Museene i Akershus

  • Materialet er et prosjekt for utvikling av Akershusbunad, på initiativ fra Lina Gjelsvik. Ski Bondekvinnelag Består av to ferdige bunader: to vester og to skjørt og ett forkle. Stoffprøver. Mønster til skjortebroderi. Snittmønstre til skjortebroderi. Avisutklipp om bunadsaken, husmorsaken og bondekvinnelag. Dokumenter fra komiteen for utvikling av Akershusbunad. Giver: Gave fra familien Gjelsvik/Stordalen ved Tone Skarpaas, adr. Kristiansand. Hennes bestemor Lina Gjelsvik, Kirkeveien i Ski var drivkraften for at Akershus Bondekvinnelag i 1930 årene skulle arbeide fram en "Nasjonalbunad for Akershus" Dette materialet er et samtidsdokument FHM.11909% -. Akershusbunad, se undernummerering Gjenstander: 2 bunader: ) 2 ensfargede vester og 2 flerfargede og stripevevde skjørt 1 forkle 6 vevde stoffprøver 8 akvarellskisser som fargemønster til de vevde stoffprøvene akvarellskisser, forslag til ferdige bunader snittmønster til vest snittmønster til skjorte plansjer med forslag til forskjellige hvitsømsbroderier og broderiprøver på lin, utført av Liv Gjelsvik Arkivmateriale: Brev og notater og avisutklipp: Akershusbunad - Protokoll for komiteen for gjenreising - rekonstruksjon av nasjonal festdrakt for Akershus. Brev til landsnemnda for bunadspørsmål Orientering til husflidslaget om arbeidet med Akershusbunaden Avisartikler - samlet av Lina Gjelsvik 1935 7. og 9. 1 Nationen -Bygdedrakter – v/ Helge Refsum – han anmelder og skriver om draktforskerens Sigfrid Svensons bok Bygdedrakter fra Skåne (et banebrytende verk) 1935 20.4 Nationen -Østfolddrakten v/arkitekt Marie Karlsen - Den skotske pedagog Neill, om håndarbeidsundervisning -Hvorfor har vi møll året rundt -Nu er det snart morklenes tid 1936 26.11 Nationen -Nu må der tas vare på stuttrova (en sauerase med god ull.) 1937 04.08 Nationen -Nasjonaldrakt for Akershus (hentet fra NB.no) 1937 16. 7 Nationen -Romeriksdrakten v/Kristine Majorseter -Bondekvinner og politikken 1937 25.8 Nationen -Om Romeriksbunaden v/Karoline Grue 1937 5.10 Firda folkeblad -Bondegjentor og gutar med vanvyrdnad for bondeyrket 1938 20.1 ØB ant. -Overfylt hus ved sildedemonstrasjon på Vanarheim 1938 22.1 ØB -Ski Husmorlag – referat fra 1. møte i Ski husmorlag og foredraget til Marte Michelet, i husmorforbundet 1938 Norsk Tidend -Stor framsyning av nasjonalbunader på Bristol i ei ramme av song og lokk, felespel og hardingdans. ant. 1938 1938 ant Nationen/ØB -Mens vi venter på Akershusbunaden. v/Lina Gjelsvik, 29.4. 1938 1938 ??.2 -Vevkurs på Ås annonse 1938 24. 2? -Vevkurset i Ås Menighetshus v/Olav Spydevold 1938 2.8 Aftenposte -Akersbunaden -Vi kan-Vi kan ikke 1939 25. 8 Nationen -Husmoropplæring for bondekvinner -Den nye Buskerudbunad -Om å nytte frukthagen -Reklame 1946 15.11 Nationen - Østfoldbunaden – tilsvar til Tilla Valstad fra ?? - Østfoldbunaden for siste gang v/Tilla valstad - Festbunad v/herre i blå dress 1947 3.6 Nationen - Kan heimeyrket verta det att som det var i eldre tid tankar kring heimeyrke og varemessor v/Kristian Ulltang 1948 9. 7 Nationen - Kvinnesak på landsbygda, v/Halvard Grude Forfang - Et ledd i kulturell bondereising – kunsthåndverk og husflid viser vei - Kort referat fra møte i Frogn Bondekvinnelag - På kino i kveld (se kontrasten til husflid) 1948 1. 10 Nationen - Statens kvinnelige industriskole skal bli høyskole - Med bondekoner fra Sunnmøre på feriekurs på Sund folkehøgskole - Så vasker vi vårt tøy – det effektive vaskerommet - Potetsituasjonen 1950 ca Nationen ØB? - Akershusbunaden ferdig – med foto av Liv Gjelsvik (datter av Lina Gjelsvik) i Akershusdrakten 1950 ant - Bunader. Bunader og løpende bestilling på Heimen bare for konfirmanter 1951 10/11-4ca Nationen - Frå Bunadsnemnda v/Reidar Kjelleberg og Ragnar Nordbø - Draktorginaler og kopiering v/Signe Toverud 1951 ant - Stilrene bunader er kravet / ref Bunadsnemnda 1951 ??.4 Nationen - Bygdebunader i byen Udatert nr. 350 ant. Nationen -Er håndarbeide fruentimmernettheter ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bunadsnemnda, Landsrådet for heimeyrke, Landbruksdepartementet. O s l o. Vi tillater oss å overlevere Bunadnemnda en del forslag og prøver vedrørende Akershusbunad. Det var Akershus Bondekvinnelag (en sammenslutning av de enkelte lokale bondekvinnelag i Akershus fylke) som foreslo en komite til å arbeide med bunadspørsmålet for Akershus i 1934. Før den tid, omkring 1920, hadde en på bygdene her forsøkt å vekke interessen for husflid ved å arrangere ved å arrangere lokale bygdeutstillinger med en husflidsavdeling både i Follobygdene, Ullensaker, Nes og Eidsvoll. Vi som ble satt til å ordne med dette fikk ved registreringen av vevnader en ganske god oversikt over hva der forelå av disse ting på bygdene. Selv om det ikke var så meget, var det allikevel å regne med, og der kom atskillig fram i dagens lys av hjemmevirkede tøybunker. Det var særlig husutstyr som dynevar, duker, håndklær og verken til klær. Ved Akershus husmorskole, i 1902, viste det seg at jentene kom til skolen i sine verken- og blåtøyskjoler med fullt sengeutstyr og håndklær, alt hjemmevevd. Det hyggeligste av alt var at det var pent og forseggjort, enkel og pen sammensetning av farver og solid utførelse.Den gang var det alminnelig med rokk og vev også på bygdene her, og vevundervisningen ved skolen hadde bred plass. Når vi så i senere år skulle finne fram ting som kunne være til hjelp i bunadarbeidet, ble vi adskillig fattigere. Prydkunst, enten det nå var i veving eller søm, var der lite av. De få ting, lapper av tøy i veving eller broderi som fantes, hadde vi ingen garanti for var noe stedegne, og de kunne heller ikke sted- eller tidfestes. Den gang hadde vi heller ikke Landsrådet for heimeyrke til råd eller veiledning. Og de bygdebøker og skifteprotokoller som fantes var ikke til noen særlig hjelp. Det sier seg selv at bygdene omkring Oslo hadde i den grad førsømt å ta vare på sine gamle ting både i sed og skikk, så vårt forsøk på å finne noe å bygge på ble så og si resultatløst. For ikke å oppgi alt håp, henvendte vi oss senere til brukskunstnerinnen Ingeborg Arbo og den nytilsatte husflidsinspektør Benedicta Haslund, som ble våre fagveiledere i arbeidet for en eventuell Akershusbunad. Etter flere års arbeid resulterte det i at en ble enige om å få en vevet bunad der pryden skulle ligge i vevingen og ikke i broderi. Vi var heller ikke stemt for å få et bestemt uniformert utkast, men en variasjon av farger. Av disse utkast er der gitt arbeidstegninger til 8 stykker. Vi vil ikke unnlate å bemerke at vi synes arbeidstegningene er vakre. Kunstnerinnen Ingeborg Arbo er en mester i sitt fag, også når det gjelder sammensetningen av de gamle vakre farger. Forslaget til Akershusbunaden er: 1 - Basert på vevet stoff i forskjellige nyanser. 2 - Skjørtestoffet er stripet (flere farger). 3 - Stoff til livet kan veves i samme vev og er ensfarget med en farge som står til skjørtet. 4 - Både til skjørt og liv foreligger flere variasjoner av farger, men teknikken og snittet er det samme. 5 - Teknikken til vevingen er korskypert. Ullgarnet, eller isletten, dekker renningen. 6 - Snittet på laivet er bygget over et gammelt liv tilhørende Kirsti Hansdatter Aasgård, født Refsum fra Sørum. 7 - Prydsømmen til skjorten er komponert av Liv Gjelsvik, der også har sydd prøvelappen. 8 - Sølvet til bunaden er komponert av Ingeborg Arbo som også har gitt arbeidstegninger til samme. De første bunader ble ferdige i 1943. De er i privat eie. Bl. a. har frk. Haslund en og Liv Gjelsvik en. Siden den tid har arbeidet med bunaden stått i stampe, da vi ikke har materiale. Særlig er det mangel på 16 mm ullgarn som ikke har vært å få i handelen. Passende linkvalitet til skjorten er heller ikke å få. Vi har fått mange forespørsler etter prøver og oppskrifter, men vi har ikke sendt disse ut da vi ikke har materialer av den kvalitet som skal til. Vi mener vi med dette at vi vil gardere oss mot fusk både i den tekniske og kunstneriske utførelse. Disse har vært med i bunadkomiteen: Katrine Fischer, Eidsvoll (død) Borghild Nordlid, Oslo Lina Gjelsvik, Ski Representant fra husflidslaget: Dorothea Kolsrud, Bærum Det er med glede vi henvender oss til landsnemda for bunader. Den kan gi oss råd og veiledning, og det er en betryggelses for oss å få hjelp til arbeidet. Akershusbunaden er en nykomponert bunad. Bygdene omkring Oslo er også interessert i å få sin egen bunad som et samlingsmerke for fylkets bygder. Ski i september 1951 For komiteen for Akershusbunaden Lina Gjelsvik ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nasjonalbunad for Akershus. Av fru Lina Gjelsvik, Ski «Følg ei med strømmen, men følg med tiden, hvis du vil føle dig ung i striden» Efter sekelets grå og lite farveglade tid er vi kommet så langt - selv i Akershus - at de gamle farverike nasjonaldraktene er kommet «på mote» Nu ja, kanskje det «utfyller et lenge følt savn» og «det hender det er sant» Ved påsketider anno 1937 da de kvinnelige studentersangere skulle på ferd i Syd-Europa, måtte de alle skaffe sig bunad for å kunne bli med. Det var nok en skjønn opplevelse i Aulaen å se disse sangere iført forskjellige bygdedeakter. Selve dirigenten hadde Sunmørsbunad. At de i utlandet optrådte i nasjonaldrakter vakte selvfølgelig ennu mer interesse. Hvor kom disse fra? Jo, fra Norge. Med norske sanger og med norske drakter var de til ære for vårt land. Vi vet at nasjonaldrakter i fordums tid har vært brukt av bondefolket. I vårt land med de forskjellige stedegne drakter, har vi i virkeligheten mange drakter til felles både i snitt og farger, for eks. for kvinnedraktens vedkommende. Vi har skjorten, liv og skjørt. Disse er utstyrt med broderi og bånd i forskjellig teknisk utførelse. Forkledet og lommen følger med drakten i de fleste landsdeler. Våre bestemødre var nærmest mestre i sin kunst både når det gjaldt håndfritt broderi, prydsøm og prydvev, såvel til manns som til kvinneklær. Tenk for eks. den nydelige kvitsøm og svartsøm på skjorten - og likedan i farger - som finnes i Setesdalsdrakten, Telemarksdrakten, Sunnmørsdrakten og mange flere. Disse våre fordums prydmestre skulde fremfor alt stå som et lysende eksempel til efterfølgelse, både for de som i dag står i brodden for gjenreisingen av våre festdrakter og de enkelte som har satt sig det store mål å anskaffe sig en nasjonaldrakt. Her bør det fremfor alt vises fargesans og nøiaktighet, ellers blir det hele en simpel karikatur av våre skjønne bygdedrakter. For skal det lykkes for oss at våre nasjonaldrakter slår igjennom i alle lag av folket må disse fremfor alt få en bestemt stilkarakter. Kunstbroderiet og kunstvevingen må utføres vakkert, solid og nøiaktig. Bygdefolket hadde vyrdnad for sin stand og sine stasklæde og gått hårdhendt tilverks mot de nye moter utenfra som snek sig inn i bygdemiljøet. Bygdepatriotismen hadde dype røtter i et gammelt kulturfolk, og den bør med rette forsvares. Sølvstasen der ikke fortæres av tidens tann har vi så og si over hele landet i form av knapper, spenner, ringer, søljer og belter. Disse har ofte en felles ramme om enn der er mange avvikelser i mønstrene. Sølvet bør også stå til drakten. Det er nu snart 40 år siden man begynte å arbeide for en rekonstruksjon av nasjonaldrakten i de landsdeler hvor disse stod til nedfalls. Nu er tiden kommet til Akershus. Våre døtre spør: «Har vi ingen nasjonaldrakt i Akershus?» Kvinnene i Akershus bør kunne gi et tilfredsstillende svar. Riktignok er der gjort adskillig godt arbeid for Romeriksdrakten. Den enkle drakt sydd av blåtføi kan være både kledelig og pen, men den utfyller ikke begrepet nasjonaldrakt. Å peke på stedegne mønstre og farger for Romerike foreligger der dessverre lite av i dag, såvel som for de andre bygder i fylket. Komiteen for Akershusdrakten har nok høstet den erfaring. Til en Akershusdrakt settes store krav. Den bør ha sin stilform så flertallet i Akershus liker å bære den. Vi vet at vi har et kresent publikum. Rekonstruksjon av en Akershusbunad bør også bygges på et stedegent nasjonalt grunnlag. Da vi har så lite opbevart av gamle modeller (mønstre), bør vi ta de vi har og få kunstnere og dyktige husflidsfolk til hjelp. Til dette arbeidet kreves først og fremst penger, viden og smak. Penger er for så vidt en kurant affære. Men begrepet viden og smak setter store krav. Fru Lina Gjelsvik i Nationen 4.august 1937.
    Photo: Museene i Akershus
  • Materialet er et prosjekt for utvikling av Akershusbunad, på initiativ fra Lina Gjelsvik. Ski Bondekvinnelag Består av to ferdige bunader: to vester og to skjørt og ett forkle. Stoffprøver. Mønster til skjortebroderi. Snittmønstre til skjortebroderi. Avisutklipp om bunadsaken, husmorsaken og bondekvinnelag. Dokumenter fra komiteen for utvikling av Akershusbunad. Giver: Gave fra familien Gjelsvik/Stordalen ved Tone Skarpaas, adr. Kristiansand. Hennes bestemor Lina Gjelsvik, Kirkeveien i Ski var drivkraften for at Akershus Bondekvinnelag i 1930 årene skulle arbeide fram en "Nasjonalbunad for Akershus" Dette materialet er et samtidsdokument FHM.11909% -. Akershusbunad, se undernummerering Gjenstander: 2 bunader: ) 2 ensfargede vester og 2 flerfargede og stripevevde skjørt 1 forkle 6 vevde stoffprøver 8 akvarellskisser som fargemønster til de vevde stoffprøvene akvarellskisser, forslag til ferdige bunader snittmønster til vest snittmønster til skjorte plansjer med forslag til forskjellige hvitsømsbroderier og broderiprøver på lin, utført av Liv Gjelsvik Arkivmateriale: Brev og notater og avisutklipp: Akershusbunad - Protokoll for komiteen for gjenreising - rekonstruksjon av nasjonal festdrakt for Akershus. Brev til landsnemnda for bunadspørsmål Orientering til husflidslaget om arbeidet med Akershusbunaden Avisartikler - samlet av Lina Gjelsvik 1935 7. og 9. 1 Nationen -Bygdedrakter – v/ Helge Refsum – han anmelder og skriver om draktforskerens Sigfrid Svensons bok Bygdedrakter fra Skåne (et banebrytende verk) 1935 20.4 Nationen -Østfolddrakten v/arkitekt Marie Karlsen - Den skotske pedagog Neill, om håndarbeidsundervisning -Hvorfor har vi møll året rundt -Nu er det snart morklenes tid 1936 26.11 Nationen -Nu må der tas vare på stuttrova (en sauerase med god ull.) 1937 04.08 Nationen -Nasjonaldrakt for Akershus (hentet fra NB.no) 1937 16. 7 Nationen -Romeriksdrakten v/Kristine Majorseter -Bondekvinner og politikken 1937 25.8 Nationen -Om Romeriksbunaden v/Karoline Grue 1937 5.10 Firda folkeblad -Bondegjentor og gutar med vanvyrdnad for bondeyrket 1938 20.1 ØB ant. -Overfylt hus ved sildedemonstrasjon på Vanarheim 1938 22.1 ØB -Ski Husmorlag – referat fra 1. møte i Ski husmorlag og foredraget til Marte Michelet, i husmorforbundet 1938 Norsk Tidend -Stor framsyning av nasjonalbunader på Bristol i ei ramme av song og lokk, felespel og hardingdans. ant. 1938 1938 ant Nationen/ØB -Mens vi venter på Akershusbunaden. v/Lina Gjelsvik, 29.4. 1938 1938 ??.2 -Vevkurs på Ås annonse 1938 24. 2? -Vevkurset i Ås Menighetshus v/Olav Spydevold 1938 2.8 Aftenposte -Akersbunaden -Vi kan-Vi kan ikke 1939 25. 8 Nationen -Husmoropplæring for bondekvinner -Den nye Buskerudbunad -Om å nytte frukthagen -Reklame 1946 15.11 Nationen - Østfoldbunaden – tilsvar til Tilla Valstad fra ?? - Østfoldbunaden for siste gang v/Tilla valstad - Festbunad v/herre i blå dress 1947 3.6 Nationen - Kan heimeyrket verta det att som det var i eldre tid tankar kring heimeyrke og varemessor v/Kristian Ulltang 1948 9. 7 Nationen - Kvinnesak på landsbygda, v/Halvard Grude Forfang - Et ledd i kulturell bondereising – kunsthåndverk og husflid viser vei - Kort referat fra møte i Frogn Bondekvinnelag - På kino i kveld (se kontrasten til husflid) 1948 1. 10 Nationen - Statens kvinnelige industriskole skal bli høyskole - Med bondekoner fra Sunnmøre på feriekurs på Sund folkehøgskole - Så vasker vi vårt tøy – det effektive vaskerommet - Potetsituasjonen 1950 ca Nationen ØB? - Akershusbunaden ferdig – med foto av Liv Gjelsvik (datter av Lina Gjelsvik) i Akershusdrakten 1950 ant - Bunader. Bunader og løpende bestilling på Heimen bare for konfirmanter 1951 10/11-4ca Nationen - Frå Bunadsnemnda v/Reidar Kjelleberg og Ragnar Nordbø - Draktorginaler og kopiering v/Signe Toverud 1951 ant - Stilrene bunader er kravet / ref Bunadsnemnda 1951 ??.4 Nationen - Bygdebunader i byen Udatert nr. 350 ant. Nationen -Er håndarbeide fruentimmernettheter ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bunadsnemnda, Landsrådet for heimeyrke, Landbruksdepartementet. O s l o. Vi tillater oss å overlevere Bunadnemnda en del forslag og prøver vedrørende Akershusbunad. Det var Akershus Bondekvinnelag (en sammenslutning av de enkelte lokale bondekvinnelag i Akershus fylke) som foreslo en komite til å arbeide med bunadspørsmålet for Akershus i 1934. Før den tid, omkring 1920, hadde en på bygdene her forsøkt å vekke interessen for husflid ved å arrangere ved å arrangere lokale bygdeutstillinger med en husflidsavdeling både i Follobygdene, Ullensaker, Nes og Eidsvoll. Vi som ble satt til å ordne med dette fikk ved registreringen av vevnader en ganske god oversikt over hva der forelå av disse ting på bygdene. Selv om det ikke var så meget, var det allikevel å regne med, og der kom atskillig fram i dagens lys av hjemmevirkede tøybunker. Det var særlig husutstyr som dynevar, duker, håndklær og verken til klær. Ved Akershus husmorskole, i 1902, viste det seg at jentene kom til skolen i sine verken- og blåtøyskjoler med fullt sengeutstyr og håndklær, alt hjemmevevd. Det hyggeligste av alt var at det var pent og forseggjort, enkel og pen sammensetning av farver og solid utførelse.Den gang var det alminnelig med rokk og vev også på bygdene her, og vevundervisningen ved skolen hadde bred plass. Når vi så i senere år skulle finne fram ting som kunne være til hjelp i bunadarbeidet, ble vi adskillig fattigere. Prydkunst, enten det nå var i veving eller søm, var der lite av. De få ting, lapper av tøy i veving eller broderi som fantes, hadde vi ingen garanti for var noe stedegne, og de kunne heller ikke sted- eller tidfestes. Den gang hadde vi heller ikke Landsrådet for heimeyrke til råd eller veiledning. Og de bygdebøker og skifteprotokoller som fantes var ikke til noen særlig hjelp. Det sier seg selv at bygdene omkring Oslo hadde i den grad førsømt å ta vare på sine gamle ting både i sed og skikk, så vårt forsøk på å finne noe å bygge på ble så og si resultatløst. For ikke å oppgi alt håp, henvendte vi oss senere til brukskunstnerinnen Ingeborg Arbo og den nytilsatte husflidsinspektør Benedicta Haslund, som ble våre fagveiledere i arbeidet for en eventuell Akershusbunad. Etter flere års arbeid resulterte det i at en ble enige om å få en vevet bunad der pryden skulle ligge i vevingen og ikke i broderi. Vi var heller ikke stemt for å få et bestemt uniformert utkast, men en variasjon av farger. Av disse utkast er der gitt arbeidstegninger til 8 stykker. Vi vil ikke unnlate å bemerke at vi synes arbeidstegningene er vakre. Kunstnerinnen Ingeborg Arbo er en mester i sitt fag, også når det gjelder sammensetningen av de gamle vakre farger. Forslaget til Akershusbunaden er: 1 - Basert på vevet stoff i forskjellige nyanser. 2 - Skjørtestoffet er stripet (flere farger). 3 - Stoff til livet kan veves i samme vev og er ensfarget med en farge som står til skjørtet. 4 - Både til skjørt og liv foreligger flere variasjoner av farger, men teknikken og snittet er det samme. 5 - Teknikken til vevingen er korskypert. Ullgarnet, eller isletten, dekker renningen. 6 - Snittet på laivet er bygget over et gammelt liv tilhørende Kirsti Hansdatter Aasgård, født Refsum fra Sørum. 7 - Prydsømmen til skjorten er komponert av Liv Gjelsvik, der også har sydd prøvelappen. 8 - Sølvet til bunaden er komponert av Ingeborg Arbo som også har gitt arbeidstegninger til samme. De første bunader ble ferdige i 1943. De er i privat eie. Bl. a. har frk. Haslund en og Liv Gjelsvik en. Siden den tid har arbeidet med bunaden stått i stampe, da vi ikke har materiale. Særlig er det mangel på 16 mm ullgarn som ikke har vært å få i handelen. Passende linkvalitet til skjorten er heller ikke å få. Vi har fått mange forespørsler etter prøver og oppskrifter, men vi har ikke sendt disse ut da vi ikke har materialer av den kvalitet som skal til. Vi mener vi med dette at vi vil gardere oss mot fusk både i den tekniske og kunstneriske utførelse. Disse har vært med i bunadkomiteen: Katrine Fischer, Eidsvoll (død) Borghild Nordlid, Oslo Lina Gjelsvik, Ski Representant fra husflidslaget: Dorothea Kolsrud, Bærum Det er med glede vi henvender oss til landsnemda for bunader. Den kan gi oss råd og veiledning, og det er en betryggelses for oss å få hjelp til arbeidet. Akershusbunaden er en nykomponert bunad. Bygdene omkring Oslo er også interessert i å få sin egen bunad som et samlingsmerke for fylkets bygder. Ski i september 1951 For komiteen for Akershusbunaden Lina Gjelsvik ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nasjonalbunad for Akershus. Av fru Lina Gjelsvik, Ski «Følg ei med strømmen, men følg med tiden, hvis du vil føle dig ung i striden» Efter sekelets grå og lite farveglade tid er vi kommet så langt - selv i Akershus - at de gamle farverike nasjonaldraktene er kommet «på mote» Nu ja, kanskje det «utfyller et lenge følt savn» og «det hender det er sant» Ved påsketider anno 1937 da de kvinnelige studentersangere skulle på ferd i Syd-Europa, måtte de alle skaffe sig bunad for å kunne bli med. Det var nok en skjønn opplevelse i Aulaen å se disse sangere iført forskjellige bygdedeakter. Selve dirigenten hadde Sunmørsbunad. At de i utlandet optrådte i nasjonaldrakter vakte selvfølgelig ennu mer interesse. Hvor kom disse fra? Jo, fra Norge. Med norske sanger og med norske drakter var de til ære for vårt land. Vi vet at nasjonaldrakter i fordums tid har vært brukt av bondefolket. I vårt land med de forskjellige stedegne drakter, har vi i virkeligheten mange drakter til felles både i snitt og farger, for eks. for kvinnedraktens vedkommende. Vi har skjorten, liv og skjørt. Disse er utstyrt med broderi og bånd i forskjellig teknisk utførelse. Forkledet og lommen følger med drakten i de fleste landsdeler. Våre bestemødre var nærmest mestre i sin kunst både når det gjaldt håndfritt broderi, prydsøm og prydvev, såvel til manns som til kvinneklær. Tenk for eks. den nydelige kvitsøm og svartsøm på skjorten - og likedan i farger - som finnes i Setesdalsdrakten, Telemarksdrakten, Sunnmørsdrakten og mange flere. Disse våre fordums prydmestre skulde fremfor alt stå som et lysende eksempel til efterfølgelse, både for de som i dag står i brodden for gjenreisingen av våre festdrakter og de enkelte som har satt sig det store mål å anskaffe sig en nasjonaldrakt. Her bør det fremfor alt vises fargesans og nøiaktighet, ellers blir det hele en simpel karikatur av våre skjønne bygdedrakter. For skal det lykkes for oss at våre nasjonaldrakter slår igjennom i alle lag av folket må disse fremfor alt få en bestemt stilkarakter. Kunstbroderiet og kunstvevingen må utføres vakkert, solid og nøiaktig. Bygdefolket hadde vyrdnad for sin stand og sine stasklæde og gått hårdhendt tilverks mot de nye moter utenfra som snek sig inn i bygdemiljøet. Bygdepatriotismen hadde dype røtter i et gammelt kulturfolk, og den bør med rette forsvares. Sølvstasen der ikke fortæres av tidens tann har vi så og si over hele landet i form av knapper, spenner, ringer, søljer og belter. Disse har ofte en felles ramme om enn der er mange avvikelser i mønstrene. Sølvet bør også stå til drakten. Det er nu snart 40 år siden man begynte å arbeide for en rekonstruksjon av nasjonaldrakten i de landsdeler hvor disse stod til nedfalls. Nu er tiden kommet til Akershus. Våre døtre spør: «Har vi ingen nasjonaldrakt i Akershus?» Kvinnene i Akershus bør kunne gi et tilfredsstillende svar. Riktignok er der gjort adskillig godt arbeid for Romeriksdrakten. Den enkle drakt sydd av blåtføi kan være både kledelig og pen, men den utfyller ikke begrepet nasjonaldrakt. Å peke på stedegne mønstre og farger for Romerike foreligger der dessverre lite av i dag, såvel som for de andre bygder i fylket. Komiteen for Akershusdrakten har nok høstet den erfaring. Til en Akershusdrakt settes store krav. Den bør ha sin stilform så flertallet i Akershus liker å bære den. Vi vet at vi har et kresent publikum. Rekonstruksjon av en Akershusbunad bør også bygges på et stedegent nasjonalt grunnlag. Da vi har så lite opbevart av gamle modeller (mønstre), bør vi ta de vi har og få kunstnere og dyktige husflidsfolk til hjelp. Til dette arbeidet kreves først og fremst penger, viden og smak. Penger er for så vidt en kurant affære. Men begrepet viden og smak setter store krav. Fru Lina Gjelsvik i Nationen 4.august 1937.
    Photo: Museene i Akershus
  • Materialet er et prosjekt for utvikling av Akershusbunad, på initiativ fra Lina Gjelsvik. Ski Bondekvinnelag Består av to ferdige bunader: to vester og to skjørt og ett forkle. Stoffprøver. Mønster til skjortebroderi. Snittmønstre til skjortebroderi. Avisutklipp om bunadsaken, husmorsaken og bondekvinnelag. Dokumenter fra komiteen for utvikling av Akershusbunad. Giver: Gave fra familien Gjelsvik/Stordalen ved Tone Skarpaas, adr. Kristiansand. Hennes bestemor Lina Gjelsvik, Kirkeveien i Ski var drivkraften for at Akershus Bondekvinnelag i 1930 årene skulle arbeide fram en "Nasjonalbunad for Akershus" Dette materialet er et samtidsdokument FHM.11909% -. Akershusbunad, se undernummerering Gjenstander: 2 bunader: ) 2 ensfargede vester og 2 flerfargede og stripevevde skjørt 1 forkle 6 vevde stoffprøver 8 akvarellskisser som fargemønster til de vevde stoffprøvene akvarellskisser, forslag til ferdige bunader snittmønster til vest snittmønster til skjorte plansjer med forslag til forskjellige hvitsømsbroderier og broderiprøver på lin, utført av Liv Gjelsvik Arkivmateriale: Brev og notater og avisutklipp: Akershusbunad - Protokoll for komiteen for gjenreising - rekonstruksjon av nasjonal festdrakt for Akershus. Brev til landsnemnda for bunadspørsmål Orientering til husflidslaget om arbeidet med Akershusbunaden Avisartikler - samlet av Lina Gjelsvik 1935 7. og 9. 1 Nationen -Bygdedrakter – v/ Helge Refsum – han anmelder og skriver om draktforskerens Sigfrid Svensons bok Bygdedrakter fra Skåne (et banebrytende verk) 1935 20.4 Nationen -Østfolddrakten v/arkitekt Marie Karlsen - Den skotske pedagog Neill, om håndarbeidsundervisning -Hvorfor har vi møll året rundt -Nu er det snart morklenes tid 1936 26.11 Nationen -Nu må der tas vare på stuttrova (en sauerase med god ull.) 1937 04.08 Nationen -Nasjonaldrakt for Akershus (hentet fra NB.no) 1937 16. 7 Nationen -Romeriksdrakten v/Kristine Majorseter -Bondekvinner og politikken 1937 25.8 Nationen -Om Romeriksbunaden v/Karoline Grue 1937 5.10 Firda folkeblad -Bondegjentor og gutar med vanvyrdnad for bondeyrket 1938 20.1 ØB ant. -Overfylt hus ved sildedemonstrasjon på Vanarheim 1938 22.1 ØB -Ski Husmorlag – referat fra 1. møte i Ski husmorlag og foredraget til Marte Michelet, i husmorforbundet 1938 Norsk Tidend -Stor framsyning av nasjonalbunader på Bristol i ei ramme av song og lokk, felespel og hardingdans. ant. 1938 1938 ant Nationen/ØB -Mens vi venter på Akershusbunaden. v/Lina Gjelsvik, 29.4. 1938 1938 ??.2 -Vevkurs på Ås annonse 1938 24. 2? -Vevkurset i Ås Menighetshus v/Olav Spydevold 1938 2.8 Aftenposte -Akersbunaden -Vi kan-Vi kan ikke 1939 25. 8 Nationen -Husmoropplæring for bondekvinner -Den nye Buskerudbunad -Om å nytte frukthagen -Reklame 1946 15.11 Nationen - Østfoldbunaden – tilsvar til Tilla Valstad fra ?? - Østfoldbunaden for siste gang v/Tilla valstad - Festbunad v/herre i blå dress 1947 3.6 Nationen - Kan heimeyrket verta det att som det var i eldre tid tankar kring heimeyrke og varemessor v/Kristian Ulltang 1948 9. 7 Nationen - Kvinnesak på landsbygda, v/Halvard Grude Forfang - Et ledd i kulturell bondereising – kunsthåndverk og husflid viser vei - Kort referat fra møte i Frogn Bondekvinnelag - På kino i kveld (se kontrasten til husflid) 1948 1. 10 Nationen - Statens kvinnelige industriskole skal bli høyskole - Med bondekoner fra Sunnmøre på feriekurs på Sund folkehøgskole - Så vasker vi vårt tøy – det effektive vaskerommet - Potetsituasjonen 1950 ca Nationen ØB? - Akershusbunaden ferdig – med foto av Liv Gjelsvik (datter av Lina Gjelsvik) i Akershusdrakten 1950 ant - Bunader. Bunader og løpende bestilling på Heimen bare for konfirmanter 1951 10/11-4ca Nationen - Frå Bunadsnemnda v/Reidar Kjelleberg og Ragnar Nordbø - Draktorginaler og kopiering v/Signe Toverud 1951 ant - Stilrene bunader er kravet / ref Bunadsnemnda 1951 ??.4 Nationen - Bygdebunader i byen Udatert nr. 350 ant. Nationen -Er håndarbeide fruentimmernettheter ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bunadsnemnda, Landsrådet for heimeyrke, Landbruksdepartementet. O s l o. Vi tillater oss å overlevere Bunadnemnda en del forslag og prøver vedrørende Akershusbunad. Det var Akershus Bondekvinnelag (en sammenslutning av de enkelte lokale bondekvinnelag i Akershus fylke) som foreslo en komite til å arbeide med bunadspørsmålet for Akershus i 1934. Før den tid, omkring 1920, hadde en på bygdene her forsøkt å vekke interessen for husflid ved å arrangere ved å arrangere lokale bygdeutstillinger med en husflidsavdeling både i Follobygdene, Ullensaker, Nes og Eidsvoll. Vi som ble satt til å ordne med dette fikk ved registreringen av vevnader en ganske god oversikt over hva der forelå av disse ting på bygdene. Selv om det ikke var så meget, var det allikevel å regne med, og der kom atskillig fram i dagens lys av hjemmevirkede tøybunker. Det var særlig husutstyr som dynevar, duker, håndklær og verken til klær. Ved Akershus husmorskole, i 1902, viste det seg at jentene kom til skolen i sine verken- og blåtøyskjoler med fullt sengeutstyr og håndklær, alt hjemmevevd. Det hyggeligste av alt var at det var pent og forseggjort, enkel og pen sammensetning av farver og solid utførelse.Den gang var det alminnelig med rokk og vev også på bygdene her, og vevundervisningen ved skolen hadde bred plass. Når vi så i senere år skulle finne fram ting som kunne være til hjelp i bunadarbeidet, ble vi adskillig fattigere. Prydkunst, enten det nå var i veving eller søm, var der lite av. De få ting, lapper av tøy i veving eller broderi som fantes, hadde vi ingen garanti for var noe stedegne, og de kunne heller ikke sted- eller tidfestes. Den gang hadde vi heller ikke Landsrådet for heimeyrke til råd eller veiledning. Og de bygdebøker og skifteprotokoller som fantes var ikke til noen særlig hjelp. Det sier seg selv at bygdene omkring Oslo hadde i den grad førsømt å ta vare på sine gamle ting både i sed og skikk, så vårt forsøk på å finne noe å bygge på ble så og si resultatløst. For ikke å oppgi alt håp, henvendte vi oss senere til brukskunstnerinnen Ingeborg Arbo og den nytilsatte husflidsinspektør Benedicta Haslund, som ble våre fagveiledere i arbeidet for en eventuell Akershusbunad. Etter flere års arbeid resulterte det i at en ble enige om å få en vevet bunad der pryden skulle ligge i vevingen og ikke i broderi. Vi var heller ikke stemt for å få et bestemt uniformert utkast, men en variasjon av farger. Av disse utkast er der gitt arbeidstegninger til 8 stykker. Vi vil ikke unnlate å bemerke at vi synes arbeidstegningene er vakre. Kunstnerinnen Ingeborg Arbo er en mester i sitt fag, også når det gjelder sammensetningen av de gamle vakre farger. Forslaget til Akershusbunaden er: 1 - Basert på vevet stoff i forskjellige nyanser. 2 - Skjørtestoffet er stripet (flere farger). 3 - Stoff til livet kan veves i samme vev og er ensfarget med en farge som står til skjørtet. 4 - Både til skjørt og liv foreligger flere variasjoner av farger, men teknikken og snittet er det samme. 5 - Teknikken til vevingen er korskypert. Ullgarnet, eller isletten, dekker renningen. 6 - Snittet på laivet er bygget over et gammelt liv tilhørende Kirsti Hansdatter Aasgård, født Refsum fra Sørum. 7 - Prydsømmen til skjorten er komponert av Liv Gjelsvik, der også har sydd prøvelappen. 8 - Sølvet til bunaden er komponert av Ingeborg Arbo som også har gitt arbeidstegninger til samme. De første bunader ble ferdige i 1943. De er i privat eie. Bl. a. har frk. Haslund en og Liv Gjelsvik en. Siden den tid har arbeidet med bunaden stått i stampe, da vi ikke har materiale. Særlig er det mangel på 16 mm ullgarn som ikke har vært å få i handelen. Passende linkvalitet til skjorten er heller ikke å få. Vi har fått mange forespørsler etter prøver og oppskrifter, men vi har ikke sendt disse ut da vi ikke har materialer av den kvalitet som skal til. Vi mener vi med dette at vi vil gardere oss mot fusk både i den tekniske og kunstneriske utførelse. Disse har vært med i bunadkomiteen: Katrine Fischer, Eidsvoll (død) Borghild Nordlid, Oslo Lina Gjelsvik, Ski Representant fra husflidslaget: Dorothea Kolsrud, Bærum Det er med glede vi henvender oss til landsnemda for bunader. Den kan gi oss råd og veiledning, og det er en betryggelses for oss å få hjelp til arbeidet. Akershusbunaden er en nykomponert bunad. Bygdene omkring Oslo er også interessert i å få sin egen bunad som et samlingsmerke for fylkets bygder. Ski i september 1951 For komiteen for Akershusbunaden Lina Gjelsvik ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nasjonalbunad for Akershus. Av fru Lina Gjelsvik, Ski «Følg ei med strømmen, men følg med tiden, hvis du vil føle dig ung i striden» Efter sekelets grå og lite farveglade tid er vi kommet så langt - selv i Akershus - at de gamle farverike nasjonaldraktene er kommet «på mote» Nu ja, kanskje det «utfyller et lenge følt savn» og «det hender det er sant» Ved påsketider anno 1937 da de kvinnelige studentersangere skulle på ferd i Syd-Europa, måtte de alle skaffe sig bunad for å kunne bli med. Det var nok en skjønn opplevelse i Aulaen å se disse sangere iført forskjellige bygdedeakter. Selve dirigenten hadde Sunmørsbunad. At de i utlandet optrådte i nasjonaldrakter vakte selvfølgelig ennu mer interesse. Hvor kom disse fra? Jo, fra Norge. Med norske sanger og med norske drakter var de til ære for vårt land. Vi vet at nasjonaldrakter i fordums tid har vært brukt av bondefolket. I vårt land med de forskjellige stedegne drakter, har vi i virkeligheten mange drakter til felles både i snitt og farger, for eks. for kvinnedraktens vedkommende. Vi har skjorten, liv og skjørt. Disse er utstyrt med broderi og bånd i forskjellig teknisk utførelse. Forkledet og lommen følger med drakten i de fleste landsdeler. Våre bestemødre var nærmest mestre i sin kunst både når det gjaldt håndfritt broderi, prydsøm og prydvev, såvel til manns som til kvinneklær. Tenk for eks. den nydelige kvitsøm og svartsøm på skjorten - og likedan i farger - som finnes i Setesdalsdrakten, Telemarksdrakten, Sunnmørsdrakten og mange flere. Disse våre fordums prydmestre skulde fremfor alt stå som et lysende eksempel til efterfølgelse, både for de som i dag står i brodden for gjenreisingen av våre festdrakter og de enkelte som har satt sig det store mål å anskaffe sig en nasjonaldrakt. Her bør det fremfor alt vises fargesans og nøiaktighet, ellers blir det hele en simpel karikatur av våre skjønne bygdedrakter. For skal det lykkes for oss at våre nasjonaldrakter slår igjennom i alle lag av folket må disse fremfor alt få en bestemt stilkarakter. Kunstbroderiet og kunstvevingen må utføres vakkert, solid og nøiaktig. Bygdefolket hadde vyrdnad for sin stand og sine stasklæde og gått hårdhendt tilverks mot de nye moter utenfra som snek sig inn i bygdemiljøet. Bygdepatriotismen hadde dype røtter i et gammelt kulturfolk, og den bør med rette forsvares. Sølvstasen der ikke fortæres av tidens tann har vi så og si over hele landet i form av knapper, spenner, ringer, søljer og belter. Disse har ofte en felles ramme om enn der er mange avvikelser i mønstrene. Sølvet bør også stå til drakten. Det er nu snart 40 år siden man begynte å arbeide for en rekonstruksjon av nasjonaldrakten i de landsdeler hvor disse stod til nedfalls. Nu er tiden kommet til Akershus. Våre døtre spør: «Har vi ingen nasjonaldrakt i Akershus?» Kvinnene i Akershus bør kunne gi et tilfredsstillende svar. Riktignok er der gjort adskillig godt arbeid for Romeriksdrakten. Den enkle drakt sydd av blåtføi kan være både kledelig og pen, men den utfyller ikke begrepet nasjonaldrakt. Å peke på stedegne mønstre og farger for Romerike foreligger der dessverre lite av i dag, såvel som for de andre bygder i fylket. Komiteen for Akershusdrakten har nok høstet den erfaring. Til en Akershusdrakt settes store krav. Den bør ha sin stilform så flertallet i Akershus liker å bære den. Vi vet at vi har et kresent publikum. Rekonstruksjon av en Akershusbunad bør også bygges på et stedegent nasjonalt grunnlag. Da vi har så lite opbevart av gamle modeller (mønstre), bør vi ta de vi har og få kunstnere og dyktige husflidsfolk til hjelp. Til dette arbeidet kreves først og fremst penger, viden og smak. Penger er for så vidt en kurant affære. Men begrepet viden og smak setter store krav. Fru Lina Gjelsvik i Nationen 4.august 1937.
    Photo: Museene i Akershus
  • Materialet er et prosjekt for utvikling av Akershusbunad, på initiativ fra Lina Gjelsvik. Ski Bondekvinnelag Består av to ferdige bunader: to vester og to skjørt og ett forkle. Stoffprøver. Mønster til skjortebroderi. Snittmønstre til skjortebroderi. Avisutklipp om bunadsaken, husmorsaken og bondekvinnelag. Dokumenter fra komiteen for utvikling av Akershusbunad. Giver: Gave fra familien Gjelsvik/Stordalen ved Tone Skarpaas, adr. Kristiansand. Hennes bestemor Lina Gjelsvik, Kirkeveien i Ski var drivkraften for at Akershus Bondekvinnelag i 1930 årene skulle arbeide fram en "Nasjonalbunad for Akershus" Dette materialet er et samtidsdokument FHM.11909% -. Akershusbunad, se undernummerering Gjenstander: 2 bunader: ) 2 ensfargede vester og 2 flerfargede og stripevevde skjørt 1 forkle 6 vevde stoffprøver 8 akvarellskisser som fargemønster til de vevde stoffprøvene akvarellskisser, forslag til ferdige bunader snittmønster til vest snittmønster til skjorte plansjer med forslag til forskjellige hvitsømsbroderier og broderiprøver på lin, utført av Liv Gjelsvik Arkivmateriale: Brev og notater og avisutklipp: Akershusbunad - Protokoll for komiteen for gjenreising - rekonstruksjon av nasjonal festdrakt for Akershus. Brev til landsnemnda for bunadspørsmål Orientering til husflidslaget om arbeidet med Akershusbunaden Avisartikler - samlet av Lina Gjelsvik 1935 7. og 9. 1 Nationen -Bygdedrakter – v/ Helge Refsum – han anmelder og skriver om draktforskerens Sigfrid Svensons bok Bygdedrakter fra Skåne (et banebrytende verk) 1935 20.4 Nationen -Østfolddrakten v/arkitekt Marie Karlsen - Den skotske pedagog Neill, om håndarbeidsundervisning -Hvorfor har vi møll året rundt -Nu er det snart morklenes tid 1936 26.11 Nationen -Nu må der tas vare på stuttrova (en sauerase med god ull.) 1937 04.08 Nationen -Nasjonaldrakt for Akershus (hentet fra NB.no) 1937 16. 7 Nationen -Romeriksdrakten v/Kristine Majorseter -Bondekvinner og politikken 1937 25.8 Nationen -Om Romeriksbunaden v/Karoline Grue 1937 5.10 Firda folkeblad -Bondegjentor og gutar med vanvyrdnad for bondeyrket 1938 20.1 ØB ant. -Overfylt hus ved sildedemonstrasjon på Vanarheim 1938 22.1 ØB -Ski Husmorlag – referat fra 1. møte i Ski husmorlag og foredraget til Marte Michelet, i husmorforbundet 1938 Norsk Tidend -Stor framsyning av nasjonalbunader på Bristol i ei ramme av song og lokk, felespel og hardingdans. ant. 1938 1938 ant Nationen/ØB -Mens vi venter på Akershusbunaden. v/Lina Gjelsvik, 29.4. 1938 1938 ??.2 -Vevkurs på Ås annonse 1938 24. 2? -Vevkurset i Ås Menighetshus v/Olav Spydevold 1938 2.8 Aftenposte -Akersbunaden -Vi kan-Vi kan ikke 1939 25. 8 Nationen -Husmoropplæring for bondekvinner -Den nye Buskerudbunad -Om å nytte frukthagen -Reklame 1946 15.11 Nationen - Østfoldbunaden – tilsvar til Tilla Valstad fra ?? - Østfoldbunaden for siste gang v/Tilla valstad - Festbunad v/herre i blå dress 1947 3.6 Nationen - Kan heimeyrket verta det att som det var i eldre tid tankar kring heimeyrke og varemessor v/Kristian Ulltang 1948 9. 7 Nationen - Kvinnesak på landsbygda, v/Halvard Grude Forfang - Et ledd i kulturell bondereising – kunsthåndverk og husflid viser vei - Kort referat fra møte i Frogn Bondekvinnelag - På kino i kveld (se kontrasten til husflid) 1948 1. 10 Nationen - Statens kvinnelige industriskole skal bli høyskole - Med bondekoner fra Sunnmøre på feriekurs på Sund folkehøgskole - Så vasker vi vårt tøy – det effektive vaskerommet - Potetsituasjonen 1950 ca Nationen ØB? - Akershusbunaden ferdig – med foto av Liv Gjelsvik (datter av Lina Gjelsvik) i Akershusdrakten 1950 ant - Bunader. Bunader og løpende bestilling på Heimen bare for konfirmanter 1951 10/11-4ca Nationen - Frå Bunadsnemnda v/Reidar Kjelleberg og Ragnar Nordbø - Draktorginaler og kopiering v/Signe Toverud 1951 ant - Stilrene bunader er kravet / ref Bunadsnemnda 1951 ??.4 Nationen - Bygdebunader i byen Udatert nr. 350 ant. Nationen -Er håndarbeide fruentimmernettheter ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bunadsnemnda, Landsrådet for heimeyrke, Landbruksdepartementet. O s l o. Vi tillater oss å overlevere Bunadnemnda en del forslag og prøver vedrørende Akershusbunad. Det var Akershus Bondekvinnelag (en sammenslutning av de enkelte lokale bondekvinnelag i Akershus fylke) som foreslo en komite til å arbeide med bunadspørsmålet for Akershus i 1934. Før den tid, omkring 1920, hadde en på bygdene her forsøkt å vekke interessen for husflid ved å arrangere ved å arrangere lokale bygdeutstillinger med en husflidsavdeling både i Follobygdene, Ullensaker, Nes og Eidsvoll. Vi som ble satt til å ordne med dette fikk ved registreringen av vevnader en ganske god oversikt over hva der forelå av disse ting på bygdene. Selv om det ikke var så meget, var det allikevel å regne med, og der kom atskillig fram i dagens lys av hjemmevirkede tøybunker. Det var særlig husutstyr som dynevar, duker, håndklær og verken til klær. Ved Akershus husmorskole, i 1902, viste det seg at jentene kom til skolen i sine verken- og blåtøyskjoler med fullt sengeutstyr og håndklær, alt hjemmevevd. Det hyggeligste av alt var at det var pent og forseggjort, enkel og pen sammensetning av farver og solid utførelse.Den gang var det alminnelig med rokk og vev også på bygdene her, og vevundervisningen ved skolen hadde bred plass. Når vi så i senere år skulle finne fram ting som kunne være til hjelp i bunadarbeidet, ble vi adskillig fattigere. Prydkunst, enten det nå var i veving eller søm, var der lite av. De få ting, lapper av tøy i veving eller broderi som fantes, hadde vi ingen garanti for var noe stedegne, og de kunne heller ikke sted- eller tidfestes. Den gang hadde vi heller ikke Landsrådet for heimeyrke til råd eller veiledning. Og de bygdebøker og skifteprotokoller som fantes var ikke til noen særlig hjelp. Det sier seg selv at bygdene omkring Oslo hadde i den grad førsømt å ta vare på sine gamle ting både i sed og skikk, så vårt forsøk på å finne noe å bygge på ble så og si resultatløst. For ikke å oppgi alt håp, henvendte vi oss senere til brukskunstnerinnen Ingeborg Arbo og den nytilsatte husflidsinspektør Benedicta Haslund, som ble våre fagveiledere i arbeidet for en eventuell Akershusbunad. Etter flere års arbeid resulterte det i at en ble enige om å få en vevet bunad der pryden skulle ligge i vevingen og ikke i broderi. Vi var heller ikke stemt for å få et bestemt uniformert utkast, men en variasjon av farger. Av disse utkast er der gitt arbeidstegninger til 8 stykker. Vi vil ikke unnlate å bemerke at vi synes arbeidstegningene er vakre. Kunstnerinnen Ingeborg Arbo er en mester i sitt fag, også når det gjelder sammensetningen av de gamle vakre farger. Forslaget til Akershusbunaden er: 1 - Basert på vevet stoff i forskjellige nyanser. 2 - Skjørtestoffet er stripet (flere farger). 3 - Stoff til livet kan veves i samme vev og er ensfarget med en farge som står til skjørtet. 4 - Både til skjørt og liv foreligger flere variasjoner av farger, men teknikken og snittet er det samme. 5 - Teknikken til vevingen er korskypert. Ullgarnet, eller isletten, dekker renningen. 6 - Snittet på laivet er bygget over et gammelt liv tilhørende Kirsti Hansdatter Aasgård, født Refsum fra Sørum. 7 - Prydsømmen til skjorten er komponert av Liv Gjelsvik, der også har sydd prøvelappen. 8 - Sølvet til bunaden er komponert av Ingeborg Arbo som også har gitt arbeidstegninger til samme. De første bunader ble ferdige i 1943. De er i privat eie. Bl. a. har frk. Haslund en og Liv Gjelsvik en. Siden den tid har arbeidet med bunaden stått i stampe, da vi ikke har materiale. Særlig er det mangel på 16 mm ullgarn som ikke har vært å få i handelen. Passende linkvalitet til skjorten er heller ikke å få. Vi har fått mange forespørsler etter prøver og oppskrifter, men vi har ikke sendt disse ut da vi ikke har materialer av den kvalitet som skal til. Vi mener vi med dette at vi vil gardere oss mot fusk både i den tekniske og kunstneriske utførelse. Disse har vært med i bunadkomiteen: Katrine Fischer, Eidsvoll (død) Borghild Nordlid, Oslo Lina Gjelsvik, Ski Representant fra husflidslaget: Dorothea Kolsrud, Bærum Det er med glede vi henvender oss til landsnemda for bunader. Den kan gi oss råd og veiledning, og det er en betryggelses for oss å få hjelp til arbeidet. Akershusbunaden er en nykomponert bunad. Bygdene omkring Oslo er også interessert i å få sin egen bunad som et samlingsmerke for fylkets bygder. Ski i september 1951 For komiteen for Akershusbunaden Lina Gjelsvik ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nasjonalbunad for Akershus. Av fru Lina Gjelsvik, Ski «Følg ei med strømmen, men følg med tiden, hvis du vil føle dig ung i striden» Efter sekelets grå og lite farveglade tid er vi kommet så langt - selv i Akershus - at de gamle farverike nasjonaldraktene er kommet «på mote» Nu ja, kanskje det «utfyller et lenge følt savn» og «det hender det er sant» Ved påsketider anno 1937 da de kvinnelige studentersangere skulle på ferd i Syd-Europa, måtte de alle skaffe sig bunad for å kunne bli med. Det var nok en skjønn opplevelse i Aulaen å se disse sangere iført forskjellige bygdedeakter. Selve dirigenten hadde Sunmørsbunad. At de i utlandet optrådte i nasjonaldrakter vakte selvfølgelig ennu mer interesse. Hvor kom disse fra? Jo, fra Norge. Med norske sanger og med norske drakter var de til ære for vårt land. Vi vet at nasjonaldrakter i fordums tid har vært brukt av bondefolket. I vårt land med de forskjellige stedegne drakter, har vi i virkeligheten mange drakter til felles både i snitt og farger, for eks. for kvinnedraktens vedkommende. Vi har skjorten, liv og skjørt. Disse er utstyrt med broderi og bånd i forskjellig teknisk utførelse. Forkledet og lommen følger med drakten i de fleste landsdeler. Våre bestemødre var nærmest mestre i sin kunst både når det gjaldt håndfritt broderi, prydsøm og prydvev, såvel til manns som til kvinneklær. Tenk for eks. den nydelige kvitsøm og svartsøm på skjorten - og likedan i farger - som finnes i Setesdalsdrakten, Telemarksdrakten, Sunnmørsdrakten og mange flere. Disse våre fordums prydmestre skulde fremfor alt stå som et lysende eksempel til efterfølgelse, både for de som i dag står i brodden for gjenreisingen av våre festdrakter og de enkelte som har satt sig det store mål å anskaffe sig en nasjonaldrakt. Her bør det fremfor alt vises fargesans og nøiaktighet, ellers blir det hele en simpel karikatur av våre skjønne bygdedrakter. For skal det lykkes for oss at våre nasjonaldrakter slår igjennom i alle lag av folket må disse fremfor alt få en bestemt stilkarakter. Kunstbroderiet og kunstvevingen må utføres vakkert, solid og nøiaktig. Bygdefolket hadde vyrdnad for sin stand og sine stasklæde og gått hårdhendt tilverks mot de nye moter utenfra som snek sig inn i bygdemiljøet. Bygdepatriotismen hadde dype røtter i et gammelt kulturfolk, og den bør med rette forsvares. Sølvstasen der ikke fortæres av tidens tann har vi så og si over hele landet i form av knapper, spenner, ringer, søljer og belter. Disse har ofte en felles ramme om enn der er mange avvikelser i mønstrene. Sølvet bør også stå til drakten. Det er nu snart 40 år siden man begynte å arbeide for en rekonstruksjon av nasjonaldrakten i de landsdeler hvor disse stod til nedfalls. Nu er tiden kommet til Akershus. Våre døtre spør: «Har vi ingen nasjonaldrakt i Akershus?» Kvinnene i Akershus bør kunne gi et tilfredsstillende svar. Riktignok er der gjort adskillig godt arbeid for Romeriksdrakten. Den enkle drakt sydd av blåtføi kan være både kledelig og pen, men den utfyller ikke begrepet nasjonaldrakt. Å peke på stedegne mønstre og farger for Romerike foreligger der dessverre lite av i dag, såvel som for de andre bygder i fylket. Komiteen for Akershusdrakten har nok høstet den erfaring. Til en Akershusdrakt settes store krav. Den bør ha sin stilform så flertallet i Akershus liker å bære den. Vi vet at vi har et kresent publikum. Rekonstruksjon av en Akershusbunad bør også bygges på et stedegent nasjonalt grunnlag. Da vi har så lite opbevart av gamle modeller (mønstre), bør vi ta de vi har og få kunstnere og dyktige husflidsfolk til hjelp. Til dette arbeidet kreves først og fremst penger, viden og smak. Penger er for så vidt en kurant affære. Men begrepet viden og smak setter store krav. Fru Lina Gjelsvik i Nationen 4.august 1937.
    Photo: Museene i Akershus
  • Materialet er et prosjekt for utvikling av Akershusbunad, på initiativ fra Lina Gjelsvik. Ski Bondekvinnelag Består av to ferdige bunader: to vester og to skjørt og ett forkle. Stoffprøver. Mønster til skjortebroderi. Snittmønstre til skjortebroderi. Avisutklipp om bunadsaken, husmorsaken og bondekvinnelag. Dokumenter fra komiteen for utvikling av Akershusbunad. Giver: Gave fra familien Gjelsvik/Stordalen ved Tone Skarpaas, adr. Kristiansand. Hennes bestemor Lina Gjelsvik, Kirkeveien i Ski var drivkraften for at Akershus Bondekvinnelag i 1930 årene skulle arbeide fram en "Nasjonalbunad for Akershus" Dette materialet er et samtidsdokument FHM.11909% -. Akershusbunad, se undernummerering Gjenstander: 2 bunader: ) 2 ensfargede vester og 2 flerfargede og stripevevde skjørt 1 forkle 6 vevde stoffprøver 8 akvarellskisser som fargemønster til de vevde stoffprøvene akvarellskisser, forslag til ferdige bunader snittmønster til vest snittmønster til skjorte plansjer med forslag til forskjellige hvitsømsbroderier og broderiprøver på lin, utført av Liv Gjelsvik Arkivmateriale: Brev og notater og avisutklipp: Akershusbunad - Protokoll for komiteen for gjenreising - rekonstruksjon av nasjonal festdrakt for Akershus. Brev til landsnemnda for bunadspørsmål Orientering til husflidslaget om arbeidet med Akershusbunaden Avisartikler - samlet av Lina Gjelsvik 1935 7. og 9. 1 Nationen -Bygdedrakter – v/ Helge Refsum – han anmelder og skriver om draktforskerens Sigfrid Svensons bok Bygdedrakter fra Skåne (et banebrytende verk) 1935 20.4 Nationen -Østfolddrakten v/arkitekt Marie Karlsen - Den skotske pedagog Neill, om håndarbeidsundervisning -Hvorfor har vi møll året rundt -Nu er det snart morklenes tid 1936 26.11 Nationen -Nu må der tas vare på stuttrova (en sauerase med god ull.) 1937 04.08 Nationen -Nasjonaldrakt for Akershus (hentet fra NB.no) 1937 16. 7 Nationen -Romeriksdrakten v/Kristine Majorseter -Bondekvinner og politikken 1937 25.8 Nationen -Om Romeriksbunaden v/Karoline Grue 1937 5.10 Firda folkeblad -Bondegjentor og gutar med vanvyrdnad for bondeyrket 1938 20.1 ØB ant. -Overfylt hus ved sildedemonstrasjon på Vanarheim 1938 22.1 ØB -Ski Husmorlag – referat fra 1. møte i Ski husmorlag og foredraget til Marte Michelet, i husmorforbundet 1938 Norsk Tidend -Stor framsyning av nasjonalbunader på Bristol i ei ramme av song og lokk, felespel og hardingdans. ant. 1938 1938 ant Nationen/ØB -Mens vi venter på Akershusbunaden. v/Lina Gjelsvik, 29.4. 1938 1938 ??.2 -Vevkurs på Ås annonse 1938 24. 2? -Vevkurset i Ås Menighetshus v/Olav Spydevold 1938 2.8 Aftenposte -Akersbunaden -Vi kan-Vi kan ikke 1939 25. 8 Nationen -Husmoropplæring for bondekvinner -Den nye Buskerudbunad -Om å nytte frukthagen -Reklame 1946 15.11 Nationen - Østfoldbunaden – tilsvar til Tilla Valstad fra ?? - Østfoldbunaden for siste gang v/Tilla valstad - Festbunad v/herre i blå dress 1947 3.6 Nationen - Kan heimeyrket verta det att som det var i eldre tid tankar kring heimeyrke og varemessor v/Kristian Ulltang 1948 9. 7 Nationen - Kvinnesak på landsbygda, v/Halvard Grude Forfang - Et ledd i kulturell bondereising – kunsthåndverk og husflid viser vei - Kort referat fra møte i Frogn Bondekvinnelag - På kino i kveld (se kontrasten til husflid) 1948 1. 10 Nationen - Statens kvinnelige industriskole skal bli høyskole - Med bondekoner fra Sunnmøre på feriekurs på Sund folkehøgskole - Så vasker vi vårt tøy – det effektive vaskerommet - Potetsituasjonen 1950 ca Nationen ØB? - Akershusbunaden ferdig – med foto av Liv Gjelsvik (datter av Lina Gjelsvik) i Akershusdrakten 1950 ant - Bunader. Bunader og løpende bestilling på Heimen bare for konfirmanter 1951 10/11-4ca Nationen - Frå Bunadsnemnda v/Reidar Kjelleberg og Ragnar Nordbø - Draktorginaler og kopiering v/Signe Toverud 1951 ant - Stilrene bunader er kravet / ref Bunadsnemnda 1951 ??.4 Nationen - Bygdebunader i byen Udatert nr. 350 ant. Nationen -Er håndarbeide fruentimmernettheter ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bunadsnemnda, Landsrådet for heimeyrke, Landbruksdepartementet. O s l o. Vi tillater oss å overlevere Bunadnemnda en del forslag og prøver vedrørende Akershusbunad. Det var Akershus Bondekvinnelag (en sammenslutning av de enkelte lokale bondekvinnelag i Akershus fylke) som foreslo en komite til å arbeide med bunadspørsmålet for Akershus i 1934. Før den tid, omkring 1920, hadde en på bygdene her forsøkt å vekke interessen for husflid ved å arrangere ved å arrangere lokale bygdeutstillinger med en husflidsavdeling både i Follobygdene, Ullensaker, Nes og Eidsvoll. Vi som ble satt til å ordne med dette fikk ved registreringen av vevnader en ganske god oversikt over hva der forelå av disse ting på bygdene. Selv om det ikke var så meget, var det allikevel å regne med, og der kom atskillig fram i dagens lys av hjemmevirkede tøybunker. Det var særlig husutstyr som dynevar, duker, håndklær og verken til klær. Ved Akershus husmorskole, i 1902, viste det seg at jentene kom til skolen i sine verken- og blåtøyskjoler med fullt sengeutstyr og håndklær, alt hjemmevevd. Det hyggeligste av alt var at det var pent og forseggjort, enkel og pen sammensetning av farver og solid utførelse.Den gang var det alminnelig med rokk og vev også på bygdene her, og vevundervisningen ved skolen hadde bred plass. Når vi så i senere år skulle finne fram ting som kunne være til hjelp i bunadarbeidet, ble vi adskillig fattigere. Prydkunst, enten det nå var i veving eller søm, var der lite av. De få ting, lapper av tøy i veving eller broderi som fantes, hadde vi ingen garanti for var noe stedegne, og de kunne heller ikke sted- eller tidfestes. Den gang hadde vi heller ikke Landsrådet for heimeyrke til råd eller veiledning. Og de bygdebøker og skifteprotokoller som fantes var ikke til noen særlig hjelp. Det sier seg selv at bygdene omkring Oslo hadde i den grad førsømt å ta vare på sine gamle ting både i sed og skikk, så vårt forsøk på å finne noe å bygge på ble så og si resultatløst. For ikke å oppgi alt håp, henvendte vi oss senere til brukskunstnerinnen Ingeborg Arbo og den nytilsatte husflidsinspektør Benedicta Haslund, som ble våre fagveiledere i arbeidet for en eventuell Akershusbunad. Etter flere års arbeid resulterte det i at en ble enige om å få en vevet bunad der pryden skulle ligge i vevingen og ikke i broderi. Vi var heller ikke stemt for å få et bestemt uniformert utkast, men en variasjon av farger. Av disse utkast er der gitt arbeidstegninger til 8 stykker. Vi vil ikke unnlate å bemerke at vi synes arbeidstegningene er vakre. Kunstnerinnen Ingeborg Arbo er en mester i sitt fag, også når det gjelder sammensetningen av de gamle vakre farger. Forslaget til Akershusbunaden er: 1 - Basert på vevet stoff i forskjellige nyanser. 2 - Skjørtestoffet er stripet (flere farger). 3 - Stoff til livet kan veves i samme vev og er ensfarget med en farge som står til skjørtet. 4 - Både til skjørt og liv foreligger flere variasjoner av farger, men teknikken og snittet er det samme. 5 - Teknikken til vevingen er korskypert. Ullgarnet, eller isletten, dekker renningen. 6 - Snittet på laivet er bygget over et gammelt liv tilhørende Kirsti Hansdatter Aasgård, født Refsum fra Sørum. 7 - Prydsømmen til skjorten er komponert av Liv Gjelsvik, der også har sydd prøvelappen. 8 - Sølvet til bunaden er komponert av Ingeborg Arbo som også har gitt arbeidstegninger til samme. De første bunader ble ferdige i 1943. De er i privat eie. Bl. a. har frk. Haslund en og Liv Gjelsvik en. Siden den tid har arbeidet med bunaden stått i stampe, da vi ikke har materiale. Særlig er det mangel på 16 mm ullgarn som ikke har vært å få i handelen. Passende linkvalitet til skjorten er heller ikke å få. Vi har fått mange forespørsler etter prøver og oppskrifter, men vi har ikke sendt disse ut da vi ikke har materialer av den kvalitet som skal til. Vi mener vi med dette at vi vil gardere oss mot fusk både i den tekniske og kunstneriske utførelse. Disse har vært med i bunadkomiteen: Katrine Fischer, Eidsvoll (død) Borghild Nordlid, Oslo Lina Gjelsvik, Ski Representant fra husflidslaget: Dorothea Kolsrud, Bærum Det er med glede vi henvender oss til landsnemda for bunader. Den kan gi oss råd og veiledning, og det er en betryggelses for oss å få hjelp til arbeidet. Akershusbunaden er en nykomponert bunad. Bygdene omkring Oslo er også interessert i å få sin egen bunad som et samlingsmerke for fylkets bygder. Ski i september 1951 For komiteen for Akershusbunaden Lina Gjelsvik ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nasjonalbunad for Akershus. Av fru Lina Gjelsvik, Ski «Følg ei med strømmen, men følg med tiden, hvis du vil føle dig ung i striden» Efter sekelets grå og lite farveglade tid er vi kommet så langt - selv i Akershus - at de gamle farverike nasjonaldraktene er kommet «på mote» Nu ja, kanskje det «utfyller et lenge følt savn» og «det hender det er sant» Ved påsketider anno 1937 da de kvinnelige studentersangere skulle på ferd i Syd-Europa, måtte de alle skaffe sig bunad for å kunne bli med. Det var nok en skjønn opplevelse i Aulaen å se disse sangere iført forskjellige bygdedeakter. Selve dirigenten hadde Sunmørsbunad. At de i utlandet optrådte i nasjonaldrakter vakte selvfølgelig ennu mer interesse. Hvor kom disse fra? Jo, fra Norge. Med norske sanger og med norske drakter var de til ære for vårt land. Vi vet at nasjonaldrakter i fordums tid har vært brukt av bondefolket. I vårt land med de forskjellige stedegne drakter, har vi i virkeligheten mange drakter til felles både i snitt og farger, for eks. for kvinnedraktens vedkommende. Vi har skjorten, liv og skjørt. Disse er utstyrt med broderi og bånd i forskjellig teknisk utførelse. Forkledet og lommen følger med drakten i de fleste landsdeler. Våre bestemødre var nærmest mestre i sin kunst både når det gjaldt håndfritt broderi, prydsøm og prydvev, såvel til manns som til kvinneklær. Tenk for eks. den nydelige kvitsøm og svartsøm på skjorten - og likedan i farger - som finnes i Setesdalsdrakten, Telemarksdrakten, Sunnmørsdrakten og mange flere. Disse våre fordums prydmestre skulde fremfor alt stå som et lysende eksempel til efterfølgelse, både for de som i dag står i brodden for gjenreisingen av våre festdrakter og de enkelte som har satt sig det store mål å anskaffe sig en nasjonaldrakt. Her bør det fremfor alt vises fargesans og nøiaktighet, ellers blir det hele en simpel karikatur av våre skjønne bygdedrakter. For skal det lykkes for oss at våre nasjonaldrakter slår igjennom i alle lag av folket må disse fremfor alt få en bestemt stilkarakter. Kunstbroderiet og kunstvevingen må utføres vakkert, solid og nøiaktig. Bygdefolket hadde vyrdnad for sin stand og sine stasklæde og gått hårdhendt tilverks mot de nye moter utenfra som snek sig inn i bygdemiljøet. Bygdepatriotismen hadde dype røtter i et gammelt kulturfolk, og den bør med rette forsvares. Sølvstasen der ikke fortæres av tidens tann har vi så og si over hele landet i form av knapper, spenner, ringer, søljer og belter. Disse har ofte en felles ramme om enn der er mange avvikelser i mønstrene. Sølvet bør også stå til drakten. Det er nu snart 40 år siden man begynte å arbeide for en rekonstruksjon av nasjonaldrakten i de landsdeler hvor disse stod til nedfalls. Nu er tiden kommet til Akershus. Våre døtre spør: «Har vi ingen nasjonaldrakt i Akershus?» Kvinnene i Akershus bør kunne gi et tilfredsstillende svar. Riktignok er der gjort adskillig godt arbeid for Romeriksdrakten. Den enkle drakt sydd av blåtføi kan være både kledelig og pen, men den utfyller ikke begrepet nasjonaldrakt. Å peke på stedegne mønstre og farger for Romerike foreligger der dessverre lite av i dag, såvel som for de andre bygder i fylket. Komiteen for Akershusdrakten har nok høstet den erfaring. Til en Akershusdrakt settes store krav. Den bør ha sin stilform så flertallet i Akershus liker å bære den. Vi vet at vi har et kresent publikum. Rekonstruksjon av en Akershusbunad bør også bygges på et stedegent nasjonalt grunnlag. Da vi har så lite opbevart av gamle modeller (mønstre), bør vi ta de vi har og få kunstnere og dyktige husflidsfolk til hjelp. Til dette arbeidet kreves først og fremst penger, viden og smak. Penger er for så vidt en kurant affære. Men begrepet viden og smak setter store krav. Fru Lina Gjelsvik i Nationen 4.august 1937.
    Photo: Museene i Akershus
  • Materialet er et prosjekt for utvikling av Akershusbunad, på initiativ fra Lina Gjelsvik. Ski Bondekvinnelag Består av to ferdige bunader: to vester og to skjørt og ett forkle. Stoffprøver. Mønster til skjortebroderi. Snittmønstre til skjortebroderi. Avisutklipp om bunadsaken, husmorsaken og bondekvinnelag. Dokumenter fra komiteen for utvikling av Akershusbunad. Giver: Gave fra familien Gjelsvik/Stordalen ved Tone Skarpaas, adr. Kristiansand. Hennes bestemor Lina Gjelsvik, Kirkeveien i Ski var drivkraften for at Akershus Bondekvinnelag i 1930 årene skulle arbeide fram en "Nasjonalbunad for Akershus" Dette materialet er et samtidsdokument FHM.11909% -. Akershusbunad, se undernummerering Gjenstander: 2 bunader: ) 2 ensfargede vester og 2 flerfargede og stripevevde skjørt 1 forkle 6 vevde stoffprøver 8 akvarellskisser som fargemønster til de vevde stoffprøvene akvarellskisser, forslag til ferdige bunader snittmønster til vest snittmønster til skjorte plansjer med forslag til forskjellige hvitsømsbroderier og broderiprøver på lin, utført av Liv Gjelsvik Arkivmateriale: Brev og notater og avisutklipp: Akershusbunad - Protokoll for komiteen for gjenreising - rekonstruksjon av nasjonal festdrakt for Akershus. Brev til landsnemnda for bunadspørsmål Orientering til husflidslaget om arbeidet med Akershusbunaden Avisartikler - samlet av Lina Gjelsvik 1935 7. og 9. 1 Nationen -Bygdedrakter – v/ Helge Refsum – han anmelder og skriver om draktforskerens Sigfrid Svensons bok Bygdedrakter fra Skåne (et banebrytende verk) 1935 20.4 Nationen -Østfolddrakten v/arkitekt Marie Karlsen - Den skotske pedagog Neill, om håndarbeidsundervisning -Hvorfor har vi møll året rundt -Nu er det snart morklenes tid 1936 26.11 Nationen -Nu må der tas vare på stuttrova (en sauerase med god ull.) 1937 04.08 Nationen -Nasjonaldrakt for Akershus (hentet fra NB.no) 1937 16. 7 Nationen -Romeriksdrakten v/Kristine Majorseter -Bondekvinner og politikken 1937 25.8 Nationen -Om Romeriksbunaden v/Karoline Grue 1937 5.10 Firda folkeblad -Bondegjentor og gutar med vanvyrdnad for bondeyrket 1938 20.1 ØB ant. -Overfylt hus ved sildedemonstrasjon på Vanarheim 1938 22.1 ØB -Ski Husmorlag – referat fra 1. møte i Ski husmorlag og foredraget til Marte Michelet, i husmorforbundet 1938 Norsk Tidend -Stor framsyning av nasjonalbunader på Bristol i ei ramme av song og lokk, felespel og hardingdans. ant. 1938 1938 ant Nationen/ØB -Mens vi venter på Akershusbunaden. v/Lina Gjelsvik, 29.4. 1938 1938 ??.2 -Vevkurs på Ås annonse 1938 24. 2? -Vevkurset i Ås Menighetshus v/Olav Spydevold 1938 2.8 Aftenposte -Akersbunaden -Vi kan-Vi kan ikke 1939 25. 8 Nationen -Husmoropplæring for bondekvinner -Den nye Buskerudbunad -Om å nytte frukthagen -Reklame 1946 15.11 Nationen - Østfoldbunaden – tilsvar til Tilla Valstad fra ?? - Østfoldbunaden for siste gang v/Tilla valstad - Festbunad v/herre i blå dress 1947 3.6 Nationen - Kan heimeyrket verta det att som det var i eldre tid tankar kring heimeyrke og varemessor v/Kristian Ulltang 1948 9. 7 Nationen - Kvinnesak på landsbygda, v/Halvard Grude Forfang - Et ledd i kulturell bondereising – kunsthåndverk og husflid viser vei - Kort referat fra møte i Frogn Bondekvinnelag - På kino i kveld (se kontrasten til husflid) 1948 1. 10 Nationen - Statens kvinnelige industriskole skal bli høyskole - Med bondekoner fra Sunnmøre på feriekurs på Sund folkehøgskole - Så vasker vi vårt tøy – det effektive vaskerommet - Potetsituasjonen 1950 ca Nationen ØB? - Akershusbunaden ferdig – med foto av Liv Gjelsvik (datter av Lina Gjelsvik) i Akershusdrakten 1950 ant - Bunader. Bunader og løpende bestilling på Heimen bare for konfirmanter 1951 10/11-4ca Nationen - Frå Bunadsnemnda v/Reidar Kjelleberg og Ragnar Nordbø - Draktorginaler og kopiering v/Signe Toverud 1951 ant - Stilrene bunader er kravet / ref Bunadsnemnda 1951 ??.4 Nationen - Bygdebunader i byen Udatert nr. 350 ant. Nationen -Er håndarbeide fruentimmernettheter ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bunadsnemnda, Landsrådet for heimeyrke, Landbruksdepartementet. O s l o. Vi tillater oss å overlevere Bunadnemnda en del forslag og prøver vedrørende Akershusbunad. Det var Akershus Bondekvinnelag (en sammenslutning av de enkelte lokale bondekvinnelag i Akershus fylke) som foreslo en komite til å arbeide med bunadspørsmålet for Akershus i 1934. Før den tid, omkring 1920, hadde en på bygdene her forsøkt å vekke interessen for husflid ved å arrangere ved å arrangere lokale bygdeutstillinger med en husflidsavdeling både i Follobygdene, Ullensaker, Nes og Eidsvoll. Vi som ble satt til å ordne med dette fikk ved registreringen av vevnader en ganske god oversikt over hva der forelå av disse ting på bygdene. Selv om det ikke var så meget, var det allikevel å regne med, og der kom atskillig fram i dagens lys av hjemmevirkede tøybunker. Det var særlig husutstyr som dynevar, duker, håndklær og verken til klær. Ved Akershus husmorskole, i 1902, viste det seg at jentene kom til skolen i sine verken- og blåtøyskjoler med fullt sengeutstyr og håndklær, alt hjemmevevd. Det hyggeligste av alt var at det var pent og forseggjort, enkel og pen sammensetning av farver og solid utførelse.Den gang var det alminnelig med rokk og vev også på bygdene her, og vevundervisningen ved skolen hadde bred plass. Når vi så i senere år skulle finne fram ting som kunne være til hjelp i bunadarbeidet, ble vi adskillig fattigere. Prydkunst, enten det nå var i veving eller søm, var der lite av. De få ting, lapper av tøy i veving eller broderi som fantes, hadde vi ingen garanti for var noe stedegne, og de kunne heller ikke sted- eller tidfestes. Den gang hadde vi heller ikke Landsrådet for heimeyrke til råd eller veiledning. Og de bygdebøker og skifteprotokoller som fantes var ikke til noen særlig hjelp. Det sier seg selv at bygdene omkring Oslo hadde i den grad førsømt å ta vare på sine gamle ting både i sed og skikk, så vårt forsøk på å finne noe å bygge på ble så og si resultatløst. For ikke å oppgi alt håp, henvendte vi oss senere til brukskunstnerinnen Ingeborg Arbo og den nytilsatte husflidsinspektør Benedicta Haslund, som ble våre fagveiledere i arbeidet for en eventuell Akershusbunad. Etter flere års arbeid resulterte det i at en ble enige om å få en vevet bunad der pryden skulle ligge i vevingen og ikke i broderi. Vi var heller ikke stemt for å få et bestemt uniformert utkast, men en variasjon av farger. Av disse utkast er der gitt arbeidstegninger til 8 stykker. Vi vil ikke unnlate å bemerke at vi synes arbeidstegningene er vakre. Kunstnerinnen Ingeborg Arbo er en mester i sitt fag, også når det gjelder sammensetningen av de gamle vakre farger. Forslaget til Akershusbunaden er: 1 - Basert på vevet stoff i forskjellige nyanser. 2 - Skjørtestoffet er stripet (flere farger). 3 - Stoff til livet kan veves i samme vev og er ensfarget med en farge som står til skjørtet. 4 - Både til skjørt og liv foreligger flere variasjoner av farger, men teknikken og snittet er det samme. 5 - Teknikken til vevingen er korskypert. Ullgarnet, eller isletten, dekker renningen. 6 - Snittet på laivet er bygget over et gammelt liv tilhørende Kirsti Hansdatter Aasgård, født Refsum fra Sørum. 7 - Prydsømmen til skjorten er komponert av Liv Gjelsvik, der også har sydd prøvelappen. 8 - Sølvet til bunaden er komponert av Ingeborg Arbo som også har gitt arbeidstegninger til samme. De første bunader ble ferdige i 1943. De er i privat eie. Bl. a. har frk. Haslund en og Liv Gjelsvik en. Siden den tid har arbeidet med bunaden stått i stampe, da vi ikke har materiale. Særlig er det mangel på 16 mm ullgarn som ikke har vært å få i handelen. Passende linkvalitet til skjorten er heller ikke å få. Vi har fått mange forespørsler etter prøver og oppskrifter, men vi har ikke sendt disse ut da vi ikke har materialer av den kvalitet som skal til. Vi mener vi med dette at vi vil gardere oss mot fusk både i den tekniske og kunstneriske utførelse. Disse har vært med i bunadkomiteen: Katrine Fischer, Eidsvoll (død) Borghild Nordlid, Oslo Lina Gjelsvik, Ski Representant fra husflidslaget: Dorothea Kolsrud, Bærum Det er med glede vi henvender oss til landsnemda for bunader. Den kan gi oss råd og veiledning, og det er en betryggelses for oss å få hjelp til arbeidet. Akershusbunaden er en nykomponert bunad. Bygdene omkring Oslo er også interessert i å få sin egen bunad som et samlingsmerke for fylkets bygder. Ski i september 1951 For komiteen for Akershusbunaden Lina Gjelsvik ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nasjonalbunad for Akershus. Av fru Lina Gjelsvik, Ski «Følg ei med strømmen, men følg med tiden, hvis du vil føle dig ung i striden» Efter sekelets grå og lite farveglade tid er vi kommet så langt - selv i Akershus - at de gamle farverike nasjonaldraktene er kommet «på mote» Nu ja, kanskje det «utfyller et lenge følt savn» og «det hender det er sant» Ved påsketider anno 1937 da de kvinnelige studentersangere skulle på ferd i Syd-Europa, måtte de alle skaffe sig bunad for å kunne bli med. Det var nok en skjønn opplevelse i Aulaen å se disse sangere iført forskjellige bygdedeakter. Selve dirigenten hadde Sunmørsbunad. At de i utlandet optrådte i nasjonaldrakter vakte selvfølgelig ennu mer interesse. Hvor kom disse fra? Jo, fra Norge. Med norske sanger og med norske drakter var de til ære for vårt land. Vi vet at nasjonaldrakter i fordums tid har vært brukt av bondefolket. I vårt land med de forskjellige stedegne drakter, har vi i virkeligheten mange drakter til felles både i snitt og farger, for eks. for kvinnedraktens vedkommende. Vi har skjorten, liv og skjørt. Disse er utstyrt med broderi og bånd i forskjellig teknisk utførelse. Forkledet og lommen følger med drakten i de fleste landsdeler. Våre bestemødre var nærmest mestre i sin kunst både når det gjaldt håndfritt broderi, prydsøm og prydvev, såvel til manns som til kvinneklær. Tenk for eks. den nydelige kvitsøm og svartsøm på skjorten - og likedan i farger - som finnes i Setesdalsdrakten, Telemarksdrakten, Sunnmørsdrakten og mange flere. Disse våre fordums prydmestre skulde fremfor alt stå som et lysende eksempel til efterfølgelse, både for de som i dag står i brodden for gjenreisingen av våre festdrakter og de enkelte som har satt sig det store mål å anskaffe sig en nasjonaldrakt. Her bør det fremfor alt vises fargesans og nøiaktighet, ellers blir det hele en simpel karikatur av våre skjønne bygdedrakter. For skal det lykkes for oss at våre nasjonaldrakter slår igjennom i alle lag av folket må disse fremfor alt få en bestemt stilkarakter. Kunstbroderiet og kunstvevingen må utføres vakkert, solid og nøiaktig. Bygdefolket hadde vyrdnad for sin stand og sine stasklæde og gått hårdhendt tilverks mot de nye moter utenfra som snek sig inn i bygdemiljøet. Bygdepatriotismen hadde dype røtter i et gammelt kulturfolk, og den bør med rette forsvares. Sølvstasen der ikke fortæres av tidens tann har vi så og si over hele landet i form av knapper, spenner, ringer, søljer og belter. Disse har ofte en felles ramme om enn der er mange avvikelser i mønstrene. Sølvet bør også stå til drakten. Det er nu snart 40 år siden man begynte å arbeide for en rekonstruksjon av nasjonaldrakten i de landsdeler hvor disse stod til nedfalls. Nu er tiden kommet til Akershus. Våre døtre spør: «Har vi ingen nasjonaldrakt i Akershus?» Kvinnene i Akershus bør kunne gi et tilfredsstillende svar. Riktignok er der gjort adskillig godt arbeid for Romeriksdrakten. Den enkle drakt sydd av blåtføi kan være både kledelig og pen, men den utfyller ikke begrepet nasjonaldrakt. Å peke på stedegne mønstre og farger for Romerike foreligger der dessverre lite av i dag, såvel som for de andre bygder i fylket. Komiteen for Akershusdrakten har nok høstet den erfaring. Til en Akershusdrakt settes store krav. Den bør ha sin stilform så flertallet i Akershus liker å bære den. Vi vet at vi har et kresent publikum. Rekonstruksjon av en Akershusbunad bør også bygges på et stedegent nasjonalt grunnlag. Da vi har så lite opbevart av gamle modeller (mønstre), bør vi ta de vi har og få kunstnere og dyktige husflidsfolk til hjelp. Til dette arbeidet kreves først og fremst penger, viden og smak. Penger er for så vidt en kurant affære. Men begrepet viden og smak setter store krav. Fru Lina Gjelsvik i Nationen 4.august 1937.
    Photo: Museene i Akershus
  • Materialet er et prosjekt for utvikling av Akershusbunad, på initiativ fra Lina Gjelsvik. Ski Bondekvinnelag Består av to ferdige bunader: to vester og to skjørt og ett forkle. Stoffprøver. Mønster til skjortebroderi. Snittmønstre til skjortebroderi. Avisutklipp om bunadsaken, husmorsaken og bondekvinnelag. Dokumenter fra komiteen for utvikling av Akershusbunad. Giver: Gave fra familien Gjelsvik/Stordalen ved Tone Skarpaas, adr. Kristiansand. Hennes bestemor Lina Gjelsvik, Kirkeveien i Ski var drivkraften for at Akershus Bondekvinnelag i 1930 årene skulle arbeide fram en "Nasjonalbunad for Akershus" Dette materialet er et samtidsdokument FHM.11909% -. Akershusbunad, se undernummerering Gjenstander: 2 bunader: ) 2 ensfargede vester og 2 flerfargede og stripevevde skjørt 1 forkle 6 vevde stoffprøver 8 akvarellskisser som fargemønster til de vevde stoffprøvene akvarellskisser, forslag til ferdige bunader snittmønster til vest snittmønster til skjorte plansjer med forslag til forskjellige hvitsømsbroderier og broderiprøver på lin, utført av Liv Gjelsvik Arkivmateriale: Brev og notater og avisutklipp: Akershusbunad - Protokoll for komiteen for gjenreising - rekonstruksjon av nasjonal festdrakt for Akershus. Brev til landsnemnda for bunadspørsmål Orientering til husflidslaget om arbeidet med Akershusbunaden Avisartikler - samlet av Lina Gjelsvik 1935 7. og 9. 1 Nationen -Bygdedrakter – v/ Helge Refsum – han anmelder og skriver om draktforskerens Sigfrid Svensons bok Bygdedrakter fra Skåne (et banebrytende verk) 1935 20.4 Nationen -Østfolddrakten v/arkitekt Marie Karlsen - Den skotske pedagog Neill, om håndarbeidsundervisning -Hvorfor har vi møll året rundt -Nu er det snart morklenes tid 1936 26.11 Nationen -Nu må der tas vare på stuttrova (en sauerase med god ull.) 1937 04.08 Nationen -Nasjonaldrakt for Akershus (hentet fra NB.no) 1937 16. 7 Nationen -Romeriksdrakten v/Kristine Majorseter -Bondekvinner og politikken 1937 25.8 Nationen -Om Romeriksbunaden v/Karoline Grue 1937 5.10 Firda folkeblad -Bondegjentor og gutar med vanvyrdnad for bondeyrket 1938 20.1 ØB ant. -Overfylt hus ved sildedemonstrasjon på Vanarheim 1938 22.1 ØB -Ski Husmorlag – referat fra 1. møte i Ski husmorlag og foredraget til Marte Michelet, i husmorforbundet 1938 Norsk Tidend -Stor framsyning av nasjonalbunader på Bristol i ei ramme av song og lokk, felespel og hardingdans. ant. 1938 1938 ant Nationen/ØB -Mens vi venter på Akershusbunaden. v/Lina Gjelsvik, 29.4. 1938 1938 ??.2 -Vevkurs på Ås annonse 1938 24. 2? -Vevkurset i Ås Menighetshus v/Olav Spydevold 1938 2.8 Aftenposte -Akersbunaden -Vi kan-Vi kan ikke 1939 25. 8 Nationen -Husmoropplæring for bondekvinner -Den nye Buskerudbunad -Om å nytte frukthagen -Reklame 1946 15.11 Nationen - Østfoldbunaden – tilsvar til Tilla Valstad fra ?? - Østfoldbunaden for siste gang v/Tilla valstad - Festbunad v/herre i blå dress 1947 3.6 Nationen - Kan heimeyrket verta det att som det var i eldre tid tankar kring heimeyrke og varemessor v/Kristian Ulltang 1948 9. 7 Nationen - Kvinnesak på landsbygda, v/Halvard Grude Forfang - Et ledd i kulturell bondereising – kunsthåndverk og husflid viser vei - Kort referat fra møte i Frogn Bondekvinnelag - På kino i kveld (se kontrasten til husflid) 1948 1. 10 Nationen - Statens kvinnelige industriskole skal bli høyskole - Med bondekoner fra Sunnmøre på feriekurs på Sund folkehøgskole - Så vasker vi vårt tøy – det effektive vaskerommet - Potetsituasjonen 1950 ca Nationen ØB? - Akershusbunaden ferdig – med foto av Liv Gjelsvik (datter av Lina Gjelsvik) i Akershusdrakten 1950 ant - Bunader. Bunader og løpende bestilling på Heimen bare for konfirmanter 1951 10/11-4ca Nationen - Frå Bunadsnemnda v/Reidar Kjelleberg og Ragnar Nordbø - Draktorginaler og kopiering v/Signe Toverud 1951 ant - Stilrene bunader er kravet / ref Bunadsnemnda 1951 ??.4 Nationen - Bygdebunader i byen Udatert nr. 350 ant. Nationen -Er håndarbeide fruentimmernettheter ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bunadsnemnda, Landsrådet for heimeyrke, Landbruksdepartementet. O s l o. Vi tillater oss å overlevere Bunadnemnda en del forslag og prøver vedrørende Akershusbunad. Det var Akershus Bondekvinnelag (en sammenslutning av de enkelte lokale bondekvinnelag i Akershus fylke) som foreslo en komite til å arbeide med bunadspørsmålet for Akershus i 1934. Før den tid, omkring 1920, hadde en på bygdene her forsøkt å vekke interessen for husflid ved å arrangere ved å arrangere lokale bygdeutstillinger med en husflidsavdeling både i Follobygdene, Ullensaker, Nes og Eidsvoll. Vi som ble satt til å ordne med dette fikk ved registreringen av vevnader en ganske god oversikt over hva der forelå av disse ting på bygdene. Selv om det ikke var så meget, var det allikevel å regne med, og der kom atskillig fram i dagens lys av hjemmevirkede tøybunker. Det var særlig husutstyr som dynevar, duker, håndklær og verken til klær. Ved Akershus husmorskole, i 1902, viste det seg at jentene kom til skolen i sine verken- og blåtøyskjoler med fullt sengeutstyr og håndklær, alt hjemmevevd. Det hyggeligste av alt var at det var pent og forseggjort, enkel og pen sammensetning av farver og solid utførelse.Den gang var det alminnelig med rokk og vev også på bygdene her, og vevundervisningen ved skolen hadde bred plass. Når vi så i senere år skulle finne fram ting som kunne være til hjelp i bunadarbeidet, ble vi adskillig fattigere. Prydkunst, enten det nå var i veving eller søm, var der lite av. De få ting, lapper av tøy i veving eller broderi som fantes, hadde vi ingen garanti for var noe stedegne, og de kunne heller ikke sted- eller tidfestes. Den gang hadde vi heller ikke Landsrådet for heimeyrke til råd eller veiledning. Og de bygdebøker og skifteprotokoller som fantes var ikke til noen særlig hjelp. Det sier seg selv at bygdene omkring Oslo hadde i den grad førsømt å ta vare på sine gamle ting både i sed og skikk, så vårt forsøk på å finne noe å bygge på ble så og si resultatløst. For ikke å oppgi alt håp, henvendte vi oss senere til brukskunstnerinnen Ingeborg Arbo og den nytilsatte husflidsinspektør Benedicta Haslund, som ble våre fagveiledere i arbeidet for en eventuell Akershusbunad. Etter flere års arbeid resulterte det i at en ble enige om å få en vevet bunad der pryden skulle ligge i vevingen og ikke i broderi. Vi var heller ikke stemt for å få et bestemt uniformert utkast, men en variasjon av farger. Av disse utkast er der gitt arbeidstegninger til 8 stykker. Vi vil ikke unnlate å bemerke at vi synes arbeidstegningene er vakre. Kunstnerinnen Ingeborg Arbo er en mester i sitt fag, også når det gjelder sammensetningen av de gamle vakre farger. Forslaget til Akershusbunaden er: 1 - Basert på vevet stoff i forskjellige nyanser. 2 - Skjørtestoffet er stripet (flere farger). 3 - Stoff til livet kan veves i samme vev og er ensfarget med en farge som står til skjørtet. 4 - Både til skjørt og liv foreligger flere variasjoner av farger, men teknikken og snittet er det samme. 5 - Teknikken til vevingen er korskypert. Ullgarnet, eller isletten, dekker renningen. 6 - Snittet på laivet er bygget over et gammelt liv tilhørende Kirsti Hansdatter Aasgård, født Refsum fra Sørum. 7 - Prydsømmen til skjorten er komponert av Liv Gjelsvik, der også har sydd prøvelappen. 8 - Sølvet til bunaden er komponert av Ingeborg Arbo som også har gitt arbeidstegninger til samme. De første bunader ble ferdige i 1943. De er i privat eie. Bl. a. har frk. Haslund en og Liv Gjelsvik en. Siden den tid har arbeidet med bunaden stått i stampe, da vi ikke har materiale. Særlig er det mangel på 16 mm ullgarn som ikke har vært å få i handelen. Passende linkvalitet til skjorten er heller ikke å få. Vi har fått mange forespørsler etter prøver og oppskrifter, men vi har ikke sendt disse ut da vi ikke har materialer av den kvalitet som skal til. Vi mener vi med dette at vi vil gardere oss mot fusk både i den tekniske og kunstneriske utførelse. Disse har vært med i bunadkomiteen: Katrine Fischer, Eidsvoll (død) Borghild Nordlid, Oslo Lina Gjelsvik, Ski Representant fra husflidslaget: Dorothea Kolsrud, Bærum Det er med glede vi henvender oss til landsnemda for bunader. Den kan gi oss råd og veiledning, og det er en betryggelses for oss å få hjelp til arbeidet. Akershusbunaden er en nykomponert bunad. Bygdene omkring Oslo er også interessert i å få sin egen bunad som et samlingsmerke for fylkets bygder. Ski i september 1951 For komiteen for Akershusbunaden Lina Gjelsvik ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nasjonalbunad for Akershus. Av fru Lina Gjelsvik, Ski «Følg ei med strømmen, men følg med tiden, hvis du vil føle dig ung i striden» Efter sekelets grå og lite farveglade tid er vi kommet så langt - selv i Akershus - at de gamle farverike nasjonaldraktene er kommet «på mote» Nu ja, kanskje det «utfyller et lenge følt savn» og «det hender det er sant» Ved påsketider anno 1937 da de kvinnelige studentersangere skulle på ferd i Syd-Europa, måtte de alle skaffe sig bunad for å kunne bli med. Det var nok en skjønn opplevelse i Aulaen å se disse sangere iført forskjellige bygdedeakter. Selve dirigenten hadde Sunmørsbunad. At de i utlandet optrådte i nasjonaldrakter vakte selvfølgelig ennu mer interesse. Hvor kom disse fra? Jo, fra Norge. Med norske sanger og med norske drakter var de til ære for vårt land. Vi vet at nasjonaldrakter i fordums tid har vært brukt av bondefolket. I vårt land med de forskjellige stedegne drakter, har vi i virkeligheten mange drakter til felles både i snitt og farger, for eks. for kvinnedraktens vedkommende. Vi har skjorten, liv og skjørt. Disse er utstyrt med broderi og bånd i forskjellig teknisk utførelse. Forkledet og lommen følger med drakten i de fleste landsdeler. Våre bestemødre var nærmest mestre i sin kunst både når det gjaldt håndfritt broderi, prydsøm og prydvev, såvel til manns som til kvinneklær. Tenk for eks. den nydelige kvitsøm og svartsøm på skjorten - og likedan i farger - som finnes i Setesdalsdrakten, Telemarksdrakten, Sunnmørsdrakten og mange flere. Disse våre fordums prydmestre skulde fremfor alt stå som et lysende eksempel til efterfølgelse, både for de som i dag står i brodden for gjenreisingen av våre festdrakter og de enkelte som har satt sig det store mål å anskaffe sig en nasjonaldrakt. Her bør det fremfor alt vises fargesans og nøiaktighet, ellers blir det hele en simpel karikatur av våre skjønne bygdedrakter. For skal det lykkes for oss at våre nasjonaldrakter slår igjennom i alle lag av folket må disse fremfor alt få en bestemt stilkarakter. Kunstbroderiet og kunstvevingen må utføres vakkert, solid og nøiaktig. Bygdefolket hadde vyrdnad for sin stand og sine stasklæde og gått hårdhendt tilverks mot de nye moter utenfra som snek sig inn i bygdemiljøet. Bygdepatriotismen hadde dype røtter i et gammelt kulturfolk, og den bør med rette forsvares. Sølvstasen der ikke fortæres av tidens tann har vi så og si over hele landet i form av knapper, spenner, ringer, søljer og belter. Disse har ofte en felles ramme om enn der er mange avvikelser i mønstrene. Sølvet bør også stå til drakten. Det er nu snart 40 år siden man begynte å arbeide for en rekonstruksjon av nasjonaldrakten i de landsdeler hvor disse stod til nedfalls. Nu er tiden kommet til Akershus. Våre døtre spør: «Har vi ingen nasjonaldrakt i Akershus?» Kvinnene i Akershus bør kunne gi et tilfredsstillende svar. Riktignok er der gjort adskillig godt arbeid for Romeriksdrakten. Den enkle drakt sydd av blåtføi kan være både kledelig og pen, men den utfyller ikke begrepet nasjonaldrakt. Å peke på stedegne mønstre og farger for Romerike foreligger der dessverre lite av i dag, såvel som for de andre bygder i fylket. Komiteen for Akershusdrakten har nok høstet den erfaring. Til en Akershusdrakt settes store krav. Den bør ha sin stilform så flertallet i Akershus liker å bære den. Vi vet at vi har et kresent publikum. Rekonstruksjon av en Akershusbunad bør også bygges på et stedegent nasjonalt grunnlag. Da vi har så lite opbevart av gamle modeller (mønstre), bør vi ta de vi har og få kunstnere og dyktige husflidsfolk til hjelp. Til dette arbeidet kreves først og fremst penger, viden og smak. Penger er for så vidt en kurant affære. Men begrepet viden og smak setter store krav. Fru Lina Gjelsvik i Nationen 4.august 1937.
    Photo: Museene i Akershus
  • Materialet er et prosjekt for utvikling av Akershusbunad, på initiativ fra Lina Gjelsvik. Ski Bondekvinnelag Består av to ferdige bunader: to vester og to skjørt og ett forkle. Stoffprøver. Mønster til skjortebroderi. Snittmønstre til skjortebroderi. Avisutklipp om bunadsaken, husmorsaken og bondekvinnelag. Dokumenter fra komiteen for utvikling av Akershusbunad. Giver: Gave fra familien Gjelsvik/Stordalen ved Tone Skarpaas, adr. Kristiansand. Hennes bestemor Lina Gjelsvik, Kirkeveien i Ski var drivkraften for at Akershus Bondekvinnelag i 1930 årene skulle arbeide fram en "Nasjonalbunad for Akershus" Dette materialet er et samtidsdokument FHM.11909% -. Akershusbunad, se undernummerering Gjenstander: 2 bunader: ) 2 ensfargede vester og 2 flerfargede og stripevevde skjørt 1 forkle 6 vevde stoffprøver 8 akvarellskisser som fargemønster til de vevde stoffprøvene akvarellskisser, forslag til ferdige bunader snittmønster til vest snittmønster til skjorte plansjer med forslag til forskjellige hvitsømsbroderier og broderiprøver på lin, utført av Liv Gjelsvik Arkivmateriale: Brev og notater og avisutklipp: Akershusbunad - Protokoll for komiteen for gjenreising - rekonstruksjon av nasjonal festdrakt for Akershus. Brev til landsnemnda for bunadspørsmål Orientering til husflidslaget om arbeidet med Akershusbunaden Avisartikler - samlet av Lina Gjelsvik 1935 7. og 9. 1 Nationen -Bygdedrakter – v/ Helge Refsum – han anmelder og skriver om draktforskerens Sigfrid Svensons bok Bygdedrakter fra Skåne (et banebrytende verk) 1935 20.4 Nationen -Østfolddrakten v/arkitekt Marie Karlsen - Den skotske pedagog Neill, om håndarbeidsundervisning -Hvorfor har vi møll året rundt -Nu er det snart morklenes tid 1936 26.11 Nationen -Nu må der tas vare på stuttrova (en sauerase med god ull.) 1937 04.08 Nationen -Nasjonaldrakt for Akershus (hentet fra NB.no) 1937 16. 7 Nationen -Romeriksdrakten v/Kristine Majorseter -Bondekvinner og politikken 1937 25.8 Nationen -Om Romeriksbunaden v/Karoline Grue 1937 5.10 Firda folkeblad -Bondegjentor og gutar med vanvyrdnad for bondeyrket 1938 20.1 ØB ant. -Overfylt hus ved sildedemonstrasjon på Vanarheim 1938 22.1 ØB -Ski Husmorlag – referat fra 1. møte i Ski husmorlag og foredraget til Marte Michelet, i husmorforbundet 1938 Norsk Tidend -Stor framsyning av nasjonalbunader på Bristol i ei ramme av song og lokk, felespel og hardingdans. ant. 1938 1938 ant Nationen/ØB -Mens vi venter på Akershusbunaden. v/Lina Gjelsvik, 29.4. 1938 1938 ??.2 -Vevkurs på Ås annonse 1938 24. 2? -Vevkurset i Ås Menighetshus v/Olav Spydevold 1938 2.8 Aftenposte -Akersbunaden -Vi kan-Vi kan ikke 1939 25. 8 Nationen -Husmoropplæring for bondekvinner -Den nye Buskerudbunad -Om å nytte frukthagen -Reklame 1946 15.11 Nationen - Østfoldbunaden – tilsvar til Tilla Valstad fra ?? - Østfoldbunaden for siste gang v/Tilla valstad - Festbunad v/herre i blå dress 1947 3.6 Nationen - Kan heimeyrket verta det att som det var i eldre tid tankar kring heimeyrke og varemessor v/Kristian Ulltang 1948 9. 7 Nationen - Kvinnesak på landsbygda, v/Halvard Grude Forfang - Et ledd i kulturell bondereising – kunsthåndverk og husflid viser vei - Kort referat fra møte i Frogn Bondekvinnelag - På kino i kveld (se kontrasten til husflid) 1948 1. 10 Nationen - Statens kvinnelige industriskole skal bli høyskole - Med bondekoner fra Sunnmøre på feriekurs på Sund folkehøgskole - Så vasker vi vårt tøy – det effektive vaskerommet - Potetsituasjonen 1950 ca Nationen ØB? - Akershusbunaden ferdig – med foto av Liv Gjelsvik (datter av Lina Gjelsvik) i Akershusdrakten 1950 ant - Bunader. Bunader og løpende bestilling på Heimen bare for konfirmanter 1951 10/11-4ca Nationen - Frå Bunadsnemnda v/Reidar Kjelleberg og Ragnar Nordbø - Draktorginaler og kopiering v/Signe Toverud 1951 ant - Stilrene bunader er kravet / ref Bunadsnemnda 1951 ??.4 Nationen - Bygdebunader i byen Udatert nr. 350 ant. Nationen -Er håndarbeide fruentimmernettheter ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bunadsnemnda, Landsrådet for heimeyrke, Landbruksdepartementet. O s l o. Vi tillater oss å overlevere Bunadnemnda en del forslag og prøver vedrørende Akershusbunad. Det var Akershus Bondekvinnelag (en sammenslutning av de enkelte lokale bondekvinnelag i Akershus fylke) som foreslo en komite til å arbeide med bunadspørsmålet for Akershus i 1934. Før den tid, omkring 1920, hadde en på bygdene her forsøkt å vekke interessen for husflid ved å arrangere ved å arrangere lokale bygdeutstillinger med en husflidsavdeling både i Follobygdene, Ullensaker, Nes og Eidsvoll. Vi som ble satt til å ordne med dette fikk ved registreringen av vevnader en ganske god oversikt over hva der forelå av disse ting på bygdene. Selv om det ikke var så meget, var det allikevel å regne med, og der kom atskillig fram i dagens lys av hjemmevirkede tøybunker. Det var særlig husutstyr som dynevar, duker, håndklær og verken til klær. Ved Akershus husmorskole, i 1902, viste det seg at jentene kom til skolen i sine verken- og blåtøyskjoler med fullt sengeutstyr og håndklær, alt hjemmevevd. Det hyggeligste av alt var at det var pent og forseggjort, enkel og pen sammensetning av farver og solid utførelse.Den gang var det alminnelig med rokk og vev også på bygdene her, og vevundervisningen ved skolen hadde bred plass. Når vi så i senere år skulle finne fram ting som kunne være til hjelp i bunadarbeidet, ble vi adskillig fattigere. Prydkunst, enten det nå var i veving eller søm, var der lite av. De få ting, lapper av tøy i veving eller broderi som fantes, hadde vi ingen garanti for var noe stedegne, og de kunne heller ikke sted- eller tidfestes. Den gang hadde vi heller ikke Landsrådet for heimeyrke til råd eller veiledning. Og de bygdebøker og skifteprotokoller som fantes var ikke til noen særlig hjelp. Det sier seg selv at bygdene omkring Oslo hadde i den grad førsømt å ta vare på sine gamle ting både i sed og skikk, så vårt forsøk på å finne noe å bygge på ble så og si resultatløst. For ikke å oppgi alt håp, henvendte vi oss senere til brukskunstnerinnen Ingeborg Arbo og den nytilsatte husflidsinspektør Benedicta Haslund, som ble våre fagveiledere i arbeidet for en eventuell Akershusbunad. Etter flere års arbeid resulterte det i at en ble enige om å få en vevet bunad der pryden skulle ligge i vevingen og ikke i broderi. Vi var heller ikke stemt for å få et bestemt uniformert utkast, men en variasjon av farger. Av disse utkast er der gitt arbeidstegninger til 8 stykker. Vi vil ikke unnlate å bemerke at vi synes arbeidstegningene er vakre. Kunstnerinnen Ingeborg Arbo er en mester i sitt fag, også når det gjelder sammensetningen av de gamle vakre farger. Forslaget til Akershusbunaden er: 1 - Basert på vevet stoff i forskjellige nyanser. 2 - Skjørtestoffet er stripet (flere farger). 3 - Stoff til livet kan veves i samme vev og er ensfarget med en farge som står til skjørtet. 4 - Både til skjørt og liv foreligger flere variasjoner av farger, men teknikken og snittet er det samme. 5 - Teknikken til vevingen er korskypert. Ullgarnet, eller isletten, dekker renningen. 6 - Snittet på laivet er bygget over et gammelt liv tilhørende Kirsti Hansdatter Aasgård, født Refsum fra Sørum. 7 - Prydsømmen til skjorten er komponert av Liv Gjelsvik, der også har sydd prøvelappen. 8 - Sølvet til bunaden er komponert av Ingeborg Arbo som også har gitt arbeidstegninger til samme. De første bunader ble ferdige i 1943. De er i privat eie. Bl. a. har frk. Haslund en og Liv Gjelsvik en. Siden den tid har arbeidet med bunaden stått i stampe, da vi ikke har materiale. Særlig er det mangel på 16 mm ullgarn som ikke har vært å få i handelen. Passende linkvalitet til skjorten er heller ikke å få. Vi har fått mange forespørsler etter prøver og oppskrifter, men vi har ikke sendt disse ut da vi ikke har materialer av den kvalitet som skal til. Vi mener vi med dette at vi vil gardere oss mot fusk både i den tekniske og kunstneriske utførelse. Disse har vært med i bunadkomiteen: Katrine Fischer, Eidsvoll (død) Borghild Nordlid, Oslo Lina Gjelsvik, Ski Representant fra husflidslaget: Dorothea Kolsrud, Bærum Det er med glede vi henvender oss til landsnemda for bunader. Den kan gi oss råd og veiledning, og det er en betryggelses for oss å få hjelp til arbeidet. Akershusbunaden er en nykomponert bunad. Bygdene omkring Oslo er også interessert i å få sin egen bunad som et samlingsmerke for fylkets bygder. Ski i september 1951 For komiteen for Akershusbunaden Lina Gjelsvik ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nasjonalbunad for Akershus. Av fru Lina Gjelsvik, Ski «Følg ei med strømmen, men følg med tiden, hvis du vil føle dig ung i striden» Efter sekelets grå og lite farveglade tid er vi kommet så langt - selv i Akershus - at de gamle farverike nasjonaldraktene er kommet «på mote» Nu ja, kanskje det «utfyller et lenge følt savn» og «det hender det er sant» Ved påsketider anno 1937 da de kvinnelige studentersangere skulle på ferd i Syd-Europa, måtte de alle skaffe sig bunad for å kunne bli med. Det var nok en skjønn opplevelse i Aulaen å se disse sangere iført forskjellige bygdedeakter. Selve dirigenten hadde Sunmørsbunad. At de i utlandet optrådte i nasjonaldrakter vakte selvfølgelig ennu mer interesse. Hvor kom disse fra? Jo, fra Norge. Med norske sanger og med norske drakter var de til ære for vårt land. Vi vet at nasjonaldrakter i fordums tid har vært brukt av bondefolket. I vårt land med de forskjellige stedegne drakter, har vi i virkeligheten mange drakter til felles både i snitt og farger, for eks. for kvinnedraktens vedkommende. Vi har skjorten, liv og skjørt. Disse er utstyrt med broderi og bånd i forskjellig teknisk utførelse. Forkledet og lommen følger med drakten i de fleste landsdeler. Våre bestemødre var nærmest mestre i sin kunst både når det gjaldt håndfritt broderi, prydsøm og prydvev, såvel til manns som til kvinneklær. Tenk for eks. den nydelige kvitsøm og svartsøm på skjorten - og likedan i farger - som finnes i Setesdalsdrakten, Telemarksdrakten, Sunnmørsdrakten og mange flere. Disse våre fordums prydmestre skulde fremfor alt stå som et lysende eksempel til efterfølgelse, både for de som i dag står i brodden for gjenreisingen av våre festdrakter og de enkelte som har satt sig det store mål å anskaffe sig en nasjonaldrakt. Her bør det fremfor alt vises fargesans og nøiaktighet, ellers blir det hele en simpel karikatur av våre skjønne bygdedrakter. For skal det lykkes for oss at våre nasjonaldrakter slår igjennom i alle lag av folket må disse fremfor alt få en bestemt stilkarakter. Kunstbroderiet og kunstvevingen må utføres vakkert, solid og nøiaktig. Bygdefolket hadde vyrdnad for sin stand og sine stasklæde og gått hårdhendt tilverks mot de nye moter utenfra som snek sig inn i bygdemiljøet. Bygdepatriotismen hadde dype røtter i et gammelt kulturfolk, og den bør med rette forsvares. Sølvstasen der ikke fortæres av tidens tann har vi så og si over hele landet i form av knapper, spenner, ringer, søljer og belter. Disse har ofte en felles ramme om enn der er mange avvikelser i mønstrene. Sølvet bør også stå til drakten. Det er nu snart 40 år siden man begynte å arbeide for en rekonstruksjon av nasjonaldrakten i de landsdeler hvor disse stod til nedfalls. Nu er tiden kommet til Akershus. Våre døtre spør: «Har vi ingen nasjonaldrakt i Akershus?» Kvinnene i Akershus bør kunne gi et tilfredsstillende svar. Riktignok er der gjort adskillig godt arbeid for Romeriksdrakten. Den enkle drakt sydd av blåtføi kan være både kledelig og pen, men den utfyller ikke begrepet nasjonaldrakt. Å peke på stedegne mønstre og farger for Romerike foreligger der dessverre lite av i dag, såvel som for de andre bygder i fylket. Komiteen for Akershusdrakten har nok høstet den erfaring. Til en Akershusdrakt settes store krav. Den bør ha sin stilform så flertallet i Akershus liker å bære den. Vi vet at vi har et kresent publikum. Rekonstruksjon av en Akershusbunad bør også bygges på et stedegent nasjonalt grunnlag. Da vi har så lite opbevart av gamle modeller (mønstre), bør vi ta de vi har og få kunstnere og dyktige husflidsfolk til hjelp. Til dette arbeidet kreves først og fremst penger, viden og smak. Penger er for så vidt en kurant affære. Men begrepet viden og smak setter store krav. Fru Lina Gjelsvik i Nationen 4.august 1937.
    Photo: Museene i Akershus
  • Materialet er et prosjekt for utvikling av Akershusbunad, på initiativ fra Lina Gjelsvik. Ski Bondekvinnelag Består av to ferdige bunader: to vester og to skjørt og ett forkle. Stoffprøver. Mønster til skjortebroderi. Snittmønstre til skjortebroderi. Avisutklipp om bunadsaken, husmorsaken og bondekvinnelag. Dokumenter fra komiteen for utvikling av Akershusbunad. Giver: Gave fra familien Gjelsvik/Stordalen ved Tone Skarpaas, adr. Kristiansand. Hennes bestemor Lina Gjelsvik, Kirkeveien i Ski var drivkraften for at Akershus Bondekvinnelag i 1930 årene skulle arbeide fram en "Nasjonalbunad for Akershus" Dette materialet er et samtidsdokument FHM.11909% -. Akershusbunad, se undernummerering Gjenstander: 2 bunader: ) 2 ensfargede vester og 2 flerfargede og stripevevde skjørt 1 forkle 6 vevde stoffprøver 8 akvarellskisser som fargemønster til de vevde stoffprøvene akvarellskisser, forslag til ferdige bunader snittmønster til vest snittmønster til skjorte plansjer med forslag til forskjellige hvitsømsbroderier og broderiprøver på lin, utført av Liv Gjelsvik Arkivmateriale: Brev og notater og avisutklipp: Akershusbunad - Protokoll for komiteen for gjenreising - rekonstruksjon av nasjonal festdrakt for Akershus. Brev til landsnemnda for bunadspørsmål Orientering til husflidslaget om arbeidet med Akershusbunaden Avisartikler - samlet av Lina Gjelsvik 1935 7. og 9. 1 Nationen -Bygdedrakter – v/ Helge Refsum – han anmelder og skriver om draktforskerens Sigfrid Svensons bok Bygdedrakter fra Skåne (et banebrytende verk) 1935 20.4 Nationen -Østfolddrakten v/arkitekt Marie Karlsen - Den skotske pedagog Neill, om håndarbeidsundervisning -Hvorfor har vi møll året rundt -Nu er det snart morklenes tid 1936 26.11 Nationen -Nu må der tas vare på stuttrova (en sauerase med god ull.) 1937 04.08 Nationen -Nasjonaldrakt for Akershus (hentet fra NB.no) 1937 16. 7 Nationen -Romeriksdrakten v/Kristine Majorseter -Bondekvinner og politikken 1937 25.8 Nationen -Om Romeriksbunaden v/Karoline Grue 1937 5.10 Firda folkeblad -Bondegjentor og gutar med vanvyrdnad for bondeyrket 1938 20.1 ØB ant. -Overfylt hus ved sildedemonstrasjon på Vanarheim 1938 22.1 ØB -Ski Husmorlag – referat fra 1. møte i Ski husmorlag og foredraget til Marte Michelet, i husmorforbundet 1938 Norsk Tidend -Stor framsyning av nasjonalbunader på Bristol i ei ramme av song og lokk, felespel og hardingdans. ant. 1938 1938 ant Nationen/ØB -Mens vi venter på Akershusbunaden. v/Lina Gjelsvik, 29.4. 1938 1938 ??.2 -Vevkurs på Ås annonse 1938 24. 2? -Vevkurset i Ås Menighetshus v/Olav Spydevold 1938 2.8 Aftenposte -Akersbunaden -Vi kan-Vi kan ikke 1939 25. 8 Nationen -Husmoropplæring for bondekvinner -Den nye Buskerudbunad -Om å nytte frukthagen -Reklame 1946 15.11 Nationen - Østfoldbunaden – tilsvar til Tilla Valstad fra ?? - Østfoldbunaden for siste gang v/Tilla valstad - Festbunad v/herre i blå dress 1947 3.6 Nationen - Kan heimeyrket verta det att som det var i eldre tid tankar kring heimeyrke og varemessor v/Kristian Ulltang 1948 9. 7 Nationen - Kvinnesak på landsbygda, v/Halvard Grude Forfang - Et ledd i kulturell bondereising – kunsthåndverk og husflid viser vei - Kort referat fra møte i Frogn Bondekvinnelag - På kino i kveld (se kontrasten til husflid) 1948 1. 10 Nationen - Statens kvinnelige industriskole skal bli høyskole - Med bondekoner fra Sunnmøre på feriekurs på Sund folkehøgskole - Så vasker vi vårt tøy – det effektive vaskerommet - Potetsituasjonen 1950 ca Nationen ØB? - Akershusbunaden ferdig – med foto av Liv Gjelsvik (datter av Lina Gjelsvik) i Akershusdrakten 1950 ant - Bunader. Bunader og løpende bestilling på Heimen bare for konfirmanter 1951 10/11-4ca Nationen - Frå Bunadsnemnda v/Reidar Kjelleberg og Ragnar Nordbø - Draktorginaler og kopiering v/Signe Toverud 1951 ant - Stilrene bunader er kravet / ref Bunadsnemnda 1951 ??.4 Nationen - Bygdebunader i byen Udatert nr. 350 ant. Nationen -Er håndarbeide fruentimmernettheter ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bunadsnemnda, Landsrådet for heimeyrke, Landbruksdepartementet. O s l o. Vi tillater oss å overlevere Bunadnemnda en del forslag og prøver vedrørende Akershusbunad. Det var Akershus Bondekvinnelag (en sammenslutning av de enkelte lokale bondekvinnelag i Akershus fylke) som foreslo en komite til å arbeide med bunadspørsmålet for Akershus i 1934. Før den tid, omkring 1920, hadde en på bygdene her forsøkt å vekke interessen for husflid ved å arrangere ved å arrangere lokale bygdeutstillinger med en husflidsavdeling både i Follobygdene, Ullensaker, Nes og Eidsvoll. Vi som ble satt til å ordne med dette fikk ved registreringen av vevnader en ganske god oversikt over hva der forelå av disse ting på bygdene. Selv om det ikke var så meget, var det allikevel å regne med, og der kom atskillig fram i dagens lys av hjemmevirkede tøybunker. Det var særlig husutstyr som dynevar, duker, håndklær og verken til klær. Ved Akershus husmorskole, i 1902, viste det seg at jentene kom til skolen i sine verken- og blåtøyskjoler med fullt sengeutstyr og håndklær, alt hjemmevevd. Det hyggeligste av alt var at det var pent og forseggjort, enkel og pen sammensetning av farver og solid utførelse.Den gang var det alminnelig med rokk og vev også på bygdene her, og vevundervisningen ved skolen hadde bred plass. Når vi så i senere år skulle finne fram ting som kunne være til hjelp i bunadarbeidet, ble vi adskillig fattigere. Prydkunst, enten det nå var i veving eller søm, var der lite av. De få ting, lapper av tøy i veving eller broderi som fantes, hadde vi ingen garanti for var noe stedegne, og de kunne heller ikke sted- eller tidfestes. Den gang hadde vi heller ikke Landsrådet for heimeyrke til råd eller veiledning. Og de bygdebøker og skifteprotokoller som fantes var ikke til noen særlig hjelp. Det sier seg selv at bygdene omkring Oslo hadde i den grad førsømt å ta vare på sine gamle ting både i sed og skikk, så vårt forsøk på å finne noe å bygge på ble så og si resultatløst. For ikke å oppgi alt håp, henvendte vi oss senere til brukskunstnerinnen Ingeborg Arbo og den nytilsatte husflidsinspektør Benedicta Haslund, som ble våre fagveiledere i arbeidet for en eventuell Akershusbunad. Etter flere års arbeid resulterte det i at en ble enige om å få en vevet bunad der pryden skulle ligge i vevingen og ikke i broderi. Vi var heller ikke stemt for å få et bestemt uniformert utkast, men en variasjon av farger. Av disse utkast er der gitt arbeidstegninger til 8 stykker. Vi vil ikke unnlate å bemerke at vi synes arbeidstegningene er vakre. Kunstnerinnen Ingeborg Arbo er en mester i sitt fag, også når det gjelder sammensetningen av de gamle vakre farger. Forslaget til Akershusbunaden er: 1 - Basert på vevet stoff i forskjellige nyanser. 2 - Skjørtestoffet er stripet (flere farger). 3 - Stoff til livet kan veves i samme vev og er ensfarget med en farge som står til skjørtet. 4 - Både til skjørt og liv foreligger flere variasjoner av farger, men teknikken og snittet er det samme. 5 - Teknikken til vevingen er korskypert. Ullgarnet, eller isletten, dekker renningen. 6 - Snittet på laivet er bygget over et gammelt liv tilhørende Kirsti Hansdatter Aasgård, født Refsum fra Sørum. 7 - Prydsømmen til skjorten er komponert av Liv Gjelsvik, der også har sydd prøvelappen. 8 - Sølvet til bunaden er komponert av Ingeborg Arbo som også har gitt arbeidstegninger til samme. De første bunader ble ferdige i 1943. De er i privat eie. Bl. a. har frk. Haslund en og Liv Gjelsvik en. Siden den tid har arbeidet med bunaden stått i stampe, da vi ikke har materiale. Særlig er det mangel på 16 mm ullgarn som ikke har vært å få i handelen. Passende linkvalitet til skjorten er heller ikke å få. Vi har fått mange forespørsler etter prøver og oppskrifter, men vi har ikke sendt disse ut da vi ikke har materialer av den kvalitet som skal til. Vi mener vi med dette at vi vil gardere oss mot fusk både i den tekniske og kunstneriske utførelse. Disse har vært med i bunadkomiteen: Katrine Fischer, Eidsvoll (død) Borghild Nordlid, Oslo Lina Gjelsvik, Ski Representant fra husflidslaget: Dorothea Kolsrud, Bærum Det er med glede vi henvender oss til landsnemda for bunader. Den kan gi oss råd og veiledning, og det er en betryggelses for oss å få hjelp til arbeidet. Akershusbunaden er en nykomponert bunad. Bygdene omkring Oslo er også interessert i å få sin egen bunad som et samlingsmerke for fylkets bygder. Ski i september 1951 For komiteen for Akershusbunaden Lina Gjelsvik ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nasjonalbunad for Akershus. Av fru Lina Gjelsvik, Ski «Følg ei med strømmen, men følg med tiden, hvis du vil føle dig ung i striden» Efter sekelets grå og lite farveglade tid er vi kommet så langt - selv i Akershus - at de gamle farverike nasjonaldraktene er kommet «på mote» Nu ja, kanskje det «utfyller et lenge følt savn» og «det hender det er sant» Ved påsketider anno 1937 da de kvinnelige studentersangere skulle på ferd i Syd-Europa, måtte de alle skaffe sig bunad for å kunne bli med. Det var nok en skjønn opplevelse i Aulaen å se disse sangere iført forskjellige bygdedeakter. Selve dirigenten hadde Sunmørsbunad. At de i utlandet optrådte i nasjonaldrakter vakte selvfølgelig ennu mer interesse. Hvor kom disse fra? Jo, fra Norge. Med norske sanger og med norske drakter var de til ære for vårt land. Vi vet at nasjonaldrakter i fordums tid har vært brukt av bondefolket. I vårt land med de forskjellige stedegne drakter, har vi i virkeligheten mange drakter til felles både i snitt og farger, for eks. for kvinnedraktens vedkommende. Vi har skjorten, liv og skjørt. Disse er utstyrt med broderi og bånd i forskjellig teknisk utførelse. Forkledet og lommen følger med drakten i de fleste landsdeler. Våre bestemødre var nærmest mestre i sin kunst både når det gjaldt håndfritt broderi, prydsøm og prydvev, såvel til manns som til kvinneklær. Tenk for eks. den nydelige kvitsøm og svartsøm på skjorten - og likedan i farger - som finnes i Setesdalsdrakten, Telemarksdrakten, Sunnmørsdrakten og mange flere. Disse våre fordums prydmestre skulde fremfor alt stå som et lysende eksempel til efterfølgelse, både for de som i dag står i brodden for gjenreisingen av våre festdrakter og de enkelte som har satt sig det store mål å anskaffe sig en nasjonaldrakt. Her bør det fremfor alt vises fargesans og nøiaktighet, ellers blir det hele en simpel karikatur av våre skjønne bygdedrakter. For skal det lykkes for oss at våre nasjonaldrakter slår igjennom i alle lag av folket må disse fremfor alt få en bestemt stilkarakter. Kunstbroderiet og kunstvevingen må utføres vakkert, solid og nøiaktig. Bygdefolket hadde vyrdnad for sin stand og sine stasklæde og gått hårdhendt tilverks mot de nye moter utenfra som snek sig inn i bygdemiljøet. Bygdepatriotismen hadde dype røtter i et gammelt kulturfolk, og den bør med rette forsvares. Sølvstasen der ikke fortæres av tidens tann har vi så og si over hele landet i form av knapper, spenner, ringer, søljer og belter. Disse har ofte en felles ramme om enn der er mange avvikelser i mønstrene. Sølvet bør også stå til drakten. Det er nu snart 40 år siden man begynte å arbeide for en rekonstruksjon av nasjonaldrakten i de landsdeler hvor disse stod til nedfalls. Nu er tiden kommet til Akershus. Våre døtre spør: «Har vi ingen nasjonaldrakt i Akershus?» Kvinnene i Akershus bør kunne gi et tilfredsstillende svar. Riktignok er der gjort adskillig godt arbeid for Romeriksdrakten. Den enkle drakt sydd av blåtføi kan være både kledelig og pen, men den utfyller ikke begrepet nasjonaldrakt. Å peke på stedegne mønstre og farger for Romerike foreligger der dessverre lite av i dag, såvel som for de andre bygder i fylket. Komiteen for Akershusdrakten har nok høstet den erfaring. Til en Akershusdrakt settes store krav. Den bør ha sin stilform så flertallet i Akershus liker å bære den. Vi vet at vi har et kresent publikum. Rekonstruksjon av en Akershusbunad bør også bygges på et stedegent nasjonalt grunnlag. Da vi har så lite opbevart av gamle modeller (mønstre), bør vi ta de vi har og få kunstnere og dyktige husflidsfolk til hjelp. Til dette arbeidet kreves først og fremst penger, viden og smak. Penger er for så vidt en kurant affære. Men begrepet viden og smak setter store krav. Fru Lina Gjelsvik i Nationen 4.august 1937.
    Photo: Museene i Akershus
  • Materialet er et prosjekt for utvikling av Akershusbunad, på initiativ fra Lina Gjelsvik. Ski Bondekvinnelag Består av to ferdige bunader: to vester og to skjørt og ett forkle. Stoffprøver. Mønster til skjortebroderi. Snittmønstre til skjortebroderi. Avisutklipp om bunadsaken, husmorsaken og bondekvinnelag. Dokumenter fra komiteen for utvikling av Akershusbunad. Giver: Gave fra familien Gjelsvik/Stordalen ved Tone Skarpaas, adr. Kristiansand. Hennes bestemor Lina Gjelsvik, Kirkeveien i Ski var drivkraften for at Akershus Bondekvinnelag i 1930 årene skulle arbeide fram en "Nasjonalbunad for Akershus" Dette materialet er et samtidsdokument FHM.11909% -. Akershusbunad, se undernummerering Gjenstander: 2 bunader: ) 2 ensfargede vester og 2 flerfargede og stripevevde skjørt 1 forkle 6 vevde stoffprøver 8 akvarellskisser som fargemønster til de vevde stoffprøvene akvarellskisser, forslag til ferdige bunader snittmønster til vest snittmønster til skjorte plansjer med forslag til forskjellige hvitsømsbroderier og broderiprøver på lin, utført av Liv Gjelsvik Arkivmateriale: Brev og notater og avisutklipp: Akershusbunad - Protokoll for komiteen for gjenreising - rekonstruksjon av nasjonal festdrakt for Akershus. Brev til landsnemnda for bunadspørsmål Orientering til husflidslaget om arbeidet med Akershusbunaden Avisartikler - samlet av Lina Gjelsvik 1935 7. og 9. 1 Nationen -Bygdedrakter – v/ Helge Refsum – han anmelder og skriver om draktforskerens Sigfrid Svensons bok Bygdedrakter fra Skåne (et banebrytende verk) 1935 20.4 Nationen -Østfolddrakten v/arkitekt Marie Karlsen - Den skotske pedagog Neill, om håndarbeidsundervisning -Hvorfor har vi møll året rundt -Nu er det snart morklenes tid 1936 26.11 Nationen -Nu må der tas vare på stuttrova (en sauerase med god ull.) 1937 04.08 Nationen -Nasjonaldrakt for Akershus (hentet fra NB.no) 1937 16. 7 Nationen -Romeriksdrakten v/Kristine Majorseter -Bondekvinner og politikken 1937 25.8 Nationen -Om Romeriksbunaden v/Karoline Grue 1937 5.10 Firda folkeblad -Bondegjentor og gutar med vanvyrdnad for bondeyrket 1938 20.1 ØB ant. -Overfylt hus ved sildedemonstrasjon på Vanarheim 1938 22.1 ØB -Ski Husmorlag – referat fra 1. møte i Ski husmorlag og foredraget til Marte Michelet, i husmorforbundet 1938 Norsk Tidend -Stor framsyning av nasjonalbunader på Bristol i ei ramme av song og lokk, felespel og hardingdans. ant. 1938 1938 ant Nationen/ØB -Mens vi venter på Akershusbunaden. v/Lina Gjelsvik, 29.4. 1938 1938 ??.2 -Vevkurs på Ås annonse 1938 24. 2? -Vevkurset i Ås Menighetshus v/Olav Spydevold 1938 2.8 Aftenposte -Akersbunaden -Vi kan-Vi kan ikke 1939 25. 8 Nationen -Husmoropplæring for bondekvinner -Den nye Buskerudbunad -Om å nytte frukthagen -Reklame 1946 15.11 Nationen - Østfoldbunaden – tilsvar til Tilla Valstad fra ?? - Østfoldbunaden for siste gang v/Tilla valstad - Festbunad v/herre i blå dress 1947 3.6 Nationen - Kan heimeyrket verta det att som det var i eldre tid tankar kring heimeyrke og varemessor v/Kristian Ulltang 1948 9. 7 Nationen - Kvinnesak på landsbygda, v/Halvard Grude Forfang - Et ledd i kulturell bondereising – kunsthåndverk og husflid viser vei - Kort referat fra møte i Frogn Bondekvinnelag - På kino i kveld (se kontrasten til husflid) 1948 1. 10 Nationen - Statens kvinnelige industriskole skal bli høyskole - Med bondekoner fra Sunnmøre på feriekurs på Sund folkehøgskole - Så vasker vi vårt tøy – det effektive vaskerommet - Potetsituasjonen 1950 ca Nationen ØB? - Akershusbunaden ferdig – med foto av Liv Gjelsvik (datter av Lina Gjelsvik) i Akershusdrakten 1950 ant - Bunader. Bunader og løpende bestilling på Heimen bare for konfirmanter 1951 10/11-4ca Nationen - Frå Bunadsnemnda v/Reidar Kjelleberg og Ragnar Nordbø - Draktorginaler og kopiering v/Signe Toverud 1951 ant - Stilrene bunader er kravet / ref Bunadsnemnda 1951 ??.4 Nationen - Bygdebunader i byen Udatert nr. 350 ant. Nationen -Er håndarbeide fruentimmernettheter ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bunadsnemnda, Landsrådet for heimeyrke, Landbruksdepartementet. O s l o. Vi tillater oss å overlevere Bunadnemnda en del forslag og prøver vedrørende Akershusbunad. Det var Akershus Bondekvinnelag (en sammenslutning av de enkelte lokale bondekvinnelag i Akershus fylke) som foreslo en komite til å arbeide med bunadspørsmålet for Akershus i 1934. Før den tid, omkring 1920, hadde en på bygdene her forsøkt å vekke interessen for husflid ved å arrangere ved å arrangere lokale bygdeutstillinger med en husflidsavdeling både i Follobygdene, Ullensaker, Nes og Eidsvoll. Vi som ble satt til å ordne med dette fikk ved registreringen av vevnader en ganske god oversikt over hva der forelå av disse ting på bygdene. Selv om det ikke var så meget, var det allikevel å regne med, og der kom atskillig fram i dagens lys av hjemmevirkede tøybunker. Det var særlig husutstyr som dynevar, duker, håndklær og verken til klær. Ved Akershus husmorskole, i 1902, viste det seg at jentene kom til skolen i sine verken- og blåtøyskjoler med fullt sengeutstyr og håndklær, alt hjemmevevd. Det hyggeligste av alt var at det var pent og forseggjort, enkel og pen sammensetning av farver og solid utførelse.Den gang var det alminnelig med rokk og vev også på bygdene her, og vevundervisningen ved skolen hadde bred plass. Når vi så i senere år skulle finne fram ting som kunne være til hjelp i bunadarbeidet, ble vi adskillig fattigere. Prydkunst, enten det nå var i veving eller søm, var der lite av. De få ting, lapper av tøy i veving eller broderi som fantes, hadde vi ingen garanti for var noe stedegne, og de kunne heller ikke sted- eller tidfestes. Den gang hadde vi heller ikke Landsrådet for heimeyrke til råd eller veiledning. Og de bygdebøker og skifteprotokoller som fantes var ikke til noen særlig hjelp. Det sier seg selv at bygdene omkring Oslo hadde i den grad førsømt å ta vare på sine gamle ting både i sed og skikk, så vårt forsøk på å finne noe å bygge på ble så og si resultatløst. For ikke å oppgi alt håp, henvendte vi oss senere til brukskunstnerinnen Ingeborg Arbo og den nytilsatte husflidsinspektør Benedicta Haslund, som ble våre fagveiledere i arbeidet for en eventuell Akershusbunad. Etter flere års arbeid resulterte det i at en ble enige om å få en vevet bunad der pryden skulle ligge i vevingen og ikke i broderi. Vi var heller ikke stemt for å få et bestemt uniformert utkast, men en variasjon av farger. Av disse utkast er der gitt arbeidstegninger til 8 stykker. Vi vil ikke unnlate å bemerke at vi synes arbeidstegningene er vakre. Kunstnerinnen Ingeborg Arbo er en mester i sitt fag, også når det gjelder sammensetningen av de gamle vakre farger. Forslaget til Akershusbunaden er: 1 - Basert på vevet stoff i forskjellige nyanser. 2 - Skjørtestoffet er stripet (flere farger). 3 - Stoff til livet kan veves i samme vev og er ensfarget med en farge som står til skjørtet. 4 - Både til skjørt og liv foreligger flere variasjoner av farger, men teknikken og snittet er det samme. 5 - Teknikken til vevingen er korskypert. Ullgarnet, eller isletten, dekker renningen. 6 - Snittet på laivet er bygget over et gammelt liv tilhørende Kirsti Hansdatter Aasgård, født Refsum fra Sørum. 7 - Prydsømmen til skjorten er komponert av Liv Gjelsvik, der også har sydd prøvelappen. 8 - Sølvet til bunaden er komponert av Ingeborg Arbo som også har gitt arbeidstegninger til samme. De første bunader ble ferdige i 1943. De er i privat eie. Bl. a. har frk. Haslund en og Liv Gjelsvik en. Siden den tid har arbeidet med bunaden stått i stampe, da vi ikke har materiale. Særlig er det mangel på 16 mm ullgarn som ikke har vært å få i handelen. Passende linkvalitet til skjorten er heller ikke å få. Vi har fått mange forespørsler etter prøver og oppskrifter, men vi har ikke sendt disse ut da vi ikke har materialer av den kvalitet som skal til. Vi mener vi med dette at vi vil gardere oss mot fusk både i den tekniske og kunstneriske utførelse. Disse har vært med i bunadkomiteen: Katrine Fischer, Eidsvoll (død) Borghild Nordlid, Oslo Lina Gjelsvik, Ski Representant fra husflidslaget: Dorothea Kolsrud, Bærum Det er med glede vi henvender oss til landsnemda for bunader. Den kan gi oss råd og veiledning, og det er en betryggelses for oss å få hjelp til arbeidet. Akershusbunaden er en nykomponert bunad. Bygdene omkring Oslo er også interessert i å få sin egen bunad som et samlingsmerke for fylkets bygder. Ski i september 1951 For komiteen for Akershusbunaden Lina Gjelsvik ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nasjonalbunad for Akershus. Av fru Lina Gjelsvik, Ski «Følg ei med strømmen, men følg med tiden, hvis du vil føle dig ung i striden» Efter sekelets grå og lite farveglade tid er vi kommet så langt - selv i Akershus - at de gamle farverike nasjonaldraktene er kommet «på mote» Nu ja, kanskje det «utfyller et lenge følt savn» og «det hender det er sant» Ved påsketider anno 1937 da de kvinnelige studentersangere skulle på ferd i Syd-Europa, måtte de alle skaffe sig bunad for å kunne bli med. Det var nok en skjønn opplevelse i Aulaen å se disse sangere iført forskjellige bygdedeakter. Selve dirigenten hadde Sunmørsbunad. At de i utlandet optrådte i nasjonaldrakter vakte selvfølgelig ennu mer interesse. Hvor kom disse fra? Jo, fra Norge. Med norske sanger og med norske drakter var de til ære for vårt land. Vi vet at nasjonaldrakter i fordums tid har vært brukt av bondefolket. I vårt land med de forskjellige stedegne drakter, har vi i virkeligheten mange drakter til felles både i snitt og farger, for eks. for kvinnedraktens vedkommende. Vi har skjorten, liv og skjørt. Disse er utstyrt med broderi og bånd i forskjellig teknisk utførelse. Forkledet og lommen følger med drakten i de fleste landsdeler. Våre bestemødre var nærmest mestre i sin kunst både når det gjaldt håndfritt broderi, prydsøm og prydvev, såvel til manns som til kvinneklær. Tenk for eks. den nydelige kvitsøm og svartsøm på skjorten - og likedan i farger - som finnes i Setesdalsdrakten, Telemarksdrakten, Sunnmørsdrakten og mange flere. Disse våre fordums prydmestre skulde fremfor alt stå som et lysende eksempel til efterfølgelse, både for de som i dag står i brodden for gjenreisingen av våre festdrakter og de enkelte som har satt sig det store mål å anskaffe sig en nasjonaldrakt. Her bør det fremfor alt vises fargesans og nøiaktighet, ellers blir det hele en simpel karikatur av våre skjønne bygdedrakter. For skal det lykkes for oss at våre nasjonaldrakter slår igjennom i alle lag av folket må disse fremfor alt få en bestemt stilkarakter. Kunstbroderiet og kunstvevingen må utføres vakkert, solid og nøiaktig. Bygdefolket hadde vyrdnad for sin stand og sine stasklæde og gått hårdhendt tilverks mot de nye moter utenfra som snek sig inn i bygdemiljøet. Bygdepatriotismen hadde dype røtter i et gammelt kulturfolk, og den bør med rette forsvares. Sølvstasen der ikke fortæres av tidens tann har vi så og si over hele landet i form av knapper, spenner, ringer, søljer og belter. Disse har ofte en felles ramme om enn der er mange avvikelser i mønstrene. Sølvet bør også stå til drakten. Det er nu snart 40 år siden man begynte å arbeide for en rekonstruksjon av nasjonaldrakten i de landsdeler hvor disse stod til nedfalls. Nu er tiden kommet til Akershus. Våre døtre spør: «Har vi ingen nasjonaldrakt i Akershus?» Kvinnene i Akershus bør kunne gi et tilfredsstillende svar. Riktignok er der gjort adskillig godt arbeid for Romeriksdrakten. Den enkle drakt sydd av blåtføi kan være både kledelig og pen, men den utfyller ikke begrepet nasjonaldrakt. Å peke på stedegne mønstre og farger for Romerike foreligger der dessverre lite av i dag, såvel som for de andre bygder i fylket. Komiteen for Akershusdrakten har nok høstet den erfaring. Til en Akershusdrakt settes store krav. Den bør ha sin stilform så flertallet i Akershus liker å bære den. Vi vet at vi har et kresent publikum. Rekonstruksjon av en Akershusbunad bør også bygges på et stedegent nasjonalt grunnlag. Da vi har så lite opbevart av gamle modeller (mønstre), bør vi ta de vi har og få kunstnere og dyktige husflidsfolk til hjelp. Til dette arbeidet kreves først og fremst penger, viden og smak. Penger er for så vidt en kurant affære. Men begrepet viden og smak setter store krav. Fru Lina Gjelsvik i Nationen 4.august 1937.
    Photo: Museene i Akershus
  • Materialet er et prosjekt for utvikling av Akershusbunad, på initiativ fra Lina Gjelsvik. Ski Bondekvinnelag Består av to ferdige bunader: to vester og to skjørt og ett forkle. Stoffprøver. Mønster til skjortebroderi. Snittmønstre til skjortebroderi. Avisutklipp om bunadsaken, husmorsaken og bondekvinnelag. Dokumenter fra komiteen for utvikling av Akershusbunad. Giver: Gave fra familien Gjelsvik/Stordalen ved Tone Skarpaas, adr. Kristiansand. Hennes bestemor Lina Gjelsvik, Kirkeveien i Ski var drivkraften for at Akershus Bondekvinnelag i 1930 årene skulle arbeide fram en "Nasjonalbunad for Akershus" Dette materialet er et samtidsdokument FHM.11909% -. Akershusbunad, se undernummerering Gjenstander: 2 bunader: ) 2 ensfargede vester og 2 flerfargede og stripevevde skjørt 1 forkle 6 vevde stoffprøver 8 akvarellskisser som fargemønster til de vevde stoffprøvene akvarellskisser, forslag til ferdige bunader snittmønster til vest snittmønster til skjorte plansjer med forslag til forskjellige hvitsømsbroderier og broderiprøver på lin, utført av Liv Gjelsvik Arkivmateriale: Brev og notater og avisutklipp: Akershusbunad - Protokoll for komiteen for gjenreising - rekonstruksjon av nasjonal festdrakt for Akershus. Brev til landsnemnda for bunadspørsmål Orientering til husflidslaget om arbeidet med Akershusbunaden Avisartikler - samlet av Lina Gjelsvik 1935 7. og 9. 1 Nationen -Bygdedrakter – v/ Helge Refsum – han anmelder og skriver om draktforskerens Sigfrid Svensons bok Bygdedrakter fra Skåne (et banebrytende verk) 1935 20.4 Nationen -Østfolddrakten v/arkitekt Marie Karlsen - Den skotske pedagog Neill, om håndarbeidsundervisning -Hvorfor har vi møll året rundt -Nu er det snart morklenes tid 1936 26.11 Nationen -Nu må der tas vare på stuttrova (en sauerase med god ull.) 1937 04.08 Nationen -Nasjonaldrakt for Akershus (hentet fra NB.no) 1937 16. 7 Nationen -Romeriksdrakten v/Kristine Majorseter -Bondekvinner og politikken 1937 25.8 Nationen -Om Romeriksbunaden v/Karoline Grue 1937 5.10 Firda folkeblad -Bondegjentor og gutar med vanvyrdnad for bondeyrket 1938 20.1 ØB ant. -Overfylt hus ved sildedemonstrasjon på Vanarheim 1938 22.1 ØB -Ski Husmorlag – referat fra 1. møte i Ski husmorlag og foredraget til Marte Michelet, i husmorforbundet 1938 Norsk Tidend -Stor framsyning av nasjonalbunader på Bristol i ei ramme av song og lokk, felespel og hardingdans. ant. 1938 1938 ant Nationen/ØB -Mens vi venter på Akershusbunaden. v/Lina Gjelsvik, 29.4. 1938 1938 ??.2 -Vevkurs på Ås annonse 1938 24. 2? -Vevkurset i Ås Menighetshus v/Olav Spydevold 1938 2.8 Aftenposte -Akersbunaden -Vi kan-Vi kan ikke 1939 25. 8 Nationen -Husmoropplæring for bondekvinner -Den nye Buskerudbunad -Om å nytte frukthagen -Reklame 1946 15.11 Nationen - Østfoldbunaden – tilsvar til Tilla Valstad fra ?? - Østfoldbunaden for siste gang v/Tilla valstad - Festbunad v/herre i blå dress 1947 3.6 Nationen - Kan heimeyrket verta det att som det var i eldre tid tankar kring heimeyrke og varemessor v/Kristian Ulltang 1948 9. 7 Nationen - Kvinnesak på landsbygda, v/Halvard Grude Forfang - Et ledd i kulturell bondereising – kunsthåndverk og husflid viser vei - Kort referat fra møte i Frogn Bondekvinnelag - På kino i kveld (se kontrasten til husflid) 1948 1. 10 Nationen - Statens kvinnelige industriskole skal bli høyskole - Med bondekoner fra Sunnmøre på feriekurs på Sund folkehøgskole - Så vasker vi vårt tøy – det effektive vaskerommet - Potetsituasjonen 1950 ca Nationen ØB? - Akershusbunaden ferdig – med foto av Liv Gjelsvik (datter av Lina Gjelsvik) i Akershusdrakten 1950 ant - Bunader. Bunader og løpende bestilling på Heimen bare for konfirmanter 1951 10/11-4ca Nationen - Frå Bunadsnemnda v/Reidar Kjelleberg og Ragnar Nordbø - Draktorginaler og kopiering v/Signe Toverud 1951 ant - Stilrene bunader er kravet / ref Bunadsnemnda 1951 ??.4 Nationen - Bygdebunader i byen Udatert nr. 350 ant. Nationen -Er håndarbeide fruentimmernettheter ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bunadsnemnda, Landsrådet for heimeyrke, Landbruksdepartementet. O s l o. Vi tillater oss å overlevere Bunadnemnda en del forslag og prøver vedrørende Akershusbunad. Det var Akershus Bondekvinnelag (en sammenslutning av de enkelte lokale bondekvinnelag i Akershus fylke) som foreslo en komite til å arbeide med bunadspørsmålet for Akershus i 1934. Før den tid, omkring 1920, hadde en på bygdene her forsøkt å vekke interessen for husflid ved å arrangere ved å arrangere lokale bygdeutstillinger med en husflidsavdeling både i Follobygdene, Ullensaker, Nes og Eidsvoll. Vi som ble satt til å ordne med dette fikk ved registreringen av vevnader en ganske god oversikt over hva der forelå av disse ting på bygdene. Selv om det ikke var så meget, var det allikevel å regne med, og der kom atskillig fram i dagens lys av hjemmevirkede tøybunker. Det var særlig husutstyr som dynevar, duker, håndklær og verken til klær. Ved Akershus husmorskole, i 1902, viste det seg at jentene kom til skolen i sine verken- og blåtøyskjoler med fullt sengeutstyr og håndklær, alt hjemmevevd. Det hyggeligste av alt var at det var pent og forseggjort, enkel og pen sammensetning av farver og solid utførelse.Den gang var det alminnelig med rokk og vev også på bygdene her, og vevundervisningen ved skolen hadde bred plass. Når vi så i senere år skulle finne fram ting som kunne være til hjelp i bunadarbeidet, ble vi adskillig fattigere. Prydkunst, enten det nå var i veving eller søm, var der lite av. De få ting, lapper av tøy i veving eller broderi som fantes, hadde vi ingen garanti for var noe stedegne, og de kunne heller ikke sted- eller tidfestes. Den gang hadde vi heller ikke Landsrådet for heimeyrke til råd eller veiledning. Og de bygdebøker og skifteprotokoller som fantes var ikke til noen særlig hjelp. Det sier seg selv at bygdene omkring Oslo hadde i den grad førsømt å ta vare på sine gamle ting både i sed og skikk, så vårt forsøk på å finne noe å bygge på ble så og si resultatløst. For ikke å oppgi alt håp, henvendte vi oss senere til brukskunstnerinnen Ingeborg Arbo og den nytilsatte husflidsinspektør Benedicta Haslund, som ble våre fagveiledere i arbeidet for en eventuell Akershusbunad. Etter flere års arbeid resulterte det i at en ble enige om å få en vevet bunad der pryden skulle ligge i vevingen og ikke i broderi. Vi var heller ikke stemt for å få et bestemt uniformert utkast, men en variasjon av farger. Av disse utkast er der gitt arbeidstegninger til 8 stykker. Vi vil ikke unnlate å bemerke at vi synes arbeidstegningene er vakre. Kunstnerinnen Ingeborg Arbo er en mester i sitt fag, også når det gjelder sammensetningen av de gamle vakre farger. Forslaget til Akershusbunaden er: 1 - Basert på vevet stoff i forskjellige nyanser. 2 - Skjørtestoffet er stripet (flere farger). 3 - Stoff til livet kan veves i samme vev og er ensfarget med en farge som står til skjørtet. 4 - Både til skjørt og liv foreligger flere variasjoner av farger, men teknikken og snittet er det samme. 5 - Teknikken til vevingen er korskypert. Ullgarnet, eller isletten, dekker renningen. 6 - Snittet på laivet er bygget over et gammelt liv tilhørende Kirsti Hansdatter Aasgård, født Refsum fra Sørum. 7 - Prydsømmen til skjorten er komponert av Liv Gjelsvik, der også har sydd prøvelappen. 8 - Sølvet til bunaden er komponert av Ingeborg Arbo som også har gitt arbeidstegninger til samme. De første bunader ble ferdige i 1943. De er i privat eie. Bl. a. har frk. Haslund en og Liv Gjelsvik en. Siden den tid har arbeidet med bunaden stått i stampe, da vi ikke har materiale. Særlig er det mangel på 16 mm ullgarn som ikke har vært å få i handelen. Passende linkvalitet til skjorten er heller ikke å få. Vi har fått mange forespørsler etter prøver og oppskrifter, men vi har ikke sendt disse ut da vi ikke har materialer av den kvalitet som skal til. Vi mener vi med dette at vi vil gardere oss mot fusk både i den tekniske og kunstneriske utførelse. Disse har vært med i bunadkomiteen: Katrine Fischer, Eidsvoll (død) Borghild Nordlid, Oslo Lina Gjelsvik, Ski Representant fra husflidslaget: Dorothea Kolsrud, Bærum Det er med glede vi henvender oss til landsnemda for bunader. Den kan gi oss råd og veiledning, og det er en betryggelses for oss å få hjelp til arbeidet. Akershusbunaden er en nykomponert bunad. Bygdene omkring Oslo er også interessert i å få sin egen bunad som et samlingsmerke for fylkets bygder. Ski i september 1951 For komiteen for Akershusbunaden Lina Gjelsvik ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nasjonalbunad for Akershus. Av fru Lina Gjelsvik, Ski «Følg ei med strømmen, men følg med tiden, hvis du vil føle dig ung i striden» Efter sekelets grå og lite farveglade tid er vi kommet så langt - selv i Akershus - at de gamle farverike nasjonaldraktene er kommet «på mote» Nu ja, kanskje det «utfyller et lenge følt savn» og «det hender det er sant» Ved påsketider anno 1937 da de kvinnelige studentersangere skulle på ferd i Syd-Europa, måtte de alle skaffe sig bunad for å kunne bli med. Det var nok en skjønn opplevelse i Aulaen å se disse sangere iført forskjellige bygdedeakter. Selve dirigenten hadde Sunmørsbunad. At de i utlandet optrådte i nasjonaldrakter vakte selvfølgelig ennu mer interesse. Hvor kom disse fra? Jo, fra Norge. Med norske sanger og med norske drakter var de til ære for vårt land. Vi vet at nasjonaldrakter i fordums tid har vært brukt av bondefolket. I vårt land med de forskjellige stedegne drakter, har vi i virkeligheten mange drakter til felles både i snitt og farger, for eks. for kvinnedraktens vedkommende. Vi har skjorten, liv og skjørt. Disse er utstyrt med broderi og bånd i forskjellig teknisk utførelse. Forkledet og lommen følger med drakten i de fleste landsdeler. Våre bestemødre var nærmest mestre i sin kunst både når det gjaldt håndfritt broderi, prydsøm og prydvev, såvel til manns som til kvinneklær. Tenk for eks. den nydelige kvitsøm og svartsøm på skjorten - og likedan i farger - som finnes i Setesdalsdrakten, Telemarksdrakten, Sunnmørsdrakten og mange flere. Disse våre fordums prydmestre skulde fremfor alt stå som et lysende eksempel til efterfølgelse, både for de som i dag står i brodden for gjenreisingen av våre festdrakter og de enkelte som har satt sig det store mål å anskaffe sig en nasjonaldrakt. Her bør det fremfor alt vises fargesans og nøiaktighet, ellers blir det hele en simpel karikatur av våre skjønne bygdedrakter. For skal det lykkes for oss at våre nasjonaldrakter slår igjennom i alle lag av folket må disse fremfor alt få en bestemt stilkarakter. Kunstbroderiet og kunstvevingen må utføres vakkert, solid og nøiaktig. Bygdefolket hadde vyrdnad for sin stand og sine stasklæde og gått hårdhendt tilverks mot de nye moter utenfra som snek sig inn i bygdemiljøet. Bygdepatriotismen hadde dype røtter i et gammelt kulturfolk, og den bør med rette forsvares. Sølvstasen der ikke fortæres av tidens tann har vi så og si over hele landet i form av knapper, spenner, ringer, søljer og belter. Disse har ofte en felles ramme om enn der er mange avvikelser i mønstrene. Sølvet bør også stå til drakten. Det er nu snart 40 år siden man begynte å arbeide for en rekonstruksjon av nasjonaldrakten i de landsdeler hvor disse stod til nedfalls. Nu er tiden kommet til Akershus. Våre døtre spør: «Har vi ingen nasjonaldrakt i Akershus?» Kvinnene i Akershus bør kunne gi et tilfredsstillende svar. Riktignok er der gjort adskillig godt arbeid for Romeriksdrakten. Den enkle drakt sydd av blåtføi kan være både kledelig og pen, men den utfyller ikke begrepet nasjonaldrakt. Å peke på stedegne mønstre og farger for Romerike foreligger der dessverre lite av i dag, såvel som for de andre bygder i fylket. Komiteen for Akershusdrakten har nok høstet den erfaring. Til en Akershusdrakt settes store krav. Den bør ha sin stilform så flertallet i Akershus liker å bære den. Vi vet at vi har et kresent publikum. Rekonstruksjon av en Akershusbunad bør også bygges på et stedegent nasjonalt grunnlag. Da vi har så lite opbevart av gamle modeller (mønstre), bør vi ta de vi har og få kunstnere og dyktige husflidsfolk til hjelp. Til dette arbeidet kreves først og fremst penger, viden og smak. Penger er for så vidt en kurant affære. Men begrepet viden og smak setter store krav. Fru Lina Gjelsvik i Nationen 4.august 1937.
    Photo: Museene i Akershus
  • Materialet er et prosjekt for utvikling av Akershusbunad, på initiativ fra Lina Gjelsvik. Ski Bondekvinnelag Består av to ferdige bunader: to vester og to skjørt og ett forkle. Stoffprøver. Mønster til skjortebroderi. Snittmønstre til skjortebroderi. Avisutklipp om bunadsaken, husmorsaken og bondekvinnelag. Dokumenter fra komiteen for utvikling av Akershusbunad. Giver: Gave fra familien Gjelsvik/Stordalen ved Tone Skarpaas, adr. Kristiansand. Hennes bestemor Lina Gjelsvik, Kirkeveien i Ski var drivkraften for at Akershus Bondekvinnelag i 1930 årene skulle arbeide fram en "Nasjonalbunad for Akershus" Dette materialet er et samtidsdokument FHM.11909% -. Akershusbunad, se undernummerering Gjenstander: 2 bunader: ) 2 ensfargede vester og 2 flerfargede og stripevevde skjørt 1 forkle 6 vevde stoffprøver 8 akvarellskisser som fargemønster til de vevde stoffprøvene akvarellskisser, forslag til ferdige bunader snittmønster til vest snittmønster til skjorte plansjer med forslag til forskjellige hvitsømsbroderier og broderiprøver på lin, utført av Liv Gjelsvik Arkivmateriale: Brev og notater og avisutklipp: Akershusbunad - Protokoll for komiteen for gjenreising - rekonstruksjon av nasjonal festdrakt for Akershus. Brev til landsnemnda for bunadspørsmål Orientering til husflidslaget om arbeidet med Akershusbunaden Avisartikler - samlet av Lina Gjelsvik 1935 7. og 9. 1 Nationen -Bygdedrakter – v/ Helge Refsum – han anmelder og skriver om draktforskerens Sigfrid Svensons bok Bygdedrakter fra Skåne (et banebrytende verk) 1935 20.4 Nationen -Østfolddrakten v/arkitekt Marie Karlsen - Den skotske pedagog Neill, om håndarbeidsundervisning -Hvorfor har vi møll året rundt -Nu er det snart morklenes tid 1936 26.11 Nationen -Nu må der tas vare på stuttrova (en sauerase med god ull.) 1937 04.08 Nationen -Nasjonaldrakt for Akershus (hentet fra NB.no) 1937 16. 7 Nationen -Romeriksdrakten v/Kristine Majorseter -Bondekvinner og politikken 1937 25.8 Nationen -Om Romeriksbunaden v/Karoline Grue 1937 5.10 Firda folkeblad -Bondegjentor og gutar med vanvyrdnad for bondeyrket 1938 20.1 ØB ant. -Overfylt hus ved sildedemonstrasjon på Vanarheim 1938 22.1 ØB -Ski Husmorlag – referat fra 1. møte i Ski husmorlag og foredraget til Marte Michelet, i husmorforbundet 1938 Norsk Tidend -Stor framsyning av nasjonalbunader på Bristol i ei ramme av song og lokk, felespel og hardingdans. ant. 1938 1938 ant Nationen/ØB -Mens vi venter på Akershusbunaden. v/Lina Gjelsvik, 29.4. 1938 1938 ??.2 -Vevkurs på Ås annonse 1938 24. 2? -Vevkurset i Ås Menighetshus v/Olav Spydevold 1938 2.8 Aftenposte -Akersbunaden -Vi kan-Vi kan ikke 1939 25. 8 Nationen -Husmoropplæring for bondekvinner -Den nye Buskerudbunad -Om å nytte frukthagen -Reklame 1946 15.11 Nationen - Østfoldbunaden – tilsvar til Tilla Valstad fra ?? - Østfoldbunaden for siste gang v/Tilla valstad - Festbunad v/herre i blå dress 1947 3.6 Nationen - Kan heimeyrket verta det att som det var i eldre tid tankar kring heimeyrke og varemessor v/Kristian Ulltang 1948 9. 7 Nationen - Kvinnesak på landsbygda, v/Halvard Grude Forfang - Et ledd i kulturell bondereising – kunsthåndverk og husflid viser vei - Kort referat fra møte i Frogn Bondekvinnelag - På kino i kveld (se kontrasten til husflid) 1948 1. 10 Nationen - Statens kvinnelige industriskole skal bli høyskole - Med bondekoner fra Sunnmøre på feriekurs på Sund folkehøgskole - Så vasker vi vårt tøy – det effektive vaskerommet - Potetsituasjonen 1950 ca Nationen ØB? - Akershusbunaden ferdig – med foto av Liv Gjelsvik (datter av Lina Gjelsvik) i Akershusdrakten 1950 ant - Bunader. Bunader og løpende bestilling på Heimen bare for konfirmanter 1951 10/11-4ca Nationen - Frå Bunadsnemnda v/Reidar Kjelleberg og Ragnar Nordbø - Draktorginaler og kopiering v/Signe Toverud 1951 ant - Stilrene bunader er kravet / ref Bunadsnemnda 1951 ??.4 Nationen - Bygdebunader i byen Udatert nr. 350 ant. Nationen -Er håndarbeide fruentimmernettheter ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bunadsnemnda, Landsrådet for heimeyrke, Landbruksdepartementet. O s l o. Vi tillater oss å overlevere Bunadnemnda en del forslag og prøver vedrørende Akershusbunad. Det var Akershus Bondekvinnelag (en sammenslutning av de enkelte lokale bondekvinnelag i Akershus fylke) som foreslo en komite til å arbeide med bunadspørsmålet for Akershus i 1934. Før den tid, omkring 1920, hadde en på bygdene her forsøkt å vekke interessen for husflid ved å arrangere ved å arrangere lokale bygdeutstillinger med en husflidsavdeling både i Follobygdene, Ullensaker, Nes og Eidsvoll. Vi som ble satt til å ordne med dette fikk ved registreringen av vevnader en ganske god oversikt over hva der forelå av disse ting på bygdene. Selv om det ikke var så meget, var det allikevel å regne med, og der kom atskillig fram i dagens lys av hjemmevirkede tøybunker. Det var særlig husutstyr som dynevar, duker, håndklær og verken til klær. Ved Akershus husmorskole, i 1902, viste det seg at jentene kom til skolen i sine verken- og blåtøyskjoler med fullt sengeutstyr og håndklær, alt hjemmevevd. Det hyggeligste av alt var at det var pent og forseggjort, enkel og pen sammensetning av farver og solid utførelse.Den gang var det alminnelig med rokk og vev også på bygdene her, og vevundervisningen ved skolen hadde bred plass. Når vi så i senere år skulle finne fram ting som kunne være til hjelp i bunadarbeidet, ble vi adskillig fattigere. Prydkunst, enten det nå var i veving eller søm, var der lite av. De få ting, lapper av tøy i veving eller broderi som fantes, hadde vi ingen garanti for var noe stedegne, og de kunne heller ikke sted- eller tidfestes. Den gang hadde vi heller ikke Landsrådet for heimeyrke til råd eller veiledning. Og de bygdebøker og skifteprotokoller som fantes var ikke til noen særlig hjelp. Det sier seg selv at bygdene omkring Oslo hadde i den grad førsømt å ta vare på sine gamle ting både i sed og skikk, så vårt forsøk på å finne noe å bygge på ble så og si resultatløst. For ikke å oppgi alt håp, henvendte vi oss senere til brukskunstnerinnen Ingeborg Arbo og den nytilsatte husflidsinspektør Benedicta Haslund, som ble våre fagveiledere i arbeidet for en eventuell Akershusbunad. Etter flere års arbeid resulterte det i at en ble enige om å få en vevet bunad der pryden skulle ligge i vevingen og ikke i broderi. Vi var heller ikke stemt for å få et bestemt uniformert utkast, men en variasjon av farger. Av disse utkast er der gitt arbeidstegninger til 8 stykker. Vi vil ikke unnlate å bemerke at vi synes arbeidstegningene er vakre. Kunstnerinnen Ingeborg Arbo er en mester i sitt fag, også når det gjelder sammensetningen av de gamle vakre farger. Forslaget til Akershusbunaden er: 1 - Basert på vevet stoff i forskjellige nyanser. 2 - Skjørtestoffet er stripet (flere farger). 3 - Stoff til livet kan veves i samme vev og er ensfarget med en farge som står til skjørtet. 4 - Både til skjørt og liv foreligger flere variasjoner av farger, men teknikken og snittet er det samme. 5 - Teknikken til vevingen er korskypert. Ullgarnet, eller isletten, dekker renningen. 6 - Snittet på laivet er bygget over et gammelt liv tilhørende Kirsti Hansdatter Aasgård, født Refsum fra Sørum. 7 - Prydsømmen til skjorten er komponert av Liv Gjelsvik, der også har sydd prøvelappen. 8 - Sølvet til bunaden er komponert av Ingeborg Arbo som også har gitt arbeidstegninger til samme. De første bunader ble ferdige i 1943. De er i privat eie. Bl. a. har frk. Haslund en og Liv Gjelsvik en. Siden den tid har arbeidet med bunaden stått i stampe, da vi ikke har materiale. Særlig er det mangel på 16 mm ullgarn som ikke har vært å få i handelen. Passende linkvalitet til skjorten er heller ikke å få. Vi har fått mange forespørsler etter prøver og oppskrifter, men vi har ikke sendt disse ut da vi ikke har materialer av den kvalitet som skal til. Vi mener vi med dette at vi vil gardere oss mot fusk både i den tekniske og kunstneriske utførelse. Disse har vært med i bunadkomiteen: Katrine Fischer, Eidsvoll (død) Borghild Nordlid, Oslo Lina Gjelsvik, Ski Representant fra husflidslaget: Dorothea Kolsrud, Bærum Det er med glede vi henvender oss til landsnemda for bunader. Den kan gi oss råd og veiledning, og det er en betryggelses for oss å få hjelp til arbeidet. Akershusbunaden er en nykomponert bunad. Bygdene omkring Oslo er også interessert i å få sin egen bunad som et samlingsmerke for fylkets bygder. Ski i september 1951 For komiteen for Akershusbunaden Lina Gjelsvik ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nasjonalbunad for Akershus. Av fru Lina Gjelsvik, Ski «Følg ei med strømmen, men følg med tiden, hvis du vil føle dig ung i striden» Efter sekelets grå og lite farveglade tid er vi kommet så langt - selv i Akershus - at de gamle farverike nasjonaldraktene er kommet «på mote» Nu ja, kanskje det «utfyller et lenge følt savn» og «det hender det er sant» Ved påsketider anno 1937 da de kvinnelige studentersangere skulle på ferd i Syd-Europa, måtte de alle skaffe sig bunad for å kunne bli med. Det var nok en skjønn opplevelse i Aulaen å se disse sangere iført forskjellige bygdedeakter. Selve dirigenten hadde Sunmørsbunad. At de i utlandet optrådte i nasjonaldrakter vakte selvfølgelig ennu mer interesse. Hvor kom disse fra? Jo, fra Norge. Med norske sanger og med norske drakter var de til ære for vårt land. Vi vet at nasjonaldrakter i fordums tid har vært brukt av bondefolket. I vårt land med de forskjellige stedegne drakter, har vi i virkeligheten mange drakter til felles både i snitt og farger, for eks. for kvinnedraktens vedkommende. Vi har skjorten, liv og skjørt. Disse er utstyrt med broderi og bånd i forskjellig teknisk utførelse. Forkledet og lommen følger med drakten i de fleste landsdeler. Våre bestemødre var nærmest mestre i sin kunst både når det gjaldt håndfritt broderi, prydsøm og prydvev, såvel til manns som til kvinneklær. Tenk for eks. den nydelige kvitsøm og svartsøm på skjorten - og likedan i farger - som finnes i Setesdalsdrakten, Telemarksdrakten, Sunnmørsdrakten og mange flere. Disse våre fordums prydmestre skulde fremfor alt stå som et lysende eksempel til efterfølgelse, både for de som i dag står i brodden for gjenreisingen av våre festdrakter og de enkelte som har satt sig det store mål å anskaffe sig en nasjonaldrakt. Her bør det fremfor alt vises fargesans og nøiaktighet, ellers blir det hele en simpel karikatur av våre skjønne bygdedrakter. For skal det lykkes for oss at våre nasjonaldrakter slår igjennom i alle lag av folket må disse fremfor alt få en bestemt stilkarakter. Kunstbroderiet og kunstvevingen må utføres vakkert, solid og nøiaktig. Bygdefolket hadde vyrdnad for sin stand og sine stasklæde og gått hårdhendt tilverks mot de nye moter utenfra som snek sig inn i bygdemiljøet. Bygdepatriotismen hadde dype røtter i et gammelt kulturfolk, og den bør med rette forsvares. Sølvstasen der ikke fortæres av tidens tann har vi så og si over hele landet i form av knapper, spenner, ringer, søljer og belter. Disse har ofte en felles ramme om enn der er mange avvikelser i mønstrene. Sølvet bør også stå til drakten. Det er nu snart 40 år siden man begynte å arbeide for en rekonstruksjon av nasjonaldrakten i de landsdeler hvor disse stod til nedfalls. Nu er tiden kommet til Akershus. Våre døtre spør: «Har vi ingen nasjonaldrakt i Akershus?» Kvinnene i Akershus bør kunne gi et tilfredsstillende svar. Riktignok er der gjort adskillig godt arbeid for Romeriksdrakten. Den enkle drakt sydd av blåtføi kan være både kledelig og pen, men den utfyller ikke begrepet nasjonaldrakt. Å peke på stedegne mønstre og farger for Romerike foreligger der dessverre lite av i dag, såvel som for de andre bygder i fylket. Komiteen for Akershusdrakten har nok høstet den erfaring. Til en Akershusdrakt settes store krav. Den bør ha sin stilform så flertallet i Akershus liker å bære den. Vi vet at vi har et kresent publikum. Rekonstruksjon av en Akershusbunad bør også bygges på et stedegent nasjonalt grunnlag. Da vi har så lite opbevart av gamle modeller (mønstre), bør vi ta de vi har og få kunstnere og dyktige husflidsfolk til hjelp. Til dette arbeidet kreves først og fremst penger, viden og smak. Penger er for så vidt en kurant affære. Men begrepet viden og smak setter store krav. Fru Lina Gjelsvik i Nationen 4.august 1937.
    Photo: Museene i Akershus
  • Materialet er et prosjekt for utvikling av Akershusbunad, på initiativ fra Lina Gjelsvik. Ski Bondekvinnelag Består av to ferdige bunader: to vester og to skjørt og ett forkle. Stoffprøver. Mønster til skjortebroderi. Snittmønstre til skjortebroderi. Avisutklipp om bunadsaken, husmorsaken og bondekvinnelag. Dokumenter fra komiteen for utvikling av Akershusbunad. Giver: Gave fra familien Gjelsvik/Stordalen ved Tone Skarpaas, adr. Kristiansand. Hennes bestemor Lina Gjelsvik, Kirkeveien i Ski var drivkraften for at Akershus Bondekvinnelag i 1930 årene skulle arbeide fram en "Nasjonalbunad for Akershus" Dette materialet er et samtidsdokument FHM.11909% -. Akershusbunad, se undernummerering Gjenstander: 2 bunader: ) 2 ensfargede vester og 2 flerfargede og stripevevde skjørt 1 forkle 6 vevde stoffprøver 8 akvarellskisser som fargemønster til de vevde stoffprøvene akvarellskisser, forslag til ferdige bunader snittmønster til vest snittmønster til skjorte plansjer med forslag til forskjellige hvitsømsbroderier og broderiprøver på lin, utført av Liv Gjelsvik Arkivmateriale: Brev og notater og avisutklipp: Akershusbunad - Protokoll for komiteen for gjenreising - rekonstruksjon av nasjonal festdrakt for Akershus. Brev til landsnemnda for bunadspørsmål Orientering til husflidslaget om arbeidet med Akershusbunaden Avisartikler - samlet av Lina Gjelsvik 1935 7. og 9. 1 Nationen -Bygdedrakter – v/ Helge Refsum – han anmelder og skriver om draktforskerens Sigfrid Svensons bok Bygdedrakter fra Skåne (et banebrytende verk) 1935 20.4 Nationen -Østfolddrakten v/arkitekt Marie Karlsen - Den skotske pedagog Neill, om håndarbeidsundervisning -Hvorfor har vi møll året rundt -Nu er det snart morklenes tid 1936 26.11 Nationen -Nu må der tas vare på stuttrova (en sauerase med god ull.) 1937 04.08 Nationen -Nasjonaldrakt for Akershus (hentet fra NB.no) 1937 16. 7 Nationen -Romeriksdrakten v/Kristine Majorseter -Bondekvinner og politikken 1937 25.8 Nationen -Om Romeriksbunaden v/Karoline Grue 1937 5.10 Firda folkeblad -Bondegjentor og gutar med vanvyrdnad for bondeyrket 1938 20.1 ØB ant. -Overfylt hus ved sildedemonstrasjon på Vanarheim 1938 22.1 ØB -Ski Husmorlag – referat fra 1. møte i Ski husmorlag og foredraget til Marte Michelet, i husmorforbundet 1938 Norsk Tidend -Stor framsyning av nasjonalbunader på Bristol i ei ramme av song og lokk, felespel og hardingdans. ant. 1938 1938 ant Nationen/ØB -Mens vi venter på Akershusbunaden. v/Lina Gjelsvik, 29.4. 1938 1938 ??.2 -Vevkurs på Ås annonse 1938 24. 2? -Vevkurset i Ås Menighetshus v/Olav Spydevold 1938 2.8 Aftenposte -Akersbunaden -Vi kan-Vi kan ikke 1939 25. 8 Nationen -Husmoropplæring for bondekvinner -Den nye Buskerudbunad -Om å nytte frukthagen -Reklame 1946 15.11 Nationen - Østfoldbunaden – tilsvar til Tilla Valstad fra ?? - Østfoldbunaden for siste gang v/Tilla valstad - Festbunad v/herre i blå dress 1947 3.6 Nationen - Kan heimeyrket verta det att som det var i eldre tid tankar kring heimeyrke og varemessor v/Kristian Ulltang 1948 9. 7 Nationen - Kvinnesak på landsbygda, v/Halvard Grude Forfang - Et ledd i kulturell bondereising – kunsthåndverk og husflid viser vei - Kort referat fra møte i Frogn Bondekvinnelag - På kino i kveld (se kontrasten til husflid) 1948 1. 10 Nationen - Statens kvinnelige industriskole skal bli høyskole - Med bondekoner fra Sunnmøre på feriekurs på Sund folkehøgskole - Så vasker vi vårt tøy – det effektive vaskerommet - Potetsituasjonen 1950 ca Nationen ØB? - Akershusbunaden ferdig – med foto av Liv Gjelsvik (datter av Lina Gjelsvik) i Akershusdrakten 1950 ant - Bunader. Bunader og løpende bestilling på Heimen bare for konfirmanter 1951 10/11-4ca Nationen - Frå Bunadsnemnda v/Reidar Kjelleberg og Ragnar Nordbø - Draktorginaler og kopiering v/Signe Toverud 1951 ant - Stilrene bunader er kravet / ref Bunadsnemnda 1951 ??.4 Nationen - Bygdebunader i byen Udatert nr. 350 ant. Nationen -Er håndarbeide fruentimmernettheter ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bunadsnemnda, Landsrådet for heimeyrke, Landbruksdepartementet. O s l o. Vi tillater oss å overlevere Bunadnemnda en del forslag og prøver vedrørende Akershusbunad. Det var Akershus Bondekvinnelag (en sammenslutning av de enkelte lokale bondekvinnelag i Akershus fylke) som foreslo en komite til å arbeide med bunadspørsmålet for Akershus i 1934. Før den tid, omkring 1920, hadde en på bygdene her forsøkt å vekke interessen for husflid ved å arrangere ved å arrangere lokale bygdeutstillinger med en husflidsavdeling både i Follobygdene, Ullensaker, Nes og Eidsvoll. Vi som ble satt til å ordne med dette fikk ved registreringen av vevnader en ganske god oversikt over hva der forelå av disse ting på bygdene. Selv om det ikke var så meget, var det allikevel å regne med, og der kom atskillig fram i dagens lys av hjemmevirkede tøybunker. Det var særlig husutstyr som dynevar, duker, håndklær og verken til klær. Ved Akershus husmorskole, i 1902, viste det seg at jentene kom til skolen i sine verken- og blåtøyskjoler med fullt sengeutstyr og håndklær, alt hjemmevevd. Det hyggeligste av alt var at det var pent og forseggjort, enkel og pen sammensetning av farver og solid utførelse.Den gang var det alminnelig med rokk og vev også på bygdene her, og vevundervisningen ved skolen hadde bred plass. Når vi så i senere år skulle finne fram ting som kunne være til hjelp i bunadarbeidet, ble vi adskillig fattigere. Prydkunst, enten det nå var i veving eller søm, var der lite av. De få ting, lapper av tøy i veving eller broderi som fantes, hadde vi ingen garanti for var noe stedegne, og de kunne heller ikke sted- eller tidfestes. Den gang hadde vi heller ikke Landsrådet for heimeyrke til råd eller veiledning. Og de bygdebøker og skifteprotokoller som fantes var ikke til noen særlig hjelp. Det sier seg selv at bygdene omkring Oslo hadde i den grad førsømt å ta vare på sine gamle ting både i sed og skikk, så vårt forsøk på å finne noe å bygge på ble så og si resultatløst. For ikke å oppgi alt håp, henvendte vi oss senere til brukskunstnerinnen Ingeborg Arbo og den nytilsatte husflidsinspektør Benedicta Haslund, som ble våre fagveiledere i arbeidet for en eventuell Akershusbunad. Etter flere års arbeid resulterte det i at en ble enige om å få en vevet bunad der pryden skulle ligge i vevingen og ikke i broderi. Vi var heller ikke stemt for å få et bestemt uniformert utkast, men en variasjon av farger. Av disse utkast er der gitt arbeidstegninger til 8 stykker. Vi vil ikke unnlate å bemerke at vi synes arbeidstegningene er vakre. Kunstnerinnen Ingeborg Arbo er en mester i sitt fag, også når det gjelder sammensetningen av de gamle vakre farger. Forslaget til Akershusbunaden er: 1 - Basert på vevet stoff i forskjellige nyanser. 2 - Skjørtestoffet er stripet (flere farger). 3 - Stoff til livet kan veves i samme vev og er ensfarget med en farge som står til skjørtet. 4 - Både til skjørt og liv foreligger flere variasjoner av farger, men teknikken og snittet er det samme. 5 - Teknikken til vevingen er korskypert. Ullgarnet, eller isletten, dekker renningen. 6 - Snittet på laivet er bygget over et gammelt liv tilhørende Kirsti Hansdatter Aasgård, født Refsum fra Sørum. 7 - Prydsømmen til skjorten er komponert av Liv Gjelsvik, der også har sydd prøvelappen. 8 - Sølvet til bunaden er komponert av Ingeborg Arbo som også har gitt arbeidstegninger til samme. De første bunader ble ferdige i 1943. De er i privat eie. Bl. a. har frk. Haslund en og Liv Gjelsvik en. Siden den tid har arbeidet med bunaden stått i stampe, da vi ikke har materiale. Særlig er det mangel på 16 mm ullgarn som ikke har vært å få i handelen. Passende linkvalitet til skjorten er heller ikke å få. Vi har fått mange forespørsler etter prøver og oppskrifter, men vi har ikke sendt disse ut da vi ikke har materialer av den kvalitet som skal til. Vi mener vi med dette at vi vil gardere oss mot fusk både i den tekniske og kunstneriske utførelse. Disse har vært med i bunadkomiteen: Katrine Fischer, Eidsvoll (død) Borghild Nordlid, Oslo Lina Gjelsvik, Ski Representant fra husflidslaget: Dorothea Kolsrud, Bærum Det er med glede vi henvender oss til landsnemda for bunader. Den kan gi oss råd og veiledning, og det er en betryggelses for oss å få hjelp til arbeidet. Akershusbunaden er en nykomponert bunad. Bygdene omkring Oslo er også interessert i å få sin egen bunad som et samlingsmerke for fylkets bygder. Ski i september 1951 For komiteen for Akershusbunaden Lina Gjelsvik ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nasjonalbunad for Akershus. Av fru Lina Gjelsvik, Ski «Følg ei med strømmen, men følg med tiden, hvis du vil føle dig ung i striden» Efter sekelets grå og lite farveglade tid er vi kommet så langt - selv i Akershus - at de gamle farverike nasjonaldraktene er kommet «på mote» Nu ja, kanskje det «utfyller et lenge følt savn» og «det hender det er sant» Ved påsketider anno 1937 da de kvinnelige studentersangere skulle på ferd i Syd-Europa, måtte de alle skaffe sig bunad for å kunne bli med. Det var nok en skjønn opplevelse i Aulaen å se disse sangere iført forskjellige bygdedeakter. Selve dirigenten hadde Sunmørsbunad. At de i utlandet optrådte i nasjonaldrakter vakte selvfølgelig ennu mer interesse. Hvor kom disse fra? Jo, fra Norge. Med norske sanger og med norske drakter var de til ære for vårt land. Vi vet at nasjonaldrakter i fordums tid har vært brukt av bondefolket. I vårt land med de forskjellige stedegne drakter, har vi i virkeligheten mange drakter til felles både i snitt og farger, for eks. for kvinnedraktens vedkommende. Vi har skjorten, liv og skjørt. Disse er utstyrt med broderi og bånd i forskjellig teknisk utførelse. Forkledet og lommen følger med drakten i de fleste landsdeler. Våre bestemødre var nærmest mestre i sin kunst både når det gjaldt håndfritt broderi, prydsøm og prydvev, såvel til manns som til kvinneklær. Tenk for eks. den nydelige kvitsøm og svartsøm på skjorten - og likedan i farger - som finnes i Setesdalsdrakten, Telemarksdrakten, Sunnmørsdrakten og mange flere. Disse våre fordums prydmestre skulde fremfor alt stå som et lysende eksempel til efterfølgelse, både for de som i dag står i brodden for gjenreisingen av våre festdrakter og de enkelte som har satt sig det store mål å anskaffe sig en nasjonaldrakt. Her bør det fremfor alt vises fargesans og nøiaktighet, ellers blir det hele en simpel karikatur av våre skjønne bygdedrakter. For skal det lykkes for oss at våre nasjonaldrakter slår igjennom i alle lag av folket må disse fremfor alt få en bestemt stilkarakter. Kunstbroderiet og kunstvevingen må utføres vakkert, solid og nøiaktig. Bygdefolket hadde vyrdnad for sin stand og sine stasklæde og gått hårdhendt tilverks mot de nye moter utenfra som snek sig inn i bygdemiljøet. Bygdepatriotismen hadde dype røtter i et gammelt kulturfolk, og den bør med rette forsvares. Sølvstasen der ikke fortæres av tidens tann har vi så og si over hele landet i form av knapper, spenner, ringer, søljer og belter. Disse har ofte en felles ramme om enn der er mange avvikelser i mønstrene. Sølvet bør også stå til drakten. Det er nu snart 40 år siden man begynte å arbeide for en rekonstruksjon av nasjonaldrakten i de landsdeler hvor disse stod til nedfalls. Nu er tiden kommet til Akershus. Våre døtre spør: «Har vi ingen nasjonaldrakt i Akershus?» Kvinnene i Akershus bør kunne gi et tilfredsstillende svar. Riktignok er der gjort adskillig godt arbeid for Romeriksdrakten. Den enkle drakt sydd av blåtføi kan være både kledelig og pen, men den utfyller ikke begrepet nasjonaldrakt. Å peke på stedegne mønstre og farger for Romerike foreligger der dessverre lite av i dag, såvel som for de andre bygder i fylket. Komiteen for Akershusdrakten har nok høstet den erfaring. Til en Akershusdrakt settes store krav. Den bør ha sin stilform så flertallet i Akershus liker å bære den. Vi vet at vi har et kresent publikum. Rekonstruksjon av en Akershusbunad bør også bygges på et stedegent nasjonalt grunnlag. Da vi har så lite opbevart av gamle modeller (mønstre), bør vi ta de vi har og få kunstnere og dyktige husflidsfolk til hjelp. Til dette arbeidet kreves først og fremst penger, viden og smak. Penger er for så vidt en kurant affære. Men begrepet viden og smak setter store krav. Fru Lina Gjelsvik i Nationen 4.august 1937.
    Photo: Museene i Akershus
  • Materialet er et prosjekt for utvikling av Akershusbunad, på initiativ fra Lina Gjelsvik. Ski Bondekvinnelag Består av to ferdige bunader: to vester og to skjørt og ett forkle. Stoffprøver. Mønster til skjortebroderi. Snittmønstre til skjortebroderi. Avisutklipp om bunadsaken, husmorsaken og bondekvinnelag. Dokumenter fra komiteen for utvikling av Akershusbunad. Giver: Gave fra familien Gjelsvik/Stordalen ved Tone Skarpaas, adr. Kristiansand. Hennes bestemor Lina Gjelsvik, Kirkeveien i Ski var drivkraften for at Akershus Bondekvinnelag i 1930 årene skulle arbeide fram en "Nasjonalbunad for Akershus" Dette materialet er et samtidsdokument FHM.11909% -. Akershusbunad, se undernummerering Gjenstander: 2 bunader: ) 2 ensfargede vester og 2 flerfargede og stripevevde skjørt 1 forkle 6 vevde stoffprøver 8 akvarellskisser som fargemønster til de vevde stoffprøvene akvarellskisser, forslag til ferdige bunader snittmønster til vest snittmønster til skjorte plansjer med forslag til forskjellige hvitsømsbroderier og broderiprøver på lin, utført av Liv Gjelsvik Arkivmateriale: Brev og notater og avisutklipp: Akershusbunad - Protokoll for komiteen for gjenreising - rekonstruksjon av nasjonal festdrakt for Akershus. Brev til landsnemnda for bunadspørsmål Orientering til husflidslaget om arbeidet med Akershusbunaden Avisartikler - samlet av Lina Gjelsvik 1935 7. og 9. 1 Nationen -Bygdedrakter – v/ Helge Refsum – han anmelder og skriver om draktforskerens Sigfrid Svensons bok Bygdedrakter fra Skåne (et banebrytende verk) 1935 20.4 Nationen -Østfolddrakten v/arkitekt Marie Karlsen - Den skotske pedagog Neill, om håndarbeidsundervisning -Hvorfor har vi møll året rundt -Nu er det snart morklenes tid 1936 26.11 Nationen -Nu må der tas vare på stuttrova (en sauerase med god ull.) 1937 04.08 Nationen -Nasjonaldrakt for Akershus (hentet fra NB.no) 1937 16. 7 Nationen -Romeriksdrakten v/Kristine Majorseter -Bondekvinner og politikken 1937 25.8 Nationen -Om Romeriksbunaden v/Karoline Grue 1937 5.10 Firda folkeblad -Bondegjentor og gutar med vanvyrdnad for bondeyrket 1938 20.1 ØB ant. -Overfylt hus ved sildedemonstrasjon på Vanarheim 1938 22.1 ØB -Ski Husmorlag – referat fra 1. møte i Ski husmorlag og foredraget til Marte Michelet, i husmorforbundet 1938 Norsk Tidend -Stor framsyning av nasjonalbunader på Bristol i ei ramme av song og lokk, felespel og hardingdans. ant. 1938 1938 ant Nationen/ØB -Mens vi venter på Akershusbunaden. v/Lina Gjelsvik, 29.4. 1938 1938 ??.2 -Vevkurs på Ås annonse 1938 24. 2? -Vevkurset i Ås Menighetshus v/Olav Spydevold 1938 2.8 Aftenposte -Akersbunaden -Vi kan-Vi kan ikke 1939 25. 8 Nationen -Husmoropplæring for bondekvinner -Den nye Buskerudbunad -Om å nytte frukthagen -Reklame 1946 15.11 Nationen - Østfoldbunaden – tilsvar til Tilla Valstad fra ?? - Østfoldbunaden for siste gang v/Tilla valstad - Festbunad v/herre i blå dress 1947 3.6 Nationen - Kan heimeyrket verta det att som det var i eldre tid tankar kring heimeyrke og varemessor v/Kristian Ulltang 1948 9. 7 Nationen - Kvinnesak på landsbygda, v/Halvard Grude Forfang - Et ledd i kulturell bondereising – kunsthåndverk og husflid viser vei - Kort referat fra møte i Frogn Bondekvinnelag - På kino i kveld (se kontrasten til husflid) 1948 1. 10 Nationen - Statens kvinnelige industriskole skal bli høyskole - Med bondekoner fra Sunnmøre på feriekurs på Sund folkehøgskole - Så vasker vi vårt tøy – det effektive vaskerommet - Potetsituasjonen 1950 ca Nationen ØB? - Akershusbunaden ferdig – med foto av Liv Gjelsvik (datter av Lina Gjelsvik) i Akershusdrakten 1950 ant - Bunader. Bunader og løpende bestilling på Heimen bare for konfirmanter 1951 10/11-4ca Nationen - Frå Bunadsnemnda v/Reidar Kjelleberg og Ragnar Nordbø - Draktorginaler og kopiering v/Signe Toverud 1951 ant - Stilrene bunader er kravet / ref Bunadsnemnda 1951 ??.4 Nationen - Bygdebunader i byen Udatert nr. 350 ant. Nationen -Er håndarbeide fruentimmernettheter ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bunadsnemnda, Landsrådet for heimeyrke, Landbruksdepartementet. O s l o. Vi tillater oss å overlevere Bunadnemnda en del forslag og prøver vedrørende Akershusbunad. Det var Akershus Bondekvinnelag (en sammenslutning av de enkelte lokale bondekvinnelag i Akershus fylke) som foreslo en komite til å arbeide med bunadspørsmålet for Akershus i 1934. Før den tid, omkring 1920, hadde en på bygdene her forsøkt å vekke interessen for husflid ved å arrangere ved å arrangere lokale bygdeutstillinger med en husflidsavdeling både i Follobygdene, Ullensaker, Nes og Eidsvoll. Vi som ble satt til å ordne med dette fikk ved registreringen av vevnader en ganske god oversikt over hva der forelå av disse ting på bygdene. Selv om det ikke var så meget, var det allikevel å regne med, og der kom atskillig fram i dagens lys av hjemmevirkede tøybunker. Det var særlig husutstyr som dynevar, duker, håndklær og verken til klær. Ved Akershus husmorskole, i 1902, viste det seg at jentene kom til skolen i sine verken- og blåtøyskjoler med fullt sengeutstyr og håndklær, alt hjemmevevd. Det hyggeligste av alt var at det var pent og forseggjort, enkel og pen sammensetning av farver og solid utførelse.Den gang var det alminnelig med rokk og vev også på bygdene her, og vevundervisningen ved skolen hadde bred plass. Når vi så i senere år skulle finne fram ting som kunne være til hjelp i bunadarbeidet, ble vi adskillig fattigere. Prydkunst, enten det nå var i veving eller søm, var der lite av. De få ting, lapper av tøy i veving eller broderi som fantes, hadde vi ingen garanti for var noe stedegne, og de kunne heller ikke sted- eller tidfestes. Den gang hadde vi heller ikke Landsrådet for heimeyrke til råd eller veiledning. Og de bygdebøker og skifteprotokoller som fantes var ikke til noen særlig hjelp. Det sier seg selv at bygdene omkring Oslo hadde i den grad førsømt å ta vare på sine gamle ting både i sed og skikk, så vårt forsøk på å finne noe å bygge på ble så og si resultatløst. For ikke å oppgi alt håp, henvendte vi oss senere til brukskunstnerinnen Ingeborg Arbo og den nytilsatte husflidsinspektør Benedicta Haslund, som ble våre fagveiledere i arbeidet for en eventuell Akershusbunad. Etter flere års arbeid resulterte det i at en ble enige om å få en vevet bunad der pryden skulle ligge i vevingen og ikke i broderi. Vi var heller ikke stemt for å få et bestemt uniformert utkast, men en variasjon av farger. Av disse utkast er der gitt arbeidstegninger til 8 stykker. Vi vil ikke unnlate å bemerke at vi synes arbeidstegningene er vakre. Kunstnerinnen Ingeborg Arbo er en mester i sitt fag, også når det gjelder sammensetningen av de gamle vakre farger. Forslaget til Akershusbunaden er: 1 - Basert på vevet stoff i forskjellige nyanser. 2 - Skjørtestoffet er stripet (flere farger). 3 - Stoff til livet kan veves i samme vev og er ensfarget med en farge som står til skjørtet. 4 - Både til skjørt og liv foreligger flere variasjoner av farger, men teknikken og snittet er det samme. 5 - Teknikken til vevingen er korskypert. Ullgarnet, eller isletten, dekker renningen. 6 - Snittet på laivet er bygget over et gammelt liv tilhørende Kirsti Hansdatter Aasgård, født Refsum fra Sørum. 7 - Prydsømmen til skjorten er komponert av Liv Gjelsvik, der også har sydd prøvelappen. 8 - Sølvet til bunaden er komponert av Ingeborg Arbo som også har gitt arbeidstegninger til samme. De første bunader ble ferdige i 1943. De er i privat eie. Bl. a. har frk. Haslund en og Liv Gjelsvik en. Siden den tid har arbeidet med bunaden stått i stampe, da vi ikke har materiale. Særlig er det mangel på 16 mm ullgarn som ikke har vært å få i handelen. Passende linkvalitet til skjorten er heller ikke å få. Vi har fått mange forespørsler etter prøver og oppskrifter, men vi har ikke sendt disse ut da vi ikke har materialer av den kvalitet som skal til. Vi mener vi med dette at vi vil gardere oss mot fusk både i den tekniske og kunstneriske utførelse. Disse har vært med i bunadkomiteen: Katrine Fischer, Eidsvoll (død) Borghild Nordlid, Oslo Lina Gjelsvik, Ski Representant fra husflidslaget: Dorothea Kolsrud, Bærum Det er med glede vi henvender oss til landsnemda for bunader. Den kan gi oss råd og veiledning, og det er en betryggelses for oss å få hjelp til arbeidet. Akershusbunaden er en nykomponert bunad. Bygdene omkring Oslo er også interessert i å få sin egen bunad som et samlingsmerke for fylkets bygder. Ski i september 1951 For komiteen for Akershusbunaden Lina Gjelsvik ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nasjonalbunad for Akershus. Av fru Lina Gjelsvik, Ski «Følg ei med strømmen, men følg med tiden, hvis du vil føle dig ung i striden» Efter sekelets grå og lite farveglade tid er vi kommet så langt - selv i Akershus - at de gamle farverike nasjonaldraktene er kommet «på mote» Nu ja, kanskje det «utfyller et lenge følt savn» og «det hender det er sant» Ved påsketider anno 1937 da de kvinnelige studentersangere skulle på ferd i Syd-Europa, måtte de alle skaffe sig bunad for å kunne bli med. Det var nok en skjønn opplevelse i Aulaen å se disse sangere iført forskjellige bygdedeakter. Selve dirigenten hadde Sunmørsbunad. At de i utlandet optrådte i nasjonaldrakter vakte selvfølgelig ennu mer interesse. Hvor kom disse fra? Jo, fra Norge. Med norske sanger og med norske drakter var de til ære for vårt land. Vi vet at nasjonaldrakter i fordums tid har vært brukt av bondefolket. I vårt land med de forskjellige stedegne drakter, har vi i virkeligheten mange drakter til felles både i snitt og farger, for eks. for kvinnedraktens vedkommende. Vi har skjorten, liv og skjørt. Disse er utstyrt med broderi og bånd i forskjellig teknisk utførelse. Forkledet og lommen følger med drakten i de fleste landsdeler. Våre bestemødre var nærmest mestre i sin kunst både når det gjaldt håndfritt broderi, prydsøm og prydvev, såvel til manns som til kvinneklær. Tenk for eks. den nydelige kvitsøm og svartsøm på skjorten - og likedan i farger - som finnes i Setesdalsdrakten, Telemarksdrakten, Sunnmørsdrakten og mange flere. Disse våre fordums prydmestre skulde fremfor alt stå som et lysende eksempel til efterfølgelse, både for de som i dag står i brodden for gjenreisingen av våre festdrakter og de enkelte som har satt sig det store mål å anskaffe sig en nasjonaldrakt. Her bør det fremfor alt vises fargesans og nøiaktighet, ellers blir det hele en simpel karikatur av våre skjønne bygdedrakter. For skal det lykkes for oss at våre nasjonaldrakter slår igjennom i alle lag av folket må disse fremfor alt få en bestemt stilkarakter. Kunstbroderiet og kunstvevingen må utføres vakkert, solid og nøiaktig. Bygdefolket hadde vyrdnad for sin stand og sine stasklæde og gått hårdhendt tilverks mot de nye moter utenfra som snek sig inn i bygdemiljøet. Bygdepatriotismen hadde dype røtter i et gammelt kulturfolk, og den bør med rette forsvares. Sølvstasen der ikke fortæres av tidens tann har vi så og si over hele landet i form av knapper, spenner, ringer, søljer og belter. Disse har ofte en felles ramme om enn der er mange avvikelser i mønstrene. Sølvet bør også stå til drakten. Det er nu snart 40 år siden man begynte å arbeide for en rekonstruksjon av nasjonaldrakten i de landsdeler hvor disse stod til nedfalls. Nu er tiden kommet til Akershus. Våre døtre spør: «Har vi ingen nasjonaldrakt i Akershus?» Kvinnene i Akershus bør kunne gi et tilfredsstillende svar. Riktignok er der gjort adskillig godt arbeid for Romeriksdrakten. Den enkle drakt sydd av blåtføi kan være både kledelig og pen, men den utfyller ikke begrepet nasjonaldrakt. Å peke på stedegne mønstre og farger for Romerike foreligger der dessverre lite av i dag, såvel som for de andre bygder i fylket. Komiteen for Akershusdrakten har nok høstet den erfaring. Til en Akershusdrakt settes store krav. Den bør ha sin stilform så flertallet i Akershus liker å bære den. Vi vet at vi har et kresent publikum. Rekonstruksjon av en Akershusbunad bør også bygges på et stedegent nasjonalt grunnlag. Da vi har så lite opbevart av gamle modeller (mønstre), bør vi ta de vi har og få kunstnere og dyktige husflidsfolk til hjelp. Til dette arbeidet kreves først og fremst penger, viden og smak. Penger er for så vidt en kurant affære. Men begrepet viden og smak setter store krav. Fru Lina Gjelsvik i Nationen 4.august 1937.
    Photo: Museene i Akershus
  • Materialet er et prosjekt for utvikling av Akershusbunad, på initiativ fra Lina Gjelsvik. Ski Bondekvinnelag Består av to ferdige bunader: to vester og to skjørt og ett forkle. Stoffprøver. Mønster til skjortebroderi. Snittmønstre til skjortebroderi. Avisutklipp om bunadsaken, husmorsaken og bondekvinnelag. Dokumenter fra komiteen for utvikling av Akershusbunad. Giver: Gave fra familien Gjelsvik/Stordalen ved Tone Skarpaas, adr. Kristiansand. Hennes bestemor Lina Gjelsvik, Kirkeveien i Ski var drivkraften for at Akershus Bondekvinnelag i 1930 årene skulle arbeide fram en "Nasjonalbunad for Akershus" Dette materialet er et samtidsdokument FHM.11909% -. Akershusbunad, se undernummerering Gjenstander: 2 bunader: ) 2 ensfargede vester og 2 flerfargede og stripevevde skjørt 1 forkle 6 vevde stoffprøver 8 akvarellskisser som fargemønster til de vevde stoffprøvene akvarellskisser, forslag til ferdige bunader snittmønster til vest snittmønster til skjorte plansjer med forslag til forskjellige hvitsømsbroderier og broderiprøver på lin, utført av Liv Gjelsvik Arkivmateriale: Brev og notater og avisutklipp: Akershusbunad - Protokoll for komiteen for gjenreising - rekonstruksjon av nasjonal festdrakt for Akershus. Brev til landsnemnda for bunadspørsmål Orientering til husflidslaget om arbeidet med Akershusbunaden Avisartikler - samlet av Lina Gjelsvik 1935 7. og 9. 1 Nationen -Bygdedrakter – v/ Helge Refsum – han anmelder og skriver om draktforskerens Sigfrid Svensons bok Bygdedrakter fra Skåne (et banebrytende verk) 1935 20.4 Nationen -Østfolddrakten v/arkitekt Marie Karlsen - Den skotske pedagog Neill, om håndarbeidsundervisning -Hvorfor har vi møll året rundt -Nu er det snart morklenes tid 1936 26.11 Nationen -Nu må der tas vare på stuttrova (en sauerase med god ull.) 1937 04.08 Nationen -Nasjonaldrakt for Akershus (hentet fra NB.no) 1937 16. 7 Nationen -Romeriksdrakten v/Kristine Majorseter -Bondekvinner og politikken 1937 25.8 Nationen -Om Romeriksbunaden v/Karoline Grue 1937 5.10 Firda folkeblad -Bondegjentor og gutar med vanvyrdnad for bondeyrket 1938 20.1 ØB ant. -Overfylt hus ved sildedemonstrasjon på Vanarheim 1938 22.1 ØB -Ski Husmorlag – referat fra 1. møte i Ski husmorlag og foredraget til Marte Michelet, i husmorforbundet 1938 Norsk Tidend -Stor framsyning av nasjonalbunader på Bristol i ei ramme av song og lokk, felespel og hardingdans. ant. 1938 1938 ant Nationen/ØB -Mens vi venter på Akershusbunaden. v/Lina Gjelsvik, 29.4. 1938 1938 ??.2 -Vevkurs på Ås annonse 1938 24. 2? -Vevkurset i Ås Menighetshus v/Olav Spydevold 1938 2.8 Aftenposte -Akersbunaden -Vi kan-Vi kan ikke 1939 25. 8 Nationen -Husmoropplæring for bondekvinner -Den nye Buskerudbunad -Om å nytte frukthagen -Reklame 1946 15.11 Nationen - Østfoldbunaden – tilsvar til Tilla Valstad fra ?? - Østfoldbunaden for siste gang v/Tilla valstad - Festbunad v/herre i blå dress 1947 3.6 Nationen - Kan heimeyrket verta det att som det var i eldre tid tankar kring heimeyrke og varemessor v/Kristian Ulltang 1948 9. 7 Nationen - Kvinnesak på landsbygda, v/Halvard Grude Forfang - Et ledd i kulturell bondereising – kunsthåndverk og husflid viser vei - Kort referat fra møte i Frogn Bondekvinnelag - På kino i kveld (se kontrasten til husflid) 1948 1. 10 Nationen - Statens kvinnelige industriskole skal bli høyskole - Med bondekoner fra Sunnmøre på feriekurs på Sund folkehøgskole - Så vasker vi vårt tøy – det effektive vaskerommet - Potetsituasjonen 1950 ca Nationen ØB? - Akershusbunaden ferdig – med foto av Liv Gjelsvik (datter av Lina Gjelsvik) i Akershusdrakten 1950 ant - Bunader. Bunader og løpende bestilling på Heimen bare for konfirmanter 1951 10/11-4ca Nationen - Frå Bunadsnemnda v/Reidar Kjelleberg og Ragnar Nordbø - Draktorginaler og kopiering v/Signe Toverud 1951 ant - Stilrene bunader er kravet / ref Bunadsnemnda 1951 ??.4 Nationen - Bygdebunader i byen Udatert nr. 350 ant. Nationen -Er håndarbeide fruentimmernettheter ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bunadsnemnda, Landsrådet for heimeyrke, Landbruksdepartementet. O s l o. Vi tillater oss å overlevere Bunadnemnda en del forslag og prøver vedrørende Akershusbunad. Det var Akershus Bondekvinnelag (en sammenslutning av de enkelte lokale bondekvinnelag i Akershus fylke) som foreslo en komite til å arbeide med bunadspørsmålet for Akershus i 1934. Før den tid, omkring 1920, hadde en på bygdene her forsøkt å vekke interessen for husflid ved å arrangere ved å arrangere lokale bygdeutstillinger med en husflidsavdeling både i Follobygdene, Ullensaker, Nes og Eidsvoll. Vi som ble satt til å ordne med dette fikk ved registreringen av vevnader en ganske god oversikt over hva der forelå av disse ting på bygdene. Selv om det ikke var så meget, var det allikevel å regne med, og der kom atskillig fram i dagens lys av hjemmevirkede tøybunker. Det var særlig husutstyr som dynevar, duker, håndklær og verken til klær. Ved Akershus husmorskole, i 1902, viste det seg at jentene kom til skolen i sine verken- og blåtøyskjoler med fullt sengeutstyr og håndklær, alt hjemmevevd. Det hyggeligste av alt var at det var pent og forseggjort, enkel og pen sammensetning av farver og solid utførelse.Den gang var det alminnelig med rokk og vev også på bygdene her, og vevundervisningen ved skolen hadde bred plass. Når vi så i senere år skulle finne fram ting som kunne være til hjelp i bunadarbeidet, ble vi adskillig fattigere. Prydkunst, enten det nå var i veving eller søm, var der lite av. De få ting, lapper av tøy i veving eller broderi som fantes, hadde vi ingen garanti for var noe stedegne, og de kunne heller ikke sted- eller tidfestes. Den gang hadde vi heller ikke Landsrådet for heimeyrke til råd eller veiledning. Og de bygdebøker og skifteprotokoller som fantes var ikke til noen særlig hjelp. Det sier seg selv at bygdene omkring Oslo hadde i den grad førsømt å ta vare på sine gamle ting både i sed og skikk, så vårt forsøk på å finne noe å bygge på ble så og si resultatløst. For ikke å oppgi alt håp, henvendte vi oss senere til brukskunstnerinnen Ingeborg Arbo og den nytilsatte husflidsinspektør Benedicta Haslund, som ble våre fagveiledere i arbeidet for en eventuell Akershusbunad. Etter flere års arbeid resulterte det i at en ble enige om å få en vevet bunad der pryden skulle ligge i vevingen og ikke i broderi. Vi var heller ikke stemt for å få et bestemt uniformert utkast, men en variasjon av farger. Av disse utkast er der gitt arbeidstegninger til 8 stykker. Vi vil ikke unnlate å bemerke at vi synes arbeidstegningene er vakre. Kunstnerinnen Ingeborg Arbo er en mester i sitt fag, også når det gjelder sammensetningen av de gamle vakre farger. Forslaget til Akershusbunaden er: 1 - Basert på vevet stoff i forskjellige nyanser. 2 - Skjørtestoffet er stripet (flere farger). 3 - Stoff til livet kan veves i samme vev og er ensfarget med en farge som står til skjørtet. 4 - Både til skjørt og liv foreligger flere variasjoner av farger, men teknikken og snittet er det samme. 5 - Teknikken til vevingen er korskypert. Ullgarnet, eller isletten, dekker renningen. 6 - Snittet på laivet er bygget over et gammelt liv tilhørende Kirsti Hansdatter Aasgård, født Refsum fra Sørum. 7 - Prydsømmen til skjorten er komponert av Liv Gjelsvik, der også har sydd prøvelappen. 8 - Sølvet til bunaden er komponert av Ingeborg Arbo som også har gitt arbeidstegninger til samme. De første bunader ble ferdige i 1943. De er i privat eie. Bl. a. har frk. Haslund en og Liv Gjelsvik en. Siden den tid har arbeidet med bunaden stått i stampe, da vi ikke har materiale. Særlig er det mangel på 16 mm ullgarn som ikke har vært å få i handelen. Passende linkvalitet til skjorten er heller ikke å få. Vi har fått mange forespørsler etter prøver og oppskrifter, men vi har ikke sendt disse ut da vi ikke har materialer av den kvalitet som skal til. Vi mener vi med dette at vi vil gardere oss mot fusk både i den tekniske og kunstneriske utførelse. Disse har vært med i bunadkomiteen: Katrine Fischer, Eidsvoll (død) Borghild Nordlid, Oslo Lina Gjelsvik, Ski Representant fra husflidslaget: Dorothea Kolsrud, Bærum Det er med glede vi henvender oss til landsnemda for bunader. Den kan gi oss råd og veiledning, og det er en betryggelses for oss å få hjelp til arbeidet. Akershusbunaden er en nykomponert bunad. Bygdene omkring Oslo er også interessert i å få sin egen bunad som et samlingsmerke for fylkets bygder. Ski i september 1951 For komiteen for Akershusbunaden Lina Gjelsvik ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nasjonalbunad for Akershus. Av fru Lina Gjelsvik, Ski «Følg ei med strømmen, men følg med tiden, hvis du vil føle dig ung i striden» Efter sekelets grå og lite farveglade tid er vi kommet så langt - selv i Akershus - at de gamle farverike nasjonaldraktene er kommet «på mote» Nu ja, kanskje det «utfyller et lenge følt savn» og «det hender det er sant» Ved påsketider anno 1937 da de kvinnelige studentersangere skulle på ferd i Syd-Europa, måtte de alle skaffe sig bunad for å kunne bli med. Det var nok en skjønn opplevelse i Aulaen å se disse sangere iført forskjellige bygdedeakter. Selve dirigenten hadde Sunmørsbunad. At de i utlandet optrådte i nasjonaldrakter vakte selvfølgelig ennu mer interesse. Hvor kom disse fra? Jo, fra Norge. Med norske sanger og med norske drakter var de til ære for vårt land. Vi vet at nasjonaldrakter i fordums tid har vært brukt av bondefolket. I vårt land med de forskjellige stedegne drakter, har vi i virkeligheten mange drakter til felles både i snitt og farger, for eks. for kvinnedraktens vedkommende. Vi har skjorten, liv og skjørt. Disse er utstyrt med broderi og bånd i forskjellig teknisk utførelse. Forkledet og lommen følger med drakten i de fleste landsdeler. Våre bestemødre var nærmest mestre i sin kunst både når det gjaldt håndfritt broderi, prydsøm og prydvev, såvel til manns som til kvinneklær. Tenk for eks. den nydelige kvitsøm og svartsøm på skjorten - og likedan i farger - som finnes i Setesdalsdrakten, Telemarksdrakten, Sunnmørsdrakten og mange flere. Disse våre fordums prydmestre skulde fremfor alt stå som et lysende eksempel til efterfølgelse, både for de som i dag står i brodden for gjenreisingen av våre festdrakter og de enkelte som har satt sig det store mål å anskaffe sig en nasjonaldrakt. Her bør det fremfor alt vises fargesans og nøiaktighet, ellers blir det hele en simpel karikatur av våre skjønne bygdedrakter. For skal det lykkes for oss at våre nasjonaldrakter slår igjennom i alle lag av folket må disse fremfor alt få en bestemt stilkarakter. Kunstbroderiet og kunstvevingen må utføres vakkert, solid og nøiaktig. Bygdefolket hadde vyrdnad for sin stand og sine stasklæde og gått hårdhendt tilverks mot de nye moter utenfra som snek sig inn i bygdemiljøet. Bygdepatriotismen hadde dype røtter i et gammelt kulturfolk, og den bør med rette forsvares. Sølvstasen der ikke fortæres av tidens tann har vi så og si over hele landet i form av knapper, spenner, ringer, søljer og belter. Disse har ofte en felles ramme om enn der er mange avvikelser i mønstrene. Sølvet bør også stå til drakten. Det er nu snart 40 år siden man begynte å arbeide for en rekonstruksjon av nasjonaldrakten i de landsdeler hvor disse stod til nedfalls. Nu er tiden kommet til Akershus. Våre døtre spør: «Har vi ingen nasjonaldrakt i Akershus?» Kvinnene i Akershus bør kunne gi et tilfredsstillende svar. Riktignok er der gjort adskillig godt arbeid for Romeriksdrakten. Den enkle drakt sydd av blåtføi kan være både kledelig og pen, men den utfyller ikke begrepet nasjonaldrakt. Å peke på stedegne mønstre og farger for Romerike foreligger der dessverre lite av i dag, såvel som for de andre bygder i fylket. Komiteen for Akershusdrakten har nok høstet den erfaring. Til en Akershusdrakt settes store krav. Den bør ha sin stilform så flertallet i Akershus liker å bære den. Vi vet at vi har et kresent publikum. Rekonstruksjon av en Akershusbunad bør også bygges på et stedegent nasjonalt grunnlag. Da vi har så lite opbevart av gamle modeller (mønstre), bør vi ta de vi har og få kunstnere og dyktige husflidsfolk til hjelp. Til dette arbeidet kreves først og fremst penger, viden og smak. Penger er for så vidt en kurant affære. Men begrepet viden og smak setter store krav. Fru Lina Gjelsvik i Nationen 4.august 1937.
    Photo: Museene i Akershus
  • Materialet er et prosjekt for utvikling av Akershusbunad, på initiativ fra Lina Gjelsvik. Ski Bondekvinnelag Består av to ferdige bunader: to vester og to skjørt og ett forkle. Stoffprøver. Mønster til skjortebroderi. Snittmønstre til skjortebroderi. Avisutklipp om bunadsaken, husmorsaken og bondekvinnelag. Dokumenter fra komiteen for utvikling av Akershusbunad. Giver: Gave fra familien Gjelsvik/Stordalen ved Tone Skarpaas, adr. Kristiansand. Hennes bestemor Lina Gjelsvik, Kirkeveien i Ski var drivkraften for at Akershus Bondekvinnelag i 1930 årene skulle arbeide fram en "Nasjonalbunad for Akershus" Dette materialet er et samtidsdokument FHM.11909% -. Akershusbunad, se undernummerering Gjenstander: 2 bunader: ) 2 ensfargede vester og 2 flerfargede og stripevevde skjørt 1 forkle 6 vevde stoffprøver 8 akvarellskisser som fargemønster til de vevde stoffprøvene akvarellskisser, forslag til ferdige bunader snittmønster til vest snittmønster til skjorte plansjer med forslag til forskjellige hvitsømsbroderier og broderiprøver på lin, utført av Liv Gjelsvik Arkivmateriale: Brev og notater og avisutklipp: Akershusbunad - Protokoll for komiteen for gjenreising - rekonstruksjon av nasjonal festdrakt for Akershus. Brev til landsnemnda for bunadspørsmål Orientering til husflidslaget om arbeidet med Akershusbunaden Avisartikler - samlet av Lina Gjelsvik 1935 7. og 9. 1 Nationen -Bygdedrakter – v/ Helge Refsum – han anmelder og skriver om draktforskerens Sigfrid Svensons bok Bygdedrakter fra Skåne (et banebrytende verk) 1935 20.4 Nationen -Østfolddrakten v/arkitekt Marie Karlsen - Den skotske pedagog Neill, om håndarbeidsundervisning -Hvorfor har vi møll året rundt -Nu er det snart morklenes tid 1936 26.11 Nationen -Nu må der tas vare på stuttrova (en sauerase med god ull.) 1937 04.08 Nationen -Nasjonaldrakt for Akershus (hentet fra NB.no) 1937 16. 7 Nationen -Romeriksdrakten v/Kristine Majorseter -Bondekvinner og politikken 1937 25.8 Nationen -Om Romeriksbunaden v/Karoline Grue 1937 5.10 Firda folkeblad -Bondegjentor og gutar med vanvyrdnad for bondeyrket 1938 20.1 ØB ant. -Overfylt hus ved sildedemonstrasjon på Vanarheim 1938 22.1 ØB -Ski Husmorlag – referat fra 1. møte i Ski husmorlag og foredraget til Marte Michelet, i husmorforbundet 1938 Norsk Tidend -Stor framsyning av nasjonalbunader på Bristol i ei ramme av song og lokk, felespel og hardingdans. ant. 1938 1938 ant Nationen/ØB -Mens vi venter på Akershusbunaden. v/Lina Gjelsvik, 29.4. 1938 1938 ??.2 -Vevkurs på Ås annonse 1938 24. 2? -Vevkurset i Ås Menighetshus v/Olav Spydevold 1938 2.8 Aftenposte -Akersbunaden -Vi kan-Vi kan ikke 1939 25. 8 Nationen -Husmoropplæring for bondekvinner -Den nye Buskerudbunad -Om å nytte frukthagen -Reklame 1946 15.11 Nationen - Østfoldbunaden – tilsvar til Tilla Valstad fra ?? - Østfoldbunaden for siste gang v/Tilla valstad - Festbunad v/herre i blå dress 1947 3.6 Nationen - Kan heimeyrket verta det att som det var i eldre tid tankar kring heimeyrke og varemessor v/Kristian Ulltang 1948 9. 7 Nationen - Kvinnesak på landsbygda, v/Halvard Grude Forfang - Et ledd i kulturell bondereising – kunsthåndverk og husflid viser vei - Kort referat fra møte i Frogn Bondekvinnelag - På kino i kveld (se kontrasten til husflid) 1948 1. 10 Nationen - Statens kvinnelige industriskole skal bli høyskole - Med bondekoner fra Sunnmøre på feriekurs på Sund folkehøgskole - Så vasker vi vårt tøy – det effektive vaskerommet - Potetsituasjonen 1950 ca Nationen ØB? - Akershusbunaden ferdig – med foto av Liv Gjelsvik (datter av Lina Gjelsvik) i Akershusdrakten 1950 ant - Bunader. Bunader og løpende bestilling på Heimen bare for konfirmanter 1951 10/11-4ca Nationen - Frå Bunadsnemnda v/Reidar Kjelleberg og Ragnar Nordbø - Draktorginaler og kopiering v/Signe Toverud 1951 ant - Stilrene bunader er kravet / ref Bunadsnemnda 1951 ??.4 Nationen - Bygdebunader i byen Udatert nr. 350 ant. Nationen -Er håndarbeide fruentimmernettheter ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bunadsnemnda, Landsrådet for heimeyrke, Landbruksdepartementet. O s l o. Vi tillater oss å overlevere Bunadnemnda en del forslag og prøver vedrørende Akershusbunad. Det var Akershus Bondekvinnelag (en sammenslutning av de enkelte lokale bondekvinnelag i Akershus fylke) som foreslo en komite til å arbeide med bunadspørsmålet for Akershus i 1934. Før den tid, omkring 1920, hadde en på bygdene her forsøkt å vekke interessen for husflid ved å arrangere ved å arrangere lokale bygdeutstillinger med en husflidsavdeling både i Follobygdene, Ullensaker, Nes og Eidsvoll. Vi som ble satt til å ordne med dette fikk ved registreringen av vevnader en ganske god oversikt over hva der forelå av disse ting på bygdene. Selv om det ikke var så meget, var det allikevel å regne med, og der kom atskillig fram i dagens lys av hjemmevirkede tøybunker. Det var særlig husutstyr som dynevar, duker, håndklær og verken til klær. Ved Akershus husmorskole, i 1902, viste det seg at jentene kom til skolen i sine verken- og blåtøyskjoler med fullt sengeutstyr og håndklær, alt hjemmevevd. Det hyggeligste av alt var at det var pent og forseggjort, enkel og pen sammensetning av farver og solid utførelse.Den gang var det alminnelig med rokk og vev også på bygdene her, og vevundervisningen ved skolen hadde bred plass. Når vi så i senere år skulle finne fram ting som kunne være til hjelp i bunadarbeidet, ble vi adskillig fattigere. Prydkunst, enten det nå var i veving eller søm, var der lite av. De få ting, lapper av tøy i veving eller broderi som fantes, hadde vi ingen garanti for var noe stedegne, og de kunne heller ikke sted- eller tidfestes. Den gang hadde vi heller ikke Landsrådet for heimeyrke til råd eller veiledning. Og de bygdebøker og skifteprotokoller som fantes var ikke til noen særlig hjelp. Det sier seg selv at bygdene omkring Oslo hadde i den grad førsømt å ta vare på sine gamle ting både i sed og skikk, så vårt forsøk på å finne noe å bygge på ble så og si resultatløst. For ikke å oppgi alt håp, henvendte vi oss senere til brukskunstnerinnen Ingeborg Arbo og den nytilsatte husflidsinspektør Benedicta Haslund, som ble våre fagveiledere i arbeidet for en eventuell Akershusbunad. Etter flere års arbeid resulterte det i at en ble enige om å få en vevet bunad der pryden skulle ligge i vevingen og ikke i broderi. Vi var heller ikke stemt for å få et bestemt uniformert utkast, men en variasjon av farger. Av disse utkast er der gitt arbeidstegninger til 8 stykker. Vi vil ikke unnlate å bemerke at vi synes arbeidstegningene er vakre. Kunstnerinnen Ingeborg Arbo er en mester i sitt fag, også når det gjelder sammensetningen av de gamle vakre farger. Forslaget til Akershusbunaden er: 1 - Basert på vevet stoff i forskjellige nyanser. 2 - Skjørtestoffet er stripet (flere farger). 3 - Stoff til livet kan veves i samme vev og er ensfarget med en farge som står til skjørtet. 4 - Både til skjørt og liv foreligger flere variasjoner av farger, men teknikken og snittet er det samme. 5 - Teknikken til vevingen er korskypert. Ullgarnet, eller isletten, dekker renningen. 6 - Snittet på laivet er bygget over et gammelt liv tilhørende Kirsti Hansdatter Aasgård, født Refsum fra Sørum. 7 - Prydsømmen til skjorten er komponert av Liv Gjelsvik, der også har sydd prøvelappen. 8 - Sølvet til bunaden er komponert av Ingeborg Arbo som også har gitt arbeidstegninger til samme. De første bunader ble ferdige i 1943. De er i privat eie. Bl. a. har frk. Haslund en og Liv Gjelsvik en. Siden den tid har arbeidet med bunaden stått i stampe, da vi ikke har materiale. Særlig er det mangel på 16 mm ullgarn som ikke har vært å få i handelen. Passende linkvalitet til skjorten er heller ikke å få. Vi har fått mange forespørsler etter prøver og oppskrifter, men vi har ikke sendt disse ut da vi ikke har materialer av den kvalitet som skal til. Vi mener vi med dette at vi vil gardere oss mot fusk både i den tekniske og kunstneriske utførelse. Disse har vært med i bunadkomiteen: Katrine Fischer, Eidsvoll (død) Borghild Nordlid, Oslo Lina Gjelsvik, Ski Representant fra husflidslaget: Dorothea Kolsrud, Bærum Det er med glede vi henvender oss til landsnemda for bunader. Den kan gi oss råd og veiledning, og det er en betryggelses for oss å få hjelp til arbeidet. Akershusbunaden er en nykomponert bunad. Bygdene omkring Oslo er også interessert i å få sin egen bunad som et samlingsmerke for fylkets bygder. Ski i september 1951 For komiteen for Akershusbunaden Lina Gjelsvik ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nasjonalbunad for Akershus. Av fru Lina Gjelsvik, Ski «Følg ei med strømmen, men følg med tiden, hvis du vil føle dig ung i striden» Efter sekelets grå og lite farveglade tid er vi kommet så langt - selv i Akershus - at de gamle farverike nasjonaldraktene er kommet «på mote» Nu ja, kanskje det «utfyller et lenge følt savn» og «det hender det er sant» Ved påsketider anno 1937 da de kvinnelige studentersangere skulle på ferd i Syd-Europa, måtte de alle skaffe sig bunad for å kunne bli med. Det var nok en skjønn opplevelse i Aulaen å se disse sangere iført forskjellige bygdedeakter. Selve dirigenten hadde Sunmørsbunad. At de i utlandet optrådte i nasjonaldrakter vakte selvfølgelig ennu mer interesse. Hvor kom disse fra? Jo, fra Norge. Med norske sanger og med norske drakter var de til ære for vårt land. Vi vet at nasjonaldrakter i fordums tid har vært brukt av bondefolket. I vårt land med de forskjellige stedegne drakter, har vi i virkeligheten mange drakter til felles både i snitt og farger, for eks. for kvinnedraktens vedkommende. Vi har skjorten, liv og skjørt. Disse er utstyrt med broderi og bånd i forskjellig teknisk utførelse. Forkledet og lommen følger med drakten i de fleste landsdeler. Våre bestemødre var nærmest mestre i sin kunst både når det gjaldt håndfritt broderi, prydsøm og prydvev, såvel til manns som til kvinneklær. Tenk for eks. den nydelige kvitsøm og svartsøm på skjorten - og likedan i farger - som finnes i Setesdalsdrakten, Telemarksdrakten, Sunnmørsdrakten og mange flere. Disse våre fordums prydmestre skulde fremfor alt stå som et lysende eksempel til efterfølgelse, både for de som i dag står i brodden for gjenreisingen av våre festdrakter og de enkelte som har satt sig det store mål å anskaffe sig en nasjonaldrakt. Her bør det fremfor alt vises fargesans og nøiaktighet, ellers blir det hele en simpel karikatur av våre skjønne bygdedrakter. For skal det lykkes for oss at våre nasjonaldrakter slår igjennom i alle lag av folket må disse fremfor alt få en bestemt stilkarakter. Kunstbroderiet og kunstvevingen må utføres vakkert, solid og nøiaktig. Bygdefolket hadde vyrdnad for sin stand og sine stasklæde og gått hårdhendt tilverks mot de nye moter utenfra som snek sig inn i bygdemiljøet. Bygdepatriotismen hadde dype røtter i et gammelt kulturfolk, og den bør med rette forsvares. Sølvstasen der ikke fortæres av tidens tann har vi så og si over hele landet i form av knapper, spenner, ringer, søljer og belter. Disse har ofte en felles ramme om enn der er mange avvikelser i mønstrene. Sølvet bør også stå til drakten. Det er nu snart 40 år siden man begynte å arbeide for en rekonstruksjon av nasjonaldrakten i de landsdeler hvor disse stod til nedfalls. Nu er tiden kommet til Akershus. Våre døtre spør: «Har vi ingen nasjonaldrakt i Akershus?» Kvinnene i Akershus bør kunne gi et tilfredsstillende svar. Riktignok er der gjort adskillig godt arbeid for Romeriksdrakten. Den enkle drakt sydd av blåtføi kan være både kledelig og pen, men den utfyller ikke begrepet nasjonaldrakt. Å peke på stedegne mønstre og farger for Romerike foreligger der dessverre lite av i dag, såvel som for de andre bygder i fylket. Komiteen for Akershusdrakten har nok høstet den erfaring. Til en Akershusdrakt settes store krav. Den bør ha sin stilform så flertallet i Akershus liker å bære den. Vi vet at vi har et kresent publikum. Rekonstruksjon av en Akershusbunad bør også bygges på et stedegent nasjonalt grunnlag. Da vi har så lite opbevart av gamle modeller (mønstre), bør vi ta de vi har og få kunstnere og dyktige husflidsfolk til hjelp. Til dette arbeidet kreves først og fremst penger, viden og smak. Penger er for så vidt en kurant affære. Men begrepet viden og smak setter store krav. Fru Lina Gjelsvik i Nationen 4.august 1937.
    Photo: Museene i Akershus
  • Materialet er et prosjekt for utvikling av Akershusbunad, på initiativ fra Lina Gjelsvik. Ski Bondekvinnelag Består av to ferdige bunader: to vester og to skjørt og ett forkle. Stoffprøver. Mønster til skjortebroderi. Snittmønstre til skjortebroderi. Avisutklipp om bunadsaken, husmorsaken og bondekvinnelag. Dokumenter fra komiteen for utvikling av Akershusbunad. Giver: Gave fra familien Gjelsvik/Stordalen ved Tone Skarpaas, adr. Kristiansand. Hennes bestemor Lina Gjelsvik, Kirkeveien i Ski var drivkraften for at Akershus Bondekvinnelag i 1930 årene skulle arbeide fram en "Nasjonalbunad for Akershus" Dette materialet er et samtidsdokument FHM.11909% -. Akershusbunad, se undernummerering Gjenstander: 2 bunader: ) 2 ensfargede vester og 2 flerfargede og stripevevde skjørt 1 forkle 6 vevde stoffprøver 8 akvarellskisser som fargemønster til de vevde stoffprøvene akvarellskisser, forslag til ferdige bunader snittmønster til vest snittmønster til skjorte plansjer med forslag til forskjellige hvitsømsbroderier og broderiprøver på lin, utført av Liv Gjelsvik Arkivmateriale: Brev og notater og avisutklipp: Akershusbunad - Protokoll for komiteen for gjenreising - rekonstruksjon av nasjonal festdrakt for Akershus. Brev til landsnemnda for bunadspørsmål Orientering til husflidslaget om arbeidet med Akershusbunaden Avisartikler - samlet av Lina Gjelsvik 1935 7. og 9. 1 Nationen -Bygdedrakter – v/ Helge Refsum – han anmelder og skriver om draktforskerens Sigfrid Svensons bok Bygdedrakter fra Skåne (et banebrytende verk) 1935 20.4 Nationen -Østfolddrakten v/arkitekt Marie Karlsen - Den skotske pedagog Neill, om håndarbeidsundervisning -Hvorfor har vi møll året rundt -Nu er det snart morklenes tid 1936 26.11 Nationen -Nu må der tas vare på stuttrova (en sauerase med god ull.) 1937 04.08 Nationen -Nasjonaldrakt for Akershus (hentet fra NB.no) 1937 16. 7 Nationen -Romeriksdrakten v/Kristine Majorseter -Bondekvinner og politikken 1937 25.8 Nationen -Om Romeriksbunaden v/Karoline Grue 1937 5.10 Firda folkeblad -Bondegjentor og gutar med vanvyrdnad for bondeyrket 1938 20.1 ØB ant. -Overfylt hus ved sildedemonstrasjon på Vanarheim 1938 22.1 ØB -Ski Husmorlag – referat fra 1. møte i Ski husmorlag og foredraget til Marte Michelet, i husmorforbundet 1938 Norsk Tidend -Stor framsyning av nasjonalbunader på Bristol i ei ramme av song og lokk, felespel og hardingdans. ant. 1938 1938 ant Nationen/ØB -Mens vi venter på Akershusbunaden. v/Lina Gjelsvik, 29.4. 1938 1938 ??.2 -Vevkurs på Ås annonse 1938 24. 2? -Vevkurset i Ås Menighetshus v/Olav Spydevold 1938 2.8 Aftenposte -Akersbunaden -Vi kan-Vi kan ikke 1939 25. 8 Nationen -Husmoropplæring for bondekvinner -Den nye Buskerudbunad -Om å nytte frukthagen -Reklame 1946 15.11 Nationen - Østfoldbunaden – tilsvar til Tilla Valstad fra ?? - Østfoldbunaden for siste gang v/Tilla valstad - Festbunad v/herre i blå dress 1947 3.6 Nationen - Kan heimeyrket verta det att som det var i eldre tid tankar kring heimeyrke og varemessor v/Kristian Ulltang 1948 9. 7 Nationen - Kvinnesak på landsbygda, v/Halvard Grude Forfang - Et ledd i kulturell bondereising – kunsthåndverk og husflid viser vei - Kort referat fra møte i Frogn Bondekvinnelag - På kino i kveld (se kontrasten til husflid) 1948 1. 10 Nationen - Statens kvinnelige industriskole skal bli høyskole - Med bondekoner fra Sunnmøre på feriekurs på Sund folkehøgskole - Så vasker vi vårt tøy – det effektive vaskerommet - Potetsituasjonen 1950 ca Nationen ØB? - Akershusbunaden ferdig – med foto av Liv Gjelsvik (datter av Lina Gjelsvik) i Akershusdrakten 1950 ant - Bunader. Bunader og løpende bestilling på Heimen bare for konfirmanter 1951 10/11-4ca Nationen - Frå Bunadsnemnda v/Reidar Kjelleberg og Ragnar Nordbø - Draktorginaler og kopiering v/Signe Toverud 1951 ant - Stilrene bunader er kravet / ref Bunadsnemnda 1951 ??.4 Nationen - Bygdebunader i byen Udatert nr. 350 ant. Nationen -Er håndarbeide fruentimmernettheter ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Bunadsnemnda, Landsrådet for heimeyrke, Landbruksdepartementet. O s l o. Vi tillater oss å overlevere Bunadnemnda en del forslag og prøver vedrørende Akershusbunad. Det var Akershus Bondekvinnelag (en sammenslutning av de enkelte lokale bondekvinnelag i Akershus fylke) som foreslo en komite til å arbeide med bunadspørsmålet for Akershus i 1934. Før den tid, omkring 1920, hadde en på bygdene her forsøkt å vekke interessen for husflid ved å arrangere ved å arrangere lokale bygdeutstillinger med en husflidsavdeling både i Follobygdene, Ullensaker, Nes og Eidsvoll. Vi som ble satt til å ordne med dette fikk ved registreringen av vevnader en ganske god oversikt over hva der forelå av disse ting på bygdene. Selv om det ikke var så meget, var det allikevel å regne med, og der kom atskillig fram i dagens lys av hjemmevirkede tøybunker. Det var særlig husutstyr som dynevar, duker, håndklær og verken til klær. Ved Akershus husmorskole, i 1902, viste det seg at jentene kom til skolen i sine verken- og blåtøyskjoler med fullt sengeutstyr og håndklær, alt hjemmevevd. Det hyggeligste av alt var at det var pent og forseggjort, enkel og pen sammensetning av farver og solid utførelse.Den gang var det alminnelig med rokk og vev også på bygdene her, og vevundervisningen ved skolen hadde bred plass. Når vi så i senere år skulle finne fram ting som kunne være til hjelp i bunadarbeidet, ble vi adskillig fattigere. Prydkunst, enten det nå var i veving eller søm, var der lite av. De få ting, lapper av tøy i veving eller broderi som fantes, hadde vi ingen garanti for var noe stedegne, og de kunne heller ikke sted- eller tidfestes. Den gang hadde vi heller ikke Landsrådet for heimeyrke til råd eller veiledning. Og de bygdebøker og skifteprotokoller som fantes var ikke til noen særlig hjelp. Det sier seg selv at bygdene omkring Oslo hadde i den grad førsømt å ta vare på sine gamle ting både i sed og skikk, så vårt forsøk på å finne noe å bygge på ble så og si resultatløst. For ikke å oppgi alt håp, henvendte vi oss senere til brukskunstnerinnen Ingeborg Arbo og den nytilsatte husflidsinspektør Benedicta Haslund, som ble våre fagveiledere i arbeidet for en eventuell Akershusbunad. Etter flere års arbeid resulterte det i at en ble enige om å få en vevet bunad der pryden skulle ligge i vevingen og ikke i broderi. Vi var heller ikke stemt for å få et bestemt uniformert utkast, men en variasjon av farger. Av disse utkast er der gitt arbeidstegninger til 8 stykker. Vi vil ikke unnlate å bemerke at vi synes arbeidstegningene er vakre. Kunstnerinnen Ingeborg Arbo er en mester i sitt fag, også når det gjelder sammensetningen av de gamle vakre farger. Forslaget til Akershusbunaden er: 1 - Basert på vevet stoff i forskjellige nyanser. 2 - Skjørtestoffet er stripet (flere farger). 3 - Stoff til livet kan veves i samme vev og er ensfarget med en farge som står til skjørtet. 4 - Både til skjørt og liv foreligger flere variasjoner av farger, men teknikken og snittet er det samme. 5 - Teknikken til vevingen er korskypert. Ullgarnet, eller isletten, dekker renningen. 6 - Snittet på laivet er bygget over et gammelt liv tilhørende Kirsti Hansdatter Aasgård, født Refsum fra Sørum. 7 - Prydsømmen til skjorten er komponert av Liv Gjelsvik, der også har sydd prøvelappen. 8 - Sølvet til bunaden er komponert av Ingeborg Arbo som også har gitt arbeidstegninger til samme. De første bunader ble ferdige i 1943. De er i privat eie. Bl. a. har frk. Haslund en og Liv Gjelsvik en. Siden den tid har arbeidet med bunaden stått i stampe, da vi ikke har materiale. Særlig er det mangel på 16 mm ullgarn som ikke har vært å få i handelen. Passende linkvalitet til skjorten er heller ikke å få. Vi har fått mange forespørsler etter prøver og oppskrifter, men vi har ikke sendt disse ut da vi ikke har materialer av den kvalitet som skal til. Vi mener vi med dette at vi vil gardere oss mot fusk både i den tekniske og kunstneriske utførelse. Disse har vært med i bunadkomiteen: Katrine Fischer, Eidsvoll (død) Borghild Nordlid, Oslo Lina Gjelsvik, Ski Representant fra husflidslaget: Dorothea Kolsrud, Bærum Det er med glede vi henvender oss til landsnemda for bunader. Den kan gi oss råd og veiledning, og det er en betryggelses for oss å få hjelp til arbeidet. Akershusbunaden er en nykomponert bunad. Bygdene omkring Oslo er også interessert i å få sin egen bunad som et samlingsmerke for fylkets bygder. Ski i september 1951 For komiteen for Akershusbunaden Lina Gjelsvik ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Nasjonalbunad for Akershus. Av fru Lina Gjelsvik, Ski «Følg ei med strømmen, men følg med tiden, hvis du vil føle dig ung i striden» Efter sekelets grå og lite farveglade tid er vi kommet så langt - selv i Akershus - at de gamle farverike nasjonaldraktene er kommet «på mote» Nu ja, kanskje det «utfyller et lenge følt savn» og «det hender det er sant» Ved påsketider anno 1937 da de kvinnelige studentersangere skulle på ferd i Syd-Europa, måtte de alle skaffe sig bunad for å kunne bli med. Det var nok en skjønn opplevelse i Aulaen å se disse sangere iført forskjellige bygdedeakter. Selve dirigenten hadde Sunmørsbunad. At de i utlandet optrådte i nasjonaldrakter vakte selvfølgelig ennu mer interesse. Hvor kom disse fra? Jo, fra Norge. Med norske sanger og med norske drakter var de til ære for vårt land. Vi vet at nasjonaldrakter i fordums tid har vært brukt av bondefolket. I vårt land med de forskjellige stedegne drakter, har vi i virkeligheten mange drakter til felles både i snitt og farger, for eks. for kvinnedraktens vedkommende. Vi har skjorten, liv og skjørt. Disse er utstyrt med broderi og bånd i forskjellig teknisk utførelse. Forkledet og lommen følger med drakten i de fleste landsdeler. Våre bestemødre var nærmest mestre i sin kunst både når det gjaldt håndfritt broderi, prydsøm og prydvev, såvel til manns som til kvinneklær. Tenk for eks. den nydelige kvitsøm og svartsøm på skjorten - og likedan i farger - som finnes i Setesdalsdrakten, Telemarksdrakten, Sunnmørsdrakten og mange flere. Disse våre fordums prydmestre skulde fremfor alt stå som et lysende eksempel til efterfølgelse, både for de som i dag står i brodden for gjenreisingen av våre festdrakter og de enkelte som har satt sig det store mål å anskaffe sig en nasjonaldrakt. Her bør det fremfor alt vises fargesans og nøiaktighet, ellers blir det hele en simpel karikatur av våre skjønne bygdedrakter. For skal det lykkes for oss at våre nasjonaldrakter slår igjennom i alle lag av folket må disse fremfor alt få en bestemt stilkarakter. Kunstbroderiet og kunstvevingen må utføres vakkert, solid og nøiaktig. Bygdefolket hadde vyrdnad for sin stand og sine stasklæde og gått hårdhendt tilverks mot de nye moter utenfra som snek sig inn i bygdemiljøet. Bygdepatriotismen hadde dype røtter i et gammelt kulturfolk, og den bør med rette forsvares. Sølvstasen der ikke fortæres av tidens tann har vi så og si over hele landet i form av knapper, spenner, ringer, søljer og belter. Disse har ofte en felles ramme om enn der er mange avvikelser i mønstrene. Sølvet bør også stå til drakten. Det er nu snart 40 år siden man begynte å arbeide for en rekonstruksjon av nasjonaldrakten i de landsdeler hvor disse stod til nedfalls. Nu er tiden kommet til Akershus. Våre døtre spør: «Har vi ingen nasjonaldrakt i Akershus?» Kvinnene i Akershus bør kunne gi et tilfredsstillende svar. Riktignok er der gjort adskillig godt arbeid for Romeriksdrakten. Den enkle drakt sydd av blåtføi kan være både kledelig og pen, men den utfyller ikke begrepet nasjonaldrakt. Å peke på stedegne mønstre og farger for Romerike foreligger der dessverre lite av i dag, såvel som for de andre bygder i fylket. Komiteen for Akershusdrakten har nok høstet den erfaring. Til en Akershusdrakt settes store krav. Den bør ha sin stilform så flertallet i Akershus liker å bære den. Vi vet at vi har et kresent publikum. Rekonstruksjon av en Akershusbunad bør også bygges på et stedegent nasjonalt grunnlag. Da vi har så lite opbevart av gamle modeller (mønstre), bør vi ta de vi har og få kunstnere og dyktige husflidsfolk til hjelp. Til dette arbeidet kreves først og fremst penger, viden og smak. Penger er for så vidt en kurant affære. Men begrepet viden og smak setter store krav. Fru Lina Gjelsvik i Nationen 4.august 1937.
    Photo: Museene i Akershus

Bunad

About the object

  • about
  • DesignationBunad
  • Precise designationAkershusbunad
  • IdentifierFHM.11909
  • Indexing termDameklær
  • Type Thing
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Includes 7 objects

History

  • Aksesjon: 2015

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Relation

Classification

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • IdentifierFHM.11909
  • Part of collectionFollo Museum
  • Owner of collectionMiA - Museene i Akershus
  • InstitutionMuseene i Akershus
  • Date publishedJune 23, 2020
  • Date updatedJanuary 15, 2022
  • DIMU-CODE021028635598
  • UUID1c314496-8be4-4584-a6fc-34b6243fd6b6
  • Tags

There are 246 results for «Dameklær» in Museene i Akershus:

Hansker

Hansker. 6 hvite skinnhansker uten fôr. Ett par (B og F antakelig...

6 pictures

Museene i Akershus
Buksedrakt

Buksedrakt. Tunica-vest og bukse. Stripestruktur i stoff. A: Tun...

8 pictures

Museene i Akershus
Kjole

Kjole. A: Sommerkjole. 3/4 lange ermer, puff over skulder, rynket...

6 pictures

Museene i Akershus
Kåpe

Kåpe med belte. Høstkåpe. Fra ILNI i kåpefabrikk i Drøbak. A: Kåp...

6 pictures

Museene i Akershus
Kåpe

Kåpe fra Ilni kåpefabrikk i Drøbak. Enkeltspent, helskåret vinter...

6 pictures

Museene i Akershus

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

Share to