1
10
100
Barkespade, produsert i Bodin-smia på Eidsvoll i Akershus. Hvilken av smedene som hadde sitt daglige virke i denne familiebedriften som har vært mester for akkurat denne barkespaden, er imidlertid noe usikkert. Den smidde delen av barkespaden har et kileformet blad med en slakt konvekst buet egg med 11,4 centimeters lengde. Bredden på bladet avtar med avstanden fra eggen, samtidig som tjukkelsen tiltar. I forlengelsen av bladets midtakse er det smidd en kon fal, som fungerer som skaftholk. Øverst på denne falen er det to gjennombrutte hull, hvor det er innslått spikere som skulle hindre at bladet løsnet fra skaftet under arbeidet. Sentralt på den ene bladsida finner vi smedstempelet «G. BODIN». Den smidde delen av redskapet er svartlakkert, men sonen nærmest eggen er blankslipt. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre (bakre) enden av det cirka 92 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti, som er noe konvekst. Redskapets totallengde er 103,5 centimeter. Barkespaden veier 1365 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade, produsert i Bodin-smia på Eidsvoll i Akershus. Hvilken av smedene som hadde sitt daglige virke i denne familiebedriften som har vært mester for akkurat denne barkespaden, er imidlertid noe usikkert. Den smidde delen av barkespaden har et kileformet blad med en slakt konvekst buet egg med 11,4 centimeters lengde. Bredden på bladet avtar med avstanden fra eggen, samtidig som tjukkelsen tiltar. I forlengelsen av bladets midtakse er det smidd en kon fal, som fungerer som skaftholk. Øverst på denne falen er det to gjennombrutte hull, hvor det er innslått spikere som skulle hindre at bladet løsnet fra skaftet under arbeidet. Sentralt på den ene bladsida finner vi smedstempelet «G. BODIN». Den smidde delen av redskapet er svartlakkert, men sonen nærmest eggen er blankslipt. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre (bakre) enden av det cirka 92 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti, som er noe konvekst. Redskapets totallengde er 103,5 centimeter. Barkespaden veier 1365 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade, produsert i Bodin-smia på Eidsvoll i Akershus. Hvilken av smedene som hadde sitt daglige virke i denne familiebedriften som har vært mester for akkurat denne barkespaden, er imidlertid noe usikkert. Den smidde delen av barkespaden har et kileformet blad med en slakt konvekst buet egg med 11,4 centimeters lengde. Bredden på bladet avtar med avstanden fra eggen, samtidig som tjukkelsen tiltar. I forlengelsen av bladets midtakse er det smidd en kon fal, som fungerer som skaftholk. Øverst på denne falen er det to gjennombrutte hull, hvor det er innslått spikere som skulle hindre at bladet løsnet fra skaftet under arbeidet. Sentralt på den ene bladsida finner vi smedstempelet «G. BODIN». Den smidde delen av redskapet er svartlakkert, men sonen nærmest eggen er blankslipt. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre (bakre) enden av det cirka 92 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti, som er noe konvekst. Redskapets totallengde er 103,5 centimeter. Barkespaden veier 1365 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade, produsert i Bodin-smia på Eidsvoll i Akershus. Hvilken av smedene som hadde sitt daglige virke i denne familiebedriften som har vært mester for akkurat denne barkespaden, er imidlertid noe usikkert. Den smidde delen av barkespaden har et kileformet blad med en slakt konvekst buet egg med 11,4 centimeters lengde. Bredden på bladet avtar med avstanden fra eggen, samtidig som tjukkelsen tiltar. I forlengelsen av bladets midtakse er det smidd en kon fal, som fungerer som skaftholk. Øverst på denne falen er det to gjennombrutte hull, hvor det er innslått spikere som skulle hindre at bladet løsnet fra skaftet under arbeidet. Sentralt på den ene bladsida finner vi smedstempelet «G. BODIN». Den smidde delen av redskapet er svartlakkert, men sonen nærmest eggen er blankslipt. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre (bakre) enden av det cirka 92 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti, som er noe konvekst. Redskapets totallengde er 103,5 centimeter. Barkespaden veier 1365 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade, produsert i Bodin-smia på Eidsvoll i Akershus. Hvilken av smedene som hadde sitt daglige virke i denne familiebedriften som har vært mester for akkurat denne barkespaden, er imidlertid noe usikkert. Den smidde delen av barkespaden har et kileformet blad med en slakt konvekst buet egg med 11,4 centimeters lengde. Bredden på bladet avtar med avstanden fra eggen, samtidig som tjukkelsen tiltar. I forlengelsen av bladets midtakse er det smidd en kon fal, som fungerer som skaftholk. Øverst på denne falen er det to gjennombrutte hull, hvor det er innslått spikere som skulle hindre at bladet løsnet fra skaftet under arbeidet. Sentralt på den ene bladsida finner vi smedstempelet «G. BODIN». Den smidde delen av redskapet er svartlakkert, men sonen nærmest eggen er blankslipt. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre (bakre) enden av det cirka 92 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti, som er noe konvekst. Redskapets totallengde er 103,5 centimeter. Barkespaden veier 1365 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade, produsert i Bodin-smia på Eidsvoll i Akershus. Hvilken av smedene som hadde sitt daglige virke i denne familiebedriften som har vært mester for akkurat denne barkespaden, er imidlertid noe usikkert. Den smidde delen av barkespaden har et kileformet blad med en slakt konvekst buet egg med 11,4 centimeters lengde. Bredden på bladet avtar med avstanden fra eggen, samtidig som tjukkelsen tiltar. I forlengelsen av bladets midtakse er det smidd en kon fal, som fungerer som skaftholk. Øverst på denne falen er det to gjennombrutte hull, hvor det er innslått spikere som skulle hindre at bladet løsnet fra skaftet under arbeidet. Sentralt på den ene bladsida finner vi smedstempelet «G. BODIN». Den smidde delen av redskapet er svartlakkert, men sonen nærmest eggen er blankslipt. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre (bakre) enden av det cirka 92 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti, som er noe konvekst. Redskapets totallengde er 103,5 centimeter. Barkespaden veier 1365 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade, produsert i Bodin-smia på Eidsvoll i Akershus. Hvilken av smedene som hadde sitt daglige virke i denne familiebedriften som har vært mester for akkurat denne barkespaden, er imidlertid noe usikkert. Den smidde delen av barkespaden har et kileformet blad med en slakt konvekst buet egg med 11,4 centimeters lengde. Bredden på bladet avtar med avstanden fra eggen, samtidig som tjukkelsen tiltar. I forlengelsen av bladets midtakse er det smidd en kon fal, som fungerer som skaftholk. Øverst på denne falen er det to gjennombrutte hull, hvor det er innslått spikere som skulle hindre at bladet løsnet fra skaftet under arbeidet. Sentralt på den ene bladsida finner vi smedstempelet «G. BODIN». Den smidde delen av redskapet er svartlakkert, men sonen nærmest eggen er blankslipt. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre (bakre) enden av det cirka 92 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti, som er noe konvekst. Redskapets totallengde er 103,5 centimeter. Barkespaden veier 1365 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade, produsert i Bodin-smia på Eidsvoll i Akershus. Hvilken av smedene som hadde sitt daglige virke i denne familiebedriften som har vært mester for akkurat denne barkespaden, er imidlertid noe usikkert. Den smidde delen av barkespaden har et kileformet blad med en slakt konvekst buet egg med 11,4 centimeters lengde. Bredden på bladet avtar med avstanden fra eggen, samtidig som tjukkelsen tiltar. I forlengelsen av bladets midtakse er det smidd en kon fal, som fungerer som skaftholk. Øverst på denne falen er det to gjennombrutte hull, hvor det er innslått spikere som skulle hindre at bladet løsnet fra skaftet under arbeidet. Sentralt på den ene bladsida finner vi smedstempelet «G. BODIN». Den smidde delen av redskapet er svartlakkert, men sonen nærmest eggen er blankslipt. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre (bakre) enden av det cirka 92 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti, som er noe konvekst. Redskapets totallengde er 103,5 centimeter. Barkespaden veier 1365 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade, produsert i Bodin-smia på Eidsvoll i Akershus. Hvilken av smedene som hadde sitt daglige virke i denne familiebedriften som har vært mester for akkurat denne barkespaden, er imidlertid noe usikkert. Den smidde delen av barkespaden har et kileformet blad med en slakt konvekst buet egg med 11,4 centimeters lengde. Bredden på bladet avtar med avstanden fra eggen, samtidig som tjukkelsen tiltar. I forlengelsen av bladets midtakse er det smidd en kon fal, som fungerer som skaftholk. Øverst på denne falen er det to gjennombrutte hull, hvor det er innslått spikere som skulle hindre at bladet løsnet fra skaftet under arbeidet. Sentralt på den ene bladsida finner vi smedstempelet «G. BODIN». Den smidde delen av redskapet er svartlakkert, men sonen nærmest eggen er blankslipt. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre (bakre) enden av det cirka 92 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti, som er noe konvekst. Redskapets totallengde er 103,5 centimeter. Barkespaden veier 1365 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkespade, produsert i Bodin-smia på Eidsvoll i Akershus. Hvilken av smedene som hadde sitt daglige virke i denne familiebedriften som har vært mester for akkurat denne barkespaden, er imidlertid noe usikkert. Den smidde delen av barkespaden har et kileformet blad med en slakt konvekst buet egg med 11,4 centimeters lengde. Bredden på bladet avtar med avstanden fra eggen, samtidig som tjukkelsen tiltar. I forlengelsen av bladets midtakse er det smidd en kon fal, som fungerer som skaftholk. Øverst på denne falen er det to gjennombrutte hull, hvor det er innslått spikere som skulle hindre at bladet løsnet fra skaftet under arbeidet. Sentralt på den ene bladsida finner vi smedstempelet «G. BODIN». Den smidde delen av redskapet er svartlakkert, men sonen nærmest eggen er blankslipt. Skaftet later til å være dreid av hardt lauvtrevirke, sannsynligvis bjørk. Det har ei markert «kule» nederst, like over innskjeftingspunktet. Denne kula skulle sannsynligvis både gi redskapet nødvendig tynge og skjerme den høyre handbaken til brukeren mot barkstrimlene. Kula er imidlertid flathøvlet på det som antas å ha vært undersida når barkespaden var i bruk. I den øvre (bakre) enden av det cirka 92 centimeter lange skaftet er det en skaftknopp med noe større diameter enn skaftets midtparti, som er noe konvekst. Redskapets totallengde er 103,5 centimeter. Barkespaden veier 1365 gram, og mesteparten av tyngden er samlet i den fremre enden.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo