Fredag 9. oktober 1964 kunne avisa Østlendingens abonnenter lese følgende:
«Fisket i Osensjøen i gamle dager.
Av H. Nordhagen [antakelig Halfdan Andersen Nordhagen (1888-1982)]
Fra H. Nordhagen har vi mottatt denne interessante beretningen om fisket i Osensjøen for 65-70 år siden.
Jeg leste i Østlendingen forleden at avisen gjerne vil høre om fisket i Osen i svundne tider. Hjemme på Bråten fisket vi mye med langrev i nittiårene og omkring hundreårsskiftet. Vi brukte for det meste mark til agn på krokene. Jeg husker godt at far tok en stor gjedde på langreven en gang. Min eldste bror, Gudmund, var da med ham. Gjedda hadde slukt en lake på reven. Men under dette basketaket hadde den kommet til å få reven rundt hodet to-tre ganger. Han fikk da ikke opp gjellene. På denne måten ble den kvalt, eller «druknet». Gjedda var en meter og ti centimeter lang. Men den var mager og stygg, så den ble brukt til grisemat.
Mye pen fisk på langrev
Jeg husker særlig en gang man fikk mye pen fisk på langreven. Reven ble lagt rett utover sjøen, men flødd, som man sier – det vil si: man hadde treklyper som var såpass store at de greide å bære reven. Antagelig var det en klype midt mellom hvert agn eller mer. Når reven ble lagt ut var indre ende festet i land og ytterste ende i et snøre fra et lite anker på bunnen. Denne gangen var det solblankt og varmt og sjøen var stille og fin. Midt på dagen så vi at det var fisk på reven over nesten hele lengden. I fangsten var det mange fine ørreter, foruten sik og harr.
Ørretvann før i tiden.
Det var mor som var sjelen og drivfjæren i fiskingen hjemme. Jeg husker hun var til Søberg og handlet en gang da gamle Einar Søberg handlet der. For det meste ble det brukt båt når man var dit om sommeren. Mor tok med seg en dregg som lignet en liten fisk og på turen tok hun mange pene ørreter.
Det er mange som tror at Osensjøen ikke har vært noe ørretvann. Men jeg vet at det er fisket mange pene ørreter her før i tiden. Jeg så en gang to store lakseørreter som Anders Isaksen tok på Neby. Jeg tror han tok dem med not, hvor de hadde satt seg fast. Jeg vil tro de målte 65 centimeter, men noen bestemt vekt husker jeg ikke. Selv har jeg tatt en slik lakseørret i Lektinga, men den vare bare 30 centimeter lang.
Fiske hele natten
Da jeg ble voksen var jeg alltid med og fisket hjemme. Det ble fisket lite med langrev etter at vi fikk oss nøter. Men i 1909 eller 1910 kjøpte far not sammen med dem på Dyband, og siden ble den nota for det meste brukt. Den sommeren kunne vi drive på hele natten med den når det var bra med fisk. Det var mange notkast fra Bråten til Neby. Det var hovedsakelig sik vi fikk, men enkelte ganger kunne det vanke noen pene ørreter også. På et sted nedenfor Neby, hvor det er gras på bunnen, fikk vi alltid noen gjedder.
Opptil 300 fisker i notkastet
Men en gang var det en fisk der som var mer enn alminnelig sterk, for den gikk gjennom notormen som i en vinkel. Men så med ett kjentes et rykk, og da rettet notormen seg med en gang. Da vi fikk nota på land, så vi at det var et stort hull der fisken hadde passert. Kanskje det var sjøormen som hadde vært på ferde?
Med nota fikk vi det meste av fisken om høsten, i oktober og november. Når det var mye fisk som gikk inn, kunne vi få opptil 200-300 i kastet. Men når det var særskilt mye fisk, hendte det at det gikk mer fisk etter nota enn den vi hadde i nota. Når vi så det kastet vi en gang til på samme sted og fikk som oftest bra med fisk da også.
Ørret blir det nok i Osensjøen igjen hvis det ordnes med fisketrapp i Osdammen og kraftdammene ved Osfallet og Kværnfallet.»
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».