1
7
100
Buesag, bogesag, med stålrørsbue av typen Sandvik nummer 25 med forlenget håndtak, underdrag, slik at den ene hånden får tak under sagbladet. Den forlengete delen av håndtaket er overtrukket med gummi. Sagbuen, bogen, består av to rør med litt ulike dimensjoner, det ene tredd i det andre. Dermed er det mulig å stille saga inn etter ulike bladlengder og dessuten ta den fra hverandre under transport. (se s. 16 i Håndbok for huggere, 1953). Det er en stillskrue i det ene endestykket, skruen mangler mutter. Sagbladet har såkalt høveltannstilling. Høveltanning vi si at det er to slags tenner: skjærtenner og høveltenner. Skjærtennene kapper i fibrene, mens høveltennene høvler sagspona løs og fører den bort. Skjærtennene er vigget, bøyd vekselsvis til hver side, slik at sagbladet ikke setter seg fast i sagskåret (se s. 12-13 i Håndbok for huggere, 1953). Bladet har en tykkelse på cirka 1 millimeter og en bredde på om lag 3,5 centimeter (målt på midten).
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Buesag, bogesag, med stålrørsbue av typen Sandvik nummer 25 med forlenget håndtak, underdrag, slik at den ene hånden får tak under sagbladet. Den forlengete delen av håndtaket er overtrukket med gummi. Sagbuen, bogen, består av to rør med litt ulike dimensjoner, det ene tredd i det andre. Dermed er det mulig å stille saga inn etter ulike bladlengder og dessuten ta den fra hverandre under transport. (se s. 16 i Håndbok for huggere, 1953). Det er en stillskrue i det ene endestykket, skruen mangler mutter. Sagbladet har såkalt høveltannstilling. Høveltanning vi si at det er to slags tenner: skjærtenner og høveltenner. Skjærtennene kapper i fibrene, mens høveltennene høvler sagspona løs og fører den bort. Skjærtennene er vigget, bøyd vekselsvis til hver side, slik at sagbladet ikke setter seg fast i sagskåret (se s. 12-13 i Håndbok for huggere, 1953). Bladet har en tykkelse på cirka 1 millimeter og en bredde på om lag 3,5 centimeter (målt på midten).
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Buesag, bogesag, med stålrørsbue av typen Sandvik nummer 25 med forlenget håndtak, underdrag, slik at den ene hånden får tak under sagbladet. Den forlengete delen av håndtaket er overtrukket med gummi. Sagbuen, bogen, består av to rør med litt ulike dimensjoner, det ene tredd i det andre. Dermed er det mulig å stille saga inn etter ulike bladlengder og dessuten ta den fra hverandre under transport. (se s. 16 i Håndbok for huggere, 1953). Det er en stillskrue i det ene endestykket, skruen mangler mutter. Sagbladet har såkalt høveltannstilling. Høveltanning vi si at det er to slags tenner: skjærtenner og høveltenner. Skjærtennene kapper i fibrene, mens høveltennene høvler sagspona løs og fører den bort. Skjærtennene er vigget, bøyd vekselsvis til hver side, slik at sagbladet ikke setter seg fast i sagskåret (se s. 12-13 i Håndbok for huggere, 1953). Bladet har en tykkelse på cirka 1 millimeter og en bredde på om lag 3,5 centimeter (målt på midten).
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Buesag, bogesag, med stålrørsbue av typen Sandvik nummer 25 med forlenget håndtak, underdrag, slik at den ene hånden får tak under sagbladet. Den forlengete delen av håndtaket er overtrukket med gummi. Sagbuen, bogen, består av to rør med litt ulike dimensjoner, det ene tredd i det andre. Dermed er det mulig å stille saga inn etter ulike bladlengder og dessuten ta den fra hverandre under transport. (se s. 16 i Håndbok for huggere, 1953). Det er en stillskrue i det ene endestykket, skruen mangler mutter. Sagbladet har såkalt høveltannstilling. Høveltanning vi si at det er to slags tenner: skjærtenner og høveltenner. Skjærtennene kapper i fibrene, mens høveltennene høvler sagspona løs og fører den bort. Skjærtennene er vigget, bøyd vekselsvis til hver side, slik at sagbladet ikke setter seg fast i sagskåret (se s. 12-13 i Håndbok for huggere, 1953). Bladet har en tykkelse på cirka 1 millimeter og en bredde på om lag 3,5 centimeter (målt på midten).
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Buesag, bogesag, med stålrørsbue av typen Sandvik nummer 25 med forlenget håndtak, underdrag, slik at den ene hånden får tak under sagbladet. Den forlengete delen av håndtaket er overtrukket med gummi. Sagbuen, bogen, består av to rør med litt ulike dimensjoner, det ene tredd i det andre. Dermed er det mulig å stille saga inn etter ulike bladlengder og dessuten ta den fra hverandre under transport. (se s. 16 i Håndbok for huggere, 1953). Det er en stillskrue i det ene endestykket, skruen mangler mutter. Sagbladet har såkalt høveltannstilling. Høveltanning vi si at det er to slags tenner: skjærtenner og høveltenner. Skjærtennene kapper i fibrene, mens høveltennene høvler sagspona løs og fører den bort. Skjærtennene er vigget, bøyd vekselsvis til hver side, slik at sagbladet ikke setter seg fast i sagskåret (se s. 12-13 i Håndbok for huggere, 1953). Bladet har en tykkelse på cirka 1 millimeter og en bredde på om lag 3,5 centimeter (målt på midten).
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Buesag, bogesag, med stålrørsbue av typen Sandvik nummer 25 med forlenget håndtak, underdrag, slik at den ene hånden får tak under sagbladet. Den forlengete delen av håndtaket er overtrukket med gummi. Sagbuen, bogen, består av to rør med litt ulike dimensjoner, det ene tredd i det andre. Dermed er det mulig å stille saga inn etter ulike bladlengder og dessuten ta den fra hverandre under transport. (se s. 16 i Håndbok for huggere, 1953). Det er en stillskrue i det ene endestykket, skruen mangler mutter. Sagbladet har såkalt høveltannstilling. Høveltanning vi si at det er to slags tenner: skjærtenner og høveltenner. Skjærtennene kapper i fibrene, mens høveltennene høvler sagspona løs og fører den bort. Skjærtennene er vigget, bøyd vekselsvis til hver side, slik at sagbladet ikke setter seg fast i sagskåret (se s. 12-13 i Håndbok for huggere, 1953). Bladet har en tykkelse på cirka 1 millimeter og en bredde på om lag 3,5 centimeter (målt på midten).
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Buesag, bogesag, med stålrørsbue av typen Sandvik nummer 25 med forlenget håndtak, underdrag, slik at den ene hånden får tak under sagbladet. Den forlengete delen av håndtaket er overtrukket med gummi. Sagbuen, bogen, består av to rør med litt ulike dimensjoner, det ene tredd i det andre. Dermed er det mulig å stille saga inn etter ulike bladlengder og dessuten ta den fra hverandre under transport. (se s. 16 i Håndbok for huggere, 1953). Det er en stillskrue i det ene endestykket, skruen mangler mutter. Sagbladet har såkalt høveltannstilling. Høveltanning vi si at det er to slags tenner: skjærtenner og høveltenner. Skjærtennene kapper i fibrene, mens høveltennene høvler sagspona løs og fører den bort. Skjærtennene er vigget, bøyd vekselsvis til hver side, slik at sagbladet ikke setter seg fast i sagskåret (se s. 12-13 i Håndbok for huggere, 1953). Bladet har en tykkelse på cirka 1 millimeter og en bredde på om lag 3,5 centimeter (målt på midten).
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo