Urverk i messing med dekorert urskive og bue. Rundt urskiven og på buen over skiven er det utført graveringer med dypt relief. Buen er forsynt med en kartusj omkranset av en blomsterranke og to engler. Kartusjen har ingravert navnet til klokkemakeren. Urverket er Amund Staurust's 5. av i alt 140. Urskivens midte er sisellert med... Urverk i messing med dekorert urskive og bue. Rundt urskiven og på buen over skiven er det utført graveringer med dypt relief. Buen er forsynt med en kartusj omkranset av en blomsterranke og to engler. Kartusjen har ingravert navnet til klokkemakeren. Urverket er Amund Staurust's 5. av i alt 140. Urskivens midte er sisellert med blomstermotiv.
Primær, Innskrift: Forfærdiget av Amund Staurust på Lom. No. 5
Other information
Pendelur. Pendeluret ble oppfunnet på 1500-tallet. Det bygger på prinsippet om at en pendel vil bevege seg så regelmessig, at den på et stivt oppheng vil kunne «klippe» bevegelsen på et tannhjulsdrev som dermed ble gitt en rytmisk og regelmessig bevegelse som i sin tur kunne bevege et sett med urvisere. De tidligste urene var relativt store, og ble etterhvert bygget inn i skap som ble kalt gulvklokker eller golvur. Disse var gjerne om lag mannshøye.
Driften av urverket ble gjort ved hjelp av et lodd som trakk i en snor rundt drivakselen samtidig som at det sank av sin egen tyngde. Når loddet var trukket ned til nesten i enden på snoren, måtte det heises opp igjen slik at urverket skulle fortsette å gå. Fallhøyden gjorde at en ikke behøvde å trekke opp loddet så ofte.
Klokkekasser. Klokkekassene i Gudbrandsdalen reproduserte de engelske gulvklokkenes grunntrekk. De eldre før 1800 hadde som regel lange, slanke liv og en lav basis. De nyere etter 1800 fikk bredere kasser med kort liv.
I Norddalen ble kasssenes utforming påvirket av den alleredde eksisterende håndverks- og dekortradisjonen. Stive geometriske linjer måtte vike for utskæringer og bladverk og man ser ofte at buen over urskiven er brudt av skurd.
Kasserdørene kunne være malt og med utskæringer i kraftig relief, dekort med fri ranker og volutter.
Fotstykkeflaten ble vanligvis dekorert i dalens stil.
Bemalingen var gjerne tilpasset det øvrige bohave med bruk av få farger. I de nordlige bygdene i Gudbrandsdalen ble det brukt flere farger slik som gønt, gult, rødt og blått.
Av kjente kassesnekkere kan nevnes Peder Veggum (1769-1836), født Kvam, død i Sel. Han var kjent som både treskærer og dekormaler med verker i rokokkostil , bl.a. lakkarbeider og kinerserier. Som snekker holdt han på den brede form med kort liv.
Andre kasssnekkere fra Norddalen var Rasmus Garmo, Syver og Ole Valle, Hans Stokstad, Hans Olsen Hellelykken(1792-1850) og Syver Odden som virket i Lom fra ca. 1850. Fra Lesja har vi Syver Kjønsletten og Ole Ambjørgplass.
Amund Staurust, klokkemaker, var søskendebarn til den første klokkemaker i Lom, Rasmus Olsen Staurust (1765-1791). A. S. har produsert i alt 104 klokker. Mange av klokkene har gravert midtfelt andre har malt midtfelt.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».