1
7
100
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 15,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,7 centimeter lang og snaut 2,4 centimeter bred. Slagflata på øksenakken er svakt konvekst buet. På den nedre delen av bladet er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av denne U-formen er det påsveiset en cirka 4,2 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Formen kan minne om omrisset av et stilisert damplokomotiv. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har vært rødlakkert. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like over flisåpningen over merkeskoen, finner vi stempelet «K. KNUDSEN PATENT». Det nevntet patentet på denne merkeøksmodellen ble registrert i 1908, og denne typen økser ble produsert av Karl Henrik Knudsen, sønnen Oddmund og sønnesønnen Oddbjørn Knudsen, som alle arbeidet i den samme smia i Mjøndalen i Nedre Eiker. Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en jernkile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av skaftet, like bak øksehodet, har noen svidd inn tre bokstaver – «M. D.[?] F.» og «Nr. 255». Ellers har skaftet en del kvaeflekker. Dette er sannsynligvis initialene til den tømmerkjøperen som fikk merket fra denne øksa påslått sitt tømmer og nummeret merket hadde på merkekartet i det vassdraget der den ble brukt. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 15,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,7 centimeter lang og snaut 2,4 centimeter bred. Slagflata på øksenakken er svakt konvekst buet. På den nedre delen av bladet er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av denne U-formen er det påsveiset en cirka 4,2 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Formen kan minne om omrisset av et stilisert damplokomotiv. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har vært rødlakkert. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like over flisåpningen over merkeskoen, finner vi stempelet «K. KNUDSEN PATENT». Det nevntet patentet på denne merkeøksmodellen ble registrert i 1908, og denne typen økser ble produsert av Karl Henrik Knudsen, sønnen Oddmund og sønnesønnen Oddbjørn Knudsen, som alle arbeidet i den samme smia i Mjøndalen i Nedre Eiker. Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en jernkile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av skaftet, like bak øksehodet, har noen svidd inn tre bokstaver – «M. D.[?] F.» og «Nr. 255». Ellers har skaftet en del kvaeflekker. Dette er sannsynligvis initialene til den tømmerkjøperen som fikk merket fra denne øksa påslått sitt tømmer og nummeret merket hadde på merkekartet i det vassdraget der den ble brukt. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 15,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,7 centimeter lang og snaut 2,4 centimeter bred. Slagflata på øksenakken er svakt konvekst buet. På den nedre delen av bladet er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av denne U-formen er det påsveiset en cirka 4,2 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Formen kan minne om omrisset av et stilisert damplokomotiv. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har vært rødlakkert. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like over flisåpningen over merkeskoen, finner vi stempelet «K. KNUDSEN PATENT». Det nevntet patentet på denne merkeøksmodellen ble registrert i 1908, og denne typen økser ble produsert av Karl Henrik Knudsen, sønnen Oddmund og sønnesønnen Oddbjørn Knudsen, som alle arbeidet i den samme smia i Mjøndalen i Nedre Eiker. Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en jernkile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av skaftet, like bak øksehodet, har noen svidd inn tre bokstaver – «M. D.[?] F.» og «Nr. 255». Ellers har skaftet en del kvaeflekker. Dette er sannsynligvis initialene til den tømmerkjøperen som fikk merket fra denne øksa påslått sitt tømmer og nummeret merket hadde på merkekartet i det vassdraget der den ble brukt. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 15,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,7 centimeter lang og snaut 2,4 centimeter bred. Slagflata på øksenakken er svakt konvekst buet. På den nedre delen av bladet er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av denne U-formen er det påsveiset en cirka 4,2 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Formen kan minne om omrisset av et stilisert damplokomotiv. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har vært rødlakkert. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like over flisåpningen over merkeskoen, finner vi stempelet «K. KNUDSEN PATENT». Det nevntet patentet på denne merkeøksmodellen ble registrert i 1908, og denne typen økser ble produsert av Karl Henrik Knudsen, sønnen Oddmund og sønnesønnen Oddbjørn Knudsen, som alle arbeidet i den samme smia i Mjøndalen i Nedre Eiker. Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en jernkile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av skaftet, like bak øksehodet, har noen svidd inn tre bokstaver – «M. D.[?] F.» og «Nr. 255». Ellers har skaftet en del kvaeflekker. Dette er sannsynligvis initialene til den tømmerkjøperen som fikk merket fra denne øksa påslått sitt tømmer og nummeret merket hadde på merkekartet i det vassdraget der den ble brukt. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 15,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,7 centimeter lang og snaut 2,4 centimeter bred. Slagflata på øksenakken er svakt konvekst buet. På den nedre delen av bladet er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av denne U-formen er det påsveiset en cirka 4,2 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Formen kan minne om omrisset av et stilisert damplokomotiv. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har vært rødlakkert. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like over flisåpningen over merkeskoen, finner vi stempelet «K. KNUDSEN PATENT». Det nevntet patentet på denne merkeøksmodellen ble registrert i 1908, og denne typen økser ble produsert av Karl Henrik Knudsen, sønnen Oddmund og sønnesønnen Oddbjørn Knudsen, som alle arbeidet i den samme smia i Mjøndalen i Nedre Eiker. Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en jernkile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av skaftet, like bak øksehodet, har noen svidd inn tre bokstaver – «M. D.[?] F.» og «Nr. 255». Ellers har skaftet en del kvaeflekker. Dette er sannsynligvis initialene til den tømmerkjøperen som fikk merket fra denne øksa påslått sitt tømmer og nummeret merket hadde på merkekartet i det vassdraget der den ble brukt. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 15,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,7 centimeter lang og snaut 2,4 centimeter bred. Slagflata på øksenakken er svakt konvekst buet. På den nedre delen av bladet er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av denne U-formen er det påsveiset en cirka 4,2 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Formen kan minne om omrisset av et stilisert damplokomotiv. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har vært rødlakkert. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like over flisåpningen over merkeskoen, finner vi stempelet «K. KNUDSEN PATENT». Det nevntet patentet på denne merkeøksmodellen ble registrert i 1908, og denne typen økser ble produsert av Karl Henrik Knudsen, sønnen Oddmund og sønnesønnen Oddbjørn Knudsen, som alle arbeidet i den samme smia i Mjøndalen i Nedre Eiker. Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en jernkile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av skaftet, like bak øksehodet, har noen svidd inn tre bokstaver – «M. D.[?] F.» og «Nr. 255». Ellers har skaftet en del kvaeflekker. Dette er sannsynligvis initialene til den tømmerkjøperen som fikk merket fra denne øksa påslått sitt tømmer og nummeret merket hadde på merkekartet i det vassdraget der den ble brukt. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er cirka 15,5 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 6,7 centimeter lang og snaut 2,4 centimeter bred. Slagflata på øksenakken er svakt konvekst buet. På den nedre delen av bladet er det en U-formet utsparing i godset, og til endene av denne U-formen er det påsveiset en cirka 4,2 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Formen kan minne om omrisset av et stilisert damplokomotiv. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har vært rødlakkert. På venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), like over flisåpningen over merkeskoen, finner vi stempelet «K. KNUDSEN PATENT». Det nevntet patentet på denne merkeøksmodellen ble registrert i 1908, og denne typen økser ble produsert av Karl Henrik Knudsen, sønnen Oddmund og sønnesønnen Oddbjørn Knudsen, som alle arbeidet i den samme smia i Mjøndalen i Nedre Eiker. Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en jernkile, som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. På venstre side av skaftet, like bak øksehodet, har noen svidd inn tre bokstaver – «M. D.[?] F.» og «Nr. 255». Ellers har skaftet en del kvaeflekker. Dette er sannsynligvis initialene til den tømmerkjøperen som fikk merket fra denne øksa påslått sitt tømmer og nummeret merket hadde på merkekartet i det vassdraget der den ble brukt. Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo