Båt

Dory, hjelpebåt ved fiske; opprinnelig flatbunnet båt uten faste tofter, slik at flere kunne stå oppi hverandre på dekket. En 50 fots skøyte kunne ha 5 doryer som hver ble bemannet med to mann, og hver dory satte sin linesetning under torskefisket. Denne driftsform nyttes ikke lenger. I sildefisket kaltes snurpedory de to ca. 30 fots båter som ble brukt til å sette ut snurpenot. Også denne form for dorydrift er slutt idet snurpenota nå settes fra hovedfartøyet.

(Kilde: Store norske leksikon)

"-Det var slik at disse fiskebåtene hadde seil, før de fikk motor. De begynte jo med motor her i Alta 1914, men før den tid så hadde alle skøytene eller seilskutene Dory. Flere Doryer satt oppi hverandre og når de da kom utpå fiskefeltet så hengte de jo Doryene på slep. Det var enten for å trekke lina eller juksa. Hvis de var på juksa så hang bare Doryen etter, båten lå da på vinden, med seilene. Sånn at de holdt en viss bakkfart, ikke noe fremdrift. Og da kunne de som var i Doryene, de fiska. Det var ikke så høvelig å fiske fra seilskuta. Og likedan å trekke lina og sånt noe, man må jo ligge rett over snøret da. Og når de da var ferdig med for eksempel å trekke lina, da kom moderbåten til og henta dem. De hadde vel signal som de signaliserte med. Og tok om bord fangsten og sånn var de jo hjelpen, og dermed så kunne de også spre seg utover et større område. De hadde tre Doryer med mannskap, de var jo en to-tre mann på hver Dory og da hadde dem jo et stort felt å fiske på. Så de visste jo den gangen også hvordan de skulle gjøre ting. Og så kom motoren i 1912 [...]"

(Informant Gunnar Iversen)

Produksjon: (ukjent)

Bruk