1
8
100
Barkekniv - såkalt «ravel» - med ukjent opphav. Det dreier seg om et 1,9-3,8 centimeter bredt, noe buet eggjern med lange, smale tanger i ytterendene. Den store breddevariasjonen skyldes antakelig at bladet er mye slipt på midten, men ikke mot ytterkantene. Tangene er smidd slik at de står nesten vinkelrett på eggjernet. De er festet på et skaft som er lagd av et naturlig kløftet trestykke, antakelig stammen av ei ungbjørk eller ei grein fra et større tre. Tangene ligger an mot kløftarmene, og i den bakre enden er det gjennombrutte hull for to handsmidde spikere, som er hamret gjennom skaftarmene og bøyde på motsatt side. I den fremre enden, nærmest i ly av det noe bredere bladet, er det ovale jernringer, som skulle bidra til å holde tangene og skaftarmenes ytterender godt ihop. Kiler av granvirke, som later til å være sekundært montert mellom skaftarmene og tangene, skulle antakelig justere bladvinkelen. Slike barkekniver ble blant annet brukt under innsamling av bark som skulle males til mel. Redskapstypen har også vært brukt til tømmerbarking i Nord-Gudbrandsdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkekniv - såkalt «ravel» - med ukjent opphav. Det dreier seg om et 1,9-3,8 centimeter bredt, noe buet eggjern med lange, smale tanger i ytterendene. Den store breddevariasjonen skyldes antakelig at bladet er mye slipt på midten, men ikke mot ytterkantene. Tangene er smidd slik at de står nesten vinkelrett på eggjernet. De er festet på et skaft som er lagd av et naturlig kløftet trestykke, antakelig stammen av ei ungbjørk eller ei grein fra et større tre. Tangene ligger an mot kløftarmene, og i den bakre enden er det gjennombrutte hull for to handsmidde spikere, som er hamret gjennom skaftarmene og bøyde på motsatt side. I den fremre enden, nærmest i ly av det noe bredere bladet, er det ovale jernringer, som skulle bidra til å holde tangene og skaftarmenes ytterender godt ihop. Kiler av granvirke, som later til å være sekundært montert mellom skaftarmene og tangene, skulle antakelig justere bladvinkelen. Slike barkekniver ble blant annet brukt under innsamling av bark som skulle males til mel. Redskapstypen har også vært brukt til tømmerbarking i Nord-Gudbrandsdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkekniv - såkalt «ravel» - med ukjent opphav. Det dreier seg om et 1,9-3,8 centimeter bredt, noe buet eggjern med lange, smale tanger i ytterendene. Den store breddevariasjonen skyldes antakelig at bladet er mye slipt på midten, men ikke mot ytterkantene. Tangene er smidd slik at de står nesten vinkelrett på eggjernet. De er festet på et skaft som er lagd av et naturlig kløftet trestykke, antakelig stammen av ei ungbjørk eller ei grein fra et større tre. Tangene ligger an mot kløftarmene, og i den bakre enden er det gjennombrutte hull for to handsmidde spikere, som er hamret gjennom skaftarmene og bøyde på motsatt side. I den fremre enden, nærmest i ly av det noe bredere bladet, er det ovale jernringer, som skulle bidra til å holde tangene og skaftarmenes ytterender godt ihop. Kiler av granvirke, som later til å være sekundært montert mellom skaftarmene og tangene, skulle antakelig justere bladvinkelen. Slike barkekniver ble blant annet brukt under innsamling av bark som skulle males til mel. Redskapstypen har også vært brukt til tømmerbarking i Nord-Gudbrandsdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkekniv - såkalt «ravel» - med ukjent opphav. Det dreier seg om et 1,9-3,8 centimeter bredt, noe buet eggjern med lange, smale tanger i ytterendene. Den store breddevariasjonen skyldes antakelig at bladet er mye slipt på midten, men ikke mot ytterkantene. Tangene er smidd slik at de står nesten vinkelrett på eggjernet. De er festet på et skaft som er lagd av et naturlig kløftet trestykke, antakelig stammen av ei ungbjørk eller ei grein fra et større tre. Tangene ligger an mot kløftarmene, og i den bakre enden er det gjennombrutte hull for to handsmidde spikere, som er hamret gjennom skaftarmene og bøyde på motsatt side. I den fremre enden, nærmest i ly av det noe bredere bladet, er det ovale jernringer, som skulle bidra til å holde tangene og skaftarmenes ytterender godt ihop. Kiler av granvirke, som later til å være sekundært montert mellom skaftarmene og tangene, skulle antakelig justere bladvinkelen. Slike barkekniver ble blant annet brukt under innsamling av bark som skulle males til mel. Redskapstypen har også vært brukt til tømmerbarking i Nord-Gudbrandsdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkekniv - såkalt «ravel» - med ukjent opphav. Det dreier seg om et 1,9-3,8 centimeter bredt, noe buet eggjern med lange, smale tanger i ytterendene. Den store breddevariasjonen skyldes antakelig at bladet er mye slipt på midten, men ikke mot ytterkantene. Tangene er smidd slik at de står nesten vinkelrett på eggjernet. De er festet på et skaft som er lagd av et naturlig kløftet trestykke, antakelig stammen av ei ungbjørk eller ei grein fra et større tre. Tangene ligger an mot kløftarmene, og i den bakre enden er det gjennombrutte hull for to handsmidde spikere, som er hamret gjennom skaftarmene og bøyde på motsatt side. I den fremre enden, nærmest i ly av det noe bredere bladet, er det ovale jernringer, som skulle bidra til å holde tangene og skaftarmenes ytterender godt ihop. Kiler av granvirke, som later til å være sekundært montert mellom skaftarmene og tangene, skulle antakelig justere bladvinkelen. Slike barkekniver ble blant annet brukt under innsamling av bark som skulle males til mel. Redskapstypen har også vært brukt til tømmerbarking i Nord-Gudbrandsdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkekniv - såkalt «ravel» - med ukjent opphav. Det dreier seg om et 1,9-3,8 centimeter bredt, noe buet eggjern med lange, smale tanger i ytterendene. Den store breddevariasjonen skyldes antakelig at bladet er mye slipt på midten, men ikke mot ytterkantene. Tangene er smidd slik at de står nesten vinkelrett på eggjernet. De er festet på et skaft som er lagd av et naturlig kløftet trestykke, antakelig stammen av ei ungbjørk eller ei grein fra et større tre. Tangene ligger an mot kløftarmene, og i den bakre enden er det gjennombrutte hull for to handsmidde spikere, som er hamret gjennom skaftarmene og bøyde på motsatt side. I den fremre enden, nærmest i ly av det noe bredere bladet, er det ovale jernringer, som skulle bidra til å holde tangene og skaftarmenes ytterender godt ihop. Kiler av granvirke, som later til å være sekundært montert mellom skaftarmene og tangene, skulle antakelig justere bladvinkelen. Slike barkekniver ble blant annet brukt under innsamling av bark som skulle males til mel. Redskapstypen har også vært brukt til tømmerbarking i Nord-Gudbrandsdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkekniv - såkalt «ravel» - med ukjent opphav. Det dreier seg om et 1,9-3,8 centimeter bredt, noe buet eggjern med lange, smale tanger i ytterendene. Den store breddevariasjonen skyldes antakelig at bladet er mye slipt på midten, men ikke mot ytterkantene. Tangene er smidd slik at de står nesten vinkelrett på eggjernet. De er festet på et skaft som er lagd av et naturlig kløftet trestykke, antakelig stammen av ei ungbjørk eller ei grein fra et større tre. Tangene ligger an mot kløftarmene, og i den bakre enden er det gjennombrutte hull for to handsmidde spikere, som er hamret gjennom skaftarmene og bøyde på motsatt side. I den fremre enden, nærmest i ly av det noe bredere bladet, er det ovale jernringer, som skulle bidra til å holde tangene og skaftarmenes ytterender godt ihop. Kiler av granvirke, som later til å være sekundært montert mellom skaftarmene og tangene, skulle antakelig justere bladvinkelen. Slike barkekniver ble blant annet brukt under innsamling av bark som skulle males til mel. Redskapstypen har også vært brukt til tømmerbarking i Nord-Gudbrandsdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Barkekniv - såkalt «ravel» - med ukjent opphav. Det dreier seg om et 1,9-3,8 centimeter bredt, noe buet eggjern med lange, smale tanger i ytterendene. Den store breddevariasjonen skyldes antakelig at bladet er mye slipt på midten, men ikke mot ytterkantene. Tangene er smidd slik at de står nesten vinkelrett på eggjernet. De er festet på et skaft som er lagd av et naturlig kløftet trestykke, antakelig stammen av ei ungbjørk eller ei grein fra et større tre. Tangene ligger an mot kløftarmene, og i den bakre enden er det gjennombrutte hull for to handsmidde spikere, som er hamret gjennom skaftarmene og bøyde på motsatt side. I den fremre enden, nærmest i ly av det noe bredere bladet, er det ovale jernringer, som skulle bidra til å holde tangene og skaftarmenes ytterender godt ihop. Kiler av granvirke, som later til å være sekundært montert mellom skaftarmene og tangene, skulle antakelig justere bladvinkelen. Slike barkekniver ble blant annet brukt under innsamling av bark som skulle males til mel. Redskapstypen har også vært brukt til tømmerbarking i Nord-Gudbrandsdalen.
Photo: Løken, Bård / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo