1
11
100
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 13,1 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og om lag 2,5 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,8 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Denne øksa har ikke noe smedstempel, men form og overflatebehandling tyder på at den er produsert av smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker. Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 13,1 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og om lag 2,5 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,8 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Denne øksa har ikke noe smedstempel, men form og overflatebehandling tyder på at den er produsert av smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker. Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 13,1 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og om lag 2,5 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,8 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Denne øksa har ikke noe smedstempel, men form og overflatebehandling tyder på at den er produsert av smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker. Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 13,1 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og om lag 2,5 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,8 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Denne øksa har ikke noe smedstempel, men form og overflatebehandling tyder på at den er produsert av smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker. Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 13,1 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og om lag 2,5 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,8 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Denne øksa har ikke noe smedstempel, men form og overflatebehandling tyder på at den er produsert av smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker. Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 13,1 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og om lag 2,5 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,8 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Denne øksa har ikke noe smedstempel, men form og overflatebehandling tyder på at den er produsert av smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker. Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 13,1 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og om lag 2,5 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,8 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Denne øksa har ikke noe smedstempel, men form og overflatebehandling tyder på at den er produsert av smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker. Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 13,1 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og om lag 2,5 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,8 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Denne øksa har ikke noe smedstempel, men form og overflatebehandling tyder på at den er produsert av smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker. Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 13,1 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og om lag 2,5 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,8 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Denne øksa har ikke noe smedstempel, men form og overflatebehandling tyder på at den er produsert av smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker. Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 13,1 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og om lag 2,5 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,8 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Denne øksa har ikke noe smedstempel, men form og overflatebehandling tyder på at den er produsert av smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker. Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks - brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier - fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er 13,1 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 8,2 centimeter lang og om lag 2,5 centimeter bred bakerst, 2,2 centimeter i fronten. «Kjakene» - sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner fra nakkepartiet mot den nedre delen av bladet. På den nedre delen av øksebladet er det en U-formet utsparing, og til endestavene (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») er det påsveiset en cirka 3,8 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er en noe avlang åttekant (oktogon). Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet er, med unntak av den fasslipte eggen, lakkert med gulfarget lakk. Denne øksa har ikke noe smedstempel, men form og overflatebehandling tyder på at den er produsert av smeden Karl Henrik Knudsen (1870-1956) i Mjøndalen i Nedre Eiker. Denne øksa har et 61 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis ask eller hickory). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksa løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) ble dette merket brukt av Fetsund lenser i Glommavassdraget (jfr. merke nr. 35). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo