1
5
100
Sagbue, sagboge, stålrørsbue av typen Sandvik nummer 25 uten sagblad. Sagbuen, bogen, består av to flattrykte rør med litt ulike dimensjoner, det ene kan tres inn i det andre. Dermed er det mulig å stille saga inn etter ulike bladlengder og dessuten ta den fra hverandre under transport. (se s. 16 i Håndbok for huggere, 1953). Buelengden låses i ønsket posisjon ved å banke ei konisk muffe ved skjøtepunktet over en "pakning" av lettmetall mot enden av den groveste rørdelen. Det er ei åpen spalte og en stillskrue i det ene endestykket, der den ene enden av sagbladet skulle festes ved hjelp avv en galvanisert mutter. I det andre endestykket er det påmontert en strammeinnretning for sagbladet, laget av jernblikk og dreibar om ei jernnagle. Denne komponenten har et U-formet tverrsnitt. Den bidro til å gjøre enden av buen noen bredere enn det ovale stålrøret, og gav dermed et noe bedre grep. Stålrørsbuen, bogen, er påført en gråbrun lakk som er delvis avslitt. Denne saga ble avlevert til Anno Norsk skogmuseum uten blad.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Sagbue, sagboge, stålrørsbue av typen Sandvik nummer 25 uten sagblad. Sagbuen, bogen, består av to flattrykte rør med litt ulike dimensjoner, det ene kan tres inn i det andre. Dermed er det mulig å stille saga inn etter ulike bladlengder og dessuten ta den fra hverandre under transport. (se s. 16 i Håndbok for huggere, 1953). Buelengden låses i ønsket posisjon ved å banke ei konisk muffe ved skjøtepunktet over en "pakning" av lettmetall mot enden av den groveste rørdelen. Det er ei åpen spalte og en stillskrue i det ene endestykket, der den ene enden av sagbladet skulle festes ved hjelp avv en galvanisert mutter. I det andre endestykket er det påmontert en strammeinnretning for sagbladet, laget av jernblikk og dreibar om ei jernnagle. Denne komponenten har et U-formet tverrsnitt. Den bidro til å gjøre enden av buen noen bredere enn det ovale stålrøret, og gav dermed et noe bedre grep. Stålrørsbuen, bogen, er påført en gråbrun lakk som er delvis avslitt. Denne saga ble avlevert til Anno Norsk skogmuseum uten blad.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Sagbue, sagboge, stålrørsbue av typen Sandvik nummer 25 uten sagblad. Sagbuen, bogen, består av to flattrykte rør med litt ulike dimensjoner, det ene kan tres inn i det andre. Dermed er det mulig å stille saga inn etter ulike bladlengder og dessuten ta den fra hverandre under transport. (se s. 16 i Håndbok for huggere, 1953). Buelengden låses i ønsket posisjon ved å banke ei konisk muffe ved skjøtepunktet over en "pakning" av lettmetall mot enden av den groveste rørdelen. Det er ei åpen spalte og en stillskrue i det ene endestykket, der den ene enden av sagbladet skulle festes ved hjelp avv en galvanisert mutter. I det andre endestykket er det påmontert en strammeinnretning for sagbladet, laget av jernblikk og dreibar om ei jernnagle. Denne komponenten har et U-formet tverrsnitt. Den bidro til å gjøre enden av buen noen bredere enn det ovale stålrøret, og gav dermed et noe bedre grep. Stålrørsbuen, bogen, er påført en gråbrun lakk som er delvis avslitt. Denne saga ble avlevert til Anno Norsk skogmuseum uten blad.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Sagbue, sagboge, stålrørsbue av typen Sandvik nummer 25 uten sagblad. Sagbuen, bogen, består av to flattrykte rør med litt ulike dimensjoner, det ene kan tres inn i det andre. Dermed er det mulig å stille saga inn etter ulike bladlengder og dessuten ta den fra hverandre under transport. (se s. 16 i Håndbok for huggere, 1953). Buelengden låses i ønsket posisjon ved å banke ei konisk muffe ved skjøtepunktet over en "pakning" av lettmetall mot enden av den groveste rørdelen. Det er ei åpen spalte og en stillskrue i det ene endestykket, der den ene enden av sagbladet skulle festes ved hjelp avv en galvanisert mutter. I det andre endestykket er det påmontert en strammeinnretning for sagbladet, laget av jernblikk og dreibar om ei jernnagle. Denne komponenten har et U-formet tverrsnitt. Den bidro til å gjøre enden av buen noen bredere enn det ovale stålrøret, og gav dermed et noe bedre grep. Stålrørsbuen, bogen, er påført en gråbrun lakk som er delvis avslitt. Denne saga ble avlevert til Anno Norsk skogmuseum uten blad.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Sagbue, sagboge, stålrørsbue av typen Sandvik nummer 25 uten sagblad. Sagbuen, bogen, består av to flattrykte rør med litt ulike dimensjoner, det ene kan tres inn i det andre. Dermed er det mulig å stille saga inn etter ulike bladlengder og dessuten ta den fra hverandre under transport. (se s. 16 i Håndbok for huggere, 1953). Buelengden låses i ønsket posisjon ved å banke ei konisk muffe ved skjøtepunktet over en "pakning" av lettmetall mot enden av den groveste rørdelen. Det er ei åpen spalte og en stillskrue i det ene endestykket, der den ene enden av sagbladet skulle festes ved hjelp avv en galvanisert mutter. I det andre endestykket er det påmontert en strammeinnretning for sagbladet, laget av jernblikk og dreibar om ei jernnagle. Denne komponenten har et U-formet tverrsnitt. Den bidro til å gjøre enden av buen noen bredere enn det ovale stålrøret, og gav dermed et noe bedre grep. Stålrørsbuen, bogen, er påført en gråbrun lakk som er delvis avslitt. Denne saga ble avlevert til Anno Norsk skogmuseum uten blad.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo