• UTSTYR: Øsekar, årer, driggler, rigg, styrvål.
ROMDELING: 1. framskotten/honne/hausen, 2. framrommet, 3. storrommet/storsigla, 4, sigla, 5. fiskerommet, 6. hammelrommet, 7. attskotten.
KEIPENE: Keipneven stikker opp, keiplesten resten. Ripbordkeip n.næv og læst, vattenbordkeip.
ÅRENE: Mest av gran - lettset og mest bøyelig. Årelomma (H.taket), åreskanta (eikbeslag), åreleggen, årebladet.
ØSEKAR: Skvettauskar, bordauskar hadde stropp på midten, brukes med begge hender. Hammelrommet skulle alltid være tomt, for øsingas skyld.
DRIGLENE: 2 bord som ble satt på ripa t.d. når de for lange veier med last.
ROR. Kalles styre. Styrvålen består av vålen og tonga.
SEI: Kalles lårseil. Stag, vanr på begge sider, føringsvant.
BORDGANGENE: Kalles omfar. Kjøl og kjølfjør. 1. bord var bottenbordet med framhals og bakhals. Halsene var øksa ut av halvklovninger, 2. omfar var og bottenbord. 3. reisebordan, 4. esingbordan, 5. reining (?), list for avstiving, 7. lyroddene avrundet ripa mot sevnen.
HONN: Var lite brukt på sørfjordgeita utenom torskegarnbåter. Til feste for kroken (anker) og landfeste.
TOFTER: Unskora, pinne som støttet tofta. Fiskfjøl i skillet mellom romma. Hull skulle det bare være i skjær - tofta, til mesteenden når masta ble lagt ned. Masta lå bakover. Skjærtofta var løs, for å gjøre lasterommet større. Navnet kanskje fordi høvedsmannen skar sine agn der.
    Photo: Ryther, Stein / Nordmørsmusea
  • UTSTYR: Øsekar, årer, driggler, rigg, styrvål.
ROMDELING: 1. framskotten/honne/hausen, 2. framrommet, 3. storrommet/storsigla, 4, sigla, 5. fiskerommet, 6. hammelrommet, 7. attskotten.
KEIPENE: Keipneven stikker opp, keiplesten resten. Ripbordkeip n.næv og læst, vattenbordkeip.
ÅRENE: Mest av gran - lettset og mest bøyelig. Årelomma (H.taket), åreskanta (eikbeslag), åreleggen, årebladet.
ØSEKAR: Skvettauskar, bordauskar hadde stropp på midten, brukes med begge hender. Hammelrommet skulle alltid være tomt, for øsingas skyld.
DRIGLENE: 2 bord som ble satt på ripa t.d. når de for lange veier med last.
ROR. Kalles styre. Styrvålen består av vålen og tonga.
SEI: Kalles lårseil. Stag, vanr på begge sider, føringsvant.
BORDGANGENE: Kalles omfar. Kjøl og kjølfjør. 1. bord var bottenbordet med framhals og bakhals. Halsene var øksa ut av halvklovninger, 2. omfar var og bottenbord. 3. reisebordan, 4. esingbordan, 5. reining (?), list for avstiving, 7. lyroddene avrundet ripa mot sevnen.
HONN: Var lite brukt på sørfjordgeita utenom torskegarnbåter. Til feste for kroken (anker) og landfeste.
TOFTER: Unskora, pinne som støttet tofta. Fiskfjøl i skillet mellom romma. Hull skulle det bare være i skjær - tofta, til mesteenden når masta ble lagt ned. Masta lå bakover. Skjærtofta var løs, for å gjøre lasterommet større. Navnet kanskje fordi høvedsmannen skar sine agn der.
    Photo: Ryther, Stein / Nordmørsmusea
  • UTSTYR: Øsekar, årer, driggler, rigg, styrvål.
ROMDELING: 1. framskotten/honne/hausen, 2. framrommet, 3. storrommet/storsigla, 4, sigla, 5. fiskerommet, 6. hammelrommet, 7. attskotten.
KEIPENE: Keipneven stikker opp, keiplesten resten. Ripbordkeip n.næv og læst, vattenbordkeip.
ÅRENE: Mest av gran - lettset og mest bøyelig. Årelomma (H.taket), åreskanta (eikbeslag), åreleggen, årebladet.
ØSEKAR: Skvettauskar, bordauskar hadde stropp på midten, brukes med begge hender. Hammelrommet skulle alltid være tomt, for øsingas skyld.
DRIGLENE: 2 bord som ble satt på ripa t.d. når de for lange veier med last.
ROR. Kalles styre. Styrvålen består av vålen og tonga.
SEI: Kalles lårseil. Stag, vanr på begge sider, føringsvant.
BORDGANGENE: Kalles omfar. Kjøl og kjølfjør. 1. bord var bottenbordet med framhals og bakhals. Halsene var øksa ut av halvklovninger, 2. omfar var og bottenbord. 3. reisebordan, 4. esingbordan, 5. reining (?), list for avstiving, 7. lyroddene avrundet ripa mot sevnen.
HONN: Var lite brukt på sørfjordgeita utenom torskegarnbåter. Til feste for kroken (anker) og landfeste.
TOFTER: Unskora, pinne som støttet tofta. Fiskfjøl i skillet mellom romma. Hull skulle det bare være i skjær - tofta, til mesteenden når masta ble lagt ned. Masta lå bakover. Skjærtofta var løs, for å gjøre lasterommet større. Navnet kanskje fordi høvedsmannen skar sine agn der.
    Photo: Ryther, Stein / Nordmørsmusea
  • UTSTYR: Øsekar, årer, driggler, rigg, styrvål.
ROMDELING: 1. framskotten/honne/hausen, 2. framrommet, 3. storrommet/storsigla, 4, sigla, 5. fiskerommet, 6. hammelrommet, 7. attskotten.
KEIPENE: Keipneven stikker opp, keiplesten resten. Ripbordkeip n.næv og læst, vattenbordkeip.
ÅRENE: Mest av gran - lettset og mest bøyelig. Årelomma (H.taket), åreskanta (eikbeslag), åreleggen, årebladet.
ØSEKAR: Skvettauskar, bordauskar hadde stropp på midten, brukes med begge hender. Hammelrommet skulle alltid være tomt, for øsingas skyld.
DRIGLENE: 2 bord som ble satt på ripa t.d. når de for lange veier med last.
ROR. Kalles styre. Styrvålen består av vålen og tonga.
SEI: Kalles lårseil. Stag, vanr på begge sider, føringsvant.
BORDGANGENE: Kalles omfar. Kjøl og kjølfjør. 1. bord var bottenbordet med framhals og bakhals. Halsene var øksa ut av halvklovninger, 2. omfar var og bottenbord. 3. reisebordan, 4. esingbordan, 5. reining (?), list for avstiving, 7. lyroddene avrundet ripa mot sevnen.
HONN: Var lite brukt på sørfjordgeita utenom torskegarnbåter. Til feste for kroken (anker) og landfeste.
TOFTER: Unskora, pinne som støttet tofta. Fiskfjøl i skillet mellom romma. Hull skulle det bare være i skjær - tofta, til mesteenden når masta ble lagt ned. Masta lå bakover. Skjærtofta var løs, for å gjøre lasterommet større. Navnet kanskje fordi høvedsmannen skar sine agn der.
    Photo: Ryther, Stein / Nordmørsmusea
  • UTSTYR: Øsekar, årer, driggler, rigg, styrvål.
ROMDELING: 1. framskotten/honne/hausen, 2. framrommet, 3. storrommet/storsigla, 4, sigla, 5. fiskerommet, 6. hammelrommet, 7. attskotten.
KEIPENE: Keipneven stikker opp, keiplesten resten. Ripbordkeip n.næv og læst, vattenbordkeip.
ÅRENE: Mest av gran - lettset og mest bøyelig. Årelomma (H.taket), åreskanta (eikbeslag), åreleggen, årebladet.
ØSEKAR: Skvettauskar, bordauskar hadde stropp på midten, brukes med begge hender. Hammelrommet skulle alltid være tomt, for øsingas skyld.
DRIGLENE: 2 bord som ble satt på ripa t.d. når de for lange veier med last.
ROR. Kalles styre. Styrvålen består av vålen og tonga.
SEI: Kalles lårseil. Stag, vanr på begge sider, føringsvant.
BORDGANGENE: Kalles omfar. Kjøl og kjølfjør. 1. bord var bottenbordet med framhals og bakhals. Halsene var øksa ut av halvklovninger, 2. omfar var og bottenbord. 3. reisebordan, 4. esingbordan, 5. reining (?), list for avstiving, 7. lyroddene avrundet ripa mot sevnen.
HONN: Var lite brukt på sørfjordgeita utenom torskegarnbåter. Til feste for kroken (anker) og landfeste.
TOFTER: Unskora, pinne som støttet tofta. Fiskfjøl i skillet mellom romma. Hull skulle det bare være i skjær - tofta, til mesteenden når masta ble lagt ned. Masta lå bakover. Skjærtofta var løs, for å gjøre lasterommet større. Navnet kanskje fordi høvedsmannen skar sine agn der.
    Photo: Ryther, Stein / Nordmørsmusea
  • UTSTYR: Øsekar, årer, driggler, rigg, styrvål.
ROMDELING: 1. framskotten/honne/hausen, 2. framrommet, 3. storrommet/storsigla, 4, sigla, 5. fiskerommet, 6. hammelrommet, 7. attskotten.
KEIPENE: Keipneven stikker opp, keiplesten resten. Ripbordkeip n.næv og læst, vattenbordkeip.
ÅRENE: Mest av gran - lettset og mest bøyelig. Årelomma (H.taket), åreskanta (eikbeslag), åreleggen, årebladet.
ØSEKAR: Skvettauskar, bordauskar hadde stropp på midten, brukes med begge hender. Hammelrommet skulle alltid være tomt, for øsingas skyld.
DRIGLENE: 2 bord som ble satt på ripa t.d. når de for lange veier med last.
ROR. Kalles styre. Styrvålen består av vålen og tonga.
SEI: Kalles lårseil. Stag, vanr på begge sider, føringsvant.
BORDGANGENE: Kalles omfar. Kjøl og kjølfjør. 1. bord var bottenbordet med framhals og bakhals. Halsene var øksa ut av halvklovninger, 2. omfar var og bottenbord. 3. reisebordan, 4. esingbordan, 5. reining (?), list for avstiving, 7. lyroddene avrundet ripa mot sevnen.
HONN: Var lite brukt på sørfjordgeita utenom torskegarnbåter. Til feste for kroken (anker) og landfeste.
TOFTER: Unskora, pinne som støttet tofta. Fiskfjøl i skillet mellom romma. Hull skulle det bare være i skjær - tofta, til mesteenden når masta ble lagt ned. Masta lå bakover. Skjærtofta var løs, for å gjøre lasterommet større. Navnet kanskje fordi høvedsmannen skar sine agn der.
    Photo: Ryther, Stein / Nordmørsmusea
  • UTSTYR: Øsekar, årer, driggler, rigg, styrvål.
ROMDELING: 1. framskotten/honne/hausen, 2. framrommet, 3. storrommet/storsigla, 4, sigla, 5. fiskerommet, 6. hammelrommet, 7. attskotten.
KEIPENE: Keipneven stikker opp, keiplesten resten. Ripbordkeip n.næv og læst, vattenbordkeip.
ÅRENE: Mest av gran - lettset og mest bøyelig. Årelomma (H.taket), åreskanta (eikbeslag), åreleggen, årebladet.
ØSEKAR: Skvettauskar, bordauskar hadde stropp på midten, brukes med begge hender. Hammelrommet skulle alltid være tomt, for øsingas skyld.
DRIGLENE: 2 bord som ble satt på ripa t.d. når de for lange veier med last.
ROR. Kalles styre. Styrvålen består av vålen og tonga.
SEI: Kalles lårseil. Stag, vanr på begge sider, føringsvant.
BORDGANGENE: Kalles omfar. Kjøl og kjølfjør. 1. bord var bottenbordet med framhals og bakhals. Halsene var øksa ut av halvklovninger, 2. omfar var og bottenbord. 3. reisebordan, 4. esingbordan, 5. reining (?), list for avstiving, 7. lyroddene avrundet ripa mot sevnen.
HONN: Var lite brukt på sørfjordgeita utenom torskegarnbåter. Til feste for kroken (anker) og landfeste.
TOFTER: Unskora, pinne som støttet tofta. Fiskfjøl i skillet mellom romma. Hull skulle det bare være i skjær - tofta, til mesteenden når masta ble lagt ned. Masta lå bakover. Skjærtofta var løs, for å gjøre lasterommet større. Navnet kanskje fordi høvedsmannen skar sine agn der.
    Photo: Ryther, Stein / Nordmørsmusea
  • UTSTYR: Øsekar, årer, driggler, rigg, styrvål.
ROMDELING: 1. framskotten/honne/hausen, 2. framrommet, 3. storrommet/storsigla, 4, sigla, 5. fiskerommet, 6. hammelrommet, 7. attskotten.
KEIPENE: Keipneven stikker opp, keiplesten resten. Ripbordkeip n.næv og læst, vattenbordkeip.
ÅRENE: Mest av gran - lettset og mest bøyelig. Årelomma (H.taket), åreskanta (eikbeslag), åreleggen, årebladet.
ØSEKAR: Skvettauskar, bordauskar hadde stropp på midten, brukes med begge hender. Hammelrommet skulle alltid være tomt, for øsingas skyld.
DRIGLENE: 2 bord som ble satt på ripa t.d. når de for lange veier med last.
ROR. Kalles styre. Styrvålen består av vålen og tonga.
SEI: Kalles lårseil. Stag, vanr på begge sider, føringsvant.
BORDGANGENE: Kalles omfar. Kjøl og kjølfjør. 1. bord var bottenbordet med framhals og bakhals. Halsene var øksa ut av halvklovninger, 2. omfar var og bottenbord. 3. reisebordan, 4. esingbordan, 5. reining (?), list for avstiving, 7. lyroddene avrundet ripa mot sevnen.
HONN: Var lite brukt på sørfjordgeita utenom torskegarnbåter. Til feste for kroken (anker) og landfeste.
TOFTER: Unskora, pinne som støttet tofta. Fiskfjøl i skillet mellom romma. Hull skulle det bare være i skjær - tofta, til mesteenden når masta ble lagt ned. Masta lå bakover. Skjærtofta var løs, for å gjøre lasterommet større. Navnet kanskje fordi høvedsmannen skar sine agn der.
    Photo: Ryther, Stein / Nordmørsmusea

Modell

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to