Fangedrakt, underdel

De fleste fangedraktene fra nazistenes konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig ble laget i sybrakkene ved noen av de større konsentrasjonsleirene, deriblant Dachau, Sachsenhausen og Ravensbruck. Til tross for at uniformene ble laget i forskjellige størrelser, som for øvrig ikke ble merket på draktene, ble ikke draktene utdelt tilpasset størrelsen til fangene. Fangene måtte derfor selv tilpasse sine egne fangedrakter slik at de passet bedre.

Merkene på draktene bestod i en rektangulært formet lapp, som oftest i bomull, med fangenummer i tillegg til en triangulær formet lapp med bokstaver. Triangelen refererte til de forskjellige fangetypene, og var fargekodet; gult triangel for jødiske fanger, rødt for politiske fanger, grønt for kriminelle fanger, svart for "asosiale" fanger eller rom, rosa for homofile fanger og lilla for fanger tilhørende Jehovas Vitner. Bokstavene i triangelet refererte til nasjonalitet.

Denne fangedrakten tilhørte Julius Paltiel. I oktober 1942 ble han deportert av nazistene fra sitt hjem i Trondheim. Han ble internert på Falstad fangeleir, før han ble sendt videre til Bredtveit fengsel i Oslo. I februar 1943 ble han sendt med skipet D/S Gotenland til konsentrasjonsleiren Auschwitz. Ved ankomsten ble Julius tatt ut til tvangsarbeid. Han overlevde på mirakuløst vis oppholdet i Auschwitz, og dødsmarsjen til konsentrasjonsleiren Buchenwald. I ukene før frigjøringen i 1945 gikk Julius i skjul for nazistene, som systematisk plukket ut de jødiske fangene i leiren. Alle som ble samlet

ble skutt. SS-soldatene fulgte orden fra Berlin om at alle skulle utryddes.

For å ikke bli oppdaget, rev Julius av seg det gule merket på fangedrakten. Han tok så et ikke-jødisk merke fra en død fange, og sydde det på sin egen drakt for å gjøre det vanskeligere å oppdage at han var jødisk. Dette er grunnen til at drakten har en rød trekant, som vist på bildet. Buchenwald ble frigjort av amerikanske styrker 11. april 1945.

Da Julius kom tilbake til Trondheim etter krigen var hele hans familie, store deler av slekten og mange venner borte. Han gjenopptok familiebedriften, og brukte resten av sitt liv på å fortelle sin historie, blant annet til tusenvis av ungdom rundt om i landet.

Kilder:

Fenyvesi, Lizou, "Reading Prisoner Uniforms: The Concentration Camp Prisoner Uniform as a Primary Source for Historical

Research" (2006). Textile Society of America Symposium Proceedings. 341.

Komissar, Vera, "På tross av alt. Julius Paltiel - norsk jøde i Auschwitz". Communicatio forlag, 1995.

https://digitalcommons.unl.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1340&context=tsaconf

Eierskap: 1942 - 1997