1
3
100
Stuegardiner, 2 fag. a, b, c, d, e, f. Vevingen er satt sammen av flere forskjellige teknikker, men virkningen er i kontrasten mellom fylte felt og gjennombrudte felt som kan minne om filering. Tøyet er vevd som metervare med border i hver jareside. I jarekantene, som er tunget, er det sydd siksak med fabrikkmaskin. Borden med stripevirkning, har et småmønstrete motiv av gjennombrudt og fylt. Midtpartiet mellom bordene er 36 cm bredt. Bunnveven er ribbete og åpen og her slynger det seg en gren med blad og blomster som er helfylt eller rutet opp i fyll og tomt. En rapport av mønsteret måler 34 cm. Smal fald nederst. 4 cm øverst til løpegang. I kappen er tøyet lagt på tvers, med smale falder i sidene. En tredje del av kappehøyden er brettet framover, og i bukten er det sydd en 3 cm bred løpegang for opphenging. TM 10067 c og f er gode. TM 10067 a er den best bevarte av de lange gardinene. Sidegardinene er merket a, b og d,e. Kappene er merket c og f. På Hadeland blir slike gardiner kalt trådgardiner, som i Sverige.
Photo: Fredholm, Evald / Mjøsmuseet
Stuegardiner, 2 fag. a, b, c, d, e, f. Vevingen er satt sammen av flere forskjellige teknikker, men virkningen er i kontrasten mellom fylte felt og gjennombrudte felt som kan minne om filering. Tøyet er vevd som metervare med border i hver jareside. I jarekantene, som er tunget, er det sydd siksak med fabrikkmaskin. Borden med stripevirkning, har et småmønstrete motiv av gjennombrudt og fylt. Midtpartiet mellom bordene er 36 cm bredt. Bunnveven er ribbete og åpen og her slynger det seg en gren med blad og blomster som er helfylt eller rutet opp i fyll og tomt. En rapport av mønsteret måler 34 cm. Smal fald nederst. 4 cm øverst til løpegang. I kappen er tøyet lagt på tvers, med smale falder i sidene. En tredje del av kappehøyden er brettet framover, og i bukten er det sydd en 3 cm bred løpegang for opphenging. TM 10067 c og f er gode. TM 10067 a er den best bevarte av de lange gardinene. Sidegardinene er merket a, b og d,e. Kappene er merket c og f. På Hadeland blir slike gardiner kalt trådgardiner, som i Sverige.
Photo: Fredholm, Evald / Mjøsmuseet
Stuegardiner, 2 fag. a, b, c, d, e, f. Vevingen er satt sammen av flere forskjellige teknikker, men virkningen er i kontrasten mellom fylte felt og gjennombrudte felt som kan minne om filering. Tøyet er vevd som metervare med border i hver jareside. I jarekantene, som er tunget, er det sydd siksak med fabrikkmaskin. Borden med stripevirkning, har et småmønstrete motiv av gjennombrudt og fylt. Midtpartiet mellom bordene er 36 cm bredt. Bunnveven er ribbete og åpen og her slynger det seg en gren med blad og blomster som er helfylt eller rutet opp i fyll og tomt. En rapport av mønsteret måler 34 cm. Smal fald nederst. 4 cm øverst til løpegang. I kappen er tøyet lagt på tvers, med smale falder i sidene. En tredje del av kappehøyden er brettet framover, og i bukten er det sydd en 3 cm bred løpegang for opphenging. TM 10067 c og f er gode. TM 10067 a er den best bevarte av de lange gardinene. Sidegardinene er merket a, b og d,e. Kappene er merket c og f. På Hadeland blir slike gardiner kalt trådgardiner, som i Sverige.
Photo: Fredholm, Evald / Mjøsmuseet
Accept license and download photo