1
9
100
Øks – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 17,7 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,4 centimeter lang og om lag 3,0 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner mot den nedre delen av bladet. Her, nederst, er det utsmidd en cirka 5 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er formet som omrisset av en stilisert knyttneve. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har ikke noe synlig smedstempel. Stålet er noe rustent. Øksa har et cirka 65,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis av bjørk). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) er eggprofilen på denne øksa knyttet til Krogstad Cellulosefabrik i Nedre Eiker, som ble etablert i 1893 og var i drift fram til 1971 (jfr. merke nr. 194). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 17,7 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,4 centimeter lang og om lag 3,0 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner mot den nedre delen av bladet. Her, nederst, er det utsmidd en cirka 5 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er formet som omrisset av en stilisert knyttneve. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har ikke noe synlig smedstempel. Stålet er noe rustent. Øksa har et cirka 65,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis av bjørk). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) er eggprofilen på denne øksa knyttet til Krogstad Cellulosefabrik i Nedre Eiker, som ble etablert i 1893 og var i drift fram til 1971 (jfr. merke nr. 194). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 17,7 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,4 centimeter lang og om lag 3,0 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner mot den nedre delen av bladet. Her, nederst, er det utsmidd en cirka 5 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er formet som omrisset av en stilisert knyttneve. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har ikke noe synlig smedstempel. Stålet er noe rustent. Øksa har et cirka 65,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis av bjørk). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) er eggprofilen på denne øksa knyttet til Krogstad Cellulosefabrik i Nedre Eiker, som ble etablert i 1893 og var i drift fram til 1971 (jfr. merke nr. 194). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 17,7 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,4 centimeter lang og om lag 3,0 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner mot den nedre delen av bladet. Her, nederst, er det utsmidd en cirka 5 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er formet som omrisset av en stilisert knyttneve. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har ikke noe synlig smedstempel. Stålet er noe rustent. Øksa har et cirka 65,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis av bjørk). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) er eggprofilen på denne øksa knyttet til Krogstad Cellulosefabrik i Nedre Eiker, som ble etablert i 1893 og var i drift fram til 1971 (jfr. merke nr. 194). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 17,7 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,4 centimeter lang og om lag 3,0 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner mot den nedre delen av bladet. Her, nederst, er det utsmidd en cirka 5 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er formet som omrisset av en stilisert knyttneve. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har ikke noe synlig smedstempel. Stålet er noe rustent. Øksa har et cirka 65,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis av bjørk). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) er eggprofilen på denne øksa knyttet til Krogstad Cellulosefabrik i Nedre Eiker, som ble etablert i 1893 og var i drift fram til 1971 (jfr. merke nr. 194). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 17,7 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,4 centimeter lang og om lag 3,0 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner mot den nedre delen av bladet. Her, nederst, er det utsmidd en cirka 5 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er formet som omrisset av en stilisert knyttneve. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har ikke noe synlig smedstempel. Stålet er noe rustent. Øksa har et cirka 65,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis av bjørk). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) er eggprofilen på denne øksa knyttet til Krogstad Cellulosefabrik i Nedre Eiker, som ble etablert i 1893 og var i drift fram til 1971 (jfr. merke nr. 194). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 17,7 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,4 centimeter lang og om lag 3,0 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner mot den nedre delen av bladet. Her, nederst, er det utsmidd en cirka 5 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er formet som omrisset av en stilisert knyttneve. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har ikke noe synlig smedstempel. Stålet er noe rustent. Øksa har et cirka 65,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis av bjørk). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) er eggprofilen på denne øksa knyttet til Krogstad Cellulosefabrik i Nedre Eiker, som ble etablert i 1893 og var i drift fram til 1971 (jfr. merke nr. 194). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 17,7 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,4 centimeter lang og om lag 3,0 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner mot den nedre delen av bladet. Her, nederst, er det utsmidd en cirka 5 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er formet som omrisset av en stilisert knyttneve. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har ikke noe synlig smedstempel. Stålet er noe rustent. Øksa har et cirka 65,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis av bjørk). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) er eggprofilen på denne øksa knyttet til Krogstad Cellulosefabrik i Nedre Eiker, som ble etablert i 1893 og var i drift fram til 1971 (jfr. merke nr. 194). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Øks – brukt til merking av fløtingstømmer i målings- og annammingsprosessen som foregikk langs vassdragene i overgangsfasen mellom vinter og vår, da tømmerstokkene etter måling formelt skiftet eier – fra skogeieren som hadde organisert hogst og framkjøring til sagbruk eller treforedlingsbedrift, som kjøpte tømmeret med sikte på videre bearbeiding til produkter som var salgbare på et større marked. Øksehodet (den smidde delen) er snaut 17,7 centimeter høyt fra eggpartiet til nakken. Nakkedelen er 7,4 centimeter lang og om lag 3,0 centimeter bred. «Kjakene» – sideveggene rundt «øyet» (skafthullet) – smalner mot den nedre delen av bladet. Her, nederst, er det utsmidd en cirka 5 centimeter høy fasslipt, profilegget «sko». Eggprofilen er formet som omrisset av en stilisert knyttneve. Dette symbolet ble altså slått inn i yteveden på fløtingstømmeret, som tegn på hvem som eide stokkene. Øksehodet har ikke noe synlig smedstempel. Stålet er noe rustent. Øksa har et cirka 65,5 centimeter langt og forholdsvis rett treskaft (sannsynligvis av bjørk). Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, og mer rundovalt bakerst. Den fremre enden av skaftet er kilet med en trekile som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet under merkingsarbeidet. Ifølge «Merkekart 1953 for Glommen» (gjengitt i Julius Nygaards skogalmanakk for 1954) er eggprofilen på denne øksa knyttet til Krogstad Cellulosefabrik i Nedre Eiker, som ble etablert i 1893 og var i drift fram til 1971 (jfr. merke nr. 194). Litt generell informasjon om bruken av merkeøkser i skogbruket finnes under fanen «Opplysninger».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo