bjerk og jern. Gjennomgående midtstang av jern, med et dreiet håndtak i hver ende. Omkring denne roterer rullen, som består av to sirkulære plater, forbundet med fem stenger av tre.
"For å føre skipet til havn måtte sjøfolkene kjenne posisjonen på kartet. I tillegg måtte man beregne farten. På seilskipene ble hastigheten beregnet med en håndlogg, tilsvarende som vises i museets samlinger. Håndloggen ble tatt i bruk på 1500-tallet, og bestod av tre deler: loggflyndre (sirkelsektor av tre), loggline (med knuter/knoper med jevne mellomrom) og loggrull (trerull til å rulle opp linen). En person holdt loggrullen mens en annen kastet loggflyndren i sjøen langs skutesiden. Tredjemann fulgte med på tiden med timeglass. Etter en hvis tid ble linen halt inn og målt. Hastigheten ble avlest i knop som tilsvarte 1,852 meter." (Kilde: Bergen sjøfartsmuseum)
Photo:
Gjertsen, Karl Ragnar
/
Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN
Loggrull av bjerk og jern. Gjennomgående midtstang av jern, med et dreiet håndtak i hver ende. Omkring denne roterer rullen, som består av to sirkulære plater, forbundet med fem stenger av tre.
"For å føre skipet til havn måtte sjøfolkene kjenne posisjonen på kartet. I tillegg måtte man beregne farten. På seilskipene ble hastigheten beregnet med en håndlogg, tilsvarende som vises i museets samlinger. Håndloggen ble tatt i bruk på 1500-tallet, og bestod av tre deler: loggflyndre (sirkelsektor av tre), loggline (med knuter/knoper med jevne mellomrom) og loggrull (trerull til å rulle opp linen). En person holdt loggrullen mens en annen kastet loggflyndren i sjøen langs skutesiden. Tredjemann fulgte med på tiden med timeglass. Etter en hvis tid ble linen halt inn og målt. Hastigheten ble avlest i knop som tilsvarte 1,852 meter." (Kilde: Bergen sjøfartsmuseum)
Photo:
Gjertsen, Karl Ragnar
/
Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN
Loggrull av bjerk og jern. Gjennomgående midtstang av jern, med et dreiet håndtak i hver ende. Omkring denne roterer rullen, som består av to sirkulære plater, forbundet med fem stenger av tre.
"For å føre skipet til havn måtte sjøfolkene kjenne posisjonen på kartet. I tillegg måtte man beregne farten. På seilskipene ble hastigheten beregnet med en håndlogg, tilsvarende som vises i museets samlinger. Håndloggen ble tatt i bruk på 1500-tallet, og bestod av tre deler: loggflyndre (sirkelsektor av tre), loggline (med knuter/knoper med jevne mellomrom) og loggrull (trerull til å rulle opp linen). En person holdt loggrullen mens en annen kastet loggflyndren i sjøen langs skutesiden. Tredjemann fulgte med på tiden med timeglass. Etter en hvis tid ble linen halt inn og målt. Hastigheten ble avlest i knop som tilsvarte 1,852 meter." (Kilde: Bergen sjøfartsmuseum)
Photo:
Gjertsen, Karl Ragnar
/
Aust-Agder museum og arkiv – KUBEN