1
12
100
Skjeftet øks uten lesbart produsentstempel. Øksehodet er 17,4 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er 13,4 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekse eggens ytterkanter. Øksebladet smalner og skrår innover mot «kjakene» som omgir den fremre enden av økseskaftet. På den «bakre» tverrenden er det utsmidd ei cirka 3 centimeter lang «tunge» som peker bakover langs skaftbuken. Den bakre tverrenden på øksekjakene har tydelige innsnitt drøyt 3 centimeter under nakkepartiet. Slagflata på nakken er 6,1 centimeter lang og 2,8 centimeter bred. Det kan se ut til å ha vært et rundt stempel på den øvre delen av bladets venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), men takkene og bokstavene i dette stempelet er svært utydelige. Denne øksa har et 61,0 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kraftig trekile som er drevet et stykke inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skaftet har to trange gjennombrutte hull, ett i den skaftstumpen som stikker ut framfor øyet og ett bakenfor. Her har det trolig sittet spikere, som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet. Også den bakre delen av skaftet har et gjennombrutt hull.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skjeftet øks uten lesbart produsentstempel. Øksehodet er 17,4 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er 13,4 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekse eggens ytterkanter. Øksebladet smalner og skrår innover mot «kjakene» som omgir den fremre enden av økseskaftet. På den «bakre» tverrenden er det utsmidd ei cirka 3 centimeter lang «tunge» som peker bakover langs skaftbuken. Den bakre tverrenden på øksekjakene har tydelige innsnitt drøyt 3 centimeter under nakkepartiet. Slagflata på nakken er 6,1 centimeter lang og 2,8 centimeter bred. Det kan se ut til å ha vært et rundt stempel på den øvre delen av bladets venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), men takkene og bokstavene i dette stempelet er svært utydelige. Denne øksa har et 61,0 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kraftig trekile som er drevet et stykke inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skaftet har to trange gjennombrutte hull, ett i den skaftstumpen som stikker ut framfor øyet og ett bakenfor. Her har det trolig sittet spikere, som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet. Også den bakre delen av skaftet har et gjennombrutt hull.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skjeftet øks uten lesbart produsentstempel. Øksehodet er 17,4 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er 13,4 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekse eggens ytterkanter. Øksebladet smalner og skrår innover mot «kjakene» som omgir den fremre enden av økseskaftet. På den «bakre» tverrenden er det utsmidd ei cirka 3 centimeter lang «tunge» som peker bakover langs skaftbuken. Den bakre tverrenden på øksekjakene har tydelige innsnitt drøyt 3 centimeter under nakkepartiet. Slagflata på nakken er 6,1 centimeter lang og 2,8 centimeter bred. Det kan se ut til å ha vært et rundt stempel på den øvre delen av bladets venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), men takkene og bokstavene i dette stempelet er svært utydelige. Denne øksa har et 61,0 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kraftig trekile som er drevet et stykke inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skaftet har to trange gjennombrutte hull, ett i den skaftstumpen som stikker ut framfor øyet og ett bakenfor. Her har det trolig sittet spikere, som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet. Også den bakre delen av skaftet har et gjennombrutt hull.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skjeftet øks uten lesbart produsentstempel. Øksehodet er 17,4 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er 13,4 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekse eggens ytterkanter. Øksebladet smalner og skrår innover mot «kjakene» som omgir den fremre enden av økseskaftet. På den «bakre» tverrenden er det utsmidd ei cirka 3 centimeter lang «tunge» som peker bakover langs skaftbuken. Den bakre tverrenden på øksekjakene har tydelige innsnitt drøyt 3 centimeter under nakkepartiet. Slagflata på nakken er 6,1 centimeter lang og 2,8 centimeter bred. Det kan se ut til å ha vært et rundt stempel på den øvre delen av bladets venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), men takkene og bokstavene i dette stempelet er svært utydelige. Denne øksa har et 61,0 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kraftig trekile som er drevet et stykke inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skaftet har to trange gjennombrutte hull, ett i den skaftstumpen som stikker ut framfor øyet og ett bakenfor. Her har det trolig sittet spikere, som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet. Også den bakre delen av skaftet har et gjennombrutt hull.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skjeftet øks uten lesbart produsentstempel. Øksehodet er 17,4 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er 13,4 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekse eggens ytterkanter. Øksebladet smalner og skrår innover mot «kjakene» som omgir den fremre enden av økseskaftet. På den «bakre» tverrenden er det utsmidd ei cirka 3 centimeter lang «tunge» som peker bakover langs skaftbuken. Den bakre tverrenden på øksekjakene har tydelige innsnitt drøyt 3 centimeter under nakkepartiet. Slagflata på nakken er 6,1 centimeter lang og 2,8 centimeter bred. Det kan se ut til å ha vært et rundt stempel på den øvre delen av bladets venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), men takkene og bokstavene i dette stempelet er svært utydelige. Denne øksa har et 61,0 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kraftig trekile som er drevet et stykke inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skaftet har to trange gjennombrutte hull, ett i den skaftstumpen som stikker ut framfor øyet og ett bakenfor. Her har det trolig sittet spikere, som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet. Også den bakre delen av skaftet har et gjennombrutt hull.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skjeftet øks uten lesbart produsentstempel. Øksehodet er 17,4 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er 13,4 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekse eggens ytterkanter. Øksebladet smalner og skrår innover mot «kjakene» som omgir den fremre enden av økseskaftet. På den «bakre» tverrenden er det utsmidd ei cirka 3 centimeter lang «tunge» som peker bakover langs skaftbuken. Den bakre tverrenden på øksekjakene har tydelige innsnitt drøyt 3 centimeter under nakkepartiet. Slagflata på nakken er 6,1 centimeter lang og 2,8 centimeter bred. Det kan se ut til å ha vært et rundt stempel på den øvre delen av bladets venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), men takkene og bokstavene i dette stempelet er svært utydelige. Denne øksa har et 61,0 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kraftig trekile som er drevet et stykke inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skaftet har to trange gjennombrutte hull, ett i den skaftstumpen som stikker ut framfor øyet og ett bakenfor. Her har det trolig sittet spikere, som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet. Også den bakre delen av skaftet har et gjennombrutt hull.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skjeftet øks uten lesbart produsentstempel. Øksehodet er 17,4 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er 13,4 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekse eggens ytterkanter. Øksebladet smalner og skrår innover mot «kjakene» som omgir den fremre enden av økseskaftet. På den «bakre» tverrenden er det utsmidd ei cirka 3 centimeter lang «tunge» som peker bakover langs skaftbuken. Den bakre tverrenden på øksekjakene har tydelige innsnitt drøyt 3 centimeter under nakkepartiet. Slagflata på nakken er 6,1 centimeter lang og 2,8 centimeter bred. Det kan se ut til å ha vært et rundt stempel på den øvre delen av bladets venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), men takkene og bokstavene i dette stempelet er svært utydelige. Denne øksa har et 61,0 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kraftig trekile som er drevet et stykke inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skaftet har to trange gjennombrutte hull, ett i den skaftstumpen som stikker ut framfor øyet og ett bakenfor. Her har det trolig sittet spikere, som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet. Også den bakre delen av skaftet har et gjennombrutt hull.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skjeftet øks uten lesbart produsentstempel. Øksehodet er 17,4 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er 13,4 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekse eggens ytterkanter. Øksebladet smalner og skrår innover mot «kjakene» som omgir den fremre enden av økseskaftet. På den «bakre» tverrenden er det utsmidd ei cirka 3 centimeter lang «tunge» som peker bakover langs skaftbuken. Den bakre tverrenden på øksekjakene har tydelige innsnitt drøyt 3 centimeter under nakkepartiet. Slagflata på nakken er 6,1 centimeter lang og 2,8 centimeter bred. Det kan se ut til å ha vært et rundt stempel på den øvre delen av bladets venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), men takkene og bokstavene i dette stempelet er svært utydelige. Denne øksa har et 61,0 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kraftig trekile som er drevet et stykke inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skaftet har to trange gjennombrutte hull, ett i den skaftstumpen som stikker ut framfor øyet og ett bakenfor. Her har det trolig sittet spikere, som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet. Også den bakre delen av skaftet har et gjennombrutt hull.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skjeftet øks uten lesbart produsentstempel. Øksehodet er 17,4 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er 13,4 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekse eggens ytterkanter. Øksebladet smalner og skrår innover mot «kjakene» som omgir den fremre enden av økseskaftet. På den «bakre» tverrenden er det utsmidd ei cirka 3 centimeter lang «tunge» som peker bakover langs skaftbuken. Den bakre tverrenden på øksekjakene har tydelige innsnitt drøyt 3 centimeter under nakkepartiet. Slagflata på nakken er 6,1 centimeter lang og 2,8 centimeter bred. Det kan se ut til å ha vært et rundt stempel på den øvre delen av bladets venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), men takkene og bokstavene i dette stempelet er svært utydelige. Denne øksa har et 61,0 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kraftig trekile som er drevet et stykke inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skaftet har to trange gjennombrutte hull, ett i den skaftstumpen som stikker ut framfor øyet og ett bakenfor. Her har det trolig sittet spikere, som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet. Også den bakre delen av skaftet har et gjennombrutt hull.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skjeftet øks uten lesbart produsentstempel. Øksehodet er 17,4 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er 13,4 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekse eggens ytterkanter. Øksebladet smalner og skrår innover mot «kjakene» som omgir den fremre enden av økseskaftet. På den «bakre» tverrenden er det utsmidd ei cirka 3 centimeter lang «tunge» som peker bakover langs skaftbuken. Den bakre tverrenden på øksekjakene har tydelige innsnitt drøyt 3 centimeter under nakkepartiet. Slagflata på nakken er 6,1 centimeter lang og 2,8 centimeter bred. Det kan se ut til å ha vært et rundt stempel på den øvre delen av bladets venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), men takkene og bokstavene i dette stempelet er svært utydelige. Denne øksa har et 61,0 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kraftig trekile som er drevet et stykke inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skaftet har to trange gjennombrutte hull, ett i den skaftstumpen som stikker ut framfor øyet og ett bakenfor. Her har det trolig sittet spikere, som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet. Også den bakre delen av skaftet har et gjennombrutt hull.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skjeftet øks uten lesbart produsentstempel. Øksehodet er 17,4 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er 13,4 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekse eggens ytterkanter. Øksebladet smalner og skrår innover mot «kjakene» som omgir den fremre enden av økseskaftet. På den «bakre» tverrenden er det utsmidd ei cirka 3 centimeter lang «tunge» som peker bakover langs skaftbuken. Den bakre tverrenden på øksekjakene har tydelige innsnitt drøyt 3 centimeter under nakkepartiet. Slagflata på nakken er 6,1 centimeter lang og 2,8 centimeter bred. Det kan se ut til å ha vært et rundt stempel på den øvre delen av bladets venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), men takkene og bokstavene i dette stempelet er svært utydelige. Denne øksa har et 61,0 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kraftig trekile som er drevet et stykke inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skaftet har to trange gjennombrutte hull, ett i den skaftstumpen som stikker ut framfor øyet og ett bakenfor. Her har det trolig sittet spikere, som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet. Også den bakre delen av skaftet har et gjennombrutt hull.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Skjeftet øks uten lesbart produsentstempel. Øksehodet er 17,4 centimeter høyt, målt vinkelrett fra midten av den noenlunde plane nakkeflata ned mot den midtre delen av egglinja. Den nederste delen av øksebladet er 13,4 centimeter bred. Her er målet tatt i rett linje mellom den konvekse eggens ytterkanter. Øksebladet smalner og skrår innover mot «kjakene» som omgir den fremre enden av økseskaftet. På den «bakre» tverrenden er det utsmidd ei cirka 3 centimeter lang «tunge» som peker bakover langs skaftbuken. Den bakre tverrenden på øksekjakene har tydelige innsnitt drøyt 3 centimeter under nakkepartiet. Slagflata på nakken er 6,1 centimeter lang og 2,8 centimeter bred. Det kan se ut til å ha vært et rundt stempel på den øvre delen av bladets venstre side (sett i øksebrukerens perspektiv), men takkene og bokstavene i dette stempelet er svært utydelige. Denne øksa har et 61,0 centimeter langt, svakt buet treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden, der skaftet er ført inn i øyet. Her er forbindelsen mellom de to elementene låst ved hjelp av en kraftig trekile som er drevet et stykke inn i skaftenden. Den bakre delen av skaftet har et mer «rundovalt» tverrsnitt. Skaftet har to trange gjennombrutte hull, ett i den skaftstumpen som stikker ut framfor øyet og ett bakenfor. Her har det trolig sittet spikere, som skulle redusere faren for at øksehodet løsnet fra skaftet. Også den bakre delen av skaftet har et gjennombrutt hull.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo