Photographer
History
-
Under den nordiske skogkonferansen i Finland i 1970 ble nordiske skogbrukere kjent med at finnene hadde innført en ny metode for produksjon av dekkrotplanter til kulturarbeider i finske skoger. Plantene ble dyrket fram i sekskantete japanske papirpotter med noe varierende diameter. Papirpottene, som ble levert sammenlimt i en struktur som minte om den vi finner i bikuber, ble plassert på plastbrett med perforert botn. Disse fungerte som «handteringsenheter» i planteskolene. Papirpottene ble fylt med ei blanding av torv og gjødsel. Deretter ble det sådd ett eller et par frø i hver hylse. Til denne prosessen hadde finnene utviklet såmaskiner. Brettene med tilsådde papirpotter ble satt i plastveksthus, der de etter ett år hadde oppnådd samme størrelse som toårige frilandsplanter. Dermed kunne papirpottene, med de perforerte plastbrettene som underlag, stables i stålstativer med hyller og kjøres til kulturfeltene med lastebiler. Der ble plantiga utført med planterør, som dette. Dyrkinga av dekkrotplanter i papirpotter innebar en betydelig effektivisering av produksjonen i skogplanteskolene. Også utplanting med planterør framsto som mindre tids- og arbeidskrevende enn de etablerte metodene ved planting av barrotplanter med ulike hakketyper. Derfor var om lag halvparten av de skogplantene som ble omsatt i Finland omkring 1970 papirpotteplanter. Også i andre nordiske land ble det gjort forsøk med slike planter, i Norge blant annet i Hurdal i 1973. På denne tida startet imidlertid også forsøkene med den såkalte «Kopparfors-metoden» - produksjon av dekkrotplanter i plastbrett med påfølgende utplanting ved hjelp av hullpiper. Slike «pluggplanter» ble raskt populære i Norge, og produksjonen av skogplanter i papirpotter fikk følgelig aldri noe stort omfang her til lands. Dette er et håndtak som ble brukt når plantørene skulle bære med seg pottebrettene ut på plantefeltene.
Gjenstanden stammer fra et større mottak fra skogskolen på Sønsterud i Åsnes kommune, Solør videregående skole, avdeling Sønsterud i 2018. Mottaket består i hovedsak av håndredskaper, motorsager og annet teknisk utstyr fra det som ble kalt «De Sønsterudske Samlinger» ved skolen. Samlingen hadde funksjon som et lite museum på skogskolen og ble brukt til formidling av skogbrukshistorie til skolens elever og andre interesserte. I tid strekker samlingen seg fra cirka 1945 til 2000.
Etter avtale med Solør videregående skole overtok Norsk skogmuseum eierskapet til samlingen i 2006, men objektene skulle forbli på Sønsterud så lenge det var mulig å ta vare på dem i skolens «museum». En planlagt bruksendring av rommet der gjenstandene stod utstilt, førte til at «alt» måtte fjernes fra lokalene sommeren 2018. Samlingens funksjon hadde også endret seg etter at den ble opprettet. Den ble ikke brukt i undervisningen i like stor grad som tidligere, og lærerne som hadde et særlig forhold til den delen av skogbrukshistorien som samlingen representerer, underviser ikke ved skolen i dag.
Etablering av Yrkesskolen for skogsarbeidere:
Etter andre verdenskrig var økt avvirkning i skogbruket høyt prioritert. Denne satsningen førte til at driftsformene i skogbruket endret seg betydelig i 10-årene etter 1945. For å nå målet om økt hogstkvantum, var gode arbeidsredskaper og riktige arbeidsmetoder vesentlig. Motorsaga var det nye redskapet som skulle stimulere til økt hogst. I 1948 importerte staten 1000 motorsager for å stimulere til en slik utvikling. Den begynnende mekaniseringen av skogbruket som tok til i disse første etterkrigsårene ble ytterligere forsterket utover på 1950-og 60-tallet. For å kunne bedre arbeidsmetodene og ta i bruk ny teknologi på en riktig måte, var en styrket yrkesopplæring av skogsarbeiderne nødvendig. Den første yrkesskolen for skogsarbeidere i Norge ble opprettet på Sønsterud i Åsnes kommune i 1946.
Det som i dag (2019) heter Solør videregående skole, avdeling Sønsterud ble altså etablert i 1946 på Sønsterud gård i Åsnes kommune. Skolen gikk den gangen under navnet Yrkesskolen for skogsarbeidere. Senere har skolen endret navn til Statens skogskole Sønsterud og altså til sist Solør videregående, avdeling Sønsterud.
I 1941 hadde tyskerne etablert leir for Arbeidstjenesten på gårdens grunn. Staten overtok gården fra kommunen i 1942. Kommunen hadde for øvrig vært eier av gården siden 1895.
Etter andre verdenskrig ble spørsmålet om en yrkesutdanning for skogsarbeidere aktualisert. Åsnes kommune var ivrig etter å få en slik skole. Kommuneledelsen var også fast bestemt på å ta tilbake Sønsterud gård fra staten. Etter hvert viste det seg at dersom skogsarbeiderskolen kunne legges til kommunen, ville ikke kommunen kjempe for å få gården tilbake. Herredsstyrets vilje til å fravike kravet om å ta tilbake Sønsterud gård fra staten, skal visstnok ha vært en viktig grunn til at myndighetene valgte å legge skolen til Åsnes. Elverum og Kongsvinger var høyst aktuelle lokaliseringssteder.
Etableringen av skolen i 1946 var et samarbeidsprosjekt mellom Det norske skogselskap, Skogbrukets arbeidsgiverforening, Landbruksdepartementet, Statens arbeidstilsyn, Yrkesopplæringsrådet og Norsk skog- og landarbeiderforbund. Fra 1. juli 1951 var skolen fast yrkesskole underlagt Kirke- og undervisningsdepartementet. Fra 1. januar 1968 overtok Landbruksdepartementet det administrative ansvaret for skogskolen. Denne administrative tilknytningen varte fram til 1. januar 1992 da Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ble overordnet administrativt organ. I august 1996 overtok Hedmark fylkeskommune skolen.
1. august 2003 ble Sønsterud skogskole en del av den nyopprettede Solør videregående skole, som i tillegg til skogskolen består av Åsnes videregående skole og Våler videregående skole.
I 1946 gikk kursene over fire uker. I tillegg holdt skolen lokale ukeskurs. Kravet for å bli tatt opp var fullført folkeskole og minst ett års praksis som skogsarbeider. Den første tiden var kursene ved skolene viet til redskapsstell, arbeidsteknikk, skogskjøtsel, førstehjelp og hygiene. Skolen kunne etter hvert tilby en rekke forskjellige kurs med varighet fra 2 til 20 uker. Kurslengden økte etter hvert som kravet til fagopplæring ble høyere, og fra høsten 1968 kunne skolen lansere et 1-årig kurs for ungdom i tillegg til de kortere kursene. I 1990 ble skogbruksutdanningen tatt inn i den videregående skolen. Som en del av den videregående opplæringen, har skolen blant annet kunne tilby 1-årige kurs i skogbruk og villmarksturisme. Fra skolen hjemmeside i 2019 kan en lese at det er mulig å ta: vg1 naturbruk, vg2 skogbruk, vg2 anleggsgartner- og idrettsanleggsfag, vg2 landbruk- og gartnernæring med friluftsliv og vg3 naturbruk med studiekompetanse på Sønsterud.
Kilder:
-Halberg, Paul Tage: «Den stolte sliter. Skog- og landarbeiderne 1900 til 1990 - En kamp om likveverd», Oslo 1993, s. 318-324.
-Forvaltningsdatabasen: Statens skogskole, Sønsterud - Endringshistorie (26.06.2018).
-Norske Gardsbruk, bind II, Hedmark fylke IV, s. 146-147.
-https://www.hedmark.org/skolene/solor-videregaende-skole/meny/utdanningsprogram/#heading-h3-9
Aksesjon: 2018
- Giver/siste eierSolør videregående skole, avdeling Sønsterud (1946)sikker
- Adresse,Norge Hedmark Åsnes Solør Sønsterud 11, 2280 Gjesåsen
- ProfessionUtdanning
- DigitaltMuseumSearch in «Solør videregående skole, avdeling Sønsterud»
Fotografering: August 4, 2020
- FotografLøken, Bård (1964)sikker
Classification
License information
- License Attribution-NoDerivs (CC BY-ND)
Metadata
- IdentifierSJF.14133
- Part of collectionAnno Norsk skogmuseum
- Owner of collectionStiftelsen Norsk Skogmuseum
- InstitutionAnno Norsk skogmuseum
- Date publishedAugust 5, 2020
- Date updatedMarch 20, 2024
- DIMU-CODE021028732148
- UUIDe6026e6f-fc27-48d0-adb6-15bbd81f7557
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».