1
6
100
Barkekniv - såkalt «ravel» - med ukjent opphav. Det dreier seg om et 4,6-4,9 centimeter bredt, noe buet eggjern med lange, smale tanger i ytterendene. Disse tangene er smidd slik at de står nesten vinkelrett på eggjernet. Disse tangene er festet på et skaft som er lagd av et naturlig kløftet trestykke, antakelig stammen av ei ungbjørk eller ei grein fra et større tre. Tangene ligger an mot kløftarmene, og i den bakre enden er det gjennombrutte hull for to handsmidde spikere, som er ført gjennom skaftarmene og bøyd på motsatt side. I den fremre enden, nærmest i ly av det noe bredere bladet, er det ståltrådsurringer, som skulle bidra til å holde tangene og skaftarmenes ytterender godt ihop. I den bakre enden av skaftet er det en liten «skaftknopp». Ved «rota» til kløfta der skaftet deler seg i to armer har noen skåret en slags sammenstilling av bokstavene «T» og «R». Dette kan naturligvis ha vært initialene til en tidligere eier av dette redskapet. Slike barkekniver ble blant annet brukt under innsamling av bark som skulle males til mel. Redskapstypen har også vært brukt til tømmerbarking i Nord-Gudbrandsdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkekniv - såkalt «ravel» - med ukjent opphav. Det dreier seg om et 4,6-4,9 centimeter bredt, noe buet eggjern med lange, smale tanger i ytterendene. Disse tangene er smidd slik at de står nesten vinkelrett på eggjernet. Disse tangene er festet på et skaft som er lagd av et naturlig kløftet trestykke, antakelig stammen av ei ungbjørk eller ei grein fra et større tre. Tangene ligger an mot kløftarmene, og i den bakre enden er det gjennombrutte hull for to handsmidde spikere, som er ført gjennom skaftarmene og bøyd på motsatt side. I den fremre enden, nærmest i ly av det noe bredere bladet, er det ståltrådsurringer, som skulle bidra til å holde tangene og skaftarmenes ytterender godt ihop. I den bakre enden av skaftet er det en liten «skaftknopp». Ved «rota» til kløfta der skaftet deler seg i to armer har noen skåret en slags sammenstilling av bokstavene «T» og «R». Dette kan naturligvis ha vært initialene til en tidligere eier av dette redskapet. Slike barkekniver ble blant annet brukt under innsamling av bark som skulle males til mel. Redskapstypen har også vært brukt til tømmerbarking i Nord-Gudbrandsdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkekniv - såkalt «ravel» - med ukjent opphav. Det dreier seg om et 4,6-4,9 centimeter bredt, noe buet eggjern med lange, smale tanger i ytterendene. Disse tangene er smidd slik at de står nesten vinkelrett på eggjernet. Disse tangene er festet på et skaft som er lagd av et naturlig kløftet trestykke, antakelig stammen av ei ungbjørk eller ei grein fra et større tre. Tangene ligger an mot kløftarmene, og i den bakre enden er det gjennombrutte hull for to handsmidde spikere, som er ført gjennom skaftarmene og bøyd på motsatt side. I den fremre enden, nærmest i ly av det noe bredere bladet, er det ståltrådsurringer, som skulle bidra til å holde tangene og skaftarmenes ytterender godt ihop. I den bakre enden av skaftet er det en liten «skaftknopp». Ved «rota» til kløfta der skaftet deler seg i to armer har noen skåret en slags sammenstilling av bokstavene «T» og «R». Dette kan naturligvis ha vært initialene til en tidligere eier av dette redskapet. Slike barkekniver ble blant annet brukt under innsamling av bark som skulle males til mel. Redskapstypen har også vært brukt til tømmerbarking i Nord-Gudbrandsdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkekniv - såkalt «ravel» - med ukjent opphav. Det dreier seg om et 4,6-4,9 centimeter bredt, noe buet eggjern med lange, smale tanger i ytterendene. Disse tangene er smidd slik at de står nesten vinkelrett på eggjernet. Disse tangene er festet på et skaft som er lagd av et naturlig kløftet trestykke, antakelig stammen av ei ungbjørk eller ei grein fra et større tre. Tangene ligger an mot kløftarmene, og i den bakre enden er det gjennombrutte hull for to handsmidde spikere, som er ført gjennom skaftarmene og bøyd på motsatt side. I den fremre enden, nærmest i ly av det noe bredere bladet, er det ståltrådsurringer, som skulle bidra til å holde tangene og skaftarmenes ytterender godt ihop. I den bakre enden av skaftet er det en liten «skaftknopp». Ved «rota» til kløfta der skaftet deler seg i to armer har noen skåret en slags sammenstilling av bokstavene «T» og «R». Dette kan naturligvis ha vært initialene til en tidligere eier av dette redskapet. Slike barkekniver ble blant annet brukt under innsamling av bark som skulle males til mel. Redskapstypen har også vært brukt til tømmerbarking i Nord-Gudbrandsdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkekniv - såkalt «ravel» - med ukjent opphav. Det dreier seg om et 4,6-4,9 centimeter bredt, noe buet eggjern med lange, smale tanger i ytterendene. Disse tangene er smidd slik at de står nesten vinkelrett på eggjernet. Disse tangene er festet på et skaft som er lagd av et naturlig kløftet trestykke, antakelig stammen av ei ungbjørk eller ei grein fra et større tre. Tangene ligger an mot kløftarmene, og i den bakre enden er det gjennombrutte hull for to handsmidde spikere, som er ført gjennom skaftarmene og bøyd på motsatt side. I den fremre enden, nærmest i ly av det noe bredere bladet, er det ståltrådsurringer, som skulle bidra til å holde tangene og skaftarmenes ytterender godt ihop. I den bakre enden av skaftet er det en liten «skaftknopp». Ved «rota» til kløfta der skaftet deler seg i to armer har noen skåret en slags sammenstilling av bokstavene «T» og «R». Dette kan naturligvis ha vært initialene til en tidligere eier av dette redskapet. Slike barkekniver ble blant annet brukt under innsamling av bark som skulle males til mel. Redskapstypen har også vært brukt til tømmerbarking i Nord-Gudbrandsdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkekniv - såkalt «ravel» - med ukjent opphav. Det dreier seg om et 4,6-4,9 centimeter bredt, noe buet eggjern med lange, smale tanger i ytterendene. Disse tangene er smidd slik at de står nesten vinkelrett på eggjernet. Disse tangene er festet på et skaft som er lagd av et naturlig kløftet trestykke, antakelig stammen av ei ungbjørk eller ei grein fra et større tre. Tangene ligger an mot kløftarmene, og i den bakre enden er det gjennombrutte hull for to handsmidde spikere, som er ført gjennom skaftarmene og bøyd på motsatt side. I den fremre enden, nærmest i ly av det noe bredere bladet, er det ståltrådsurringer, som skulle bidra til å holde tangene og skaftarmenes ytterender godt ihop. I den bakre enden av skaftet er det en liten «skaftknopp». Ved «rota» til kløfta der skaftet deler seg i to armer har noen skåret en slags sammenstilling av bokstavene «T» og «R». Dette kan naturligvis ha vært initialene til en tidligere eier av dette redskapet. Slike barkekniver ble blant annet brukt under innsamling av bark som skulle males til mel. Redskapstypen har også vært brukt til tømmerbarking i Nord-Gudbrandsdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo