aboutFeiselhode i metall med hull som har rester etter et treskaft. Feiselen har to slagflater, men den ene siden ser ut til å være mere brukt enn den andre. Det er påklistret to hvite klistremerker, et på hver side av feiselen med påskriften Mikal Espeland Finnøy i R.
Feisel av ukjent fabrikat, trolig fra tidsperioden mellom 1910 og 1940. Feiselen er en enmannsfeisel som ble benyttet til håndboring når en mann jobbet alene. Da brukte man feiselen med en hånd, mens man holdt boret med den andre hånda. Enmannsfeiselen veier vanligvis mellom 2 og 3 kg.
FRA WIKIPEDIA
Feisel er en mellomting mellom en stor hammer og en liten slegge til bruk ved håndboring i fjell og stein. Betegnelsen skriver seg trolig fra tysk Fäustel (liten berghammer) og ble bragt til Norge av de tyske bergmennene som kom til sølvverket på Kongsberg fra 1623.
Den har slagflate i begge ender av hodet. Som redskap ble feisel benyttet til å slå på minebor. Hodet av jern kunne ha ulik tyngde og lengde på skaftet avhengig bruksmåte. Skaftet var av treverk (helst ask) og var glattpolert for å gli lett i hånden. Slagflaten på hodet var lite og feiselen ble ofte løftet over hodet for hvert slag noe som krevde god treffsikkerhet. Feisel til enhåndsbruk kunne ha et skaft på rundt 50 centimeter, mens for tohåndsbruk («postfeisel») der en annen holdt boret kunne ha et skaft på 100 centimeter
Rallarene kunne ha feiselen som en viktig privat eiendel og tok den med seg fra anlegg til anlegg.
På anlegg i Norge ble feisel og bor brukt til etter andre verdenskrig.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».