RANDONEÉ. Fra fransk, lang tur. R. er alpint skiutstyr beregnet for skiløping i høyfjellet, spesielt skibestigning av topper med etterfølgende frikjøring ned igjen. De første Randoneébindinger kom i produksjon på 1960-talllet.
Bindingene er tradisjonelle alpinbindinger med utløsere foran og bak, som sitter på en skinne festet langs hele støvelen og hengslet i fremkant. I oppstigningen løsnes skinnen bak slik at hælen kan løftes fra skien, mens man ved nedkjøringen låser skinnen til skien og får stive alpinbindinger.
I de senere år har det kommet nye typer bindinger som går bort fra en skinne, men består av to deler (en foran støvelen og en bak støvelen).
SKIENES OVERSIDE
Er enten flate eller med en langsgående rygg i forskjellige variasjoner.
RAND
Ski er enten med eller uten rand.
2 typer: sirkulær eller rektangulær.
De fleste av 1800-tallets bygdeski fra Sør-Norge var flate under.
Først på slutten av 1800-tallet ble rand vanlig på ski av telemarkstypen.
Fritz Huitfeldt forbedret sin telemarksmodell i 1915 ved å gjøre randen rettvinklet.
TUPP
Sukkerbit, en kubisk formet tupp ca, 3,6 cm lang og 1 cm bred som var vanlig helt frem til 1920-30-tallet.
Enkel tupp, en vanlig spiss vinkel.
BAKENDER
Fire typer: plan, opphøyd, plan med fortykning og opphøyd med fortykning.
FORTSTEG
Midt på skien, der man setter foten. Man spikret ofte på en fotstegplate her av f.eks. never, skinn, gummi eller linolium o.l. Hindret at fuktigheten trengte ned gjonnom treverket slik at snøen festet seg.
FORMTYPER, s. 23
Jevnbred
Jevnbred framski – avsmalende bakski
Jevnt avsmalende
Avsmalende framski – jevnbred bakski
Innsvinget
Båtformet
1 comment
Jan Egil Larsen , April 2, 2023
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».