Ski

About the object

• about
  Lange fjellski i tre fra 1920-tallet. Flat overside. Avsmalende framski/svakt innsvinget form. Tupp med "sukkerbit". Sirkulær rand. Plan, rett avskåret bakende. Tåjern med lærstropper for feste rundt støvlesnuter, "Thorleif Haug bindinger", oppkallt etter skiløperen med samme navn. Bindingstypen kalles også Bergendahlsbindinger,... Lange fjellski i tre fra 1920-tallet. Flat overside. Avsmalende framski/svakt innsvinget form. Tupp med "sukkerbit". Sirkulær rand. Plan, rett avskåret bakende. Tåjern med lærstropper for feste rundt støvlesnuter, "Thorleif Haug bindinger", oppkallt etter skiløperen med samme navn. Bindingstypen kalles også Bergendahlsbindinger, patentert av Oluf Selmer i 1913; regnes for å være den første langrennsbindingen. Bindingen har fått navn etter Lauritz Bergendahl som dominerte langrennsporten 1910-20. På fotsteget påspikret tynn plate av ukjent materiale.
  Expand text Collapse text
• DesignationSki
• Precise designationTreski
• IdentifierNFJ-00460
• Indexing termSkisport Bergendahlsbindinger Thorleif Haug bindinger
• Type Thing

• Inscription
  • Primær, Innskrift (Gustav Amundsen, tidligere eier): G A 599

• Dimensions value
  • Breddemidt på6.4 cm
  • Tykkelsemidt på3.0 cm
  • Lengde227.0 cm
  • Breddebakende7.0 cm
  • Breddeframski8.0 cm
  • Tykkelsebakende1.0 cm
  • Tykkelseframski0.5 cm
  Expand text Collapse text

• MaterialsMetall Tre Lær

• ColourBrun

• TechniquesBeiset

• Other information

  THORLEIF HAUG (født 28. september 1894 i Lier, død 12. desember 1934, Øren hageby (Jerusalem) i Drammen. Ble regnet som verdens beste skiløper i 1920-årene. Han tok tre gull i de første olympiske vinterleker. Han representerte først Lier Skiløberforening, deretter Drammens Skiklub og fra 1916 Drafn i Drammen.

  BERGENDAHLSBINDINGEN er oppkallt etter Karl Lauritz Bergendahl (født 30. januar 1887 i Sørkedalen i Oslo, død 15. april 1965). Norsk langrennsløper, skihopper og kombinertløper. Han representerte Sørkedalens Skiklub.

  SKIENES OVERSIDE

  Er enten flate eller med en langsgående rygg i forskjellige variasjoner.

  RAND

  Ski er enten med eller uten rand.

  2 typer: sirkulær eller rektangulær.

  De fleste av 1800-tallets bygdeski fra Sør-Norge var flate under.

  Først på slutten av 1800-tallet ble rand vanlig på ski av telemarkstypen.

  Fritz Huitfeldt forbedret sin telemarksmodell i 1915 ved å gjøre randen rettvinklet.

  TUPP

  Sukkerbit, en kubisk formet tupp ca, 3,6 cm lang og 1 cm bred som var vanlig helt frem til 1920-30-tallet.

  Enkel tupp, en vanlig spiss vinkel.

  BAKENDER

  Fire typer: plan, opphøyd, plan med fortykning og opphøyd med fortykning.

  FORTSTEG

  Midt på skien, der man setter foten. Man spikret ofte på en fotstegplate her av f.eks. never, skinn, gummi eller linolium o.l. Hindret at fuktigheten trengte ned gjonnom treverket slik at snøen festet seg.

  FORMTYPER

  Jevnbred

  Jevnbred framski – avsmalende bakski

  Jevnt avsmalende

  Avsmalende framski – jevnbred bakski

  Innsvinget

  Båtformet

  Expand text Collapse text