1
9
100
Skjeftet øks fra produsenten Brødrene Øyo på Geillo i Buskerud. Dette øksa er «ombygd» fra å ha vært et hogge- og kløyvredskap til - ifølge en påknyttet lapp - å bli «øks for øvelse med spikerslåing». Øksehodet er 15,8 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den fremre delen av «egglinja», som her er erstattet av et påsveiset stålstykke som i den nedre enden er 8,3 centimeter langt og snaut 1,5 centimeter bred. Den nevnte endeflata er svakt konvekst buet i lengderetningen, og den har vært brukt som hammerbane. Den fremre tverrenden på øksehodet er noenlunde rettlinjet. På «baksida» skrår bladet noe innover mot et hakk like under «øyet» (skafthullet). «Kjakene» (bredsidene av øyet) på denne sida er forlenget med «fliker» som er lengst eller bredet omtrent ved øyets midtakse. Nakkepartiet på denne øksa er 6,1 centimeter langt og 2,8 centimeter brede. På den høyre sida av øksenakken finnes et stempel med ordene «ØYO GEILO» og tallet «3». Denne øksa har et 61,1 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kile, som med sitt lyse trevirke later til å være sekundær. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen er er noe krummet mot buksida og ender i en skaftknopp, der den delen av endeflata som vender mot skaftbuken er skråskåret. Den fremre delen av skaftet er bearbeidd med rasp i forbindelse med skjeftinga. Den bakenforliggende delen av skaftet er glattpusset og later til å ha vært lakkert. På venstre side av skaftet har noen skrevet følgende med tusjpenn: «ØVELSE - SPIKER».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skjeftet øks fra produsenten Brødrene Øyo på Geillo i Buskerud. Dette øksa er «ombygd» fra å ha vært et hogge- og kløyvredskap til - ifølge en påknyttet lapp - å bli «øks for øvelse med spikerslåing». Øksehodet er 15,8 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den fremre delen av «egglinja», som her er erstattet av et påsveiset stålstykke som i den nedre enden er 8,3 centimeter langt og snaut 1,5 centimeter bred. Den nevnte endeflata er svakt konvekst buet i lengderetningen, og den har vært brukt som hammerbane. Den fremre tverrenden på øksehodet er noenlunde rettlinjet. På «baksida» skrår bladet noe innover mot et hakk like under «øyet» (skafthullet). «Kjakene» (bredsidene av øyet) på denne sida er forlenget med «fliker» som er lengst eller bredet omtrent ved øyets midtakse. Nakkepartiet på denne øksa er 6,1 centimeter langt og 2,8 centimeter brede. På den høyre sida av øksenakken finnes et stempel med ordene «ØYO GEILO» og tallet «3». Denne øksa har et 61,1 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kile, som med sitt lyse trevirke later til å være sekundær. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen er er noe krummet mot buksida og ender i en skaftknopp, der den delen av endeflata som vender mot skaftbuken er skråskåret. Den fremre delen av skaftet er bearbeidd med rasp i forbindelse med skjeftinga. Den bakenforliggende delen av skaftet er glattpusset og later til å ha vært lakkert. På venstre side av skaftet har noen skrevet følgende med tusjpenn: «ØVELSE - SPIKER».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skjeftet øks fra produsenten Brødrene Øyo på Geillo i Buskerud. Dette øksa er «ombygd» fra å ha vært et hogge- og kløyvredskap til - ifølge en påknyttet lapp - å bli «øks for øvelse med spikerslåing». Øksehodet er 15,8 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den fremre delen av «egglinja», som her er erstattet av et påsveiset stålstykke som i den nedre enden er 8,3 centimeter langt og snaut 1,5 centimeter bred. Den nevnte endeflata er svakt konvekst buet i lengderetningen, og den har vært brukt som hammerbane. Den fremre tverrenden på øksehodet er noenlunde rettlinjet. På «baksida» skrår bladet noe innover mot et hakk like under «øyet» (skafthullet). «Kjakene» (bredsidene av øyet) på denne sida er forlenget med «fliker» som er lengst eller bredet omtrent ved øyets midtakse. Nakkepartiet på denne øksa er 6,1 centimeter langt og 2,8 centimeter brede. På den høyre sida av øksenakken finnes et stempel med ordene «ØYO GEILO» og tallet «3». Denne øksa har et 61,1 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kile, som med sitt lyse trevirke later til å være sekundær. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen er er noe krummet mot buksida og ender i en skaftknopp, der den delen av endeflata som vender mot skaftbuken er skråskåret. Den fremre delen av skaftet er bearbeidd med rasp i forbindelse med skjeftinga. Den bakenforliggende delen av skaftet er glattpusset og later til å ha vært lakkert. På venstre side av skaftet har noen skrevet følgende med tusjpenn: «ØVELSE - SPIKER».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skjeftet øks fra produsenten Brødrene Øyo på Geillo i Buskerud. Dette øksa er «ombygd» fra å ha vært et hogge- og kløyvredskap til - ifølge en påknyttet lapp - å bli «øks for øvelse med spikerslåing». Øksehodet er 15,8 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den fremre delen av «egglinja», som her er erstattet av et påsveiset stålstykke som i den nedre enden er 8,3 centimeter langt og snaut 1,5 centimeter bred. Den nevnte endeflata er svakt konvekst buet i lengderetningen, og den har vært brukt som hammerbane. Den fremre tverrenden på øksehodet er noenlunde rettlinjet. På «baksida» skrår bladet noe innover mot et hakk like under «øyet» (skafthullet). «Kjakene» (bredsidene av øyet) på denne sida er forlenget med «fliker» som er lengst eller bredet omtrent ved øyets midtakse. Nakkepartiet på denne øksa er 6,1 centimeter langt og 2,8 centimeter brede. På den høyre sida av øksenakken finnes et stempel med ordene «ØYO GEILO» og tallet «3». Denne øksa har et 61,1 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kile, som med sitt lyse trevirke later til å være sekundær. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen er er noe krummet mot buksida og ender i en skaftknopp, der den delen av endeflata som vender mot skaftbuken er skråskåret. Den fremre delen av skaftet er bearbeidd med rasp i forbindelse med skjeftinga. Den bakenforliggende delen av skaftet er glattpusset og later til å ha vært lakkert. På venstre side av skaftet har noen skrevet følgende med tusjpenn: «ØVELSE - SPIKER».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skjeftet øks fra produsenten Brødrene Øyo på Geillo i Buskerud. Dette øksa er «ombygd» fra å ha vært et hogge- og kløyvredskap til - ifølge en påknyttet lapp - å bli «øks for øvelse med spikerslåing». Øksehodet er 15,8 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den fremre delen av «egglinja», som her er erstattet av et påsveiset stålstykke som i den nedre enden er 8,3 centimeter langt og snaut 1,5 centimeter bred. Den nevnte endeflata er svakt konvekst buet i lengderetningen, og den har vært brukt som hammerbane. Den fremre tverrenden på øksehodet er noenlunde rettlinjet. På «baksida» skrår bladet noe innover mot et hakk like under «øyet» (skafthullet). «Kjakene» (bredsidene av øyet) på denne sida er forlenget med «fliker» som er lengst eller bredet omtrent ved øyets midtakse. Nakkepartiet på denne øksa er 6,1 centimeter langt og 2,8 centimeter brede. På den høyre sida av øksenakken finnes et stempel med ordene «ØYO GEILO» og tallet «3». Denne øksa har et 61,1 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kile, som med sitt lyse trevirke later til å være sekundær. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen er er noe krummet mot buksida og ender i en skaftknopp, der den delen av endeflata som vender mot skaftbuken er skråskåret. Den fremre delen av skaftet er bearbeidd med rasp i forbindelse med skjeftinga. Den bakenforliggende delen av skaftet er glattpusset og later til å ha vært lakkert. På venstre side av skaftet har noen skrevet følgende med tusjpenn: «ØVELSE - SPIKER».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skjeftet øks fra produsenten Brødrene Øyo på Geillo i Buskerud. Dette øksa er «ombygd» fra å ha vært et hogge- og kløyvredskap til - ifølge en påknyttet lapp - å bli «øks for øvelse med spikerslåing». Øksehodet er 15,8 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den fremre delen av «egglinja», som her er erstattet av et påsveiset stålstykke som i den nedre enden er 8,3 centimeter langt og snaut 1,5 centimeter bred. Den nevnte endeflata er svakt konvekst buet i lengderetningen, og den har vært brukt som hammerbane. Den fremre tverrenden på øksehodet er noenlunde rettlinjet. På «baksida» skrår bladet noe innover mot et hakk like under «øyet» (skafthullet). «Kjakene» (bredsidene av øyet) på denne sida er forlenget med «fliker» som er lengst eller bredet omtrent ved øyets midtakse. Nakkepartiet på denne øksa er 6,1 centimeter langt og 2,8 centimeter brede. På den høyre sida av øksenakken finnes et stempel med ordene «ØYO GEILO» og tallet «3». Denne øksa har et 61,1 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kile, som med sitt lyse trevirke later til å være sekundær. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen er er noe krummet mot buksida og ender i en skaftknopp, der den delen av endeflata som vender mot skaftbuken er skråskåret. Den fremre delen av skaftet er bearbeidd med rasp i forbindelse med skjeftinga. Den bakenforliggende delen av skaftet er glattpusset og later til å ha vært lakkert. På venstre side av skaftet har noen skrevet følgende med tusjpenn: «ØVELSE - SPIKER».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skjeftet øks fra produsenten Brødrene Øyo på Geillo i Buskerud. Dette øksa er «ombygd» fra å ha vært et hogge- og kløyvredskap til - ifølge en påknyttet lapp - å bli «øks for øvelse med spikerslåing». Øksehodet er 15,8 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den fremre delen av «egglinja», som her er erstattet av et påsveiset stålstykke som i den nedre enden er 8,3 centimeter langt og snaut 1,5 centimeter bred. Den nevnte endeflata er svakt konvekst buet i lengderetningen, og den har vært brukt som hammerbane. Den fremre tverrenden på øksehodet er noenlunde rettlinjet. På «baksida» skrår bladet noe innover mot et hakk like under «øyet» (skafthullet). «Kjakene» (bredsidene av øyet) på denne sida er forlenget med «fliker» som er lengst eller bredet omtrent ved øyets midtakse. Nakkepartiet på denne øksa er 6,1 centimeter langt og 2,8 centimeter brede. På den høyre sida av øksenakken finnes et stempel med ordene «ØYO GEILO» og tallet «3». Denne øksa har et 61,1 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kile, som med sitt lyse trevirke later til å være sekundær. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen er er noe krummet mot buksida og ender i en skaftknopp, der den delen av endeflata som vender mot skaftbuken er skråskåret. Den fremre delen av skaftet er bearbeidd med rasp i forbindelse med skjeftinga. Den bakenforliggende delen av skaftet er glattpusset og later til å ha vært lakkert. På venstre side av skaftet har noen skrevet følgende med tusjpenn: «ØVELSE - SPIKER».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skjeftet øks fra produsenten Brødrene Øyo på Geillo i Buskerud. Dette øksa er «ombygd» fra å ha vært et hogge- og kløyvredskap til - ifølge en påknyttet lapp - å bli «øks for øvelse med spikerslåing». Øksehodet er 15,8 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den fremre delen av «egglinja», som her er erstattet av et påsveiset stålstykke som i den nedre enden er 8,3 centimeter langt og snaut 1,5 centimeter bred. Den nevnte endeflata er svakt konvekst buet i lengderetningen, og den har vært brukt som hammerbane. Den fremre tverrenden på øksehodet er noenlunde rettlinjet. På «baksida» skrår bladet noe innover mot et hakk like under «øyet» (skafthullet). «Kjakene» (bredsidene av øyet) på denne sida er forlenget med «fliker» som er lengst eller bredet omtrent ved øyets midtakse. Nakkepartiet på denne øksa er 6,1 centimeter langt og 2,8 centimeter brede. På den høyre sida av øksenakken finnes et stempel med ordene «ØYO GEILO» og tallet «3». Denne øksa har et 61,1 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kile, som med sitt lyse trevirke later til å være sekundær. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen er er noe krummet mot buksida og ender i en skaftknopp, der den delen av endeflata som vender mot skaftbuken er skråskåret. Den fremre delen av skaftet er bearbeidd med rasp i forbindelse med skjeftinga. Den bakenforliggende delen av skaftet er glattpusset og later til å ha vært lakkert. På venstre side av skaftet har noen skrevet følgende med tusjpenn: «ØVELSE - SPIKER».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skjeftet øks fra produsenten Brødrene Øyo på Geillo i Buskerud. Dette øksa er «ombygd» fra å ha vært et hogge- og kløyvredskap til - ifølge en påknyttet lapp - å bli «øks for øvelse med spikerslåing». Øksehodet er 15,8 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den fremre delen av «egglinja», som her er erstattet av et påsveiset stålstykke som i den nedre enden er 8,3 centimeter langt og snaut 1,5 centimeter bred. Den nevnte endeflata er svakt konvekst buet i lengderetningen, og den har vært brukt som hammerbane. Den fremre tverrenden på øksehodet er noenlunde rettlinjet. På «baksida» skrår bladet noe innover mot et hakk like under «øyet» (skafthullet). «Kjakene» (bredsidene av øyet) på denne sida er forlenget med «fliker» som er lengst eller bredet omtrent ved øyets midtakse. Nakkepartiet på denne øksa er 6,1 centimeter langt og 2,8 centimeter brede. På den høyre sida av øksenakken finnes et stempel med ordene «ØYO GEILO» og tallet «3». Denne øksa har et 61,1 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kile, som med sitt lyse trevirke later til å være sekundær. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skafthalen er er noe krummet mot buksida og ender i en skaftknopp, der den delen av endeflata som vender mot skaftbuken er skråskåret. Den fremre delen av skaftet er bearbeidd med rasp i forbindelse med skjeftinga. Den bakenforliggende delen av skaftet er glattpusset og later til å ha vært lakkert. På venstre side av skaftet har noen skrevet følgende med tusjpenn: «ØVELSE - SPIKER».
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo